MinBane

Helt ute av sporet (Okumala ekigwo okulyaku kya okuziga)

Archive for the month “August, 2012”

Hva skjer når en autoritær leder faller bort?

Hva vil skje med ett land når en leder faller bort. Spesielt når det er i land med autoritær ledelse hvor all makt er bygd rundt personen. Noe som blir mer og mer aktuelt! Fordi de som var den nye ledere på 70-80 tallet har eldet. De kom til makt med våpen og tok vekk forferdelige autoritære regimer. Samme lederne ble legitimt godtatt av vestlige makter. Som ble forsikret at disse skulle ta steg mot ekte demokrati. Hva er ett eventuelt demokrati? I en slik situasjon sier selvfølgelig den fremtidige autoritære aktøren ja til tilbudet. Noe som likegyldig blir godtatt av vestlige makter som får enkel adgang til markedene i disse landene. Derfor får de beholde makten så lenge markedene er åpne. Eller at FN sikkerhetsråd blir stoppet av Veto retten til visse faste medlemmer. Istedenfor å ta en avgjørelse og gi det som egentlig skal være en selvsagt rett – en hvis frihet under ansvar. Ikke ansvar uten frihet. Eller har jeg misforstått. Her jeg sitter i biblioteket til Universitet mitt.

Så hva er det som skjer når en leder som er kjent som autoritær og udemokratisk faller. Uten en reel «heir» eller en som er blitt klargjort til å ta over! Det var spennende å se hva som skjedde i Malawi. Bingu wa Mutharika som var inne i sin andre periode som president. Døde av hjertestopp. Deretter har Joyce Banda tatt over. Bingu var en eksentrisk person som ikke bare ledet AU i ett år i siste periode. Han stoppet også og tok valg som fikk givere til å kutte støtte til Malawi. Også de samme stoppet viktig handel med Malawi samtidig som råvare prisene har falt. Slik at utgangspunktet med handelsoverskudd økte i siste perioden til Mutharika. Noe som Banda har å jobbe med, en jobb som ikke være lett. La oss håpe at det vil bli forbedring!

Andre plasser det har vært stress når fallende ledere og usikkerhet. Libya som var en del av Midtøstens revolusjons vår. Som forsetter i Syria og Yemen. Det som skjedde når deres autoritære leder Gadaffi falt. Så falt også alle hans kontakter og kontrakter. Noen av disse er sikkert gjenopptatt. Slik som eksporten av oljen fra riket. Det som derimot er en usikkerhet. Er lederskapet og hvem som virkelig regjerer. Hvem tar valget? Var valget korrekt? Vil de som var lagt under grus i så mange år komme med harde skyts mot dem som levde rikt? Vil disse nye allierte være det lenge. Med å rive ned Gadaffi og hans styre. Har det ikke bare forandret Libya. Leiesoldatene fra Mali, har revolusjonert landet. Som nå mer ser ut CAR enn Mali. Med hovedstat med regjering. Noe som er langt unna Timbuktu og det nye landet Azawad. Så disse to hendelser har egen historie. I Libya kom Gadaffi og tok vekk et gammelt kongedømme. Å gjorde seg selv til det. Mali har det vært ledere som ikke har respektert Tourager. Som ikke taklet dette lengre. Noen andre sier at det bare en evig makt kamp og ikke handler om etnisitet! Det kan stemme, når du blir oversett og får masse våpen og trening. Kommer hjem og ikke får respekt. Er det lett å komme tilbake til AK47 og ta det du ikke hadde fått. Er det korrekt? Men var det andre korrekt? Vil vesten gjøre noe, eller skal Frankrike forsette med sitt Françafrique, slik de gjorde i Elfenbenkysten når Ggabo ikke ville gå av etter å tapt forrige valg til Ouattara. Så Frankrike bare holdt seg til sin stolte historie.

Ikke at de to siste fall bare var.. dødelig fall. Det siste som har fått meg til å tenke på dette. Er at Meles Zenawi av Etiopia. Har gått bort. Han tok makten for 21 år siden. Da tok han makten fra kommunister og det velkjente DERG. Siden den gang har han regjert med jernhånd. Kalt slik som Museveni og Kagame, kalt for fremtidens ledere. Han fikk holdt Etiopia i sjakk mot flere opprørstyrker. Da tenker jeg på kampene mot Oromo Federal Army(OFA), Ogaden og i  Gambela. Ikke minst også sin kamp om å beholde Eritrea som en del av Etiopia. Noe som sikkert ikke er siste Etiopiske statsminister kommer til å kjempe for akkurat dette. Det andre kontroversielle er hans involvering i Somalia som en del av intern politikk og for å ha ryddige grenser i delen av Etiopia som også heter Region Somalia. Som også skaffet Etiopia allierte i krigen mot teror! USA var velvillige med å stille med midler og utstyr når de gikk inn i Somalia. I senere tid har AU gjort tiltak og har styrker i Somalia. Som en del AMISOM, disse er Burundi og Uganda som har flest soldater. Så Meles Zenawi fikk en god hånd etter sin avgjørelse å gå inn i Somalia!  

Utenom dette har Meles Zenawi skaffet en buffer økonomisk. Eksporten av kaffe og andre råvarer har økt. Turismen har vært i vekst i sin tid. Også med tanke på at i hans levetid har AU fått hovedbase i Addis Adeba. Nå sist med hypermoderne kontorlokale bygd av Kinesiske selskaper. Det andre store prosjektet som nesten er ferdig, da tenker jeg på Gibe3, demningen som vil dekke Omo-elven og produsere 1470mw! Som vil være ferdig juni i 2013 hvis alt er etter planen.

Så nå som han er vekke, hvem vil ta over? Hvem er han som har lovlig tatt over? Hva står han for? Vil han være mann nok til oppgaven? Vil han gjøre som sin foregjengere å dvele og kvele all opisjon? Etiopia har nok av interne konflikter og konflikter rundt seg til å gi hodebry for enhver leder. Det må være en sterk leder. En som virkelig må kjempe å være sterk. En svak leder vil bare svekke Etiopias rolle i hornet av Afrika. Ikke minst også i konfliktene de har og er del av.

Siste fallende leder som ligger meg på hjerte er John Atta-Mills i Ghana. Som vant valget for NDC i 2008. Professoren og partilederen som fikk støtte av Jerry Rawlings ex president og leder for NDC. Respekt og anerkjent var Atta-Mills. Det han fikk til i sin korte periode som president i Ghana var å lede arbeidet med å finne Olje i gulfen på utsiden av landet. Der hvor Jubilee feltet ligger. Ikke minst også å styrke samarbeidet om handel med Kina. Begge deler vil ha enorm betydning for framtiden til Ghana. Økonomisk vil landet bli styrket. Håper bare at den som lovlig har tatt over stillingen har like respekt for lovene til Ghana. Ikke minst også ønske om å beholde demokratiet og den velutviklete posisjonen som Ghana har skaffet seg. Det som er viktig for meg å si var at John Atta-Milss var ikke en autoritær leder. Bare en leder, president som døde og i ett land i enorm utvikling. Som tredje president. Som har kommet ut av systemet til Jerry Rawlings som tok til våpen for å bli president. Senere gitt det videre til Kufour som tapte valget for Atta-Mills. Derfor er skikkelig spent på denne situasjonen.

Så jeg er bare sykt spent på hvordan dette vil innvirke på situasjonen i Etiopia og Ghana. Noe som jeg føler er naturlig. Med både frykt og masse håp. Uten håp har man intet. Likevel kan man jo se tegn i tiden og vite om de som er med en vil likedan den forrige å av og til.. dessverre verre. Hva er det som virkelig skjer i tomrommet til en autoritær leder? Noen plasser blir det helt dyttet vekk slik som etter Franco i Spania. Der har de fortsatt nesten ikke tatt oppgjør med diktaturet! Er det slik som fungerer. Eller finnes det andre veier? Vil opplysning og fredelig overtaking slik som Sør-Afrika og ANC være løsningen? Slik som deres Sannhets og tilgivelses kommisjon etter Apartheid? Jeg har ikke svarene. Dette er bare tanker jeg må få ut. Hvis ikke blir jeg gal! Hva er det som skaper og fyller tomrommet til en autoritær leder som har levd hele livet sitt uten å vite at han har fulgt ord for ord av Machiavellis Frysten! Kan noen fylle dette med rettferdig og vis leder? Eller er det et Metropolis eller Utopia? En drømmetilstand som vi mennesker ikke er gode nok til. For grådig til å innse og gjøre om de system som våre forfedre la til rette? Fordi å revolusjonere og omgjøre system koster så mye. Både tankekraft og penger. At det er lettere å falle til ondskap en til system som skaper en positiv utvikling. Alt dette er bare spørsmål som ligger meg på hjertet. Derfor blogger jeg dette! Om du blir klokere. Så er jeg takknemlig. Hvis ikke så skjønner jeg dette også. Uansett. Ha en god dag.

Advertisements

Livet uten internett + siste nytt i kortform.

Ja, nå har jeg flyttet. Eller for å si det korrekt. Mitt studenthjem flyttet pga leiekontrakt og utleier som ønsket noe annet med lokalene som studenthjemmet lånte til en rettferdig pris. Derfor endte det opp i sommer med flytting. Noe som innebærer en god del. Masse mennesker skal ut av en plass og inn i en annen. I ett nytt bygg som trenger å gjøres litt om for å tilpasses alle menneskene. De nye og gamle studentene som flyttes inn. Det er her moroa er. Siden 28. Juli så har vi ikke hatt internett. I perioder har jeg sittet på smart telefonen ved terminalen til Kystbussen og lånt nettet til å sende inn timelister for sommerjobben. Utenom dette så har jeg stikket innom Cafe Aura med lap-topen og fått meg en god dose. Noe som har endt opp med .. at jeg drikker masse dyr kaffe og bestiller ekstra på nettet. Fordi jeg må snart gå. Så hvis noe som skjer i begynnelsen av September kommer en del Blu-Ray filmer og grafiske noveller i postkassen.

Dette livet minner meg om når jeg reiste fra Kalerwe inn til the Square og gikk til internett kafeen rett nedenfor Nile Avenue i Kampala. Da var det chip chop på nettet. Sende mails og svare folk på facebook. For så å stikke innnom VG og Dagbladet. For å sjekke om noe hadde skjedd i fedrelandet for så å gå hjem.

Nå blir det stikke innom Uproxx, East African, Avisen Agder og UiB sine sider. I full hast! Vil ikke sitte for lenge på nettet. Har tross alt ett liv utenom og mennesker som betyr mye mer en pc’n og det som skjer rundt den.

Så sitter jeg nå her. Bor på ett studenthjem uten internett. Begynner å innse at det er mulig å leve uten det. Bare nesten, siden alle viktige ting må jo sjekkes. Slik at jeg kommer til forlesing. At jeg ikke har tømt kontoen eller overbetalt for elektroniske duppeditter. Om jeg ser fram til nett i eget rom. Absulott. Har jeg klart meg uten? Delvis. Har jeg klaget? Yes indeed– er det forståelig? Vi er i 2012 og i Norge. Selvfølgelig klager man, når man venter en viss tid. Er denne skrevet for å snakke nedsettende om studenthjemmet. Nei, den er skrevet for å være selvranskende og si. Det er delvis mulig. Så lenge det finnes Cafe Aura og UiB’s bibliotek med internett. Slik at man kan lagre viktig info for så å gå hjem. Noe jeg må gjøre snart. Før jeg har lagt igjen en liten formue på kafeen. Disse luringene er smarte med å legge trådløs nettverk på bruket. Hvis ikke hadde jeg sittet her over en time alene, med min super duper fantastiske pc og fundert. Har jeg sjekket alt! Eller har jeg ikke? Det verste som skjer er at jeg er tilbake imorgen å gjør hele opplegget på nytt.

Siste nytt i kortform:

Bilde over er av John Atta Mills.

Bilde over er av Meles Zenawi.

Første nyhet -Ghana:

Hvis jeg skulle ha nevnt noe viktig i forbi farten så er det at John-Atta Mills presidenten i Ghana har gått bort i sykdom. R.I.P. Etter en enorm og viktig valgseier til NDC i 2008. Et valg som er blitt sett på som demokratisk og korrekt av observatører. Ikke noe som er daglig kost på kontinentet. En helt har gått bort.

Andre nyhet – Ethiopia:

Nummer to i rekken siste tiden, er en annen president. Som har sittet i 21 år, Meles Zenawi av Ethiopia. Som gikk også bort i sykdom. Etter å kvittet seg med alle motstandere og gjort akkurat som han ville ble han tatt bort av sykdom. Hvordan maktkampen i Ethiopia vil utspille seg, er ikke lett å si. Og om hvem som blir sittende eller om noen vil ta til våpen og overta makten. Det er ikke lett å si. Uansett blir det bare spekulasjoner. Begge plassene er det bare å vente i spenning. Håper bare at en mann eller kvinne med ære tar over etter Atta-Mills i Ghana og at en sterk og klok mann tar over i Ethiopia. Slik at du kan ha en sikkerhetsventil på Afrikas Horn. Nå som Kenya er inne i Somalia. Uganda og Burundi også. Da trenger området klokt lederskap fra Ethiopia. Eritrea vil jo bare sende våpen til Al-Shabab. Tiden vil vise hvordan det vil gå nå som Meles Zenawi er bort.

Tredje nyhet – Norge:

Tine har denne uken varslet på nytt om en ny mulig smørkrise. Sannlig. Planlegging er ikke melkesamvirket sin store oppgave. Heller kaste smør på flesk å gi opp hele sulamitten. Det blir nok ny klagerunde rundt jul med mødre over hele landet klage på at de må lage julekaker med margarin eller Dansk/Belgisk smør i November. La oss håpe at Norge står til påske. Når haren visper krem om til smør. Enn så lenge. Jommen sa jeg smør!

Takk for meg, god kveld!

Gratulere med Gull, Uganda!!

Gratulere Uganda. Dette var stort, Fenomenalt. Første Gullet i OL til Uganda siden |972. I Idi Amin’s tid var det siste OL Gullet med atleten John Akii-Bua i Munchen, Tyskland. Det måtte en ufattelig presentasjon av Marathon løper Stephen Kiprotich! Dette gjør at landet Uganda kan feire og glede seg over å få det edleste metallet. Gratulere!

Post Navigation

%d bloggers like this: