Tag: titan
Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hva sier rapportene og direktoratene Del 2.
I og med dette ble sagt i Dagbladet igår. Så måtte jeg legge enda mer av rapporter på bordet. For å vise hva de vil ødelegge.
«Av og til må vi foreta avveininger mellom vakker natur og arbeidsplasser. I Sogn og Fjordane er det mye vakker natur, men fylket trenger også arbeidsplasser. Regjeringen anser seg ferdig med behandling av saken, sier Statsminister» Erna Solberg (Andersen).
Denne bloggen vil som min andre fokusere på sjødeponiet ikke på selve gruveanlegget på Engebø. Siden det ville gjort bloggen for stor og lettere å kunne fokusere på miljø aspektet i selve Førdefjorden. Noe jeg forsetter med siden Erna Solberg sine kommentarer til Dagbladet i går tente meg, å fått meg til å skrive dette innlegget idag.
Jeg har allerede en blogg med rapporter som er annerledes og fra andre fagorgan enn denne. Om du ikke har sett på rapporter fra forskjellige fagorgan som Norsk Institutt for Naturvernforskning(2009), NGU-Dagene informasjon 2009, Norsk Institutt for Vannforskning(2009), og til sist også Klima og Forurensingsdirektoratet(2012). Viste visse detaljer rundt konsesjonen som ble sendt til Fykesutvalget. Som viste en del faktorer som burde være bekymringsverdi med tanke på flokkuleringsmiddler, tungmettaler og malm som skal ned i sjødeponiet. Deretter viser det i dokumentasjon fra disse underliggende organene i staten hvordan reaksjon på økosystemet det med å ha sjødeponi i selve Førdefjorden.
Her er den:
Vil nå komme med mer informasjon siden jeg ble provesert av sitatet til Erna Solberg i går i Dagbladet. Så vil vise til flere underliggende organer og deres tanker. Denne vil vise til andre en forrige gang. Både hvilke grunner som gjør at Førdefjorden ble en verneverdig Laksefjord.
Stortingsproposisjonen nummer 32 spesifisere Førdefjorden som dette:
«Førdefjorden foreslås som laksefjord av hensyn til laksebestanden i Nausta. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk. Den foreslåtte laksefjorden er noe større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk, men mindre enn det utredete området. Ytre grense er satt fra Flokenes til Horneneset. Den foreslåtte laksefjorden ligger i kommunene Askvoll, Førde og Naustdal og har et areal på ca. 63 km2»
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sendte over visse detaljer til Miljøverndepartmentet. Som viser hoved argumentene og område:
«4,4 km2 stort sjøareal i Førdefjorden (i kommunane Naustdal og Askvoll). Totalt forventa malmuttak er opp til 250 millionar tonn malm over heile driftsperioden på 50 år. I tillegg kjem 35 millionar tonn gråberg» (…) «Deponeringa av avgangsgangsmassane i Førdefjorden er det temaet som har skapt mest debatt. Det er reguleringa av eit slikt sjødeponi som er bakgrunnen for motsegna i denne saka» (…) «Motsegna frå Fiskeridirektoratet region vest er grunngjeve med at planen strir med viktige regionale og nasjonale interesser. Følgjande interesser er vektlagt:» (…) «Ut frå dagens kunnskap vil bruken av fjorden som deponi av gruveslam få urovekkande verknad på det marine miljøet, det biologiske mangfaldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs» (…) «Saksutgreiinga frå kommunen har ikkje teke omsyn til verknadene djupvassdeponiet, utslepp ved bruk av ferskvatn og sprenging vil få for ål og nærare spesifiserte gytefelt for kysttorsk» (…) «Fylkesmannen noterer seg at både fylkeskommunen v/Fylkesutvalet og dei to kommunane v/kommunestyra ønskjer etableringa av gruve- og industriprosjektet, og at dei med det også aksepterer planane om sjødeponi» (Miljøverndepartementet 2011/750- 421,4).
Innspillet i notat fra flere fagorganer allerede i 2012 hadde klar tale om Nasjonale Laksefjorder slik som Førdefjorden som motstrider både lokale kommuner og fylkesutvalget:
« I st.prp. nr. 32 (2006-2007) er virksomhet med risiko for alvorlig forurensning nærmere definert. Her heter det at bestemmelsen om forurensning innebærer at laksen skal gis særlig beskyttelse mot akutt forurensning i laksefjordene. Ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp skal reguleres på vanlig måte etter forurensningsloven». Videre og senere kommer de med sin egen anbefaling som er klokkeklar: «Etter vår oppfatning vil alvorlig forurensning i randsonen av en nasjonal laksefjord i like sterk grad representere en trussel mot villaksen forutsatt at laksen må passere det påvirkede området» (…) «Anbefaling til strategien. Fjorddeponi med risiko for alvorlig forurensning i eller i randsonenav nasjonale laksefjorder bør ikke tillates» (Notat 29.02.2012).
Nasjonalt Instititutt for Ernærings- og Sjømatsforskning komme med disse kommentarene rundt matsikkerheten:
«Akrylamid i mat, som oppstår bl.a. ved varmebehandling av karbohydrater, ansees som et folkehelseproblem» (…) «Ved mineralutvinning blir flokkuleringsmidler værende i miljøet der biologiske organismer muligens kan omdanne/nedbryte kjemikaliene til metabolitter (som for eksempel monoakrylamid), mens ved vannrensing så vil restmengdene av kjemikaliene i vannet (etter at de er fjernet sammen med stoffene som skal renses fra vannet) ikke være i et biologisk miljø som kan omdanne polyakrylamidene. Dermed vil det være en vesensforskjell ved at i et deponi så vil kjemikaliene bli værende i det marine miljø i deponiet over tid» .
Videre kommer de med disse anbefalingene: «Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift prosesskjemikalier i mineralindustrien
1) Etablere offentlig publiserte og eller akkrediterte analysemetoder for hovedkomponent(er) i prosesskjemikalier og deres hovedmetabolitter i sjømat.
2) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av prosesskjemikalier og deres hovedmetabolitter i sjømat i området omkring sjødeponi.
3) Fremskaffe informasjon angående akutt oral toksisitet, gjentatte dose (kronisk) toksisitet, eller toksisitet knyttet til genetiske effekter (in vitro eller in vivo), utvikling, eller reproduksjon i pattedyr modeller for stoffer som finnes i restkonsentrasjoner i sjømat»(Bakgrunnsnotat, 2015)
Om Kadium kommentere de dette: «Rapporten viser at eklogitten avgir en rekke metaller, og nevner spesifikt nikkel, kobolt, mangan og kadmium. Utlekkingsforsøkene viser at spesielt Cd og Mn oppkonsentreres i vannfasen. Etter 263 dager var konsentrasjonen av Cd i vann på 3,59 µg/l. Ut fra et sjømattrygghetsaspekt virker det derfor som at det primært er Cd som kan tenkes å representere en utfordring ved et evt deponi i Førdefjorden» (…) «Øvre grenseverdi for kadmium i krepsdyr for humant konsum på 0,5 mg kadmium/kg våtvekt gjelder for krepsdyr med unntak av brunkjøtt fra krabbe og kjøtt fra hode og torax hos hummer. Analyser gjort i forbindelse med overvåkning av sjømat gjort ved NIFES har vist at brunmat i krabbe kan akkumulere tungmetaller og andre miljøgifter» (…) «Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift metallene kadmium og titan som nanopartikler i mineralindustrien:
1) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av kadmium i sjømat som krabbe og skjell i området omkring sjødeponi.
2) Etablere metodikk for titan i sjømat (NIFES måler i dag tilsvarende type metaller i sjømat).
3) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av titan i sjømat som skjell og krepsdyr i området omkring sjødeponi.» (Bakgrunnsnotat, 2015).
Liten ekstra tidsramme sin viser at Erna Solberg ikke helt ferdig:
Akkurat nå har Bård Vegard Solhjell (SV) og Olav Elvestuen (V) fremsatt dokument 8:80 S 2014-2015, det ble fremsatt 24.03.2015. Der de stiller disse spørsmålene til stortinget:
«1. Stortinget ber regjeringa etablere ein praksis om at saker som omhandlar store gruveutbyggingar der vesentlege interesse står mot kvarandre, skal leggjast fram for Stortinget for endeleg avgjerd.
- Stortinget ber regjeringa leggje fram saka om gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før innsigelse i reguleringsplan og utslepps-løyve vert slutthandsama.
- Stortinget ber regjeringa om at saka om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama» (Dokument 8:80 S).
For øyeblikket ligger saken i Energi og Miljøkomiteen som har frist til 28.05.2015. Debatt og vedtak er blitt foreløpig satt til 2.6.2015(Stortinget.no).
Avrunding:
Det som er funnet av informasjon viser til avgrensingen og begrunnelsen for hvorfor Førdefjorden er blitt satt som en laksefjorden for å forsikre laksebestanden i fjorden. Ikke minst også lage en såkalt sikrings-sone. Når du ser på bilde vil merke deg at sjø-deponiet vil bli lagt inni sikring-sonen.
(Den røde ringen viser hvor cirka selve sjødeponiet ville ligge i Førdefjorden).
At fylkesmannen og all informasjon som blir sendt i reguleringsplan av gruvedriften ved Engebø og sjødeponiet i Førdefjorden. Der all informasjon som hadde kommet fram til da: «Ut frå dagens kunnskap vil bruken av fjorden som deponi av gruveslam få urovekkende verknad på det marine miljøet, det biologiske mangfaldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs». Om ikke det sier noe. På grunn av kommunene Naustadal og Askvoll ønsker det sterkt i sammen med fylkesutvalget. Det er grunnen til at Fylkesmannen ønsker å støtte forslaget, selv om all skade miljøet har kommet fram.
Deretter viser det til hva Nasjonalt Institutt for Ernærings og Sjømatsforskning om kjemikalier og hvordan reaksjoner dette vil ha i Førdefjorden. Med sterke og klare anbefalinger. Dette vil sees på en fortsettelse på flokkueringsmidler, tungmetaller og malm som vil skape reaksjoner i fjorden. Som viser til: «Dermed vil det være en vesensforskjell ved at i et deponi så vil kjemikaliene bli værende i det marine miljø i deponiet over tid». Kadium og tungmetaller viser at når det går over grenseverdier og viser at krabber tar til seg tungmetaller. Deretter bør noen så på de anbefalinger som Instituttet har kommet med.
Det som er gledelig at Bård Vegard Solhjell og Olav Elvestuen har satt igang spørsmål ved konsesjonen som er blitt gitt til sjødeponiet i Førdefjorden. Debatten i Stortinget vil forhåpentligvis komme med nye spørsmål.
Selv om det til nå viser allerede fra saksgangen i Sogn og Fjordane, fra kommunalt nivå til staten har valgt å trumfe arbeidsplasser over vernet laksefjord. Der Erna Solberg vår statsminister holder videre at arbeidsplasser har mer verdi enn alle advarsler fra alle innstanser og fleste underliggende organer. Som viser antatte skader og hva dette vil gjøre med økosystemet i Førdefjorden. Så lurer hun forsatt på hvorfor det er sterke reaksjon mot dette? Det altfor mange grunner til hvorfor man er imot sjødeponiet i Førdefjorden. Alle de rapporter som jeg har vist til. Viser hvilke konsekvenser det kan ha. Der en viser til strømninger i vannet, fin-partikler i sjøen, tungmetaller, malm og flokkuleringsmidler(kjemikalier) som vil skape noe nytt. Også med tanke på sprengingene i bunnen av fjorden. Noe som vil ha en vesentlig effekt både i nærområdet og generelt for livet i bunnen i fjorden. At dette ikke blir tatt til etterretning og man trumfer igjennom arbeidsplasser og utvikling. Hvilken utvikling? Mulig ødeleggelse av vakker fjord på Vestlandet for 50års gruve-eventyr? Vil det være verdt det? Er det slik ting blir målt. Det er i allefall provoserende hvor lite langsiktighet det er i tankene og hvor lite det er blitt lyttet til spesialorgan når argumentasjonen er det samme. Der en bare kikker på en en vesensverdi. Der skattepenger og grunnlag for arbeid har merverdi enn selve naturen en skal ta vare på.
Det vil være som om man har et verneverdi hus som er strengt regulert. Å begynner å rettet opp dette utenfor selve reguleringen fordi dette skaper arbeidsplasser. Staten ville ikke ha godtatt dette. Men fordi staten er staten. Å staten har godtatt konsesjonen å driften av gruvene på Engebø til Rutil utvinning. Da må Førdefjorden ha et sjødeponi midt i et velregulert vernet laksefjord. Uansett så burde det være bedre grunner til å bryte med alle råd og at man overseer alle mulige utredninger som er blitt gjort. Samtidig som dette skjer midt inni den velregulerte fjorden. Peace.
Referanser:
Andersen, Øystein – ‘Vi trenger arbeidsplasser og er ferdige med saken’ (22.05.2015) Link: http://www.dagbladet.no/2015/05/22/nyheter/innenriks/forurensning/miljo/fordefjorden/39297977/
Dokument 8:80 S (2014–2015) – ‘Representantforslag frå stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi’ (24.03.2015) Link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-080/
Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning: ‘Bakgrunnsnotat- Gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden’ (16.03.2015)
Miljøverndepartementet(2011/750 – 421.4): ‘Reguleringsplan for rutilutvinning i Engebøfjellet i kommunane Naustdal og Askvoll – oversending av sak med motsegn’ (23.06.2011)
Havforskningsinstituttet/Fiskeridirektoratet/Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning/Mattilsynet – ‘ Notat: STRATEGI FOR MINERALNÆRINGEN – INNSPILL TIL BRUK I UTARBEIDINGEN AV EN STRATEGI FOR MINERALNÆRINGEN’ (29.02.2012).
Stortings Proposisjon nummer 32 – 2006-2007
Stortinget.no – ‘Representantforslag om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi’ Link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62350#step-link-3
MinBane 