Fryktens sommer.

Vi skal snart inn i en spennende periode. Som skjer hvert andre år. Andre år er det valg. Sist var det kommune og fylkesvalg. Nå er det stortingsvalg!

Derfor kommer det masse innslag som omhandler frykt. SV sier FRP vil ødelegge alt som er bygd opp. Det vil si 500 barnehager og papirene som utsetter bygging av oljeinstalasjoner. Vet at tallet på barnehager er overdrevet, men må være innepå noe.

AP derimot si at de borgerlig vil lage anarki. Kongeriket vil ikke bestå. Dovre vil falle! Bomstasjonene vil ligge spredt i deler. Bilene vil svære SUVer og Hummer. Alkohol vil komme i kranene til husene i tettbygde strøk. Horehus vil åpnes og kirkene vil være hus til å spille bingo i. AP vil rett å slett drive ap med oss.

KRF vil si AP vil forsette å rive ned all moral i landet. De vil forsette å svekke kontantstøtten. Vent, vent, det har de allerede. Hva vil de si? At de ikke er klar for å samarbeide med FRP. Kan under tvil gjøre det med Høyre og Venstre.

Høyre vil si at Rød-Grønne vil skattelegge oss mer. Av hver krone vi eier vil 50 øre ende tilbake til staten på sett å vis. De Rød-Grønne vil lure oss med en idiotisk «Soria Moria 3».  Høyre vil si at det stor sjanse for en samarbeidsregjering på borgerlige side. Selv om det ikke er noe bevist i løpet av valget. Annet enn at de andre sier forsiktig på pressekonferanser: Vi kan kanskje jobbe i hop.

FRP vil si at de rød-grønne prosjektet vil være en skandale. Fryktelig for Norge. Siv Jensen vil være skuffet og desorientert hvis de taper igjen valg. FRP vil propagandaere at AP vil selge sjela til landet. FRP kommer til å si at Høyre blir ikke stor nok på borgerlig side uten FRP. De må regnes med. De vil si at Norge og kulturen holder på dø ut. Det er AP og Rød-Grønnes feil. Alt er egentlig deres feil.

Hvis Jens Stoltenberg føler usikkerhet og redd for å tape valget. Kan det være vi kommer til å høre noe om terrorister, 22. Juli eller at finanskrisen vil være i utrygge hender uten AP’s hånd over sentralmakten. De fleste borgerlige partier vil svare med å si at dette er en ufyselig tilnærming og respektløst over for velgerne. De som skriker høgest er nok Erna Solberg og Siv Jensen, mot argumentene er som følger: «Nå går han Jens forlangt!» og «Dette er skuffende».

Lysebakken kommer med krass kritikk av alle som snakker om Oljeboring i Lofoten. SP vil dermed gå imot sin regjeringspartner. SP som på sin side vil vise fram sin distriktspolitikk og landbrukspolitikk. Som nesten har vært vekke i 8 år.

Kystpartiet vil, vel, være der i det skjulte å ønske de hadde en Bastesen. Pensjonistpartiet vil forville seg sammen med Rødt. Rødt vil si noe sinnsvagt hjernedødt. Ikke minst komme med et Maoistisk eller Taoistisk eventyr om ubrukelige samfunnet vi lever idag. Det tragiske er at, ingen vil lytte. De Kristne vil være de kristne. De som slenger med leppa og sier at KRF er avgudsdyrkere å skulle ha virkelig ha støttet Israel slik som FRP. KRF vil ikke svare og legge det hele dødt. FRP vil takke for støtten, med å tie enda mer stille. Pirat Partiet(PP), vil gjøre det de gjør. Kopiere og filosofere vekk all budskap. Det Liberale Folkeparti vil eksistere, i sin liberale ånd. Norges Kommunist Parti vil si at Rødt ikke er sosialistisk nok, og de vil fnyse av dette. Demokratene vil få Vidar Kleppe til å slenge med leppa, mot de utsagn om verdibasert innvandrer debatt, noen vil svare i kronikker, men ikke at noen bryr seg om det.

Miljø Partiet de Grønne vil forsette med sin slagside om å skape et bærekraftig og miljøvennlig samfunn, samtidig som lederene vil fly fra dalstrøka innenfor og ut til utkanten for å stemme, ingen av dem vil sykle landet rundt. Utenom det, så vil veldig få merke de i debatter eller slikt. De vil være like fjerne som Kystpartiet, De Kristne, Demokratene, NKP, PP og Pensjonist Partiet.

Når alt kommer til alt. Så vil de store partiene komme med harde skyts. Å enkelt si! Hvis de andre kommer til makten, så vil endringene tilsi at «alt går sønder og sammen». Sandslottet vil bli slått av bølge på størrelse med en tsunami! Tsunamien kommer til å kalles, ja det partiet som blir størst! AP,SV og SP kommer til å klage på Borgerlige partier! Borgerlige partier kommer til å klage på de Rød-Grønne. Bør vi gå på det? Nei, bør vi tenke klart. Ja. For hvis vi lar oss spille av noens retorikk, enn deres egentlige handlinger, er ikke vi bare får som blir lurt av ulver i fåreklær? Skal ikke vi velgere ta valg som er reelle og kloke. Slik at vi kan få noen skikkelig representanter på tinget. Uansett, jeg sier det tidlig. Fryktens sommer er på hell. Allerede, nå som årsmøter og planlegging av valgene i lokallagene skjer. Vel møtt.

Min bønn:

Å måtte Gud velsigne oss med kloke hoder til å lede landet vårt videre. Amen.    

T.I.’s korte filmer fra ‘Trouble Man’ LP.

Her er de to korte filmene til albumet. Ikke direkte musikkvideoer alene, de er korte filmer som er under 10 minutt. Disse to er til sangene ‘Trap Back Jumping’ or ‘Adresses’.

Det var ‘Trap Back Jumping’, rett etter dette ‘Adresses’:

Nyt det!

Kat Dahlia – Gangsta

Vel, dette er første singelen fra Kat Dahlia. Denne er dødskul. Helt genial! Jeg har denne på repeat nå om dagen. Håper du også.. ja, får samme opplevelse. Stemmen hennes er fet og aksenten gjør den enda mer genial.

Ser fram til hennes album som jeg ikke vet navnet på. Dessuten neste singel som jeg heller ikke aner noe ting om. Noe som er himla avslappende.

Kos deg.

Uhuru Kenyatta – Kenya’s nye president.

Kenya har idag fått en ny president. Uhuru Kenyatta! Sammen med nye vise-president William Ruto er de i Jubilee koalisjonen de nye regjerende folkene i Kenya. Med minst mulige margin. Fordi den nye valgloven som ble laget etter skandale valget i 2007. Han er den fjerde presidenten i Kenyas frie historie som en selvstendig nasjon etter å ha vært veldig lenge en koloni under Storbritania.

Så 9. Mars fikk Uhuru Kenyatta de opptelte stemmene. Etter valgloven måtte man ha over 50% av stemmene, hvis det ikke blir slikt må Independent Electoral and Boundaries Commission(IEBC) utlyse en ny valgrunde. Uhuru Kenyatta fikk 50,1 %, Raila Odinga 43,4 % og Musila Mudavadi 3,9 %. Dette er Daily Nation election statistikk som sier, VG påstår 50,3 % til Uhuru Kenyatta. Jeg er litt merkelig, men jeg tror mest på Daily Nation når det kommer til Kenya, ikke Oslo avisa!

Det beste med dette valget var et det fredelig i den forstand at det ikke tok av slikt som det gjorde forrige gang i Kenya. Kikiyu mot Luo. Totalt galskap i regionene nærmest Somalia. Desverre skjedde det forferdelig saker rundt Mombasa i de regionene som vil være selvstendige fra Kenya. De vil ha en islamistisk og sultan styrt kystsone fra grensen rundt Kisimayo i Somalia ned til Zanzibar. Hvor sultanene eide landet inntil Tyskland, Storbritania og Franskmenn kom til området. Det sies via BBC at disse fundamentalistene tok livet av opp til 70 personer dager før valget rundt Mombasa. Noe som er ufattelig trist.

Det er langt fra slike tilstander som sist hvor landsbyer hvor etniske grupper angrep hverandre og ble senere boende i UNICEF telt langt utover 2009. Spesielt i grenseområdene til Uganda bortforbi Eldoret – Kisumu – Nakuru, var angrepene på landsbyene svært alvorlige. Fordi husene var blitt brent ned, noen etter tordentaler fra pastorer og radioverter som tok helt av.

Heldigvis skjedde ikke det denne gangen. Det som skjedde denne gangen var fredelig avstemmening. Alle rapporter indikerte dette. Fra både Commonwealth og resterende aktører inne i situasjonen.

Det som var mer skremmende og sjokkerende var at tellingen gikk litt uregulært fram. Var at til circus 25 % prosent av tellingen av stemmene elektronisk. Så ble disset stoppet. Å man begynte å telle manuelt noe som tok adskillig mye lengre tid. IEBC gjorde dette. Deretter annonserte de tallene distrikt for distrikt hvert femte minutt. Med både antall stemmer og deretter prosenttall på kandidatene. Noe som gjorde det mulig å se de reelle tallene fra begynnelsen. Mr Walolo og leder  for IEBC A.I. Hassan gjorde en god rolle både i utdelingen av presidentskapet og tellingen av stemmene.

Denne videoen viser litt av hvordan tilstanden var. Men vi burde ikke sette for mye press på dette. Dette er en dag å feire. Sønnen av første presidenten Jomo Kenyatta – Uhuru Kenyatta er blitt president av Kenya. Noe som er eksepsjonelt og bra. På fredelig vis! Ny grunnlov og valglov gjorde at det ble bedre. Nye IEBC som ble stiftet i 2011. Den gjorde en stor innsats. Det som er problematisk er at Raila Odinga vil gå til retten for å få ny runde med valg fordi han påstår det har skjedd juks. Noe som mest sannsynlig bare blir oversett og han mest sannsynlig taper. Han også far som sønn, Odinga Odinga mistet mulighetene når han gikk fra Arap Moi sitt styre og ledet koalisjon mot regimet. Noe som har gjort Odinga navnet verdenskjent. Sønnen Raila Odinga vil nok kjempe, men tror desverre at han ikke vil vinne. Å sannsynlig har Uhuru Kenyatta fått flertallet av stemmene. Han har vunnet over 50 % av stemmene og over 25 % i 24 valg distrikt.

Så gratulere Uhuru Kenyatta!

Et bevis på hvorfor sampling er bra.

Først! Her er orginalen fra Too Short fra 2001. Som er Too Short feature Daz Dillinger, Trick Daddy & Scarface – I Luv. Denne låten er kul. Med mage fete artister. Daz Dillinger en halvdel av Dogg Pound. Trick Daddy den første store rapperen fra Miami. Til sist med Scarface, sjefen av Geto Boys. Ikke minst også Carliforniaes gale pimp Too Short!

Her er den:

Nå ett par år etter, eller for å være korrekt 12 år etter. Kommer en ny artist som heter Trinidad James med en slager. Ikke lyrisk komet av noe slag. Heller bare mer fengende. For det trenede øre vil du merke at beaten er bare sakket veldig ned.. Veldig ned. Slik at istedenfor den nesten avhenighetsskapende orginale Daz Dillinger beaten. Så får du noe annet når du hører på Trinidad! Sjekk det ut!

Her er den:

God helg!

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand. 

Et lite stykke ammunisjon

Det er vilt. Helt vilt. Ikke minst hvordan situasjonen er for vår nasjons regler for våpen eksport. Våpen som er ett lovlig produkt. Som vi har all rett til å selge, ikke bare produsere for å forsvare oss selv, men la våres allierte få våres teknologier og oppdaterte våpen. Ammunisjon som kan komme på avveise. Slik som alle våpene som i de siste årene blitt solgt til Gadaffi. Plutselig endte opp i Mali. Hvor Frankrike måtte sende styrker for å stoppe galskapen og frigjøringen fra regjeringstyrken i Bamako. En annen historie er fallet av Sovietunionen og videresalget av ammunisjon og AK47 til Afrika og Asia. Dette spesielt fra Ukraina til konflikter i Afrika på 80-90 tallet. Derfor vil jeg diskutere hvordan loven til eksport for våpen fra 30 tallet til idag. Dette må være en av mine lengste blogg innlegg noen sinne.

Eksport regler ala 1930 tallet:

Grunnprinsippene for norsk våpeneksport ble lagt i en stortingsmelding i 1935. Det ble slått fast at våpeneksport ikke kunne gjøres til et land som befant seg i krig eller borgerkrig, med mindre Folkeforbundet hadde definert krigen som en legal forsvarskrig. Bare legale regjeringer kunne kjøpe norske våpen(Kongsberg Våpenfabrikk, Wikipedia).

Dette viser hvor strengt det var før i Norge. Når vi var en av de få som virkelig var giret på folkeforbundet. Som ble senere til FN. Hvor forsatt er en stor bidragsyter. Dette gjør at vi følgte dere rettningslinjer ganske sterkt. Noe som viser hvor tøffe politikerne kunne være på 30-tallet. Derfor må jeg bare vise hvordan det er i dag.

Eksport regeler ala idag:

Det politiske grunnlaget er Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak

av samme dato, som slår fast at «det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I vedtak av samme dato tar Stortinget «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted»(Melding Stortinget. 21.- 2009-2010).

Lisensieringsoppgaver for regjeringen ved salg av våpen:

V.    Eksport av varer med selvstendig funksjon

1.    Eksportsøknaden behandles uavhengig av om utførselen til mottakerlandet skjer direkte eller indirekte.

2.    Leveranser av kategori A-produkter kan ikke finne sted til andre sluttbrukere enn statlige myndigheter. Hovedsynspunktet bør være at leveranser av kategori A- og kategori B-produkter ikke kan finne sted til land i gruppe 2.

3.

a) For eksport av varer i kategori A vil det normalt kunne tilstås eksportlisens dersom kunden er, eller opptrer på vegne av, forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1. Dokumentasjon må godtgjøre dette.

Lisensiering av leveranser under denne kategori til land utenfor gruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling, og innvilgelse forutsetter fremlegging av myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksport-klausul, dvs. erklæring som fastslår at reeksport ikke må finne sted uten norske myndigheters godkjennelse.

b) For eksport av varer i kategori B skal det tilstås lisens for land i gruppe 1 og Dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren, skal kreves.

(UD – Retningslinjer av 1992 – Regjeringen.no)

Hvis dette er vanskelig for deg å forstå. Se det slik. Perspektivet er at salg av våpenet til krig, fare for krig eller til krigsområde. Eksport skjer uansett til våre naboer eller NATO. Med ingen regler om viderefordeling av disse. Selv om det kan være slutterklæring, virker ikke kontrollordningen. Det villeste er at loven var strengere på 30-tallet enn idag. Bare direkte dokumentasjon som ikke spesifiseres direkte de følger noen EUs ML-regler for direkte våpene. De er himla tekniske og spesifikke. Selv om alle nasjoner kan få dispensjon. Det viktigste er at, moralen de facto dagens lovgiving og følging av disse fra UD. Gir mer dispensjon og rett til å selge for våpen industrien, enn det vi liker å snakke om. Vi som en «fredsnasjon». Derfor bør vi de facto gi opp fredsnasjonsstempelet og myten. Fordi hvis vi sies å faktisk være mellom 6 til 15 plass i verden på eksport av våpen og utstyr til militære materiale.

Da lurer jeg på. Skal vi forsette å svelge myten? Eller skal vi leve i den. Det er desverre ikke et eventyr, det er virkeligheten. Den vi lever i og den staten vi betaler skatt til og er medeier av bedriftene som selger dette. Skal vi være stolte. Gi oss selv opp. Eller skal vi stemme klokt ved neste valg. Slikt at vi ikke opplever vagt og uverdig håndtering fra regjeringen. Denne saken ble skrevet på grunn av hva jeg hørte på studentersamfunnet og debatten om våpen eksport der.

Denne saken og bloggen har ikke alle svarene. Den er bare en liten nyanse. Vi bør tenke over hvorfor vi gir dem eksplisitt og legitim rett til dette og om vi bør gå tilbake til 1935 regler. De er strenge. Men dette er ikke fisk eller trevirke. Det er våpen. Våpen som dreper ikke som fyller skap. Ammunisjon som skaper mer konflikt og skader mennesker, ikke bare harer og løver! Derfor bør vi være seriøse og tenke oss om.    

Tabell 1. 

Tabell 2: