Month: April 2015
Uganda – DPP for sale – Secret mail confirm prices of law enforcement (03.04.2015)
Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hva sier rapportene og direktoratene om denne regulerte aktiviteten til Nordic Mining ASA
I disse dager er diskusjoner og harme rundt bygging av sjø-deponi for gruveindustriene i Førdefjorden. La oss kikke litt på offentlig dokumenter og rapporter. Ikke direkte på for eller imot fra Naturvernere eller de som ønsker mer skattepenger.
Først vil jeg nevne noe som ikke blitt nevnt hos Fylkesutvalget og om deres Søknad om konsesjon til Nordic Mining ASA som gir konsesjon til selskapet til å ha gruvedrift i Engebø i Naustdal kommune.
«1. Sogn og Fjordane fylkeskommune ser positivt på at det no kjem inn ny eigar på utmåla. Vi vil derfor rå til at departementet gir selskapet Nordic Mining ASA konsesjon på overtaking av dei 9 utmåla frå Conoco Phillips Investments Norge».
«2. Fylkeskommunen ber om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. Vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).
Side fem i planlagte konsesjonen forteller om selve planstatus for fjorddeponiet: «Framlegg om å gjere Førdefjorden om til ein verna Laksefjord (alternativt referansefjord) er ikkje avklara, heller ikkje i høve gruvedrift på Engebø». Videre i konklusjonen: «Fylkeskommunen bør likevel ommoda om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. I dette ligg at vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).
For alle dokumentasjon viser til motstandbevegelsen i disse dager. Dette har vært en utvikling som har skjedd over tid. Jeg vil først begynne dokumentasjoner og deres anbefalinger i forhold til sjø-deponi.
NIVA rapporten fra 2009 som beskriver hva innholdet som blir lagt i sjødepoet. Første og enkleste er malm. «Malmen består av naturlige mineraler som amfibol, pyrokosen og granat. Bergarten har fra naturens side lavt innhold av tungmetaller» (S:3, NIVA, 2009).
NINA Rapporten kartlegger og viser til at «Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askevoll kommune» (…) «avgangen føres i ledning fra fortrykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann» (NINA Rapporten 416, 2009). Konklusjonene deres er dette om laksebestanden i Nausta: «det største negative potensialet har utvilsomt sprengninger, ut fra omfang(potensielt daglig) og kjent skadelig potensial hos annen fisk» (…) «det empiriske grunnlaget er likevel utilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene fra sprengningene vil være ubetydlige eller ha en påvislig negativ effekt» (NINA Rapporten 416, 2009).
Nordic Mining ASA ville allerede i 2009 selv si at det var forsvarlig ved driften av gruvene og ha fjorddeponi og de selv ventet på rapporter og videre utredning. Det som blir deponert vil være 300 meter under sjøen. Det vil være liten mengder tungmetaller. Også «Vil være bruk av godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler i små mengder» (NGU-Dagene09).
I Kilfs vurdering fra 2012: «Det er enighet om at vannutskiftingen i Førdefjorden normalt skjer horisontalt på oversiden og undersiden sprangsjiktet, det vil si der hvor det skjer en hurtig forandring i vannets tetthet slik at det dannes et skille (en “sperre”) mellom et lettere lag øverst (ferskere og varmere vann) og et tyngre lag nederst (saltere og kaldere). Sannsynligheten for utskifting av fjordens dypvann er størst på våren (mars-juni). Det er også enighet om at det i forbindelse med en slik dypvannsutskifting kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvannet, som kan ha potensial til å bringe suspenderte partikler oppover i vannmassene. Dette gjelder de 10-15 % av avgangen som utgjør finfraksjonen. Det er ingen uenighet om at 85-90 % av avgangen (grovfraksjonen) vil falle ned på sjøbunnen som enkeltpartikler innenfor området regulert til deponi.» (S:33&34, Kilf 2012).
Videre vurderer de i forhold til finpartikler i fjorden: «I juni måned har HI gjort målinger som viser at sprangsjiktet kan komme opp i 50 meters dyp. På somrene synes vindforholdene å være relativt rolige, i motsetning til sein høst og vinter. Sannsynligheten for oppblanding av partikler til overflaten kan dermed synes større på høsten mens sprangsjiktet fortsatt ligger relativt høyt og kraftige vinder kan bidra til redusere stabiliteten i vannsøylen og sprangsjiktets effekt som barriere. En tilsvarende situasjon vil også kunne oppstå i forbindelse med de store vannutskiftingene som ser ut til å kunne skje på våren, når vedvarende sydlig vind langs kysten har bidratt til å presse fjordens sprangsjikt oppover» (S:36, Kilf 2012).
Videre viser de til horisontale spredning av partikler i fjorden: «kan det ut fra det som er sagt over ikke utelukkes at det kan skje en viss horisontal transport av partikler over de grunne tersklene ved Ålasundet (terskel på 56 meters dyp) og Redalsvika (terskel på 27 meters dyp), primært i forbindelse med den store vannutskiftingen i fjorden som kan skje i perioden mars-juni på våren og under spesielle forhold på høsten» (…) «Klif understreker at den usikkerheten som er omtalt ovenfor er knyttet til de 10 -15 % av avgangsmaterialet som er finpartikler. Det synes ikke å være noen diskusjon om hvorvidt 85-90 % av avgangsmaterialet vil falle ut innenfor området som er regulert til deponi» (S: 37, Knilf 2012).
De viktigste konsekvensene for arter og økosystem:
«De viktigste effektene som trekkes frem er:
– eksisterende bunnfauna (dyr som lever nedgravd i-, på- eller like over bunnen) i deponiområdet begraves og/eller forsvinner så lenge deponeringen pågår
– dypvannsfisk i samme område vil også forsvinne som følge av at leveområde og mattilbudet forsvinner
– eventuell økt partikkelkonsentrasjon i vannmassene vil kunne gi ulike typer effekter for vannlevende organismer (som fisk og filtrerende organismer) avhengig av partikkelkonsentrasjon og varighet mm. Dette vil igjen kunne ha betydning for fjordens økosystem, fiskeinteresser og oppdrettsnæringen» (S: 39, Knilf 2012).
Flaathen Loe og Aagaard diskutere effekten ved et fjorddeponiet: «Fjorder som er dypere enn 100 meter, med finkornete sedimenter og med klare terskler» (…) «I dype fjorddepresjoner er det som oftest reduserende forhold i de nederste vannlagene pga dårlig sirkulering av vannmassene. Litt nede i sedimentene er det alltid reduserende forhold. Sjøvann inneholder mye sulfat (28 mmol/kg) og pga de reduserende forholdene i bunnen av fjorddepresjonene finnes svovelet her som sulfid. Sulfid binder seg som tidligere vist til metaller og hemmer på denne måten spredningen av tungmetaller. Fjorddepresjoner innehar derfor geokjemiske kvaliteter som er med på å gjøre det trygt å deponere metallholdige masser i slike områder. I tillegg til den geokjemiske stabiliteten, har sedimentene ubetydelig porevannsgjennomstrømning (kun kompaksjonsdrevet vannfluks), slik at kun diffusjonstransport er viktig. Med de konsentrasjons-gradientene man kan ha, vil diffusjonsdrevet metallfluks være minimal. Med reduserende bunnvannmasser over vil metallene felles som sulfider» ( S:9&10, Flaathen og Aagaard, 2013).
Avrunding:
Ikke at jeg er en stor kjemiker eller ser for meg hvordan dette deponiet blir bygget i Førdefjorden. Det som er en realitet er allerede nesten ti år siden godtok fylke og fylkesmannen byttet av konsesjonen fra Conoco Phillips til Nordic Mining ASA. Der det ble godtatt så lenge det ble gjort miljømessige vurderinger og utredninger.
NIVA vil vise til at malmen som blir levert til deponiet vil inneholde tungmetaller. Dette bør jo sees alene som et varsko av hva man deponerer i fjorden. NINA Rapporten 416 som ikke kunne si at deres rapport kunne emperisk vise resultater i forhold til lakse og laksemiljøet om de kunne virkelig fastslå noen effekt. Nordic Mining ASA i 2009 ville også selv konkludere med noe tungmetaller og forsvarlige kjemikalier som ville gå ut i Førdefjorden. Det jeg lurer på hva de mener med forsvarlig «utslipp» av tungmetaller? Å hva har egentlig godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler ute i Førdefjorden?
Videre må vi se på resultatene til Knilf fra 2012. De deler opp resultatene etter hvor skadene i miljøet kan skje. Først horisontalt i fjorden. Der kan deponiet skape en ny vanntetthet som kan skape en «sperre» mellom lettere og tyngre lag. Å at store deler av grovfraksjonen vil mesteparten falle til sjøbunnen. Andre er i forhold til finpartikler at det kan med visse vinder ved visse årstider kan det bli en barrière fra meter 50 i vannsøylen. Tredje er hvordan finpartikler vil spre seg og disse virkelig vil falle der det er regulert for fjorddeponi i fjorden.
Knilf vil vise til hvordan effekt det kan på selve økosystemet at det som allerede er på sjøbunnen vil bli begravd av deponiet. Dette vil igjen gjøre at dypvannsfisk blir vekke siden «matfatet» blir vekke. At partikkel konsentrasjonen vil skape reaksjoner i fisk og filtrenende organismer. Noe som også kan skape reaskjoner for annet liv i økosystemet og fiske-oppdretten ettersom hvor lenge den økede partikkel konsentrasjon vil være i fjorden.
Flaathen Loe og Aagaard vil si at i sjøbunnen vil de nivåer med sylfid binde seg med metaller og dermed ikke være direkte skadelig. De påstår til og med at det er trygt og forsvarlig å deponere disse i fjorddeponi.
Siden dette har vært en prosess som har foregodt over lengre tid. Kunne jeg nok funnet enda mer saksdokument og dyppet dypere. Å blitt virkelig vasket med sjøvann. La oss si det slik. Det viser seg i denne saken å være forskjellige meninger om konsekvensen av å ha fjorddeponi i Førdefjorden. At det vil ha en viss effekt er forståelig. Det kommer fram i hvordan sjøen vil følges av vinden. Strømmen rundt deponiet og hvordan dypvannsfisk vil miste et område til å leve i. I og med selve deponiet blir liggende der det ligger. Andre vil også påstå at de ikke kan empirisk vise konsekvensene annet enn å komme med vurderinger og anslag om antatte konsekvenser. Slik som med smolten og laksebestanden i Førdefjorden. Det vil bli mer tungmetaller i sjøen. Selv om dette binder seg med naturlig sylfid beholdningen i sjøbunnen. Vet vi virkelig hva dette kan gjøre miljøet og økosystemet i fjorden?
Den nyeste utredningen og rapporten fra en offisiell direktorat eller forskningsinstitusjon. Da vil dette handle om Naustdal kommune sammen med Askvoll som vil ha deler av deponiet på sin side av kommunegrensa. Om disse vil heller setter økonomiske faktorer og utvikling over usikker empirisk forskning som ikke avdekker eller bekrefter hva dette vil ha for innvirkning. En annen logiske slutning er: Hva om utslipp eller om finpartikler fra malm kommer på utsiden av deponiet? Hva er utredning for å kunne renske og holde «fjorden ren»?
Jeg kan ikke se noe slikt av planarbeid når jeg gjorde mitt grunnarbeid for denne bloggen. Noe som bør være varsko! Alt er lagt opp til at går etter planen og at alle forehåndsplaner fungerer og at ingen av entreprenørene eller arbeiderne feilvurderer. Noe som jeg tviler kommer til å skje. Ikke fordi jeg er negativ til Nordic Mining ASA. Det fordi det er en del oss å ikke klare å være perfekt, men å feile, selv i vårt arbeidsfelt som vi har jobbet i hele livet. Klarer vi likevel å gjør en feil i blant. Selv om du har gode rutiner. Trenger bare ett øyeblikk. Så er skaden skjedd.
Her er det snakk om fylle i sjøen deler av kjemikalier og tungmetaller uansett mengder og sylfid i fjorddeponiet. Noe man bør utarbeide ennå mer. Ikke minst også tenke på om sjøbunnen og sprengningene i sjøbunnen som må kunne sies å ha en innvirkning på økosystemet. Hva vil egentlig malmen ha å si med den tekniske verdiene og ha dette i fjorddeponiet istedenfor i fjellet hvor det egentlig hører «hjemme»? Dette spesielt med tanke på hvordan de partiklene som ikke blir deponiet, men blir blant de 10-15% som ikke blir lagt der det skal. Eller for å være direkte det svinnet av malmstoff- hvordan tanker har Nordic Mining ASA tenkt å renske dette opp om ikke alle 100% kommer i fjorddeponiet i Førdefjorden. Selv om malmen vil binde seg med sylfid som noen av forskerne sier, men hva vil denne bundet malmen og sylfieden. Hva blir den for noe?
Etter å ha lest har jeg flere spørsmål. Å jeg har bare stilt spørsmål til selve fjorddeponiet i Førdefjorden. Har ikke sett et sekund på konsekvensen av selve gruvedriften til utvinning av Rutil i Engebø. Det burde man også se på hva konsekvenser det vil ha med sprengninger og området rundt. Fjorddeponiet er endestykket på hele økosystemet og nærområdet. Det handler om an egentlig bør se på hele regnstykket. Mange av disse dokumentene så på hele. Men diskusjonen i media har vært på nettopp Fjorddeponiet. Derfor har jeg prøvd å greie ut via selve offentlige dokumenter og ikke VG artikler eller annen annenhåndskilde. Håper dette har gitt deg litt bedre informasjon og klargjøring av selve saken.
Peace.
Vil du ha enda mer stoff fra flere av rapportene? Se på linken:
Fjorddeponiet i Førdefjorden hva sier Rapportene og Direktoratene DEL 2.
Å vil du vite hvordan votering var i Stortinget rundt Førdefjorden? Se på linken
Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hvordan var voteringen i Stortinget 02.06.2015
(Denne artikklen er blitt oppdatert med linker om mer stoff den 18.08.2015. Resten av teksten er skrevet 20.04.2015 og ikke blitt redigert + Fått forside bilde igjen på artikkelen).
Peace.
Kilder:
Fylkeslagsutvlaget – Saksnummer 06/3577-3: ‘Søknad frå Nordic Mining ASA. Konsesjon for erverv av utmål på rutil Engbø i Naustdal’.
Therese K. Flaathen Loe 1,og Per Aagaard: ‘Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien – på land eller i vann?’ (2013) – Mineralproduksjon nr. 4. , Oslo.
Norsk Institutt for Naturvenforskning – Gunnbjørn Bremset, Ingeborg Palm Helland og Ingebrigt Uglem: NINA Rapport 416 – ‘Konsekvenser av gruevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisket i Nausta, Grytelva og Stølselva’ – Temarapport i KU-Program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden (2009).
NGU-Dagene09 Nordic Mining: ‘Engebøfjellet – Europas nye titanressurs: Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak’ PDF (06.02.2009).
NIVA Rapport 5875-2009: ‘Sjødeponi i Førdefjorden – naturlige mineraler uten skadelige stoffer’ (2009)
Klima og Forurensingsdirektoratet: ‘Gruvedrift i Engebøfjellet – Kilfs vurdering og anbefaling’ (19.03.2012) Oslo.
(Youtube – Speech) President Robert Mugabe of Zimbabwe speech at the state visit in South Africa – 8th April 2015
Worth looking and listening to. From the industrialization of diamond industry to the spirit if Cecil John Rhodes and so on!
Robert Mugabe actually said: “We grow for those who want to smoke it!”.
Robert Mugabe said: “We want peaceful elections”. He disscussed the intervention in DRC from the Southern Africa standpoint. This with the fear from the power struggle of Rwanda, Burundi and Uganda in the DRC.
He even said: “As a real dicatator! Yes A dictator who had cut the troath of Ian Smith”. Which he didn’t do. He (Ian Smith) died a natural death.
And so much of more, that you should listen to and get enlighten, and get the vision of President Mugabe today.
Enjoy!
Asylbarna – Sagaen forsetter..
Idag får vi mest sannsynlig en avtale mellom Venstre og KrF som samarbeider med Høyre og FrP. Dette er i forhold til Asylbarna.
Noe som har vært en verkebyll for de Blå-Blå. Selvforskyldt sådan. Det var ikke Venstre eller KrF som brøyt sin avtale med Høyre eller FrP. Det var Anundsen som lekte minister og ikke satte igang lovte tiltak som gav han mandat til å lede ett departement. Ikke nok med det har han i sin moderne form gjort alt i sin makt til uansvarlige sine egne handlinger. Hvis hans sønn begår ett tyveri eller nasker. Da kan vi forvente at Anundsen skylder på at butikken eksisterer eller at Statoil hadde kiosken åpen. Slik at sønnen kunne komme seg inn å naske. Det samme er det med Anundsen og den avtalen som han brøyt.
Om ikke det var nok. Så angrep Sandberg KrF med verbale skyts som ikke hører noen sted hend. Med så uverdig og urimelig unnskyldning. Det er greit at hans kone forsvarer han: Hun skal dette. Det han ikke skal er å diktere hvordan Hareide skal føle seg eller om «han kan se om kan skrive under en unnskyldning fra Hareide».
Nå nylig nå som avtalen har gått sakte fram og løsningen har ventet på seg. Så har Sandberg beskyldt sine samarbeidspartnere i Venstre for å ødelegge og forsinke arbeidet. Dette arbeidet hadde ikke vært nødvendig om Anundsen hadde holdt sitt ord og gjort det som ble avtalt for lenge siden.
Dagens avtale uansett hva den vil inneholde. Så vil min tro på FrP som et seriøst regjeringsparti være fallitt. De snakker umenneskelig om sine medarbeidere. Avtaler med dem er ikke verdt det de er skrevet på. De handler bare etter sitt eget befinnende og bruker alle midler i media å svartmale sine samarbeidspartnere. Høyre og Erna Solberg er stille og forsiktig, fordi hun vil ikke miste noen støtte og også holde dette i sammen. Fordi hun vet hun ikke kan gjøre dette alene. Siv Jensen har heller ikke gjort mer enn det nødvendige fordi hun vet det samme. Solvik Olsen har ikke laget noe figur av seg. Det er Sandberg og Tybring-Gjedde som er blitt talerøret til FrP og gamle onkelen Carl I. Hagen har kommet med kommentarer.
Hardeide har forsvart seg og tatt sine ord i vare. Har handlet som et godt vesen når selv sine samarbeidspartnere har beskyldt “han for å avle terrorister”. Dette gjør at jeg kan lett om så er stemme på KrF bare av strategisk tankegang selv om jeg er Venstre mann. Grande har også beholdt roen og ikke tatt det til seg.
Uansett hvordan den avtalen som når er blitt godkjent. Så vil jeg ikke tro på at regjeringen vil gjennomføre det. De har ikke vist handlekraft til annet enn å beskylde sine samarbeidspartnere. Inntil de viser noe annet enn Stageway og poker. Så kan de nå vise meg ærlig samarbeid og ikke minst medmenneskelig snakk til samarbeidspartnere. Det ene partiet som jeg hører til.
Nå når de har godtatt denne avtalen. Hvor lenge vil gå før Anundsen bryter denne også? Han har brutt avtaler tidligere og brukt departements og politi-etaten kortet, enn å ta eget ansvar for sine handlinger. Hva vil han gjøre nå? Vil han sette i gang eller bare vente på at media glemmer Asylbarna og holde på med sitt, siden det er hans syn på fornuftig asyl og innvandringspolitikk.
Det jeg lurer på om vi ser resten av perioden at faktiske visse ministere tar ansvar for sine gjerninger slik den vanlige arbeideren på golvet må. Om vi gjør feil eller glemmer må vi informere våre sjefer og enten rette opp. Eller så må vi gjøre opp for oss. Det samme bør også politikere og ministere for departementet. Uansett parti! Derfor har ministere blitt felt og måtte gå av. Regner med ikke fordi de hadde lyst. De hadde en topp plassering i sitt yrkesliv. Sikkert slik Anundsen ser det også. Det jeg og andre mener vil være at han skal ta skikkelig ansvar. Ydmyke seg og hoppe på sverdet. Dette sier jeg symbolsk. Fordi allerede har medsammensvorende av ham kastet alt søppel de kan på samarbeidspartnere. Å hva de synes? Kanskje at disse diskusjonene og tautrekkingen er lange og hard? De synes nok at disse har gått sakte og kanskje har også FrP måtte selge seg dyrt. Kanskje de burde ha solgt seg enda dyrere!
Konsekvensen av dette bør være at Venstre og KrF viser mot. Står mot den brutale og unødige klima som FrP har skapt. Høyre har ikke sagt eller gjort noe. De er stille i gangene og prøver å holde ro og orden på sine samarbeidspartnere. Tilslutt kanskje de også håper på at de får utrette noe, men ikke slik andre har holdt på. Som jeg håper betaler sin pris etter hvert. Slik som alle vi andre gjør i arbeidslivet. Deres ære og ord, viser seg i alle fall ikke å ha en verdi. Inntil det motsatte er bevist.
Peace.
Kwibuka 21 – First day of 100-days of mourning the Rwandan Genocide of 1994, with statements from John V. Karuranga and Ban Ki-Moon.
We gather here to mourn today for every drop of innocent blood that shed, every life that was lost and every family that wept. Today, I, and my party, the Rwanda People’s Party, join millions of Rwandans and friends of Rwanda, to commemorate the 21st Anniversary of the 1994 Rwanda genocide perpetrated against the Tutsis.
My Beloved Rwandans, today, is a day to remember the 100 days of harrowing scenes and abominable, violence in which 1,000,050 Tutsis and moderate Hutus lost their lives. It is a day to share the sorrows, pains and experiences of 500,000 heroic women and girls that have lived a life with HIV-AIDS as result of brutal rapes committed during these shameful 100 days. These 45,000 females have courageously fought against the psychological pain, mental anguish, shame and prejudice that plague their lives, even today. The children they bore will grow up as orphans, not knowing their fathers; they too bear the scars of the indescribable rapes that ripped their mother’s lives apart on an industrial scale, during the infamous 100 days of genocide.
Such is the jolting truth! We grieve, today, at this horrendous calculated crime against humanity.
We remember the millions of Rwandans that survived the horrors, afflicted by permanent physical and mental disabilities. We offer our support to all those Rwandans who suffered trauma due to the tragedies of the 100 black days that destroyed our country. Today, we commemorate the 21st anniversary of the genocide of Tutsis. Today we renew our vow to all Rwandans that survived these tragedies.
We love you and that “Never, and never again” will the tragic events of the 100 days that scarred our country and left so many traumatized happen again in our beloved Rwanda. We will miss the victims of the genocide and never forget them, to this extent, our heart goes out to all our families, relatives, friends, neighbours and to Rwandans from every background that were devastated in the 100 days of grim darkness of genocide.
We are utterly at a loss to understand the genocide’s cause. Why would anyone wish to hurt the innocent, especially, pregnant women, toddlers, children, elderly, the sick and all the defenseless people that were not a part of the Rwandan civil war, in such a dreadful and barbarous way?
Fellow Rwandans, reflections on and the memories of the 2400 grim hours of the 1994 genocide of the innocent still haunt our mind. However, these dark thoughts and memories have not destroyed our moral values. Our humanity has not and never will darken our moral judgment and caused us to forget out social and political obligations. The 1994 genocide against Tutsi, it is something that we are compelled to live with on a daily basis and a burden that we must bear, during our working hours and leisure time. Our wounds are still healing but the 1994 tragedies have scared us forever.
My fellow citizens, the example of the Rwandan genocide against Tutsi, should have taught the world the dangers of lies, discrimination and hatred. Yet the world has not learned these lessons from our nation’s great tragedy. Intolerance and hate still goes on-and-about unpunished. You are all familiar with the recent incidence involving Racist soccer fans on the Paris METRO where an innocent person, who was returning home from an honest day’s work. They tormented, abused and physically prevented him from boarding a train. He did not abuse anyone, cause a disturbance or in any way provoke the attack. Fellow Rwandans, the perpetrators of that despicable crime, on the Paris METRO knew that no one would ever question their right to dispel the rights of others because they are of a different race to them. They singled out the victim, abused, tormented and endured mental rape because of the colour of his skin and this is an everyday occurrence in many so-called tolerant Western countries.
Another example of the intolerable attitude towards non-western cultures in Europe and the Western World has been the recent BBC libel on Rwanda and its deliberate distortion of our history and our sufferings. I believe, you also, were shocked at the appalling and indescribable “Rwanda Untold Story” This is a story planted and cultivated by the “A false Prophets” that has so recklessly re-opened so many old wounds. In this program, there was nothing but contempt for the Rwandan people and the BBC spat on the graves of our loved ones.
Like the Racist Train Thugs on the Paris METRO, the culprits believe that they will remain free from punishment for their hateful and deeply offensive words. Indeed, they will never face the rule of law.
However, because of their needless agitation and rewriting of Rwandan history, to suit their taste and those with a sinister agenda, the BBC will always stand accused of malpractice and dishonesty in the eyes of all true Rwandans. The incidents on the Paris METRO and the BBC are examples of the continuing western sense of superiority towards all those who are not from the west. A streak of intolerance runs deep in the Western societies. Some of the old colonial attitudes persist with regard to non-Western people.
The twenty-one years since the 1994 genocide, have been a living hell for many of us. Yet beyond Rwanda, there are men and women that have exploited our tears, our sorrow and the victims of the genocide for their own gain. The genocide deniers and revisionists have exploited our sufferings and have been spreading their lies throughout our region and in most of the European and American capitals for their own selfish reasons. They have attacked the victims and survivors of the Genocide and they are inciting a new genocide.
Fellow Rwandans, I do not need to remind you, of those grantee men and women that permanently, live with the horrors of the genocide after being maimed or disabled. As our moral duty, we remember those who suffered because of the Genocide. We cannot endure the unbearable consequences again. Do not ignore the millions of genocide survivors who lost their beloved ones, whose wounds are just starting to heal. Groups such as the BBC, reopen the harsh chapters of life callously and maliciously.
Fellow Rwandans, the past 21 years have been so difficult and painful for those of us who lost our siblings, mothers, fathers, grandparents, friends and neighbours.
The campaign, to turn the victims into aggressors and twisting our history is taking its toll upon the survivors. However, I would like to tell you that this is not new. It is has been the norm and a tradition for intolerant people to deny the reality of genocides, throughout history.
Even, today, many Europeans deny that there was genocide against the Jews, such as those who vandalized and desecrated the graves of Jews some 60 years after the Holocaust. Hatred of Jews and the denial of the Holocaust are still alive and strong. Therefore, there is sadly nothing new or unique when people deny that there was genocide in Rwanda. We know the truth – our dead loved ones and those who live with the scars of the 100 days are witnesses to the reality of the genocide.
Fellow Rwandans, we all know they killed, tortured and raped our people most cruelly. They suffered many indignities. Nevertheless, today, we remember the dead with great dignity and solemnity.
Fellow Rwandans, let us not make the mistake to believe that the 100 days of shame and brutality that turned Rwanda into a vast graveyard will happen again or not remembered. Let us make this clear, that the 100 days that saw 500,000 Rwandan women raped on an industrial scale, is firmly the past, forever. Let us emphasize that those grime 100 days in which 45,000 Rwandan children were born as result of rape will never return. We must all stay alert, strong and firm so that the tragic decades when people lived in fear and terror, and were ‘labeled’ and graded into “Category one and Category two” are long gone. This ‘’labeling’’ was a feature of the White South African apartheid regime or the era of slavery where Africans were traded as commodities. Let us be clear and definite, that those terrifying times of indignities, anguish, tears, sorrows, segregation and fears are now compounded, crippled and consigned to our history and they will never return to Rwanda. No matter, the dangers or threats, we will always have the strength to prevent a repeat of that Genocide in our homeland.
Fellow Rwanda, let us stand firm to say “Never, and never again” to the politics of hate, ethnicity, fear, terror and genocide ideology that continues to be woven into the fabric of our society.
I truly believe we are at a time that represents a once-in-a-generation opportunity and that once it is taken; we will never look at Rwandan society in the same way again, and will be very different from the society of twenty-one years ago.
Fellow Rwandans, we will not fail you!
We will never turn our back on you. We will always do whatever it takes. The memory of our dead and the terrible carnage inflicted on our country and people, will always give us strength and the courage to protect our country. Fellow Rwandans, let me make a promise to you.
If we fail to preserve the dignity of the Rwandan people and the memory of the victims, if we fail to give justice to the innocent dead, if we prove unable to protect all Rwandans from any threat posed to them, then there is no legitimate reason for our desired place in public life. We will exclude ourselves from participation in the Rwandan political system. The RPP is dedicated to the protection of the human rights and freedom of all Rwandans.
Fellow Rwandans, the RPP will bring to justice those responsible for piling shame on our country and drowning our nation in blood. There is no time limit in our quest for justice. Let no one have any illusions about this. We will not rest until we have brought every murderer, rapists and criminal, especially the ringleaders, involved in the orchestrating, execution and supervising of the 1994 Genocide against Tutsi to justice.
My fellow citizens, my party and I, the Rwanda People’s Party, on the 21st Anniversary of the genocide join the citizens and friends of Rwanda to Commemorate the 21 years of the Rwandan genocide against the Tutsis.
May God bless you.
Thank you.
John V Karuranga, President
Rwanda People’s Party
http://www.rwandapeopleparty.org
SG/SM/16646-OBV/1456:
Secretary-General, in Message for Rwanda Genocide Observance, Urges Prevention of ‘Cruelty Taking Place before Our Eyes’
Following is UN Secretary-General Ban Ki-moon’s message for the International Day of Reflection on the Genocide in Rwanda, observed on 7 April:
The International Day of Reflection on the Genocide in Rwanda offers an opportunity to honour the memory of the more than 800,000 people — overwhelmingly Tutsi, and also moderate Hutu, Twa and others — who were systematically killed across Rwanda in less than three months just over two decades ago. It is also an occasion to recognize the pain and the courage of those who survived.
Our annual sombre observance is all the more meaningful this year as we mark the seventieth anniversary of the founding of the United Nations. We must use this occasion to look back on the past — and to squarely confront the challenges of the present, renewing our collective resolve to prevent such atrocities from happening again.
Many countries now face grave security threats. People are being subjected to the brutality of violent conflicts and the indignities of poverty. Discrimination persists in societies torn apart by war, as well as in democracies that largely enjoy peace. Hatred may manifest as institutionalized racism, ethnic strife, or episodes of intolerance or exclusion. In other instances, discrimination reflects the official, national version of history that denies the identity of some segments of the population.
I deplore the conflicts and atrocity crimes in many parts of the world that continue to divide communities, killing and displacing people, undermining economies and destroying cultural heritage.
Our first duty is always to prevent these situations and to protect vulnerable human beings in distress. My “Human Rights Up Front” initiative seeks to prevent serious human rights violations by acting on early warning signs before they become more serious. My Special Advisers on the Prevention of Genocide and on the Responsibility to Protect work to advance national and international efforts to protect populations from atrocity crimes. We aim to ensure swift and decisive action to save lives and stop abuses.
On this Day, I appeal to the international community to do more than just speak about atrocity crimes and then fail to take timely action to prevent them. I call on all to summon the courage to act before situations deteriorate based on our collective moral responsibility. This is critical for the maintenance of international peace and security.
As I said at last year’s commemoration in Kigali, we must exercise “Umuganda” — coming together in common purpose — to avert what can be prevented and counter the cruelty taking place before our eyes.