Hennes Navn – Fuck you! (Mitt svar til kommentarene hennes i StudVest av 10.10)

Nå har det seg slik at Kristen Halvorsen har vist sitt sanne jeg igjen. Ikke at dette er første gang i hennes lange politiske karriere, bare ett hederlig unntak. Derav tittelen på bloggen – Hennes Navn – Fuck you! Jeg kunne nok ha begynt denne saken med en litt mindre flatterende holdning. Vært litt mer sindig og rolig. For dette er ikke den største tragedien verden står ovenfor. Ei heller den største utfordringen Norges rike har. Likevel setter den ett eksempel på prioriteringer. Hvor ble det av disse studentene? Ikke minst hvor blir det av heltidsstudenter i riket? Hvis de finnes, hvor er du?

Hennes navn – Fuck you! Ja, jeg sa og skrev det igjen. Har nesten lyst til å gjøre det en tredje gang, men hva er poenget. Har i hele min student-tid  jobbet ved siden, enten på bryggeri eller på lager. Begge ganger var dette milevis fra de respektive fagfelt som jeg har studerte. Dette var noe jeg gjorde for å ha nok til å leve etter å ha betalt leia. Fordi stipendet rekker til leia og litt mat, men ikke til noe særlig ekstra. Når det i år er samme greia som alltid. Årlige fremtidsbudsjett for neste år. Hvor alle skattepengene deles ut. Samtidig har de lovet gull og grønne skoger på begge Soria-Moria avtalene. De som husker Soria Moria I og noen husker Soria Moria II. Begge to er historie og kan likeså bare glemmes med samme. De er ikke verdt det blekket de skrevet med. Iallefall ikke for oss medstudenter. Fordi satsingen på oss er mikroskopisk. Eller tilsynelatende nedlatende  Hennes navn – Fuck you! har i intervju med StudVest. Klarte å irritere meg. Greit at en politiker ønsker at studenter skal engasjere seg. At vi skal kjempe for våres rettigheter og muligheter til å være dette. Samtidig. Har kvalitets-reformen gjort at en langtidsgrad. Trenger mer lesetid enn før, uten å gi noe til studentene. Fordi studentene skulle jo i praksis igjennom det samme stoffet på ett år mindre. Fra Cand. Mag til Bachelor. Hipp hurra! Tenke nok en del folk. Men det er vanskelig å komme igjennom dette, når du må ha deltidsjobb og samtidig prøve å møter dine medmennesker. Hennes navn – Fuck you!

At man kunne håpe på noe mer en 200 kr i måneden fra regjeringen hadde jo vært flott. Vi er forsatt milevis fra fattigdomsgrensen. Boligprisene er skyhøye i byene. Leieprisene likedan. Leien er jo det dyreste utgiften for studenten. Likevel har stipendet stagnert og nesten ikke økt. Mens leieutgiftene har økt enormt. Samtidig har utbygging av studentboliger vært minimalistisk i forhold til pågangen av studenter i byene. Noe som skulle tilsi at det trengs handling. Automatisk fra de regjerende styresmakter. Hvis de virkelig er dette? Eller har de gitt vekk all makt til sine undersåtter i systemet under seg? Fordi de har lite baller nå dagen. Hennes Navn – Fuck you!

Man regner egentlig med at regjering. At den faktisk regjerer. At den fundamentalt gjør sin gjør jobb for å fullføre sin delegat. Ikke minst sikrer utdanning av sine borgere og legger forholdene til rette. Noe som bare blir utsatt. Slik som Hidra tunnelen og drøss av andre prosjekter. Som er helt nødvendige. Så når Hennes Navn – Fuck you! Skylder på studentene. Gjør jeg min jobb. Skylder på henne. Hun har regjert så lenge som jeg har vært student. Lite har forandret seg. Relativt lite. Annet enn at samfunnet rundt meg er mer kommersialisert. Prisene stiger og vikarer er en økende yrkes-form  Mens stabilitet og sikkerhet er satt til side. Margareth Thatcher ville ha elsket den rød-grønne regjeringenes valg de siste årene. Veldig lite Keyenisme her i gården. Hennes Navn – Fuck you! Har rett å slett glemt en liten, men viktig gruppe. Vi har ikke mulighet til å klage på samme måte som andre. Vi har ikke anledning til å klage på samme måte som andre. Vi har to jobber. Den ene er delebetalt av staten via støtteordning. Som langt fra dekker alle behov i de største byene. Det er lagt opp til jobb på siden. Samtidig forventer lærestedet, hvor du er «ansatt» at du leser grundig og jevnlig slik at du består eksamen. Å får fylt nytte av stipendet. Ikke bare ekstra masse lån etter oppbrukt tid. Hennes Navn – Fuck you! Skjønner ikke at tiden der du hadde mye penger på stipendet er langt vekke. Så langt vekke. At jeg tror du finner den tiden igjen en eller annen gang i enten Back To the Future 2 eller 3. Ikke her og nå – Micheal J. Fox kan banne på dette.

Så please Hennes Navn – Fuck You! Gjør noe. Å lov meg og ikke love noe mer til studenter ved valget. Da må noen lage t-skjorte til meg. Med baksiden “Kristen Halvorsen”. Fronten med “Hennes Navn” – “Fuck you!” Jeg vil vandre rundt på torgallmenningen og fortelle hvorfor. Fordi dette blir for dumt. Trodde du var smartere enn som så. Må nok ærlig innrømme at SV må nok stå for SVikere, SVeklinger, SVake etc.

NSO kan nok ikke stille med samme kaliber som LO, Statoil og andre interesse organisasjoner i forhold til lobby. Derfor må vi ta til takke med t-skjorter og andre billige, gammaldagse metoder. Hennes navn – Fuck you!

Peace.

Dr. Kizza Besigye quote of the day.

 

“We want Ugandans to use the 50th year of independence from Britain to tell this regime enough is enough~we want our freedoms,our rights…..Its a protracted struggle to empower the people. The process will continue until the people free themselves” – Dr. Kizza Besigye

Siste nytt fra FDC Uganda

FDC (Forum for Democratic Change) skaper storm og problemer igjen for NRM og President Yoweri K. Museveni. Først ble deres langt levende leder Dr. Kizza Besigye satt i husarrest. Som gjør at de som støtter ham, går ut i gatene å protesterer. Disse President Museveni kaller «krimminelle».  På nytt har det vært masse tåregass i Kampala. Fordi NRM frykter FDC. Bilde over viser Francis Mwijukye assisten/medhjelper i FDC. Har blitt sendt av politiet for tyveri samtidig og er i retten i Kasese blitt holdt og skal bli holdt til 8nd November. Sam Mugumya er personlige assisten til Dr. Kizza Besigye. Han er blitt for den samme retten fått samme dom og venter videre i Kasese. I det demokratiske landet Uganda. Disse to Fancis og Sam vil bli senere idag sendt til Mubuku Prison. Dette kan jeg skrive fordi jeg har interne kilder i FDC. Som jeg vil holde hemmelig. Det jeg vil er at dette skal komme ut!

At noe skal skje og at folk skal forstå at NRM driver med skinn-demokrati i Uganda. De har valg, men valget er allerede tatt og som oftest forehåndsbestemt  Noe som også var grunnlaget til Commonwealth rapporten som kom ut 24. Februar 2011. Der visdommen var at NRM har kontroll over Electoral Commision og det innebærer total styring av resultatet. Nå blir disse holdt i varetekt uten rettigheter fordi NRM frykter for feiringen av 50 års jubileum den 9nd Oktober. Video rapporten er fra NTV-Uganda og viser frykten, og den reelle situasjonen. Enda en grunn hvorfor jeg skriver. Hvis du lurer på det så støtter jeg Dr. Kizza Besigye kamp og hans motstand mot National Ressistent Movement(NRM) tidligere kjent på 80-tallet som National Ressistent Army(NRA). Takk for meg, og håper at noen leser dette!

 

Offentlig skittenstøyesvask

Det er sykt lett å se over hele situasjonen. Dømme den helt og si: «de suger!». Nå har det stormet hett rundt byråkratiet i Norge. Hvordan dens situasjon er og hvor ståa er. Uten at man blir direkte klok. Mange av de som skriver virker kjapt, at de har svaret skrevet under med to streker. Før de satte seg ned foran Macen og skulle beskrive hvordan det er.

Byråkratiet i Norge er mangfoldig. Selv om betegnelsen ofte er negativt betonet. Som ett skjellsord  Å om du er en byråkrat. Så er du en automatisk robot som følger prosedyrer og rutiner. Byråkraten skal ikke klare å se mennesker.. ei eller ta til seg det medmenneske og dens sak. I de siste årene og kanskje med det rette. Så har samhandlings-reformen og NAV fått gjennomgå. Jeg har selv opplevd NAV, og det var en personlig fiasko av dimensjoner. Som jeg ikke gidder å gå innpå. Fordi det er ikke det dette handler om! Okay?

Det saken dreier seg om. Er det simple og dramatiske. Nesten som en sliten og oppbrukt klisjeer. Hva forventer vi av storsamfunnet og hvordan skal den håndtere oss moderne mennesker. Som har ekstremt mange av de samme behovene våre forfedre hadde. Vi har andre forventer enn de til nasjonal staten og hva som er den anliggende  Vi er ikke medlem av en Union, men samtidig nesten følger alle dens direktiver blindt. Som gjør at handlingsrommet lokalt og nasjonalt svekkes. NPM bølgen som har vært «de siste» 30 årene. Har gjort at mer av reguleringene og profesjonalisering av statelig byråkrati har kommet lengre ned på kjeden i forhold til de overordnede  Dermed har makt-gapet og sluket med råd forfalt deretter. Å løpet etter å levere resultater og rapporter økende. For å vise progressive og pro-aktiv kunnskap. Kult ikke sant?

I og med at vi sitter her idag. I denne situasjonen. Der skittenrøysvasken er blitt offentlig! Staten er jo etter de fleste enige om: Den som skal se over og holde samfunnet under kontroll. Samtidig tilby tjenester og iverksette reguleringer. Ikke minst at vi kan ha friheter innenfor ett visst ansvar.  Derfor for at samfunnet skal klare det. Legitimerer vi at departementet, direktorater, tilsyn, kommuner, fylkeskommuner og Stortinget, gjør at Staten kan gjøre det den er til for. Nasjonalstaten har delegert sine oppgaver til byråkratiet. Slik at det kan faktisk gjøre: Tjenestene folket vil den skal gjør og sikre oss og de etter oss. Det er dette samfunnet vi vil ha sant? Da trenger staten å delegere oppgaver til byråkrater. Byråkratiet er sunt hvis de som skal styre samfunnet kan rådføres og samtidig kontrollere situasjonen deres.

Nå er det dessverre slik, at over lang tid har politikerne og deres rådgivere. Etter å ønske om kuttede kostnader og følge regelverket som ble gitt dem. Norske borgere har godtatt dette og har også «halvveis» godtatt EØS avtalen. Den som har gitt større krav og rettigheter uten at vi som borgere har en stemme med i saken. Staten kan legge ned veto, men har så å si ikke gjort dette. Kanskje bare i Postdirektivet og to andre saker. Veldig lite, ekstremt lite. Nesten ingen saker blir stemt ned.

I den situasjonen. Blir.. Det lite makt til verken oss borgere, like lite til våres representanter som skal representerer oss og skal gi oss alt det vi forventer av dem. Iallefall gjør alt i deres makt å forsikre at de skal klare å få det til en gang i framtiden i det minste.

Nå som situasjonen med skittentøyet er der ute. Det ser ut som det er lang vei til renseriet. Dette virker også som en svin-dyr affære. En affære som er så kostbar og tidkrevende. At flere av kommentatorene nesten vil at de som jobber i byråkratiet skal ta «kamikaze!» og aldri komme tilbake igjen i sine stillinger. Akkurat som det er løsningen. Det finnes folk som er ansatt i feile posisjoner. I alle ledd i samfunn, privat og offentlig. De er der og blir feite. Lure seg enten unna eller bare gjøre minst mulig. For disse er dette ikke lenger latskap, for de få: er dette en idrett og stolthet. Å få betalt for å gjøre minst mulig. Heldigvis er de ett salig mindretall. I allefall må vi håpe på det. For vår egne stolthetsskyld, eller skal vi si: for vår ære som stat. Staten skal levere. Levere ett «produkt» «tjeneste» «ytelse» «krisehåndtering» og «livgivende omsorg». Når vi har så sprette mål og funksjoner . Ikke  minst også hvordan posisjon byråkratiet og byråkraten skal være i.

Har jeg noen løsning på skittentøysevasken  Den offentlige skittentøysevasken er klar. Renseriet er der. Om det noen som hele løsningen tviler jeg på. Det offentlige må å gjøre noe. Enten kanskje delegere jobben annerledes. Eller så må vi som folk i sammen gi våre samtykke til å forandre det fra bunnen av. Fra kommunene til toppen. Slik som det har skjedd ved flere anledninger. Der kommuner har begynt med egne trygdeordninger, fattigdoms-omsorg og eldreomsorg. Hvis vi skal gjøre noe, bør vi begynne en plass. Ikke bare diskutere hvor skitten skittentøyet er og hvilket renseri vi skal sende det til. Før eller siden vil det bli skittent igjen. Det som gjelder er: Hvor lenge klarer vi holde tøyet rent. Fordi det virker ikke som en del av diskusjonen. Diskusjonen er mer om hvor mye drit det er på genseren og skjorta til byråkraten. Den er slik fordi vi har lenge godtatt at den er blitt slik. Det eneste jeg håper på nå. At vi er flere der ute som skifter diskusjonen i en retning hvor det realistiske mål og muligheter til å fornye byråkratiet. Ikke bare kaste skittentøyet ut i gaten å «si så mye skittentøy det er».  Fordi det visste vi, ikke minst også vi er bedre enn dette. Peace.