I dagens norske samfunn, så er det å ha toleranse å si: at flertallet har rett. Å andre versjonen er at alle svar rette, uansett spørsmål eller etiske retningslinjer.
Ordet betyr egentlig: Enten tåle å ha eller overbærenhet ovenfor andres oppfattinger og deres oppførsel.
Dette er man ikke opplever i det Post-modernistiske post-industrielle Norge. Det man opplever er at hvis ikke du er enig med de oppfattinger som er «almengyldig» og «storsamfunnets» interesser. Så er du «gammeldags» eller en «mørkemann». Blant annet skal alt som har noe med tro å gjør gjemmes i den private sfæren. I offentligheten skal det ikke tales om noe som er «hellig» av noe slag. Alt som skade selvbilde til en stakkar skal gjemmes. Om det har en utslagsgivende effekt? Det kan fuglene vite. Har flere folk sluttet å snuse etter du ikke kunne se fargene på General/Mocca boksene? Er det mindre forbruk av røyk etter Lucky Strike logoen ble vekke med kassa? Blir det drikket mindre alkohol fordi du gjemmer den etter klokka 20.00? Ikke minst om du slutter å ha skjenking i byen etter 0130? Blir det ikke da mer drikking før disse personene stikker ut på byen? Har dette virkning på gjennomsnitts alkohol forbruket?
Hvem tjener på dette? Glemmer vi de menneskelige faktorer for de simple valg vi tar. Glemmer vi at det er ikke valg vi gjør i løpet av en normal dag som er like kloke. Istedenfor for det sunne valget å drikke et glass med melk. Vi drikker jo: Cola selv om det kan gi oss diabetes. Bør det merkes med mulighet for sukkersyke med overforbruk? Dette blir jo en utgiftspost for samfunnet, noe kanskje overraskende staten tolererer. De frykter ikke for de handlingene. Du sprenger ikke lungene dine og gir deg diagnosen KOLS. «No worries drink your Coke and have a merry experience».
Det som er hovedproblemet er at jeg har ikke helt de samme ideene eller verdensbilde som det store Norske fellesskapet har. Ikke planer om å forandre det heller. Vil heller ha enkle prinsipper enn å selge det bort fordi «alle» står for det. At «alle andre» er samboere før de gifter seg, gjør ikke det til ett etisk rett valg? Fordi «alle» har muligheten til å ta ekstra sykedager etter helgefylla, gjør ikke dette etisk rett! Ikke at det er spesifikk lover for dette. Dette er jo ting som du selv tar valg om å gjøre og har mulighet til å gjøre. Det er din egen samvittighet du vil ha kvaler med. Jeg kan bare ikke si at det er feil eller rett handling. Selv er jeg langt fra en helgen og derfor ikke passert nok lengder i hellighet eller vært dø lenge nok til å bli tatt med på pavens liste. Problemet blir når det forventes at jeg skal gratulere å si «bra gutta» til disse handlingene til andre. Hvis ikke så er en «mørkemann» som vil sende alle til helvete. Jeg godtar selvsagt at de gjør dette, men det betyr ikke at jeg er enig. Det snakkes om å være enig om å være uenig. Da blir jeg plutselig sagt at jeg er intolerant.
Hvis det så skulle være at jeg er intolerant så måtte jeg jo på død å liv stoppe dem. Det har jeg ei ingen plan om gjøre eller verdsetter den type handling. Alternativene er jo ikke store. I politiske diskusjoner med store grupper. Må du jo være semi(halvveis) sosialist for å få anskuelse. Du kan jo ikke ha tanker som tenker på individet. Da er du jo «ego» eller egoist. Skatten skal fordeles og være likhetstankene er jo der. Den blir vel der til vi er lik. Da mener jeg helt for pokkers lik. Fra vuggen til graven, skal meningene våres forbedres og helst være politisk korrekt. Toucher du på utsiden på noe vis. Blir du latterliggjort eller som tidligere «mørkemann».
Hvis jeg hadde prøvd å gi skjenn til norsk utenrikspolitikk eller bistandspolitikk. Så hadde jeg enten blitt sett på en person som ikke ser verdier av arbeidet eller er intolerant. Fordi mine tanker om dette samstemmer ikke med den profilen som er blitt spredd de siste tiårene av regjeringen eller Norad(ja jeg har lest en drøss av rapporter). Det vil bli Hanne Nabintu Herland på steroider. Jeg tolerere at det drives etter min mening «feil» storbutikk av bistand til land som sårt trenger midler. Det betyr ikke at jeg vil snakke positivt om den og dens virkninger.
At flertallet har en viss ide, betyr at det er korrekt. Tragiske er at slik høres det ut over alt. Hvis staten og flertallet sier at alle må spise koteletter en gang i uka. Ville du ha følgt det uten å tenke på dine egne erfaringer..? Ta dine egne initiativ og valg. Vi er jo implisitt «ego» som er en del av den tid og omgangskrets vi er en del av. Pluss markert av våre egne gener og naturlige faktorer som gjør oss til de vi er. Familie, skole og samfunnet har innvirkning på deg som person. Vi blir de vi er på grunn av en drøss av faktorer. I samspill med enkelte valg vi selv tar. Det er her vi har alternativer til å gjøre oss til ekte eller etterfølgere. Vil vi stå for noe eller bare følge strømmen? Vil vi bare lese og godta alt som står i VG og Dagblad som fakta eller vil vi bruke to minutter å åpne noen bøker for å få kjennskap til sakene og historiene bak. Skal man virkelig stille spørsmål til alt? Eller er relativismen sann? Alle veier fører til frelse? Er det «hellige» i trea? Vent, disse spørsmålene skal bli stilt i private sfæren. Ikke på nettet. Det blir for fett. Heftig. Må være abstrakt. Nå bør jeg gå å skrifte og be om tilgivelse. Gikk jeg for langt idag. Ble jeg for personlig..? Stilte for mange spørsmål? Var det intolerant av meg å gå på det sjelens nivå..? Ikke bare på det synlige, å gå inn på troens problem.
Vi har jo selv tro på det samfunnssystemet vi lever i, også slik en tro har vi at en hundrelapp har en verdi av hundre kroner. Det er jo fordi vi er blitt fortalt at den har den verdien. Selv om det egentlig er en papirlapp med symbolsk verdi, en bytte lapp som egentlig ligner på de gammeldagse sjekker som måtte løses inn i banken. Så lenge alle tror at hundrelappen har verdi hundre kroner, men når den mister den verdien faller også systemet. Ikke minst mister den da bruksmuligheten for hundrelappen som byttemiddel. Med dette viser jeg at troen er ikke låst til private sfæren. Vi har en tro på pengene og en tillit til at de skal være til tjeneste for oss. Slik som vi forventer at politiet skal være samfunnbeskyttere. Dette er ting vi alle er enig om og trenger for å ha sikkerhet og mulighet til å leve i dette samfunnet.
De ting som ikke er essensielle. Blir satt opp i en annen del av dette å ender opp som baseløse og tilintetgjort fasade, med grunnmur og dyrt inventar. Fordi alle skal jo i hovedsak være enig om dette, hvis ikke er du jo intolerant. Alle skal jo være enig om disse sakene, hvis ikke så er du jo en fundamentalist og en hater av samfunnet du er en del av. Rett å slett, siden jeg ikke er enig med flertallet. Så skal de ha rett til å kalle meg intolerant. De godtar rett å slett ikke at jeg tolerer forskjellene mellom oss. De ser på folk som meg med skjeve blikk og sukker. Mens de selv står på pidestall å ikke skjønner poenget med å tolerere forskjeller. Jeg sier at de skal være enig med meg og likedans folk. Det forventer jeg ikke eller ser mulighet for. Når det skjer er jeg likblek og i kista. Inntil da, så vil jeg godta at de ser anderledes på livet og har andre verdier. De kan si at jeg har feil og kvesse de sverd de har. Det rettferdiggjør dem ikke ovenfor meg eller andre. Når de har så missforstått likhetstanken og (for å gå virkelig old-school) i dette fargerike fellesskap. Der tankene skal være relativt frie og diskusjoner for å få fram unike sannheter opp i lyset. Istedenfor ofte blir vi låste i politisk korrekthet som blir så fastlåst at det nesten blir kvalmt. Hvis noen dukker opp med noe som ikke er almengyldig så er det en hekseprosess. Kanskje ikke i galgebakken i Bergen, men i all offentlighet. I store spørsmål er det ikke mulig å si at «vanilje is er best fordi jabba dabba duh!» eller «sjokolade is ser ut hunde drit». Begge deler er feil, fordi du tar en sikker posisjon som gjør at offentligheten vil legge saken dø. Fordi du tolererer ikke de som liker sjokolade is. Du ekskluderer de som liker dette. Selv om spørsmålet ikke er viktig. Så blir dine tanker gjemt vekk om vanilje is, fordi du må fokusere på de som liker sjokolade is. Derfor blir politiske etiske debatter søvndyssende og lite reelle diskusjoner. Fordi de kan ikke stå for noe som ikke viser toleranse. Som er så misforstått og godtatt.
Selv om faktisk prøver å tåle den andre persons mening eller leve med den. Slik som verdien av toleranse egentlig er. Istedenfor blir relativismens og inklusivisme ovenfor alt å alle overdøvende. Ikke at jeg er enig med Frp’s innvandringspolitikk, vil jeg ikke gå direkte angrep på Tybring-Gjeddes utsagn. Selv om jeg kunne ha en vel ansett diskurs ovenfor ham. Ville jeg blitt sett av noen som litt for intolerant ovenfor ham. Fordi jeg vil si min ærlige mening. Selv om jeg mener hans menneskesyn er forferdelig. Akkurat som det er kritikk verdig for helsefagarbeidere som bare ser det Bio-Medisinske menneskesyn og ikke et holistisk menneskesyn, ikke bare legeme-organisme menneske med en sannsynlig defekt skade som kan leges, men også en sjel som trenger å heles. Dette vil for noen være provoserende og feil. De vil si at jeg er feil og ikke har sett hele sammenhengen. De vil ha min stemme ut av bilde. Fordi jeg blir intolerant med mitt tankesett. Verdensbildet og verdigrunnlag funker ikke i sammen. Derfor må jeg enten forbedres eller tie. Det er det som kommer fram igjen og igjen.
Så i politisk-korrekthets navn, hva skal en mann som meg gjøre? Legge alle saker døde. Holde helt kjeft og bli oversett i toleransens navn. Eller sprenge alle broer jeg har(metafor selvsagt!)?
Yepp. Nok filosofiske tanker for idag. Mer senere.
Like this:
Like Loading...
MinBane 