Hva vil skje med ett land når en leder faller bort. Spesielt når det er i land med autoritær ledelse hvor all makt er bygd rundt personen. Noe som blir mer og mer aktuelt! Fordi de som var den nye ledere på 70-80 tallet har eldet. De kom til makt med våpen og tok vekk forferdelige autoritære regimer. Samme lederne ble legitimt godtatt av vestlige makter. Som ble forsikret at disse skulle ta steg mot ekte demokrati. Hva er ett eventuelt demokrati? I en slik situasjon sier selvfølgelig den fremtidige autoritære aktøren ja til tilbudet. Noe som likegyldig blir godtatt av vestlige makter som får enkel adgang til markedene i disse landene. Derfor får de beholde makten så lenge markedene er åpne. Eller at FN sikkerhetsråd blir stoppet av Veto retten til visse faste medlemmer. Istedenfor å ta en avgjørelse og gi det som egentlig skal være en selvsagt rett – en hvis frihet under ansvar. Ikke ansvar uten frihet. Eller har jeg misforstått. Her jeg sitter i biblioteket til Universitet mitt.
Så hva er det som skjer når en leder som er kjent som autoritær og udemokratisk faller. Uten en reel «heir» eller en som er blitt klargjort til å ta over! Det var spennende å se hva som skjedde i Malawi. Bingu wa Mutharika som var inne i sin andre periode som president. Døde av hjertestopp. Deretter har Joyce Banda tatt over. Bingu var en eksentrisk person som ikke bare ledet AU i ett år i siste periode. Han stoppet også og tok valg som fikk givere til å kutte støtte til Malawi. Også de samme stoppet viktig handel med Malawi samtidig som råvare prisene har falt. Slik at utgangspunktet med handelsoverskudd økte i siste perioden til Mutharika. Noe som Banda har å jobbe med, en jobb som ikke være lett. La oss håpe at det vil bli forbedring!
Andre plasser det har vært stress når fallende ledere og usikkerhet. Libya som var en del av Midtøstens revolusjons vår. Som forsetter i Syria og Yemen. Det som skjedde når deres autoritære leder Gadaffi falt. Så falt også alle hans kontakter og kontrakter. Noen av disse er sikkert gjenopptatt. Slik som eksporten av oljen fra riket. Det som derimot er en usikkerhet. Er lederskapet og hvem som virkelig regjerer. Hvem tar valget? Var valget korrekt? Vil de som var lagt under grus i så mange år komme med harde skyts mot dem som levde rikt? Vil disse nye allierte være det lenge. Med å rive ned Gadaffi og hans styre. Har det ikke bare forandret Libya. Leiesoldatene fra Mali, har revolusjonert landet. Som nå mer ser ut CAR enn Mali. Med hovedstat med regjering. Noe som er langt unna Timbuktu og det nye landet Azawad. Så disse to hendelser har egen historie. I Libya kom Gadaffi og tok vekk et gammelt kongedømme. Å gjorde seg selv til det. Mali har det vært ledere som ikke har respektert Tourager. Som ikke taklet dette lengre. Noen andre sier at det bare en evig makt kamp og ikke handler om etnisitet! Det kan stemme, når du blir oversett og får masse våpen og trening. Kommer hjem og ikke får respekt. Er det lett å komme tilbake til AK47 og ta det du ikke hadde fått. Er det korrekt? Men var det andre korrekt? Vil vesten gjøre noe, eller skal Frankrike forsette med sitt Françafrique, slik de gjorde i Elfenbenkysten når Ggabo ikke ville gå av etter å tapt forrige valg til Ouattara. Så Frankrike bare holdt seg til sin stolte historie.
Ikke at de to siste fall bare var.. dødelig fall. Det siste som har fått meg til å tenke på dette. Er at Meles Zenawi av Etiopia. Har gått bort. Han tok makten for 21 år siden. Da tok han makten fra kommunister og det velkjente DERG. Siden den gang har han regjert med jernhånd. Kalt slik som Museveni og Kagame, kalt for fremtidens ledere. Han fikk holdt Etiopia i sjakk mot flere opprørstyrker. Da tenker jeg på kampene mot Oromo Federal Army(OFA), Ogaden og i Gambela. Ikke minst også sin kamp om å beholde Eritrea som en del av Etiopia. Noe som sikkert ikke er siste Etiopiske statsminister kommer til å kjempe for akkurat dette. Det andre kontroversielle er hans involvering i Somalia som en del av intern politikk og for å ha ryddige grenser i delen av Etiopia som også heter Region Somalia. Som også skaffet Etiopia allierte i krigen mot teror! USA var velvillige med å stille med midler og utstyr når de gikk inn i Somalia. I senere tid har AU gjort tiltak og har styrker i Somalia. Som en del AMISOM, disse er Burundi og Uganda som har flest soldater. Så Meles Zenawi fikk en god hånd etter sin avgjørelse å gå inn i Somalia!
Utenom dette har Meles Zenawi skaffet en buffer økonomisk. Eksporten av kaffe og andre råvarer har økt. Turismen har vært i vekst i sin tid. Også med tanke på at i hans levetid har AU fått hovedbase i Addis Adeba. Nå sist med hypermoderne kontorlokale bygd av Kinesiske selskaper. Det andre store prosjektet som nesten er ferdig, da tenker jeg på Gibe3, demningen som vil dekke Omo-elven og produsere 1470mw! Som vil være ferdig juni i 2013 hvis alt er etter planen.
Så nå som han er vekke, hvem vil ta over? Hvem er han som har lovlig tatt over? Hva står han for? Vil han være mann nok til oppgaven? Vil han gjøre som sin foregjengere å dvele og kvele all opisjon? Etiopia har nok av interne konflikter og konflikter rundt seg til å gi hodebry for enhver leder. Det må være en sterk leder. En som virkelig må kjempe å være sterk. En svak leder vil bare svekke Etiopias rolle i hornet av Afrika. Ikke minst også i konfliktene de har og er del av.
Siste fallende leder som ligger meg på hjerte er John Atta-Mills i Ghana. Som vant valget for NDC i 2008. Professoren og partilederen som fikk støtte av Jerry Rawlings ex president og leder for NDC. Respekt og anerkjent var Atta-Mills. Det han fikk til i sin korte periode som president i Ghana var å lede arbeidet med å finne Olje i gulfen på utsiden av landet. Der hvor Jubilee feltet ligger. Ikke minst også å styrke samarbeidet om handel med Kina. Begge deler vil ha enorm betydning for framtiden til Ghana. Økonomisk vil landet bli styrket. Håper bare at den som lovlig har tatt over stillingen har like respekt for lovene til Ghana. Ikke minst også ønske om å beholde demokratiet og den velutviklete posisjonen som Ghana har skaffet seg. Det som er viktig for meg å si var at John Atta-Milss var ikke en autoritær leder. Bare en leder, president som døde og i ett land i enorm utvikling. Som tredje president. Som har kommet ut av systemet til Jerry Rawlings som tok til våpen for å bli president. Senere gitt det videre til Kufour som tapte valget for Atta-Mills. Derfor er skikkelig spent på denne situasjonen.
Så jeg er bare sykt spent på hvordan dette vil innvirke på situasjonen i Etiopia og Ghana. Noe som jeg føler er naturlig. Med både frykt og masse håp. Uten håp har man intet. Likevel kan man jo se tegn i tiden og vite om de som er med en vil likedan den forrige å av og til.. dessverre verre. Hva er det som virkelig skjer i tomrommet til en autoritær leder? Noen plasser blir det helt dyttet vekk slik som etter Franco i Spania. Der har de fortsatt nesten ikke tatt oppgjør med diktaturet! Er det slik som fungerer. Eller finnes det andre veier? Vil opplysning og fredelig overtaking slik som Sør-Afrika og ANC være løsningen? Slik som deres Sannhets og tilgivelses kommisjon etter Apartheid? Jeg har ikke svarene. Dette er bare tanker jeg må få ut. Hvis ikke blir jeg gal! Hva er det som skaper og fyller tomrommet til en autoritær leder som har levd hele livet sitt uten å vite at han har fulgt ord for ord av Machiavellis Frysten! Kan noen fylle dette med rettferdig og vis leder? Eller er det et Metropolis eller Utopia? En drømmetilstand som vi mennesker ikke er gode nok til. For grådig til å innse og gjøre om de system som våre forfedre la til rette? Fordi å revolusjonere og omgjøre system koster så mye. Både tankekraft og penger. At det er lettere å falle til ondskap en til system som skaper en positiv utvikling. Alt dette er bare spørsmål som ligger meg på hjertet. Derfor blogger jeg dette! Om du blir klokere. Så er jeg takknemlig. Hvis ikke så skjønner jeg dette også. Uansett. Ha en god dag.
MinBane 