FrP er ikke et offer: Men det er de som angriper minoriteter til stadighet med deres retorikk!

Det er merkverdig at Fremskrittspartiet (FrP) skal spille offeret etter siste kronikken til Abid Raja. Akkurat som FrP ikke vet hva de driver med eller hvilken retorikk de bruker. De fiendtliggjør og skremmer mennesker. De vil mistenkeliggjøre flyktninger, asylsøkere og muslimer. FrP tilhører SIAN, Resett, Document.no og lignende grupper.

De har medlemmer i leire hvor frykten, hatet og høyre ekstreme tanker blir spredt. Hvor medmenneskeligheten og omtanken for mennesker i nød er helt vekke. Der en vil bruke nasjonalisme og ekstremisme for å bygge ett internt fellesskap. Men det er ikke et fellesskap for alle, men bare de som passer en viss etnisk gruppe. Bare de som tilhører og født med visse typer foreldre.

En fjern tanke for en person som meg. At en skal bruke energi og ideer. Spre hat og fremmendgjøring av medmennesker. Dette blir også gjort av Per Willy Amundsens, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug og Jon Helgheim. Alle disse gjør dette på sine facebook sider, i media og mikrofonstativet stiller ikke kritiske spørsmål til disse utsagnene.

Ei heller gjør Statsministeren eller de andre regjeringen noe med at dette skjer. De forsetter å la dette skje. La denne polariseringen og disse beskjedene komme ut. Skape og idealisere et fenomen som lar mennesker skrive og agere med voldelige undertoner. Der en bruker ord som presisere ønske om skyte, drepe, skade og tilintetgjøre deres motstandere. Der en også sier at visse mennesker ikke er norske, fordi deres foreldre ikke er etnisk norske. Der en legger vekt på norske verdier, uten å si hva disse er.

Litt sånn som når Siv Jensen sa at mange mennesker i Norge, ikke hadde Norge i hjerte. Noe jeg har tvilt på at jeg har. Fordi, jeg vil ikke være så kald, så kynisk og ha så lite medfølelse for mine medmennesker. Jeg ønsker å se noe større og givende. Noe som skaper et inkluderende og åpent samfunn. Ikke lukket og innesluttet, slik som de beskriver med begrenset adgang og ønske om å ekskludere mennesker fra dette.

Jeg forstår at Raja så seg lei på disse holdningene, disse kampanjene og direkte motbydelige utsagnene fra FrP. Det var på tide at noen tok oppgjør med dette. Ikke at dette skaper forandringer. Fordi i FrP er dette institusjonalisert. Det er hvordan de får velgere og de finner de, der for fremmedfrykt og rasisme er en viktig del. Å si noe annet er naivt ved dette punktet.

Carl I. Hagen har hatt sine utsagn og sitat i sin tid. Vidar Kleppe, nå i Demokratene har sagt sitt og Anders Anundsen har også beskrevet folk i sin tid. Derfor, ikke bli forbauset om Jøran Kallemyr også kommer med et sitat som vil fiendtliggjøre en del mennesker.

Det er dette FrP gjør og det er slik de vinner velgere. Ved å gjøre minoriteter til fiender, som vil ødelegge samfunnet og være bremseklosser for vår vekst. Det er det FrP gjør og fortsetter med. Noe annet er også naivt.

Jeg forventer ikke at FrP og deres folk liker denne teksten. Det er heller ikke meningen. Men det de sier og gjør bør presiseres og de nører opp i hat. Noe som igjen gir inspirasjon til høyre ekstreme krefter. Noe vi ikke ønsker. Noe som ikke skaper bra samfunn eller bedre fellesskap. Ei, heller tvert imot. Peace.

Debatt: Helgheim må tro folk er naive – Om FrPs syn på innvandrere

«FrP har ikke noe imot innvandrere, men vi mener politikken har vært feilslått» – Jon Helgheim i Utrop den 19 August 2019

Du vet det er valg når Fremskrittspartiet sier at de ikke er imot innvandrere. De vil ha stemmer fra dem de prøver å få vekk fra landet eller gi flere krav til. Hvis det er noen som har gjort livet vanskeligere for innvandrere det er FrP.

Hvis det er noen som stengt grensene, ønsket om null-visjon og assimilere innvandrere. Så er dette FrP og Helgheim. Som er redd for bønnerop, for støy og alt som assosieres med innvandrere. Til og med andre og tredje generasjons innvandrere pleier å få gjennomgå. Selv om disse ikke har flyttet noen plass og er nordmenn som resten av oss. Bare med foreldre som emigrerte, søkte asyl eller kom igjennom familiegjenforening.

Det er akkurat som Helgheim tenker folk er dumme og naive. Hvorfor vil folk selv-skade seg selv og stemme for FrP? FrP og deres politikere ønsker ikke innvandrere vell. Det er det samme partiet som trenerte på kravene for familiegjenforening, mens Sylvi Listhaug var Justis- og Integreringsminister.

Derfor er det ganske spesielt at det partiet som alltid kaster mørke tanker, mer krav og mindre fleksibilitet. Som gir minst tillit. Sier at innvandrere ødelegger velferdsstaten, ødelegger samfunnet og er en byrde. At disse burde stemme på FrP. Det er som om man vil gi en stemme til sin verste fiende.

Helgheim, vi vet det er valgkamp og du vil virke hyggelig i Utrop, men vi er ikke så naive. Dere har gjort livet hardere, gitt mer krav og å komme med stereotyper jevnlig. Jeg har ikke tro på deg, annet enn at du tror folk er dumme.

Folk i Buskerud var kanskje dum nok til å stemme deg inn på tinget ved sist valg. Men sannelig, du lurer ikke meg. Heller ikke som andre gjennomskuer deg. Så smart er du ikke.

Vi vet at du og Listhaug, ikke har tillit til innvandrere, sosionomer eller til person med tverr-kulturell forståelse. Fordi du ser bare blindt på det og har allerede all innsikt. Selv om du ikke har det, fordi ditt syn og tankegang er så snever. At du ikke se ditt snitt og lytte, annet enn å kommandere og innskrenke andre menneskers atferd. Noe du selv ikke ville likt. Siden FrP skal ikke være partiet som er for å forby, men det kan dere alltid gjøre når det gjelder innvandrere. Derfor, blir slike sitat som kom fra ditt innlegg i Utrop veldig flåsete.

Jeg tror ikke på deg. Å vær sikker, jeg er ikke alene. Peace.

Solbergs siste stunt: Viser igjen at hennes ettermæle vil bli at hun ville ha makt for enhver pris!

Erna Solberg har igjen skiftet på statsråder, ikke at dette er noe nytt. Hun har gjort dette ved jevne mellomrom av alle mulige grunner. Det har vært mistillitsforslag, det har vært fare for rikets sikkerhet og andre saker som har gjort at statsråder har gått av.

I så hensende så kommer det nå en gammel traver tilbake. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skal komme tilbake etter ett år i barnehagen eller som vi kaller det: Stortinget. Der hun har fått mer innflytelse i sitt eget parti og media henger på slep etter henne. De gir henne store mikrofoner og stiller sjelden hard kritikk til hennes ideer. Det er sikkert derfor, statsministeren tenker. Dette er en god ide å gi henne en ny post og signalisere at hun ønsker fortsatt bra samarbeidsklima med FrP.

Det som ikke er så viktig var hvorfor hun mistet sin statsrådspost sist. Ei heller hennes rolle i ettertiden eller hvordan hun oppfører seg i sin posisjon. Der hun har enkle budskap og skyter spurv med kanon. Det er liksom det hun gjør og samtidig neglisjerer hennes rolle som statsråd. Listhaug er langt fra samlende, ei heller ei som skaper konflikt. På bakgrunn at hun ønsker å vise sitt ståsted uten å tenke på konsekvensen av det. Der hun fiendtlig gjøre flere typer statsborgere, flyktninger og immigranter. Også andre innimellom, men det er bare slik hun er. Det vil oppleve enda mer av, nå som hun på nytt er blitt statsråd.

Listhaug er ikke en positiv politiker, ei heller den som vil bygge felleskapet. Heller den som vil lage skyttergraver og beskylde de som ikke er som henne. Det er slikt hun holder på med og ofte uten fakta eller direkte statistikk bak hennes argument. Akkurat som når hun beskrev at eldres mat var bedre på Os enn i Bergen. Selv om de fikk levert maten fra samme selskap. Det er bare typisk tilfelle av hvordan hun driver på og spiller på populistisk idealer.

Derfor er det merkverdig, men også tydelig hvilke verdier som er viktigst for Erna Solberg. Akkurat som hun blandet seg inn i Kristelige Folkepartiets interne retningsvalg i fjor. Så har hun med slike valg som dette. Vist at mistillitsforslaget og argumentasjon til hvorfor hun måtte gå av sist. Ikke betyr noe, så lenge FrP er med på laget. At Solberg kan komme med tomme løfter i abortdebatten til KrF for å samarbeide tett Ropstad. Så kan i neste øyeblikk tilgi Listhaug. Fordi da styrker hun FrP og den radikale høyresiden. Siden de er hennes støttespillere. Det er bare sånn Solberg har blitt.

Solberg har ikke tæl, er ikke tøff, men en som bare lever for en ting. At hun skal være statsminister uansett prisen. Om det omhandler verdighet, anstendighet eller egnethet. Nei, i hennes regjering betyr bare makt noe. Alt annet er annenrangs ideer. Det er ting som ikke har verdi. Fordi om det hadde betydd noe, da hadde ikke slike statsrådet som Listhaug eksistert. Men de gjør det fordi hun eier ikke skam, bare makt. Det er ren skjær arroganse og higen etter kontroll.

Vi kan ikke tolke det annerledes. Så nå kan vi bare avvente før vi ser Sandberg, Amundsen og de andre avgått gå inn porten på slottet og får en ny statsrådspost. Siden det er slik hun holder på! Peace.

For en gjeng: Regjeringen kan man tydeligvis ikke ha opplysningsplikt på!

Dagens politikere, spesielt de på Stortinget er så arrogante. De kan legge alle lover og rammeverk for oss borgere. De er våres representanter, men de kan ikke ha ettersyn på seg selv og sin egen handlinger før eller etter tiltredelse av sitt verv som representant for oss. Det ble bevist i går, når det ble stemt for lovforslag som tilsa at alle Regjeringsmedlemmer skulle kunne registrere og bevise sine tidligere arbeidsinteresser ovenfor Stortinget.

Lovteksten som ble nedstemt var denne:

«(1) Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser» (Representantforslag om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, 2018).

Dette viser hvor redde de for å vise sine tidligere stillinger, sine samarbeidspartner og økonomiske interesser. Vi har allerede sett dette tidligere ved flere anledninger der Statsråder og Stortingsrepresentanter ikke vil registrere sine gaver og verv. Derfor, vil det være viktig for etterrettelighets skyld at disse ville bli lovpålagt. Slik at en kan vite om Næringsministeren har sær-interesser, eller om Fiskeriministeren må gjøres inhabil fordi en eier fiskeri i Nord-Norge.

Dette er slikt som har skjedd før og har vært en greie. Det var også en ting når Sylvi Listhaug ble minister for første gang og kom fra First House. Der hun ikke ville si hvem hun hadde jobbet for og gjort lobby virksomhet for. Det er dette som skaper etiske og juridiske spørsmål. Der en kan ane at disse fortsatt kan ha innflytelse og også spille inn på de vurdering og lover som en vil fremheve i riket sal.

Det er derfor, hvis disse yrkespolitikerne skal representere oss. Borgere. Så burde de være på parti med borgerne, ikke næringsinteresser. De burde ikke være redde for å legge ut og si sin fortid. Før de ble Statsråd eller Stortingsrepresentant. Dette burde være det første og beste. Der de kan vise sitt snitt og være redelige. Legge med dokumentasjon og vise hva de har gjort. Slik at vi vet om mulige åpenbare habilitetsspørsmål og også om mulige komplikasjoner vedrørende tildelinger av midler og konsesjoner. Dette vet vi ikke per dags dato. Fordi man trenger ikke innsyn eller registering av dette.

Derfor, som en vanlig borger. Så er jeg skuffet over dagens arrogante politikere. Som forventer at oss borgere må registrere og bevise dokumentasjon for alt. Vi er lovpålagt til å bevise og legge til grunn valide dokumenter til de saker som angår oss. Vi må følge gjeldene lovverk og følge spilleregler. Men de som lager lover og er den lovgivende forsamlingen i landet. Klarer ikke å være reale og etterrettelig. De skal være over oss og ikke være slike som oss.

Det er det tydelige signalet. Når de på Stortinget, ikke kan vise til og være etterrettelige. Hvordan kan vi vite om de vil være der for oss eller for særinteresser som har betalt de tidligere og lovet stillinger etter endt stortingsperiode?

Peace.

Debatt: Er det bare Solberg som kan regjere dette landet?

«Ingen gir fra seg regjeringen frivillig» – Martin Tranmæl (1961)

I dagens Dagsnytt på NRK fortsatte Erna Solberg å kjøre Knut Arild Hareide og tidligere samarbeidsparti Kristelig Folkeparti. Det som tilsynelatende burde ha vært en sjarmoffansiv. Var mer et sleiv-spark i den rettning at KrF sine velgere var i fare og demokratiet ville falle i sammen om KrF valgte en annen fløy.

Jeg lurer på Erna Solberg tenkte slikt da hun har forsvart sitt regjeringsalternativ og sin posisjon. Det virker mer og mer som hun implisitt sier at ingen andre kan regjerere. Spesielt ikke Støre og at det ikke er alternativer på den andre politiske fløyen. Hvis du føler du har hørt det før. Så hva det akkurat det de Rød-Grønne sa om den borgerlige siden, men Jens Stoltenberg regjerte i to perioder.

Derfor, bør man ikke bli tatt med i spillet og bli lurt. Ettersom det mulig på Venstre siden også å få flertall om partiene ønsker dette og er villig til å gå i en koalisjon. Det er like reelt som at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle støtte Fremskrittspartiet og Høyre. De er ikke skinnhellige og har automatisk til å styre. Det er kanskje at Erna Solberg ikke vil gi opp makten og styre rikets sal som hun har gjort.

Hun har hele tiden visst at hun levede på nåde, at hun levede på nok støtte fra støttepartiene. Dette var et faktum som var der. Det hun også visste, men tok risikoen etter valget 2017. Var at Hareide og KrF ikke var samme samarbeidsparterner som i første periode. De hadde fått nok at kjøret og utskjellinger, fått nok av polarisering og det politiske klimaet som Fremskrittspartiet fører med seg. Det er akkurat som Solberg har sky-lapper på og ikke vil se dette. Dette har nok noe med at demokratiet gjelder for henne, men ikke for de andre partiene. Hun er jo det eneste alternativet.

Det var slik det lød fra de sosialistiske siden også som snakket om borgerlig kaos og at de ikke kunne lage en regjering som var levedyktig. Det har de klart etter den Rød-Grønne perioden. Dette på tross at det har vært mindretall og at den har måttet gå igjennom lange budsjett-runder med støttepartiene. Der det er blitt ultimatum fra FrP til KrF og Venstre før disse forhandlingene. Dette har vist makt-arroganse. Som er enormt synlig i disse dager.

Der Hareide og KrFs egen parti-organ er et demokratisk problem. Da må vi skrinlegge den parliamentariske ideen og sette igang med en annen styreform. Siden det er den vi har og hun har visst dette hele tiden. Selv om KrF muligens går til sosialistisk side, så kan hun fortsatt regjerere. Siden hun kan trekke seg om hun ikke vil være en mindretallsregjering som må la alt gå igjennom votering i stortinget.

Dette er nederlag for Solberg som vil regjerere og ha alt på plass i regjeringskvartalet. Ikke forhandle i parliamentet. Det er slikt det ser ut som. At hun kan ikke forstå at hennes valg om å fortsatt gå inn i regjering med FrP har en konsekvens. Det koster noe og vil ha en effekt som ikke alle synes er spiselig. Akkurat denne lærdommen som hun burde ta, men ikke vil ta innover seg.

Venstre har godtatt dette med åpne armer, selv om de som tidligere støtteparti og lovet under valgkampen at de ikke vil gå inn i regjering. Gjorde det likevel, de viste dårlig politisk håndtverk og gikk rett i bresjen for alle muligheter for makt.

Det Hareide har vist den siste tiden er mot og også lederevner. Der han har mange krefter som jobber mot en. Han har både Høyre, FrP og Venstre mot seg, de som egentlig skulle være samarbeidspartnere. De har ikke latt prosessen gått stille for seg og kritisert det hele. Istedenfor å være støttenede og lyttende. Så har de presisert igjen og igjen, at KrF skal bare føye de borgerlige. Det uansett. Intet spørsmål. Fordi Solberg eier tronen, hun er arvingen til den og ingen andre eier retten til å få den. De har ikke brukt de ordene, men det virker mer og mer slikt.

Dette er hårreisende og derfor må kommenteres. Jeg hade ikke skrevet dette om jeg ikke hørte på NRK idag. Fordi nå har Solberg tatt det for langt . Jeg klander henne ikke og heller ikke hennes partifeller at de ønsker makt. De har smakt på makten og det er behagelig å den.

Solberg du kunne ha behandlet KrF bedre og gitt de mer rom i en intern prosess. Om noen hadde prøvd å gjøre dette mot Høyre. Så hadde det vært rama-skrik og vært full krise. Da hadde alle mulige krefter snakket om kupp og misbruk av ytre innflytelser. Likevel, så lar man det bare gå.

Hareide har vist pågangsmot og styrke. Han står i stormen og holder det samme fokuset. Folk har kalt han vinglete og pjusk. Denne gangen og helt siden valgkampen har han stått på det samme. At han var for en Høyre Sentrum regjering uten FrP. Ellers så måtte det bli et annet alternativ. Hvis det ble Høyre og FrP. Da ville han være i opposisjon. Noe han og hans parti er idag. De er ikke automatisk støtteparti for denne regjeringen. Dette pågrunn av valg tatt av Solberg. Som ikke vil ta konsekvensen av dette.

Det var som Tranmæl sa i 1961, ingen gir fra seg regjeringen frivillig. Det skjer heller ikke disse dager. Derfor kjemper Solberg freblisk, men vil hun lykkes. Om hun vinner og får flertall i KrF. Så er det kanskje for en litt lengre tid.

Derimot har hun ikke vist styrke. Det har vært lite tæl og jern fra Erna. Hun er tøffere mot Hareide nå, enn mot statsråder som har motarbeidet deres prosjekt og deres embete. Hun har ikke sagt noe til Siv Jensen etter hytteskandalen. Vi kan vente flere ting og da vil hun være stille. Akkurat som hun var forsiktig med Listhaug, Anundsen og Sandberg. Derfor, er det for mange en tynnslitt tilitt til henne som leder og statsminister.

Vi får ser hvordan det går. Vi kan uansett si, selv om det virker sånn. Så er det ikke en automatisk statsminister post til Solberg. Hun er det pågrunn av mandatet til støttepartiet. Punktum Finale. Fin.

Høyresiden burde stille spørsmål til seg selv: Hvorfor anser Hareide det viktig med et linjeskifte nå?

I disse dager etter at Knut Arild Hareide stilte spørsmål om Kristelig Folkeparti enten skulle fortsatt støtte en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet eller om de posisjonere seg på den sosialistiske siden. Jeg har aldri sett så mange prøver å legitimere all den forferdelige retorikken til FrP og deres største støttespillere. De slutter ikke og gjør Hareide til den verste politiske figuren. Fordi han ser at man må ta et verdivalg.

Skal Norge bli et kaldere samfunn? Eller skal det jobbes mot et varmere og mer inkluderende samfunn?

Fordi det er kjernen, at det er mange innen KrF som ønsker å fortsatt være på den borgerlige siden er naturlig. Med tanke på de historiske bindinger, men også at de har vært i regjering med Høyre før, også skal det sies at de har vært i regjering med Senterpartiet som også nå er på den sosialistiske siden. Derfor, viser KrF for å være sentrumsparti som kan gå til begge blokkene. Noe som er også en naturlig del av politikken, men høyresiden har problem med å godta.

Den samme høyresiden hadde ingen problem at Venstre gikk fra Sentrum og til inn i regjeringen. Etter å ha lovet sine velgere å ikke inngå i en regjering med FrP. Dette er helt greit. Siden dette passer Høyresiden og de Blå-Blå. Men nå er det et problem hvis KrF og deres delegater velger å bytte siden i november.

Derfor er det spesielt at Høyresiden er så aggressiv og lite villige til å se sitt snitt. Se hvorfor Hareide ville se etter kjerneverdier og de spørsmål han anser som viktige. Der han stiller spørsmål til de verdivalg som de Blå-Blå regjeringen har tatt. Derfor, er det en nyttig prosess for de for å finne sin rette vei og hva som betyr noe.

Vi vet at dette er krevende for Høyre, fordi de trenger KrF for å ha flertall rundt statsbudsjettet og støtten. Slik som KrF var støtteparti i forrige periode, da i sammen med Venstre. Som har bestemt seg for å få minister poster og være tredje-hjul i denne regjeringen.

Det er likevel slik at mange på Høyresiden kaller KrF med alle mulige navn. Sier konsekvent at de vil ha all skyld om de feller regjeringen. Da skulle høyresiden kanskje stilt seg selv spørsmålet, hvorfor gikk det slik og hva gjorde de for at det skulle gå slik? Hvilke verdier krysset de og hvilket grunnlag var det for KrF å bytte side? Hvorfor ville de ikke lenger støtte Høyre og FrP?

Det er det de burde gjøre, ettersom KrF’s leder sier at dette er kamp om verdier og hva som skal bety noe. Dette sier han med hjerte både i sentrum og de kjerneverdier som hans parti har. Skal det være kapitalisme eller soldidaritet?

Istedenfor å være brutal og kalle KrF for alle mulige ting. Burde Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet burde stille spørsmål selv om hvorfor Hareide sier dette og det grunnlaget han har. Fordi Hareide ville ikke gjøre dette, uten at han ser noen skillelinjer og grenser som er brutt. Som gjør det vanskelig for han å respektere sine velger og de verdier de har stemt på.

Dette er å ta ansvar og være klok. Venstre tok det samme valget og motsto sine egne løfter til sine velgere, når de valgte å gå inn i regjeringen med Høyre og FrP. Dette betydde ikke noe, når de kunne få makt. Nå viser det seg at KrF stiller samme spørsmål. De gikk til valg på Solberg-Regjerning uten FrP, men Solberg valgte FrP.

Derfor, er det sunt for et parti å ta internt oppgjør om hva som betyr noe og ta et vei-valg. Dette fordi de skal anse hva som betyr noe. Dette burde høyresiden forstå. Ikke at de gjør det. Fordi de har tenkt at sentrumspartiene er naturlige allianse og evig brikke i det politiske spillet. Det er akkurat som glemmer at Senterpartiet var ikke alltid på den sosialistiske siden. Å viss vi går lengre tilbake i tid, da ville det aldri vært aktuelt for (moderate) Venstre å samarbeide med fienden i Høyre. Dette er før 1900-tallet, mens vi var i union med Sverige. Dette viser at intet varer evig i politikken og dette bør også de borgerlige partiene innse.

Ikke minst også stille spørsmål til seg selv. Hva er grunnlaget for Hareides skifte og hva kunne de ha gjort med sin politikk for å lage et varmere samfunn? Siden de ikke når opp til dette i følge Hareide?

For hvis de Blå-Blå hadde gjort dette. Da hadde kanskje ikke han stilt disse spørsmålene og ønsket et linjeskifte. Istedenfor, leser jeg daglig der Hareide er en vandal og et problem. Uten at de Blå-Blå og høyresiden kikker på seg selv. Å stiller spørsmål til hvorfor han anser det som nødvendig. Dette kunne gjort ting bedre. Istedenfor, går man ned i skyttergravene og kaster granater. Det skaper ikke bedre politisk klima, men mer polarisering. Noe som ingen er tjent med. Peace.

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

“Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Sandberg: Har blitt Svarte-Per!

Per Sandberg må være i en intern-kamp på det mentale plan. Sandberg har virkelig vist en annen side av seg selv. Han har alltid vært arrogant og selvsikker, ikke bedt noen om unnskyldninger etter angrep på andre politikere. Sandberg har aldri hatt problem å ri en storm eller å ro seg unna. Denne sommeren har vært annerledes. Da har det kommet frem at han har fått seg kjæreste og samboer fra Iran, dette er Bahareh Letnes.

En av Norges største Islam- og muslim kritikere, Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet. Har vist en annen side av seg selv. Han er blitt plutselig vennlig ovenfor Iran, der litt turisme kan overrumple prestestyret i riket. Dette etter å ha vært på ferie med Letnes i Iran, der hun er fra og har flyktet fra som asylsøker.

Det som er særegent med Sandberg, er at han har alltid vært mot ikke-vestlige innvandring. Han har vært for alle mulig ekstra krav særskilt til flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Han har stilt kritiske spørsmål og vært kvass for å skarpe inn deres retningslinjer. Derfor, er det særegent at en dame gjør at han forandrer sin posisjon og kanskje sin poltiske overbevisning, eller gjelder dette bare henne og han? Resten av oss må fortsatt følge strenge krav og reguleringer, men de har lov til å gjøre akkurat som de vil?

Jeg er for ett åpent samfunn, hvor etnisitet, tro og legning ikke skal ha direkte betydning for de krav som stilles til oss som borgere. Det er fint det, men det pleier å ikke falle i god jord hos FRPere, spesielt ikke slike som Sandberg, som henger på greina til Listhaug, Anundsen og Tybring-Gjedde. Siden han plutselig ikke ser sitt snitt, så er dette forholdet og reisen. Den er stikk i strid med det han selv har sagt og støttet i en årrekke.

Det som også er spesielt med dette og ferieturen er at han ikke meldte i fra til Statsministerens Kontor (SMK). Tok med arbeidstelefonen og hvem vet som har lekket til Iran. Når man ikke følger de sikkerhetskrav SMK har, da er man direkte uansvarlig. At han reiser avsted, uten å ha dette avklart som statsråd er direkte provoserende. Der han representere staten og er i regjerning. Dette er ikke en rolle man hopper ut i fra. Derfor har man særegne regler og retningslinjer for statsråder. Dette for å sikre riket. På grunn av dette må man være påpasselig og sikre seg selv. Å følge de krav som vervet gir de folkevalgte. Dette ser ut som en grunnleggende forutsetning som Sandberg ikke har føyd seg etter i sommer.

Derfor, er hele saken veldig pikant. Jeg er glad for å se den gamle mannen forelsket og reiser på heisatur til Iran. For vanlige borgere hadde dette på sett og vis vært greit. Da hadde en ikke misbrukt sin rolle, ja, kanskje støttet ett ille regime med økonomisk støtte ved å besøke dette. Man hadde også vært naiv i forhold til hvilke forhold det er under prestestyret. Akkurat som Sandbergs forsvar av Iran har vært etter reisen og i media.

Det er så altfor mange ting som er både genialt og tragisk i denne saken. Ja, et kjærlighetsforhold er vanlig en privat-sak, det samme er en ferie, men når du er folkevalgt og statsråd. Da har du helt andre krav til deg, enn en ordinær borger. Noe som bare er helt spesielt er at han, en muslim-kritiker og mot asylsøkere, har blitt sammen og bor med henne. Dette er bare noe som må kommenteres. Fordi dette viser at livet følger ikke lære. Selv om jeg ikke har problem at han har valgt dette, fordi det er sånn det skal være i samfunnet. Kjærligheten er grenseløs og den kan ikke følge noe skjema.

Hva som skjer videre, er enten så får Siv Jensen nok eller så gjør faktisk Erna Solberg noe. Hvis ikke så kommer det som i Listhaugsaken, at det kommer et mistillitsforslag mot statsråden. Som gjør at Sandberg mister rollen som statsråd, men blir værende på Stortinget. Der han mister retten til sensitiv informasjon som et regjeringsmedlem.

Hvis Per Sandberg trodde noe av dette var smart, så har han tatt feil. At en kritikker og kvass person som han. En person som har angrepet alle og rettferdiggjort ganske uspiselige handlinger. Skulle komme billig unna nå, ville være helt feil. Sandberg har alltid prøvd å belære andre og snakket om frykten for ikke-vestlige innvandrere. Nå bor han med en, det er fint og greit. Det som ikke er greit, er at det manglende samsvar mellom liv og lære.

Jeg er for at man ikke ser på etnistet og religion for sin livspartner. Det er fint at han har funnet henne, men da bør han også gå inn i seg selv. Se på sine egen politiske overbevisning og også beklage til alle oss som måtte kjempe mot systemet. Fordi vi har koner eller ektemenn fra ikke-vestlige land. Vi har måtte kjempe mot systemet og de krav som legges på oss. Fordi vi har forelsket oss og ønsket å dele livet med en ikke vestlig person. Noe som Sandberg nå gjør.

Det siste er at SMK, Solberg og Jensen må virkelig legge frem hva de tenker om statens sikkerhet og mulig overvåkning fra Iran. Hvilke konsekvenser dette har for hans rolle som Statsråd og om det har betydning at han ikke fulgte retningslinjene til SMK. Som stortingsrepresentant og statsråd burde han vite sin posisjon og sitt verv. Likevel, vil han heller være en privatperson i forhold til Letnes, men så lenge han er statsråd, så vil dette være prioritet nummer en.

Vi må nå se om dette vil få konsekvens. Men dette viser virkelig hvor viktig det er å handle korrekt og følge retningslinjer som blir lagt for en i en slik stilling som Sandberg har. Dette er direkte uansvarlig og man forventer mer an statsråd.

Ville FrP og Høyre, sagt det var ok for en AP statsråd til å reise med en tidligere asylsøker og kjæreste til Nord Korea uten å gi beskjed til SMK? Det tviler jeg på at de ville godta. Det tviler jeg virkelig på at de ville godta. Da måtte Arbeiderparti statsråden gå og beklage for det den hadde gjort. Likevel, skjer ikke dette med Sandberg. Han prøver å bøye seg unna.

Vi får nå følge med å se. Det er hyggelig at Sandberg har fått seg ikke vestlig kjæreste, men vil det har konsekvens for hans politiske tanker rund innvandring og asylsøkere? Vil det bli mer humant, eller gjelder det bare personer som er i hans nære omgangskrets?

Lurer også på hva han selv tenker eller har tenkt. Siden Sandberg er langt fra en person jeg har likt politisk. Likevel, glad for at han funnet kjærligheten. Ikke glad for at han har satt riket på spill og spiller likegyldig ovenfor hva Iran gjør. Det er kanskje som folk sier «kjærligheten kan gjør en blind». Peace.

Gharahkhani går i praksis mot sine egne: Med hans eget ønske om asylsøker stopp!

Dagbladet.no den 25 Juni 2018

Masud Gharahkani må være en særegen og spesiell person som tilregner seg selv en så stor og viktig plass. Han har hatt en fantastisk rykk i politikken fra Øvre Eiker, til Drammen og til Stortinget. Hvor Arbeiderpartiet har delegert rollen som innvandrerpolitisk talsmann. Det han sier er helt utrolig. Spesielt med tanke på hans egne historie.

Gharahkani er selv født i Iran, hans foreldre flyktet under 1980-årene i 8 års krigen med Irak. De var selv asylsøkere og flyktninger til Norge. De kom hit på grunn av konflikten i Midtøsten. Derfor når han går kraftig ut i media og sier at han er imot asylsøkere, så er han imot sine egne. Han vil stoppe sånne som seg selv og likedan. Det er helt utrolig, men sant.

Masud vil stoppe slik som hans far, Bijan Gharahkhani fra å kunne kommet til Norge. Ettersom da måtte han ha kommet igjennom nåløyet til Forente Nasjon (FN) og igjennom de krav som de etterser, før de kommer inn som kvoteflyktning fra flyktningleirer nær konfliktsoner verden over.

Så om Gharahkani og likedan hadde vært ved maktsenteret på stortinget på 80-tallet. Da kan man i teorien stoppet for den rakett-karrieren som han har hatt. Fra å være i kommune-styre, til å gå til valg som ordfører-kandidat i Drammen og til å bli talsperson på Stortinget. Dette ville ikke vært mulig.

Derfor er det fascinerende, at en person som vet om hans egen familie og slektningers byrder, sin kamp mot diktatur, vil stoppe flyktninger. Dette er helt utrolig og tragisk. At en av deres egne vil stoppe mennesker som flykter fra nød- og fare. Noen som søker ly og trygghet, vekke fra hungersnød, krig og tortur. At disse skal bli stoppet av sine egne. Det er helt utrolig.

Hvis det ikke handlet om medmenneskelighet på 1980-tallet, så ville ikke han hatt makt og posisjon i dag. Da ville ikke kongeriket gitt han sin mikrofon og mulighet. Når han har kommet dit, så vil ha ta vekk den muligheten for andre i nød. Det er tragisk at han er så spesiell at han og hans familie fortjente det på 1980-tallet, men de i dag fortjener det ikke.

Jeg mener at de som flykter i dag, fortjener det like mye som de som flyktet på 80-tallet. Kanskje Gharahkani ser det slik. Men jeg er ikke så forskrudd og så forblåst. Jeg er bare en ordinær skattebetaler. Som vil at min rettstat skal være rettferdig og hjelpe de i nød. Siden vi er i en heldig situasjon i dag, men kanskje ikke i morgen. Så om noen søker ly, så bør vi gi de muligheten. Slik at de kan bli en del av samfunnet akkurat som Masud. Det viser verdien av vårt samfunn og velferdssamfunn som er inkluderende og lik for alle.

Dermed er det kritikkverdig at en som har hatt muligheten og fått dette. Skal stoppe dette for andre. Det er ubegripelig. For om han fikk ønske sitt og vi hadde allerede hatt det i effekt på 1980-tallet. Da ville ikke Gharahkani vært på tinget i dag. Peace.

Hvorfor er våre Stortingsrepresentantene så godt betalt? – Når de skal representere oss!

Stortingerepresentantene vi har i dag er så godt betalt, det er ikke merkelig at man blir yrkespolitiker. Det er jo bedre arbeidsbetingelser, lengre ferier og litt offentlig kommunikasjon, som du også kan hyre inn folk for å ta for deg. Hvis ikke så ordner parti-apparatet dette for deg. Det er visse Stortingsrepresentanter jeg ikke har sett eller hørt i fra siden de valgt inn. Samtidig så får de sin gasje.

Nå er det på nytt lønnsøkning for Stortingsrepresentantene, de skal få lønnsøkning på skarve 28,000 kroner fra 2017. De går fra å ha 928,000 i årslønn til å ha 956,000 i 2018. Fra 2016 til 2017 gikk de opp med 22,000 og total fra 2011 hvor de tjente 750,00 til nå å ha 956,000. Så kan du regne at de på et ti år har gått opp i lønn 200,000,-

Det er en fin lønnstigning. Tviler på at andre, utenom de som har fått skattelette og rike baroner som støtter politikere har fått slik rekordvekst. Samtidig har ikke betingelsene bedret seg for folk flest. Det er snakk om kutt i sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd, pensjonsordninger også videre. De som har minst skal miste det lille de har, mens de som allerede har alt. Skal få litt til.

Til sammenligning så har den statistiske lønnen i statsforvaltningen vært på ca. 558,000 (46,500×12) i 2016 og 576,480 (48,040×12) i 2018. Så det er et svært lønnsgap. Om man ser på kommunale sektor så er lønningene litt lavere, i 2016 var de 474,000 (39,500×12) mot 485,040 (40,420×12) i 2018. Da ser man at de kommunalt ansatte, de som jobber i kommunal sektor har halv lønn av det stortingsrepresentantene har i året. Dette er på gjennomsnittlig inntekt fra SSB. Der jeg har ganget gjennomsnittlig månedslønn med 12 måneder.

Dersom man ser på dette grunnlaget så skjønner en urimeligheten. Fordi en stortingsrepresentant er der for å representere oss. De er der for å representere folket, ikke bli rike eller berømmelse. De er der for å ta avgjørelser og lage lover, regler og legge grunnlaget for samfunnet og den strukturen som vi befolkningen behøver. Hvis de vil bli rik så får de drive i privat virksomhet og business. Ikke drive politikk. Politikere og representanter skal representere oss. De er der istedenfor oss, siden vi alle ikke være der.

Derfor er det utilgivelig at de skal berike seg på den oppgaven. Der de representere oss. At de skal ha dobbel lønn av det gjennomsnitts kommunalt ansatte har. Dette er urimelig og griskt. At de på et ti år har fått 200,000 kroner mer i årslønn. Ikke merkelig at folk vil bli stortingsrepresentanter da. De får jo både god hyre og god gasje. Hvem vil ikke ha dette?

Disse representantenes lønninger blir ikke representative for den ordinære lønnstaker. Den blir mer for det høyere lag av samfunnet og blir et moderne adelen. Representantene med slike lønninger fjerner seg fra befolkningen og blir rikere. Dermed ikke ser problemene med konjekturene eller inflasjonen. Ei heller de trusler mulige skatter og avgifter har. Siden de som representanter har råd til det likevel, uten noen konflikt ved deres egne pengebok.

Dette er helt elementært. Likevel helt fjernt. At dette ikke har skapt reaksjoner. De tjener svære summer for å representere oss. Ikke for egen gevinst. De er det for befolkningen og det fylket de representerer i sammen med parti. De er ikke der på kontrakt for Orkla, Aker Seafoods eller Telenor.

De er der for å representere oss. Ikke for å bli rik. Da bør de finne en annen geskjeft. Da bør de heller jobbe i det private næringsliv. Dette er jo bare helt feil. Peace.