MinBane

Helt ute av sporet (Okumala ekigwo okulyaku kya okuziga)

Archive for the month “July, 2012”

Tankevekker: Olje i Afrika

Er det dette vi ønsker å gjøre, tømme det for det sorte gull og gå videre til neste plass med mer? Selvfølgelig, uten å gi noe tilbake. Er det slik vi vil bli husket av de neste generasjoner? Selv om Shell har gitt en liten andel av sin fortjeneste i erstatning i Nigeria denne uka. Så vil ikke dette, forandre .. situasjonen. Nå som de har funnet olje i Uganda. Konflikten som omhandler oljens rolle i Sudan/Sør-Sudan! Hva gjør den makt i Libya. Eller holder den i livet diktatoren i Equatorial Guinea. Ikke minst også store nye oljefeltene utenfor Ghana! Noe er det også i Angola. Det er i flere andre Afrikanske nasjoner også. Så, vil dette bli vårt minne av våre handlinger. Vi Europeere og Arabere med våres Oljeselskaper, kom og så oljen. Tok den og gav nesten ingenting tilbake. Annet enn .. Å holde regimer som undertrykker sitt folk. Skal vi la det være slik. Skal vi bry oss, eller forsette å tømme ett kontinent! Uten å gi noe tilbake? Hva tenker du? Ikke at jeg har noen klokt svar. Dette er bare en tanke som har streifet meg. Å når jeg så dette bilde. Gikk det enda mer opp for meg.

Advertisements

Anmeldelse – Nas: Life is Good

Vel, har hørt på Nas siden tenåring. Det vil si at jeg har hørt igjennom alle hans plater. Fra Ilmatic til Stillmatic, samarbeidet med Daiman Marley. Å nå idag hans nye plate! Nas eller Nasir Jones sønn av blues legenden Olu Dara har gitt ut album fra 1994. Så innen Hip Hop sjangeren er dette .. Noe som tilhører sjeldenheten. Veldig få har fått dette til og samtidig være relevant – KRS One gir forsatt ut album på Duck Down, det er sikkkert gode album. Bare ingen av dem er relevent. Selv om også han er levende legende. Så slår han ikke Nas.

Nas kom altså med sitt 10ende album. Life is Good. Hans karriere har godt opp og ned. Fra klassiker til gjennomsnittlig til klassiske album. Til å bytte plateselskap.. Vinne Beef over Jay-Z selv om fansen til ham vil si anderledes. Men det kan diskuteres en annen dag.

Idag skal jeg bare skrive litt om albumet. Som er første Solo albumet siden Untitled. Som var gjennomsnittlig til ham å være- Selv om det er langt fra dårlig album. Denne gangen har han gått tilbake god formula. Plata gir til tider 90 talls feeling. Samtidig som han viser lyriske skills som alltid. Naturlig historiefortellinger med fengende beats! Det beste jeg kan si at dette albumet inneholder ingen fillers. Han må ha slete med å velge singler. For dette var fantastisk.

For meg er dette en ny klassiker fra Nas. Selv som 38 åring klare han å levere et vidunderlig album. Nå har han levert klassikere som ‘Illmatic’, ‘Stillmatic’, ‘Gods Son’ og nå ‘Life is Good’.

Løp og kjøp!

Peace.

Albumets singler:

 

Premium

Hva er egentlig at noe er Premium? “En opplevd kvalitet som er høyere enn det vanlige”. Opplevd! Noe du føler når du har produktet i mellom hendene. Premium brukes på alt. Du finner for eksempel: Premium Pils, biler, embalasje, topografiske kart, rengjøringsprodukter, blekkpatroner, papir, sjokolade, batterier, juice etc. Det vil si at det meste er .. Premium. Alt kan bli Premium hvis du opplever en kvalitet utenom det vanlige. Vil det si at hvis pennen ikke gir deg skrivesperre. Dermed kommer Parker penner nå i framtiden med Premium edition der blekket spruter automatisk!

Man kan begynne å lure når og hvor Premium ble til eller om det virkelig betyr noe. For når du ser den engelske definisjonene. De alle handler om aksje opsjon eller salg av dette. Noen vil kalle dette et adjektiv som sier at produktet er appelerende, bedre enn sammenlignende og du får mer for den økte prisen.

Hvis ikke det begynner å skurre for deg også. Så er det som at en butikk har salg konstant. Det kan jo ikke stemme? Hvordan kan ma ha spesial salg året rundt. Ikke minst ha ultramega produkt som kicker alle de andre? Eller stemmer dette? Blir premium juicen jeg drikker.. knust med slikt at jeg får den virkelig smaken av frukten eller er det bare designet på pakken som blitt penere?

Vel, jeg hadde meg for første gang. Premium Pils. Regnet med noe som ville smake fortreffelig. Det som skuffet mest, at jeg betalte mer for helt alminnelig pils i en aldeles vakker flaske. Var det verdt det? Tror ikke det. Gikk jeg på? Ja!

Det er ikke derfor jeg diskuterer dette med Premium. Heller bruken av den og hvorfor jeg føler den plutselig er alstedsnærverende. Forføllende, den dukker opp oftere enn Clear Chanels reklame postere i sentrum av de store byene. Uansett hvor du handler eller kikker. Kommer det ubevist til deg. Uvurderlig og ekstra god opplevelse for en liten slant mer enn det ordinære.

Kommer jeg til å selv kjøpe Premium. Ja, må jo nesten det, det er jo overalt. Akkurat som du ender opp med et par Special Edition, Limited Edition eller Collectors Edition på filmer. Det er ikke til å unngå. Føler jeg at Premium begynnes å utvannes og miste mening. Kanskje det? Kanskje det er det er. Som får det til å skurre.. Begrept er blitt oppbrukt. Det eier ikke kredibilitet og annerkjennelsen den en gang hadde. Hvis det noen sinne har hatt kredibilitet eller annerkjennelse. Derfor gir det grunnlag for bruken av den. Selv om den egentlige verdien på begrepet er helt annet. Så husk å kjøp «Jabba Dabba Do’h Premium muskatnøtt» når du er på Rema neste gang.

Ha en fenomenal helg i en atmosfære fult av Premium luft. Som ikke koster noe ekstra. Peace.

MPS – To Rome With Love

En ny Woody Allen film. Woody Allen som har laget filmer jevnt å trutt siden 1965 holder forsatt koken. Med nervøse steg gikk jeg inn i kinoen. Av den enkle grunnen, de to siste filmene som Woody Allen har vært så fantastiske disse to er: «You’ll meet a tall dark stranger» og «midnight in Paris». Så det er slik at enda en gang lager ham film på utsiden av sitt hjemlige New York.

Som de siste gangene har han med seg et stjernespekket galleri med figurer som gjør sin jobb utmerket. Flere små historier som vingler seg sammen. De stjernene jeg tenker på er Penelope Cruz, Alec Baldwin, Judy Davis, Jesse Eisenberg, Ellen Page og en haug av italienske skuespillere.

Det som gjør denne filmen seer verdig, er bare med å se hvor nevrotisk Woody Allen selv er. Hvordan han får stjerner som Jesse Eisenberg til å spille totalt usikker. Penelope Cruz som spiller noe annet enn positiv kvinnerolle osv.

Poenget i filmen er identitet og hva som er viktig for en. Er det å være fornøyd med sin egne posisjon eller hva den innebærer. Om skal ønske seg å være kjendis eller være en usett sekretær. Er det nok å bare være gift i en små-by eller vil Roma bringe lykken!

Vil ikke gi deg de svar filmen gir. Den lar tankene i hode ditt gå. Ikke minst om å kanskje gjøre det rette. Noe som jeg ikke vil legge skjul på. Er at deler av vriene i denne filmen er langt fra ærketypisk Hollywood. Derfor vil de som ikke har sett mange Woody filmer bli skeptisk og tankefull. Selv om filmen tar opp viktig tema, så har den alikevel nok av lystige punkter, god humor og øyeblikk som er verdt din tid. Hvis du vil inn i kinomørket i sommer istedenfor å .. vel, være på stranda, fiskebrygga eller hvor som helst ute å grille. Kan anbefale filmen på det sterkeste.

Snurr film!

To Rome With Love – IMDB Link

Trailer:

Post Navigation

%d bloggers like this: