MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Høyre”

For en gjeng: Regjeringen kan man tydeligvis ikke ha opplysningsplikt på!

Dagens politikere, spesielt de på Stortinget er så arrogante. De kan legge alle lover og rammeverk for oss borgere. De er våres representanter, men de kan ikke ha ettersyn på seg selv og sin egen handlinger før eller etter tiltredelse av sitt verv som representant for oss. Det ble bevist i går, når det ble stemt for lovforslag som tilsa at alle Regjeringsmedlemmer skulle kunne registrere og bevise sine tidligere arbeidsinteresser ovenfor Stortinget.

Lovteksten som ble nedstemt var denne:

«(1) Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser» (Representantforslag om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, 2018).

Dette viser hvor redde de for å vise sine tidligere stillinger, sine samarbeidspartner og økonomiske interesser. Vi har allerede sett dette tidligere ved flere anledninger der Statsråder og Stortingsrepresentanter ikke vil registrere sine gaver og verv. Derfor, vil det være viktig for etterrettelighets skyld at disse ville bli lovpålagt. Slik at en kan vite om Næringsministeren har sær-interesser, eller om Fiskeriministeren må gjøres inhabil fordi en eier fiskeri i Nord-Norge.

Dette er slikt som har skjedd før og har vært en greie. Det var også en ting når Sylvi Listhaug ble minister for første gang og kom fra First House. Der hun ikke ville si hvem hun hadde jobbet for og gjort lobby virksomhet for. Det er dette som skaper etiske og juridiske spørsmål. Der en kan ane at disse fortsatt kan ha innflytelse og også spille inn på de vurdering og lover som en vil fremheve i riket sal.

Det er derfor, hvis disse yrkespolitikerne skal representere oss. Borgere. Så burde de være på parti med borgerne, ikke næringsinteresser. De burde ikke være redde for å legge ut og si sin fortid. Før de ble Statsråd eller Stortingsrepresentant. Dette burde være det første og beste. Der de kan vise sitt snitt og være redelige. Legge med dokumentasjon og vise hva de har gjort. Slik at vi vet om mulige åpenbare habilitetsspørsmål og også om mulige komplikasjoner vedrørende tildelinger av midler og konsesjoner. Dette vet vi ikke per dags dato. Fordi man trenger ikke innsyn eller registering av dette.

Derfor, som en vanlig borger. Så er jeg skuffet over dagens arrogante politikere. Som forventer at oss borgere må registrere og bevise dokumentasjon for alt. Vi er lovpålagt til å bevise og legge til grunn valide dokumenter til de saker som angår oss. Vi må følge gjeldene lovverk og følge spilleregler. Men de som lager lover og er den lovgivende forsamlingen i landet. Klarer ikke å være reale og etterrettelig. De skal være over oss og ikke være slike som oss.

Det er det tydelige signalet. Når de på Stortinget, ikke kan vise til og være etterrettelige. Hvordan kan vi vite om de vil være der for oss eller for særinteresser som har betalt de tidligere og lovet stillinger etter endt stortingsperiode?

Peace.

Advertisements

Siv Jensen: Er du som folk flest eller er du en halvgud?

Jeg har selv møtt staten, ansikt til ansikt. Måtte levere inn alle dokumenter, bevis mine rett til både arbeidsledighetstrygd, dagpenger og flere andre etater. Jeg har møtt alle disse kravene ved å levere nødvendige dokumentene. Stått skolerett for staten Norge og bevist hvem jeg er og hva jeg har. Fordi jeg har ikke noe å skjule. Jeg vil følge gjeldene regelverk og deretter få de rettighetene jeg har når jeg trenger det.

Hvorfor skulle jeg være så ærlig? Sikkert fordi jeg er intet, jeg er ingen. Jeg har ingen posisjon, jeg har ingen makt. Jeg er bare et menneske av kjøtt og blod. Jeg er intet som folk beskuer med makt og myndighet. Jeg er ikke noen plass på rangstigen. Jeg er bare til. Det er derfor jeg trenger staten og stå skolerett for den når jeg trenger den som mest. Fordi intet kommer til enn, untatt om du beviser din rett til å få dette.

Derfor er det bedrøvelig at Siv Jensen. Vår Statsminister som alltid snakker om snyltere, om rettferdig behandling og om å være for folk flest. Ikke er som folk flest. Folk flest leverer fra seg dokumenter. Beviser sitt ansvar og viser til saksdokument for å få rettferdig behandling. Vi går igjennom systemer, vi får avslag og jobber mot neste runde mot system. Selv om det er lovteknisk og ikke ser personlige grensesnitt eller hensyn. Når vi møter og lovverk som ikke ser personlig egenhet eller privatlivets grenser.

Hvorfor skal dette da ikke gjelde statsråden? Hva er så spesielt med Siv Jensen? Hvilken halvgud er hun? 

Det er det jeg begynner å lure på. Fordi vi alle andre må bevise. Vi må legge til rette og bevise vår rett. Hvis Jensen er så uskyldig i hyttesaken med John Andersen og Ferd familien. Hvorfor skal du ikke kunne bevise det for almuen?

Eller er Jensen redd for at hun har brutt Stortingets Presidentskap sitt «Gaveveileder for stortingsrepresentantene» av 26 mai 2016. Som sier: «Det selvsagte utgangspunkt er at ingen stortingsrepresentanter må fremme eller tale for en sak i Stortinget mot betaling, eller ta imot kompensasjon eller annen form for belønning eller gave som kan være ment å påvirke dem til å innta et spesielt standpunkt i bestemte saker i Stortinget. Dette kan i ytterste konsekvens være en straffbar handling, jf. korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven. Tilliten til representantene kan bli skadelidende dersom det fester seg et inntrykk av at noen lar sine standpunkter bli påvirket av gaver eller andre økonomiske fordeler som blir tilbudt dem. Representantene bør derfor ha en meget bevisst holdning til hvilke fordeler de tar i mot i forbindelse med utøvelsen av stortingsvervet. Det er viktig å være klar over at en gave eller økonomisk fordel kan være uakseptabel å ta imot selv om giveren ikke har gitt gaven i påvirkningsøyemed. Det kan for øvrig være vanskelig å påvise at giveren har en slik hensikt».

Hvis hun har intet å skjule. Intet å bekrefte, at de skatteletter, de verv hun har gitt Andersen ikke har blitt gitt på grunn av gaver som billig brygge, oppusset hytte og rimelig leie av hytten i Oslofjorden. Bare bevis det. Slik jeg har måtte bevise for hver bidige ting jeg måtte gjøre i mitt liv. Som alle andre nordmenn gjør når vi møter staten. Vi beviser våre retter og står der med lua i hånda. I avvente om vi får trygder eller andre goder. Ettersom om vi opprettholder kravene som dere stortingsrepresentanter legger på oss.

Da burde Stortingsrepresentanten Jensen klare å legge frem sine dokumenter og bevise sin mulige uskyld. Siden vi måtte ha gjort det samme. Vi kunne ikke sagt det var en privatsak i møte med myndighetene. Da kunne vi ha glemt å fått hjelp, fått være ektefolk eller kunne bygd uthus. Vi må bevise og dokumentere alt i forhold til sak. Det burde også en stortingsrepresentant klare. Det skulle bare mangle.

Eller er du en halvgud som står over oss folk flest? Peace.

KrF: De Blå vant igår og viser igjen at målet helliger middelet!

«En mann er nesten aldri i stand til å tilpasse seg. Selv om forholdene endrer seg, holder han fast ved sine prinsipper og arbeider utrettelig mot sin egen undergang»Niccolò Machiavelli

Det var en seier som satt langt inne i går. Det var ikke sånn at det var skrevet i stein hvilken vei dette kunne gå. Var allerede interne og fylkeslagene som hadde satt stopper for mulig skifte. Da spesielt i Rogaland, hvor første nestleder Olaug Bollestad fikk alle delegater til å bli blå. Det er det som vil bli husket. Fordi de andre fylkene lot det være representativt delegater fordelt i forhold til mandater. Selv om det også er spørsmål til hvordan Vest Agder gjorde dette også. Dette er to viktige fylkeslag med vesentlig mengde delegater til det ekstra-ordinære landsmøte i går. Som vedtok å gå i en blå retning.

Dette tjener Bollestad og Kjell Ingolf Ropestad. Som begge har vært for dette og ønsket den retningen. Likevel, så viser de også bort det positive engasjementet og vil nå oppleve massivt medlemsflukt. Det vet jeg allerede, ettersom jeg kjenner som meldte seg inn etter talen til Knut Arild Hareide den 28 september. Der han anførte en linje, der partiet ville gå inn i forhandlinger med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette har som sagt ikke skjedd og også blitt skrinlagt. Det løpet er kjørt etter i går.

Derfor, vet vi at de to partiene som lovet før valgkampen at de ikke ville gå inn i regjering med Fremskrittspartiet, dette være Venstre og Kristelig Folkeparti. Vil gjøre dette likevel. Carl I. Hagen skrev så fint etter vedtaket: «At det gjøres på deres premisser». Altså, slik som budsjett-forhandlingene i fjor. Med direkte ultimatum fra regjeringspartiene Høyre og FrP.

Det viser at Bollestad og Ropestad, ikke har problem med retorikken, med måten FrP håndterer det politiske rammeverket eller medmennesker på. Så lenge de kan slå mynt på abort-saken. Vi kan ikke forvente at Ropestad skal klage på sine nestledere om de er illojal. Fordi det har han vært selv i denne prosessen og vist lite klokskap. Høyrefolk vil se det annerledes, fordi de har en lojal partner i han. Da er det ikke så nøye om man bruker alle midler, mens fylkeslagene bestemmer seg.

Det er vanskelig å forstå deres signal, når KrF skriver dette etter vedtaket: «å har partiet pekt en retning. Og retningen er at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen…KrFs sjel ligger ikke i hvem vi samarbeider med – men hva vi står for som politisk parti. Vi er et parti som trår til når livet er sårbart. Om det er i begynnelsen av livet, mot slutten av livet eller når sykdom rammer. Det ligger fast uansett» (Kristelig Folkeparti, 02.11.2018).

KrF kan ikke skryte lenger at de kjemper for et varmere samfunn, når de gir makt og blir nyttige støttespillere til FrP. Det går ikke, det er det heller ikke Venstre skjønner. Begge disse partiene vil tape på lang sikt på dette. Fordi folk ser hva FrP og Høyre har gjort. Dessuten, har ikke Solberg vist styrke når det kommer til sine statsråder og deres uanstendige oppførsel. Det har ikke hatt konsekvens før Bjørnar Moxnes og andre har kommet med mistillitsforslag. Derfor, er jeg enda mer i tvil at KrF vil få noe verdifult i gjennomslag med regjeringssamarbeid per dags dato.

Jeg vet at som tidligere venstre-mann, kan aldri gå tilbake til Venstre. Sannelig, vet om jeg mange KrFere som sier det samme etter i går. De ser hva som skjer og noen vil så inderlig ha makt. At de glemmer medmenneske. Det er helt betinget. Det er den veien KrF nå går. De lar de private, de rikeste interesser og gir samtidig makt til de som polariserer samfunnet aller mest. Det er det de gjorde og det er såpass på kanten med deres eget parti-program. At en kan ikke se fnugg av rasjonalitet. Annet, enn at partiet ønsker makt og svelger alle kameler på veien.

Dette kunne vært et parti til å stole på, men makten ble for viktig. Akkurat som Venstre som også har gitt opp. Så gir KrF opp også. Det er bare å bite i det sure eple og finne andre løsninger. Siden Høyresiden har kommet med så mye skremselsbilder av venstresiden. Kanskje jeg skal melde meg inn i Rødt eller SV. Å jeg kommer da fra Venstre. Det forteller om tragedien i går. Hvis de hadde gått mot AP/SP. Så ville jeg kanskje ha meldt meg inn. Siden KrF egentlig har mye positivt, men nå har skipet seilet. Det har forlatt havna og de kan seile sin egen sjø.

Da med to personer som higer etter makt. Dette er Ropestad og Bollestad. De begge vil bli husket for dette. Ikke for politisk kløpperhet, men for at målet helliger midlet. Peace.

Debatt: Er det bare Solberg som kan regjere dette landet?

«Ingen gir fra seg regjeringen frivillig»Martin Tranmæl (1961)

I dagens Dagsnytt på NRK fortsatte Erna Solberg å kjøre Knut Arild Hareide og tidligere samarbeidsparti Kristelig Folkeparti. Det som tilsynelatende burde ha vært en sjarmoffansiv. Var mer et sleiv-spark i den rettning at KrF sine velgere var i fare og demokratiet ville falle i sammen om KrF valgte en annen fløy.

Jeg lurer på Erna Solberg tenkte slikt da hun har forsvart sitt regjeringsalternativ og sin posisjon. Det virker mer og mer som hun implisitt sier at ingen andre kan regjerere. Spesielt ikke Støre og at det ikke er alternativer på den andre politiske fløyen. Hvis du føler du har hørt det før. Så hva det akkurat det de Rød-Grønne sa om den borgerlige siden, men Jens Stoltenberg regjerte i to perioder.

Derfor, bør man ikke bli tatt med i spillet og bli lurt. Ettersom det mulig på Venstre siden også å få flertall om partiene ønsker dette og er villig til å gå i en koalisjon. Det er like reelt som at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle støtte Fremskrittspartiet og Høyre. De er ikke skinnhellige og har automatisk til å styre. Det er kanskje at Erna Solberg ikke vil gi opp makten og styre rikets sal som hun har gjort.

Hun har hele tiden visst at hun levede på nåde, at hun levede på nok støtte fra støttepartiene. Dette var et faktum som var der. Det hun også visste, men tok risikoen etter valget 2017. Var at Hareide og KrF ikke var samme samarbeidsparterner som i første periode. De hadde fått nok at kjøret og utskjellinger, fått nok av polarisering og det politiske klimaet som Fremskrittspartiet fører med seg. Det er akkurat som Solberg har sky-lapper på og ikke vil se dette. Dette har nok noe med at demokratiet gjelder for henne, men ikke for de andre partiene. Hun er jo det eneste alternativet.

Det var slik det lød fra de sosialistiske siden også som snakket om borgerlig kaos og at de ikke kunne lage en regjering som var levedyktig. Det har de klart etter den Rød-Grønne perioden. Dette på tross at det har vært mindretall og at den har måttet gå igjennom lange budsjett-runder med støttepartiene. Der det er blitt ultimatum fra FrP til KrF og Venstre før disse forhandlingene. Dette har vist makt-arroganse. Som er enormt synlig i disse dager.

Der Hareide og KrFs egen parti-organ er et demokratisk problem. Da må vi skrinlegge den parliamentariske ideen og sette igang med en annen styreform. Siden det er den vi har og hun har visst dette hele tiden. Selv om KrF muligens går til sosialistisk side, så kan hun fortsatt regjerere. Siden hun kan trekke seg om hun ikke vil være en mindretallsregjering som må la alt gå igjennom votering i stortinget.

Dette er nederlag for Solberg som vil regjerere og ha alt på plass i regjeringskvartalet. Ikke forhandle i parliamentet. Det er slikt det ser ut som. At hun kan ikke forstå at hennes valg om å fortsatt gå inn i regjering med FrP har en konsekvens. Det koster noe og vil ha en effekt som ikke alle synes er spiselig. Akkurat denne lærdommen som hun burde ta, men ikke vil ta innover seg.

Venstre har godtatt dette med åpne armer, selv om de som tidligere støtteparti og lovet under valgkampen at de ikke vil gå inn i regjering. Gjorde det likevel, de viste dårlig politisk håndtverk og gikk rett i bresjen for alle muligheter for makt.

Det Hareide har vist den siste tiden er mot og også lederevner. Der han har mange krefter som jobber mot en. Han har både Høyre, FrP og Venstre mot seg, de som egentlig skulle være samarbeidspartnere. De har ikke latt prosessen gått stille for seg og kritisert det hele. Istedenfor å være støttenede og lyttende. Så har de presisert igjen og igjen, at KrF skal bare føye de borgerlige. Det uansett. Intet spørsmål. Fordi Solberg eier tronen, hun er arvingen til den og ingen andre eier retten til å få den. De har ikke brukt de ordene, men det virker mer og mer slikt.

Dette er hårreisende og derfor må kommenteres. Jeg hade ikke skrevet dette om jeg ikke hørte på NRK idag. Fordi nå har Solberg tatt det for langt . Jeg klander henne ikke og heller ikke hennes partifeller at de ønsker makt. De har smakt på makten og det er behagelig å den.

Solberg du kunne ha behandlet KrF bedre og gitt de mer rom i en intern prosess. Om noen hadde prøvd å gjøre dette mot Høyre. Så hadde det vært rama-skrik og vært full krise. Da hadde alle mulige krefter snakket om kupp og misbruk av ytre innflytelser. Likevel, så lar man det bare gå.

Hareide har vist pågangsmot og styrke. Han står i stormen og holder det samme fokuset. Folk har kalt han vinglete og pjusk. Denne gangen og helt siden valgkampen har han stått på det samme. At han var for en Høyre Sentrum regjering uten FrP. Ellers så måtte det bli et annet alternativ. Hvis det ble Høyre og FrP. Da ville han være i opposisjon. Noe han og hans parti er idag. De er ikke automatisk støtteparti for denne regjeringen. Dette pågrunn av valg tatt av Solberg. Som ikke vil ta konsekvensen av dette.

Det var som Tranmæl sa i 1961, ingen gir fra seg regjeringen frivillig. Det skjer heller ikke disse dager. Derfor kjemper Solberg freblisk, men vil hun lykkes. Om hun vinner og får flertall i KrF. Så er det kanskje for en litt lengre tid.

Derimot har hun ikke vist styrke. Det har vært lite tæl og jern fra Erna. Hun er tøffere mot Hareide nå, enn mot statsråder som har motarbeidet deres prosjekt og deres embete. Hun har ikke sagt noe til Siv Jensen etter hytteskandalen. Vi kan vente flere ting og da vil hun være stille. Akkurat som hun var forsiktig med Listhaug, Anundsen og Sandberg. Derfor, er det for mange en tynnslitt tilitt til henne som leder og statsminister.

Vi får ser hvordan det går. Vi kan uansett si, selv om det virker sånn. Så er det ikke en automatisk statsminister post til Solberg. Hun er det pågrunn av mandatet til støttepartiet. Punktum Finale. Fin.

Høyresiden burde stille spørsmål til seg selv: Hvorfor anser Hareide det viktig med et linjeskifte nå?

I disse dager etter at Knut Arild Hareide stilte spørsmål om Kristelig Folkeparti enten skulle fortsatt støtte en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet eller om de posisjonere seg på den sosialistiske siden. Jeg har aldri sett så mange prøver å legitimere all den forferdelige retorikken til FrP og deres største støttespillere. De slutter ikke og gjør Hareide til den verste politiske figuren. Fordi han ser at man må ta et verdivalg.

Skal Norge bli et kaldere samfunn? Eller skal det jobbes mot et varmere og mer inkluderende samfunn?

Fordi det er kjernen, at det er mange innen KrF som ønsker å fortsatt være på den borgerlige siden er naturlig. Med tanke på de historiske bindinger, men også at de har vært i regjering med Høyre før, også skal det sies at de har vært i regjering med Senterpartiet som også nå er på den sosialistiske siden. Derfor, viser KrF for å være sentrumsparti som kan gå til begge blokkene. Noe som er også en naturlig del av politikken, men høyresiden har problem med å godta.

Den samme høyresiden hadde ingen problem at Venstre gikk fra Sentrum og til inn i regjeringen. Etter å ha lovet sine velgere å ikke inngå i en regjering med FrP. Dette er helt greit. Siden dette passer Høyresiden og de Blå-Blå. Men nå er det et problem hvis KrF og deres delegater velger å bytte siden i november.

Derfor er det spesielt at Høyresiden er så aggressiv og lite villige til å se sitt snitt. Se hvorfor Hareide ville se etter kjerneverdier og de spørsmål han anser som viktige. Der han stiller spørsmål til de verdivalg som de Blå-Blå regjeringen har tatt. Derfor, er det en nyttig prosess for de for å finne sin rette vei og hva som betyr noe.

Vi vet at dette er krevende for Høyre, fordi de trenger KrF for å ha flertall rundt statsbudsjettet og støtten. Slik som KrF var støtteparti i forrige periode, da i sammen med Venstre. Som har bestemt seg for å få minister poster og være tredje-hjul i denne regjeringen.

Det er likevel slik at mange på Høyresiden kaller KrF med alle mulige navn. Sier konsekvent at de vil ha all skyld om de feller regjeringen. Da skulle høyresiden kanskje stilt seg selv spørsmålet, hvorfor gikk det slik og hva gjorde de for at det skulle gå slik? Hvilke verdier krysset de og hvilket grunnlag var det for KrF å bytte side? Hvorfor ville de ikke lenger støtte Høyre og FrP?

Det er det de burde gjøre, ettersom KrF’s leder sier at dette er kamp om verdier og hva som skal bety noe. Dette sier han med hjerte både i sentrum og de kjerneverdier som hans parti har. Skal det være kapitalisme eller soldidaritet?

Istedenfor å være brutal og kalle KrF for alle mulige ting. Burde Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet burde stille spørsmål selv om hvorfor Hareide sier dette og det grunnlaget han har. Fordi Hareide ville ikke gjøre dette, uten at han ser noen skillelinjer og grenser som er brutt. Som gjør det vanskelig for han å respektere sine velger og de verdier de har stemt på.

Dette er å ta ansvar og være klok. Venstre tok det samme valget og motsto sine egne løfter til sine velgere, når de valgte å gå inn i regjeringen med Høyre og FrP. Dette betydde ikke noe, når de kunne få makt. Nå viser det seg at KrF stiller samme spørsmål. De gikk til valg på Solberg-Regjerning uten FrP, men Solberg valgte FrP.

Derfor, er det sunt for et parti å ta internt oppgjør om hva som betyr noe og ta et vei-valg. Dette fordi de skal anse hva som betyr noe. Dette burde høyresiden forstå. Ikke at de gjør det. Fordi de har tenkt at sentrumspartiene er naturlige allianse og evig brikke i det politiske spillet. Det er akkurat som glemmer at Senterpartiet var ikke alltid på den sosialistiske siden. Å viss vi går lengre tilbake i tid, da ville det aldri vært aktuelt for (moderate) Venstre å samarbeide med fienden i Høyre. Dette er før 1900-tallet, mens vi var i union med Sverige. Dette viser at intet varer evig i politikken og dette bør også de borgerlige partiene innse.

Ikke minst også stille spørsmål til seg selv. Hva er grunnlaget for Hareides skifte og hva kunne de ha gjort med sin politikk for å lage et varmere samfunn? Siden de ikke når opp til dette i følge Hareide?

For hvis de Blå-Blå hadde gjort dette. Da hadde kanskje ikke han stilt disse spørsmålene og ønsket et linjeskifte. Istedenfor, leser jeg daglig der Hareide er en vandal og et problem. Uten at de Blå-Blå og høyresiden kikker på seg selv. Å stiller spørsmål til hvorfor han anser det som nødvendig. Dette kunne gjort ting bedre. Istedenfor, går man ned i skyttergravene og kaster granater. Det skaper ikke bedre politisk klima, men mer polarisering. Noe som ingen er tjent med. Peace.

Usosialt Blå Blå Statsbudsjett for 2019: Kutt i sosial ordninger til de som trenger det!

Det er noe som er imponerende med denne regjeringen. Med de borgerlige partiene som Høyre, Vensre og Fremskrittspartiet på lag. Denne borgerlige regjeringen bryr seg saklig ikke om det svakeste i samfunnet. De som trenger staten og de som får støtte på grunn av sin livssituasjon. Dette bevises med noen punkter i deres forslag til Statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem idag. Der regjeringen viser sitt snitt til visse kutt i velferdsordningene og det som hjelper borgerne når de trenger staten som mest.

Det er planlagte kutte i sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Dette er sosiale trygder og støtte-ordnering som folk flest trenger. Vi blir alle syke og trenger penger, selv om vi ikke klarer å arbeide i perioder. Så denne regjeringen ser det som sosialt aspekt å kutte i dette. Den kutter også i arbeidsavklaringspenger som går til folk som søker jobb og venter på å komme i arbeid. Mennesker som søker igjennom NAV og prøver å finne ny jobb etter å ha mistet jobben eller bedrift har gått konkurs. Veldig usosialt å kutte dette ut.

I samme leia klarer denne regjeringen også å kutte i dagpenger, dette er også for de arbeidsledige som venter som får lite for overleve, mens de venter på arbeid. Dette blir også seriøst kuttet i.

Egenandelen på legemiddler går også opp. Siden de som allerede er syke og trenger lege-middler må legge ut mer for sine medisiner. Fordi den staten vi har nå, ikke tenker på de svakeste. Så Blå Resept blir dyrere, fordi regjeringen ser dette som en nødvendighet.

Hvis ikke disse kuttene tas seriøst, da vil ingenting bekymre noen. Ettersom dette er viktig tiltak vi har i velferdstaten, slik at alle når man trenger kan få støtte inntil man kommer i jobb og kan takle de harde periodene. Når man er syke, slik at man har råd til medisiner og råd til nødvendige medikamenter som legen har gitt en. Dette viser at de Blå-Blå er usosiale og ikke tenker på de svakeste. Det er bevist med kutt i disse tiltakene.

Dette er det som skjer når de borgerlige får makt og mulighet til å ødelegge de ordninger man har for å forsikre borgere i trangere tider. Peace.

Siv Jensen er nå i samme fella som Riis-Johansen!

Det var en gang en tid, når Fremskrittspartiet (FrP) var i opposisjon og ikke hadde makt. Da ville de kritisere andres holdninger og habilitet. Da var Anders Anundsen og Siv Jensen kvasse med knivene, når det gjaldt de Rød-Grønnes Statsråder. I dag har ting forandret seg.

Tilbake i 2010 var FrP, Venstre og KrF i tottene på pengegavene til Senterpartiet (SP) ettersom Eidsiva Energi og Troms Kraft gav partiet 700,000 kroner, mens de hadde Olje- og Energi Minister Terje Riis-Johansen. Han måtte gå av på grunn av dette og andre skandaler, men det er særegne er likheten med hva som skjer med Siv Jensen i dag.

Vi er 8 år frem i tid, i FrPs andre regjeringsperiode. Da skriver Dagens Næringsliv at Ferd Eier Johan H. Andersen leier ut hytte i Oslofjorden til spott pris til Finansministeren Siv Jensen. Den leies ut til årspris 40,000 kroner, men kunne lett ha kostet 10,000 uken eller nærmere 520,000 kroner i året. Dette om hytten var leid ut til markedspris. Dette skjer, mens Jensen har makt og også tilknytning til å regulere næringen til Andersen.

Dette er likt og merkverdig at FrP som har kvesset knivene for de Rød-Grønne, mens de var regjering. Gjør likedan. Det er netto det samme. Dette er å bruke makt og ordne med de økonomiske forbindelser, som en vanligvis ikke vil ha. Man får økonomiske betingelser og gaver, ettersom man sitter med en statsrådspost.

Akkurat som Anundsen skrev brev med spørsmål om Riis-Johansen hadde blitt inhabil og brukt sin posisjon for å sikre konsesjoner til energi-selskapene, kan man ikke nå i 2018 lure på om Jensen har hjulpet og gitt en hånd til Andersen?

Hun er jo i en lik posisjon med muligheter for å gjøre dette? Skulle ikke lederen av kontroll-komiteen eller Kontroll- og konstitusjonskomiteen som i dag leders av Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet. Burde vikles inn og gjøre samme innsats som Anundsen gjorde i sin tid i opposisjon. Siden, dette lukter likt og bør behandles likt. Der en aktør innenfor samme marked som statsråden har gitt gode betingelser og regelrett gaver til statsråden, deretter kanskje fått muligheter som en ikke kunne ha fått.

Det var feil da Senterpartiet tok disse pengene og hadde statsråden i Olje og Energi departementet. Det virker også mistenksomt at Andersen vil selge seg så billig, ettersom han er en forretningsmann. Det er dårlig business å tape 480,00 på en statsråds leie av hytte i Oslofjorden.

Det var også høring iverksatt på grunn av disse pengegavene i oktober 2010 med den gitte komiteen som FrP da ledet. Ville da Andersen gjøre folket samme tjeneste og stille spørsmål om Ferds eiers gave til Jensen har gjort at hun gjort det bedre for hans bedrift og regulering av hans bedrift?

Det er et like naturlig spørsmål som at vi stilte Riis-Johansen til veggs for gavene fra energi-selskapene. Å ikke gjøre dette. Ville være dobbelt-moral, og den troner FrP høyest på. Derfor må vi andre stille de samme spørsmålene de stilte opposisjon og håpe at Komiteen følger etter. Peace.

Brevet til Riis-Johansen fra Anundsen:

Har Regjeringen vurdert «Mafiaparagrafen» mot gjenger? – Før man gjør uskyldige skyldige!

Jommen sa jeg smør. Det er av og til jeg lurer på om det går uvitenhet der ute. Om det er noen særskilte fenomen som går under radaren. Ettersom den Blå-Blå Regjeringen med Justisminister Tor Mikkel Wara vurdere gjengforbud, men hva da med mafiaparagrafen, den som ble lagt til i 2003 til allerede gjeldene lover i den Almindelige Borgerlig Straffelov §60a som sier:

«§ 60 a. Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel. Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger. Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, hvis ikke annet er bestemt» (Almindelige Borgerlig Straffelov, Tilføyd ved lov 4 juli 2003 nr. 78, endret ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

I og med vi har dette lovverket, har justisministeren glemt denne detaljen, den delen av lovverket som gjelder dette? At vi har allerede rammer og straffemålinger som forby visse former for aktivitet, eller er dette en myte for vedkommende som sitter med makt til å utforme lovgiving?

«Det kan bli det, men det er ikke sånn at man skriver det i loven. Det er alltid en domstolsprosess som leder frem til hva som er å anse som en kriminell organisasjon. Hvis hovedformålet er kriminell virksomhet, vil medlemskapet i den også være det, sier Wara.» (VG, 19.09.2018).

En domstolsprosess vil jo følge de lover og regler som er per dags dato også annen rettspraksis etter høve. Derfor, er det underlig at justisministeren ikke vil skrive det inn i lover. Det burde være lovregulert hva som anses som gjenger, løsgjengeri og mafia virksomhet, ettersom kriminelle handlinger er også definert i straffeloven og deretter satt straff ettersom de brudd man har gjort mot disse. Dette er jo en enkel tese, der en skal anse muligheter for innskrenke personers omgangskrets, uten å måtte bruke lover eller retningslinjer for dette. Ja, jeg er imot kriminalitet, men å være i nærheten av kriminelle gjør det ikke til kriminell de jure, de facto gjør du muligens uskyldige slektninger og venner av de kriminelle.

Mafiaparagrafen viser til det som justisministeren ber om, bare at en vil gjøre assossiasjoner med kriminelle organisasjoner forbudt. Dette er da, om man er med i Hells Angels, da bør man bli straffet, fordi motorsykkelklubben og gjengen er kjent for å importere og selge dop? Stemmer ikke det, eller er bare den kriminelle delen av Hells Angels som justisministeren tenker å ta?

Man, trenger ikke å innskrenke lovverket, da vil man gjøre flere kriminelle, enn de facto faktisk er. Ettersom man gir staten mer rett til innskrenke og derfra også ta folks muligheter. Da vil man kunne etterse politiske partier som tar imot direkte korrupsjon for å gi konsesjoner og da burde disse også sees på som kriminelle organisasjoner som brukes i embetet til å berike seg på folks og statens ressurser. Dette har kanskje ikke justisministeren tenkt på, ettersom han jakter Young Bloods, men bør også dra opp i dragsuget all annen hvitvasking og bestikkelser som skjer bak lukkede dører.

Dette kunne han ha gjort, om det var en reell bruk av mafiaparagrafen for å sikte og bevise de udåder som blir gjort. Ikke bare stikke under stol og finne andre skyldige. Der en tar de som er tilknyttet og bekjente av gjengmedlemmer, å muligens gjør dem kriminelle. Da har man ikke gjort en direkte handling, man har ikke gjort det kriminelle, men bare vært i nærheten av kriminelle. Dermed er en skyldig før en kan bevise sin uskyld. Noe som burde være betent for alle og enhver.

Referanse:

Oda Leraan Skjetne, Bjørnar Tommelstad, Ronny Berg og Lone Lohne – ‘Regjeringen vurderer gjengforbud og strengere straffer for kriminelle ungdommer’ 19.09.2018 link: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jbXBv/regjeringen-vurderer-gjengforbud-og-strengere-straffer-for-kriminelle-ungdommer

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Sandberg: Har blitt Svarte-Per!

Per Sandberg må være i en intern-kamp på det mentale plan. Sandberg har virkelig vist en annen side av seg selv. Han har alltid vært arrogant og selvsikker, ikke bedt noen om unnskyldninger etter angrep på andre politikere. Sandberg har aldri hatt problem å ri en storm eller å ro seg unna. Denne sommeren har vært annerledes. Da har det kommet frem at han har fått seg kjæreste og samboer fra Iran, dette er Bahareh Letnes.

En av Norges største Islam- og muslim kritikere, Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet. Har vist en annen side av seg selv. Han er blitt plutselig vennlig ovenfor Iran, der litt turisme kan overrumple prestestyret i riket. Dette etter å ha vært på ferie med Letnes i Iran, der hun er fra og har flyktet fra som asylsøker.

Det som er særegent med Sandberg, er at han har alltid vært mot ikke-vestlige innvandring. Han har vært for alle mulig ekstra krav særskilt til flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Han har stilt kritiske spørsmål og vært kvass for å skarpe inn deres retningslinjer. Derfor, er det særegent at en dame gjør at han forandrer sin posisjon og kanskje sin poltiske overbevisning, eller gjelder dette bare henne og han? Resten av oss må fortsatt følge strenge krav og reguleringer, men de har lov til å gjøre akkurat som de vil?

Jeg er for ett åpent samfunn, hvor etnisitet, tro og legning ikke skal ha direkte betydning for de krav som stilles til oss som borgere. Det er fint det, men det pleier å ikke falle i god jord hos FRPere, spesielt ikke slike som Sandberg, som henger på greina til Listhaug, Anundsen og Tybring-Gjedde. Siden han plutselig ikke ser sitt snitt, så er dette forholdet og reisen. Den er stikk i strid med det han selv har sagt og støttet i en årrekke.

Det som også er spesielt med dette og ferieturen er at han ikke meldte i fra til Statsministerens Kontor (SMK). Tok med arbeidstelefonen og hvem vet som har lekket til Iran. Når man ikke følger de sikkerhetskrav SMK har, da er man direkte uansvarlig. At han reiser avsted, uten å ha dette avklart som statsråd er direkte provoserende. Der han representere staten og er i regjerning. Dette er ikke en rolle man hopper ut i fra. Derfor har man særegne regler og retningslinjer for statsråder. Dette for å sikre riket. På grunn av dette må man være påpasselig og sikre seg selv. Å følge de krav som vervet gir de folkevalgte. Dette ser ut som en grunnleggende forutsetning som Sandberg ikke har føyd seg etter i sommer.

Derfor, er hele saken veldig pikant. Jeg er glad for å se den gamle mannen forelsket og reiser på heisatur til Iran. For vanlige borgere hadde dette på sett og vis vært greit. Da hadde en ikke misbrukt sin rolle, ja, kanskje støttet ett ille regime med økonomisk støtte ved å besøke dette. Man hadde også vært naiv i forhold til hvilke forhold det er under prestestyret. Akkurat som Sandbergs forsvar av Iran har vært etter reisen og i media.

Det er så altfor mange ting som er både genialt og tragisk i denne saken. Ja, et kjærlighetsforhold er vanlig en privat-sak, det samme er en ferie, men når du er folkevalgt og statsråd. Da har du helt andre krav til deg, enn en ordinær borger. Noe som bare er helt spesielt er at han, en muslim-kritiker og mot asylsøkere, har blitt sammen og bor med henne. Dette er bare noe som må kommenteres. Fordi dette viser at livet følger ikke lære. Selv om jeg ikke har problem at han har valgt dette, fordi det er sånn det skal være i samfunnet. Kjærligheten er grenseløs og den kan ikke følge noe skjema.

Hva som skjer videre, er enten så får Siv Jensen nok eller så gjør faktisk Erna Solberg noe. Hvis ikke så kommer det som i Listhaugsaken, at det kommer et mistillitsforslag mot statsråden. Som gjør at Sandberg mister rollen som statsråd, men blir værende på Stortinget. Der han mister retten til sensitiv informasjon som et regjeringsmedlem.

Hvis Per Sandberg trodde noe av dette var smart, så har han tatt feil. At en kritikker og kvass person som han. En person som har angrepet alle og rettferdiggjort ganske uspiselige handlinger. Skulle komme billig unna nå, ville være helt feil. Sandberg har alltid prøvd å belære andre og snakket om frykten for ikke-vestlige innvandrere. Nå bor han med en, det er fint og greit. Det som ikke er greit, er at det manglende samsvar mellom liv og lære.

Jeg er for at man ikke ser på etnistet og religion for sin livspartner. Det er fint at han har funnet henne, men da bør han også gå inn i seg selv. Se på sine egen politiske overbevisning og også beklage til alle oss som måtte kjempe mot systemet. Fordi vi har koner eller ektemenn fra ikke-vestlige land. Vi har måtte kjempe mot systemet og de krav som legges på oss. Fordi vi har forelsket oss og ønsket å dele livet med en ikke vestlig person. Noe som Sandberg nå gjør.

Det siste er at SMK, Solberg og Jensen må virkelig legge frem hva de tenker om statens sikkerhet og mulig overvåkning fra Iran. Hvilke konsekvenser dette har for hans rolle som Statsråd og om det har betydning at han ikke fulgte retningslinjene til SMK. Som stortingsrepresentant og statsråd burde han vite sin posisjon og sitt verv. Likevel, vil han heller være en privatperson i forhold til Letnes, men så lenge han er statsråd, så vil dette være prioritet nummer en.

Vi må nå se om dette vil få konsekvens. Men dette viser virkelig hvor viktig det er å handle korrekt og følge retningslinjer som blir lagt for en i en slik stilling som Sandberg har. Dette er direkte uansvarlig og man forventer mer an statsråd.

Ville FrP og Høyre, sagt det var ok for en AP statsråd til å reise med en tidligere asylsøker og kjæreste til Nord Korea uten å gi beskjed til SMK? Det tviler jeg på at de ville godta. Det tviler jeg virkelig på at de ville godta. Da måtte Arbeiderparti statsråden gå og beklage for det den hadde gjort. Likevel, skjer ikke dette med Sandberg. Han prøver å bøye seg unna.

Vi får nå følge med å se. Det er hyggelig at Sandberg har fått seg ikke vestlig kjæreste, men vil det har konsekvens for hans politiske tanker rund innvandring og asylsøkere? Vil det bli mer humant, eller gjelder det bare personer som er i hans nære omgangskrets?

Lurer også på hva han selv tenker eller har tenkt. Siden Sandberg er langt fra en person jeg har likt politisk. Likevel, glad for at han funnet kjærligheten. Ikke glad for at han har satt riket på spill og spiller likegyldig ovenfor hva Iran gjør. Det er kanskje som folk sier «kjærligheten kan gjør en blind». Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: