Dagens politikere på Stortinget er så arrogante!

«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det» – Johan Galtung

Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.

Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.

Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.

Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?

Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.

Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?

Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.

Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.

Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.

Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.

«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).

Peace!

 

Mening: På tide å tvinge de politiske partiene til sammenslåing av seg selv!

Nå som partiene på Stortinget har bestemt over befolkningens eget beste og ønske at kommuner skal bli større og lage sine egne kart av hvordan de nye stor kommunene skal være. Dette gjort i lukkede rom på Stortinget. Derfor er det på tide at de politiske partiene blir sammenslått ettersom vi bør spare parti-midler til varierende størrelser på politiske partier. Parti organ og partier trenger ikke å godta eller følge egne parti program, dette skal skje uten at dette er deres vilje. Slik også staten Norge gjør med sin omorganisering av fylker og kommuner.

Det første er å slå i sammen Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistiske Venstreparti (SV), AKP og Kommunistpartiet til et eget Sosialistisk parti. En annen sammenslåing er Miljøpartiet DeGrønne, Liberalistene og Venstre, som blir det Grønne Parti. Høyre og Fremskrittspartiet blir det Borgerlige Parti. Senterpartiet og Kystpartiet blir Distrikts-partiet. Deretter blir Kristlig Folkepartiet (KrF), Partiet De Kristne og Verdipartiet blir Sosialdemokratiske Kristne.

Deretter blir alle kommunale lister og lokalt forankrete lister lagt ned slik som bom-partiene og kommune-listene som tilhører små-kommuner ettersom dette er bare dyre kostnader og ikke verdi-basert parti organ som staten kan være tjent med. Alle små parti og under visse størrelser ser bare som mer arbeid for Brønnøysund registeret og alle andre statelige institusjoner som Skatteetaten. Dermed må disse direkte legges ned eller slås sammen med noen av de større naturlige partiene og opprette eller bli del av lokallag der. Slik at kommunene og fylkene har mindre parti-lister og parti organ.

Dette er gjort av samme grunner som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker om tvang vedrørende kommunesammenslåinger og fylkesammenslåinger. Der det blir mindre og mer lettfattelig styre. Der en skal i teorien ha mindre statelig administrasjon til like mange oppgaver. Derfor må Sosialistisk Parti, Grønne Parti, Borgerlig Parti, Distrikts-partiet og Sosialdemokratiske Kristne ta til seg det som måtte trengs eller ønskes fra Pensjonistpartiet eller Demokratene. Akkurat som kommunene må ta over og omorganisere de nye strukturene.

Dette bør også partiene klare uten stress. Ettersom dette skal tjene befolkningen og også det parlamentariske systemet, i kongen i statsråd. Der de skal respektere de gamle lovgivningen og følge folkeviljen som er trøtte og leie av alle partiene. Dette skaper forakt fra borgene og de tviler egentlig på forandringen med å stemme på den ene eller den andre. De bare tvinger igjennom sin vilje uten å lytte eller se til hva som er ønsket på lokalt plan.

Så når befolkningen ikke kan stole på partiene på lokalt plan, der en har lokale valg og stemt på tilfeldige partier. Dette ettersom hvem kan egentlig være sikker på vil respektere folkeviljen og respektere lokal-demokratiet. Ettersom de forandrer mening og plutselig i lukkede rom velger å slå i sammen en hel drøss av kommuner og fylker. Peace.

Kommunereformen: Det store Prestisje prosjektet fra Høyre og Fremskrittspartiets om å reformere små-kommuner til Distriktskommuner!

Vi har kommet hit at man må levere prestisje prosjekt istedenfor å gjøre gode valg for langsiktig planlegging. Der en må tvinge kommuner og fylker, kommunale etater og bedrifter, og alt annet som er drevet av lokal politikken til å bli tvunget direkte fra Stortinget og den blå-blå regjeringen.

Dagens kommunesammenslåinger er der fordi det passer ideologien til Høyre og Fremskrittspartiet. De tror ikke på byråkrati og at vi trenger det. Likevel er Høyre et parti som elsker New Public Management (NPM), der en har gjort det lengre fra Spesialist-organ som ligger under departementene og deretter skape ombud som gir ekspert råd fra Ombudene og etatene; istedenfor å ha mange ekspert i fagfeltet direkte i Departementet. Det er å flytte budsjett og skape rammer for utvikling i departementene, istedenfor skapte det flere byråkrater og flere etater under Departementene som vi har idag.

Derfor er jeg tvilende til Kommunereformen slik den er idag og slik den bli beskrevet. Den virke som er laget passende en ideologisk tanke at det skal bli mindre byråkrati og mindre lokale politiske organ og samtidig være mer samkjørt. Det eneste dette skaper er mindre ordførere og mindre formannskap i ett par mindre rådhus lokalt.

Men om de egentlig blir som det er egnet kan man spørre seg. Om man vil egentlig tjene gode penger og kvitte seg med så veldige mange kommune-medarbeidere eller byråkrater. Noe Fremskrittspartiet må ønske mer enn alle andre på Stortinget, siden de ikke har klart å kutte ned med de berømte bommene landet rundt. Så de Blå-Blå hadde dette som Jokeren. Som det store prestisje prosjektet. Klare å få kommunene til å bli større distrikter istedenfor denne tilnærmet bygde-demokratiet vi har dag.

“Morna Siv!”. Nei da, spøker litt.Hvis Minister Sanner er seriøs, så taper han ansikt hver gang befolkning i direkte kommunevalg om sammenslåinger som blir nedstemt. Slik som Stor-kommunen med Ålesund som sentra. Det samme med mange andre steder er det problemer hvem som venner, slik som Bærum vil slå seg sammen med Asker, Hurum vil slå seg sammen med Asker og Røyken er involvert i avtalen mellom Hurum-Røyken + Asker. Usikkerheten om de klarer å bli enig eller om Røyken blir forlatt alene. De er mange ønsker, men hva som ønskes og hvordan strukturen skal være virker ikke fastsatt enda.

Mange store tenkere har problemer at “små” kommuner skal ha ideer og tanker om hvordan planleggingen av nye kommuner skal bli, siden de skal ikke tvinge de større til noe spesielt, det er de store regionale senter og byer som skal styre disse små distrikt-kommuner. For eksempel så ville vi kjapt ha lest at folk er skuffet at Fitjars folkeavstemning ble nei til å slås sammen med Stord for å “forene” hele øya.

Disse sammenslåingene skal skje i unison enighet av formannskap og i dialog mellom kommunene, ikke minst også folkeavstemninger der innbyggerne får alternativ, av å til bare “JA” og “NEI”. Av å til for de mulighet som om man kan velge, fordi er ganske mange kommuner som grenser til hverandre og varierende samarbeid i mellom disse allerede. Dette er også avgjørende for innbyggerne. Om de har allerede kommunale selskaper som tar seg av søpla, eller om noen andre gjør det for dem allerede. Fordi det vil bli mer komplisert for kommunene om de er helt på tvers. Dette vil si om de sammenslås med kommuner de ikke har inter-kommunale bedrifter eller prosjekt med. Da vil alt bli etablert ved sammenslåingen.

Kommune-reformen skal være positiv og i tanken spare penger. Men å flytte formannskap og kutte ned byråkrater blir ikke lett. Fordi det er like mange sykehjem som trengs i den nye kommunen. Det er like mange veier som trenger vedlikehold og bygges for at transporten skal fungere. Like mange skoler som skal drives og barn som skal utdannes med en viss mengde forhåpentligvis dannede lærere der ute. Disse alle sammen er ansatt i den nye kommunen og trengs der om de har formannskapet i Tønsberg Sentrum eller om det er plassert på Nøtterøy.

Kommunene er det siste nivået som er nærmest hver innbygger, selv om det Erna Solberg og Siv Jensen som smiler på TV og snakker politikk, å legger politiske føringer i Stortinget i regjering som stemmes ettersom det hør og bør innimellom. Det skjer sjeldent at lokale folkevalgte snakker nasjonalt, untatt om halve bygde brennes ned eller om jordras etter en storm. Da dukker TV2 opp vil snakke med både Prest, Fut og Ordfører. Så om de folkevalgte har ideer så skjer det i mindre format i lokalaviser, der en diskuterer og opphetet om alternativer og om de i Oslo, egentlig vet hva som foregår i Sauda eller om de vet om situasjonen på Sotra.

Det er derfor det er et prestisje prosjekt med omfang for de fleste innbyggere, ikke fordi at kommunen mulig skifter navn og at man kvitter seg med en eller to ordførere for å skape ny stor-kommuner. Distrikts-kommuner. Distriktspolitikk istedenfor lokalsaker som nå. Det blir ikke Lyngdal saker, men Agder/Lister saker.

Når man kvitter seg med mindre kommuner så har man mindre personer å forholde seg til og mindre aktuelle folkevalgte. Man vil ha mindre antall mennesker som vil være representanter for de lokale valg og alternativer, de aktuelle måtene å styre og anslå framtiden lokalt. Det vil være en lettelse for Stortingsvalget å tenke på mindre antall enheter og mindre antall ordførere å overstyre. De vil lettere kunne implementere sine reformer og ideer. Det er tanken, men er den sann, fordi man må omstrukturere og reetablere distriktene ettersom de blir sammenslått.

Da må man spørre seg hvordan blir den nye økonomien, hvordan er planene for dekke det nye opplegget og legge tilrette for driften av nye distriktskommunene? Hva er poenget og hvordan blir det ved de kommende valg ved valg av representanter til distriktskommunene og fylkene, ikke minst også til Stortinget? Det er mange spørsmål… og usikkerhet fordi alt virker som å være Høyres store PRESTISJE.

Det er ønsket og drømmen om å omgjøre kommune Norge slik at det administrativt blir enklere. Noe det nødvendigvis ikke vil bli, innbyggerne bor like spredt og ullent til… Innbyggerne trenger tjenester i indre bygder og kystbyer. De trenger sykehus innen en viss radius for å være sikre for både barnefødsler og akutt legetjenester. Det er det kommune Norge handler om å ha både infrastruktur, kommunale tjenester og muligheter for å kunne leve både i by og bygd. Alt kan ikke bestilles på Amazon, Netthandelen eller Ebay. Noe må bygges og lages, noe utvikling og bevisst handling fra både sentralt og lokalt.

Det som også er fare truende ettersom man ønsker å vite hvem som styrer lokalt, vil det med større kommuner mindre kjent hvem som er i formannskapet og hva som bestemmes av disse, ettersom avstanden fra ytterenden blir lengre vekke fra velgerne og innbyggerne. De som bor sentralt og nær den “nye” distrikts sentrumet hvor kommunehuset og rådhuset vil ligge. Dette gjør at de som er mindre kommuner som er lagt til eller slått i sammen vil føles seg veldig i utkanten og ubetydelig. Vil dette være enda mer å påvirke at lokale engasjementet går ned? Har de sentralt og i Stortinget tenkt på risikoen ved å gjøre til distriktskommuner at mennesker i bygder i Sirdal vil føle seg lite verdsatt om de slår seg sammen med andre og ikke kan bruke penger på Tonstad, men istedenfor det andre bygden med Rådhuset?

Jeg har ikke svarene eller tallene, jeg bare tenker og stiller spørsmål etter som det er realiteter og ideer som ikke jeg kan være alene om ha. Dette er fordi jeg er tvilende om annet enn at dette er en ideologisk avgrensing satt fra de Blå-Blå om å reformere Norge og driften av dette. Men om det blir billig og fornuftig som Sanner ønsker at det skal blir. Noe jeg har vært tvilende på ettersom det vil både bli kostnader og omstillingsmidler. Det vil koste å omstille kommunearbeidere og andre direkte ansatte, siden det er ikke bare sparke ansatte og tvinge folk i arbeidsledighet, ei heller ikke minst og velge hvor visse kommunale tjenester skal være og begrunne. Ting vil gå sakte og kostnader vil øke ved tiden og konsulenter vil bli nøkkelen, å alle som vet noe om dette; vet at disse ikke er gratis!

Siden det koster penger å spare penger, så vil dette være et prestisje prosjekt og ikke direkte fordi Høyre og Fremskrittspartiet tror at de egentlig tjener penger. Det er fordi de begge tror på mindre stat og mindre lokal demokrati i distriktene og utkantene. Dette er fordi de vil ha minst mulig å tenke på, spesielt når det er lang avstand fra storbyene eller Oslo. Sanner sier ikke det, jeg gjør det fordi han og Høyre tør ikke å si det. Litt av grunnen til hvorfor de vil ha storkommuner og ha distriktskommuner; istedenfor det systemet av lokal demokrati og administrasjon fra nærmeste statelige etat og kontor. Ordførerne og formannskapet skal være det siste lov-bindende leddet til innbyggerne, nå som de vil være lengre avsted, vil også avmakten mulig også skje, siden det kan være en time eller to timer mellom innbygger og rådhuset. Rådhuset vil da regulere og lokallovgivning uten nesten å aldri reise ved den delen av kommunen. Dette er noe som ikke blitt diskutert eller blir etablert som en sannhet.

Derfor må vi spørre oss selv, har vi råd og er det egentlig ønskelig med denne reformen og skiftet av paradigme når det kommer til kommune Norge og de kommunale retningslinjer. Dette setter nye krav til de nye distriktskommuner og hvordan staten skal håndtere disse. Peace.

Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hva sier rapportene og direktoratene Del 2.

I og med dette ble sagt i Dagbladet igår. Så måtte jeg legge enda mer av rapporter på bordet. For å vise hva de vil ødelegge.

«Av og til må vi foreta avveininger mellom vakker natur og arbeidsplasser. I Sogn og Fjordane er det mye vakker natur, men fylket trenger også arbeidsplasser. Regjeringen anser seg ferdig med behandling av saken, sier Statsminister» Erna Solberg (Andersen).

Denne bloggen vil som min andre fokusere på sjødeponiet ikke på selve gruveanlegget på Engebø. Siden det ville gjort bloggen for stor og lettere å kunne fokusere på miljø aspektet i selve Førdefjorden. Noe jeg forsetter med siden Erna Solberg sine kommentarer til Dagbladet i går tente meg, å fått meg til å skrive dette innlegget idag.

Jeg har allerede en blogg med rapporter som er annerledes og fra andre fagorgan enn denne. Om du ikke har sett på rapporter fra forskjellige fagorgan som Norsk Institutt for Naturvernforskning(2009), NGU-Dagene informasjon 2009, Norsk Institutt for Vannforskning(2009), og til sist også Klima og Forurensingsdirektoratet(2012). Viste visse detaljer rundt konsesjonen som ble sendt til Fykesutvalget. Som viste en del faktorer som burde være bekymringsverdi med tanke på flokkuleringsmiddler, tungmettaler og malm som skal ned i sjødeponiet. Deretter viser det i dokumentasjon fra disse underliggende organene i staten hvordan reaksjon på økosystemet det med å ha sjødeponi i selve Førdefjorden.

Her er den:

https://minbane.wordpress.com/2015/04/20/fjorddeponiet-i-fordefjorden-hva-sier-rapportene-og-direktoratene-om-denne-regulerte-aktiviteten-til-nordic-mining-asa/

Vil nå komme med mer informasjon siden jeg ble provesert av sitatet til Erna Solberg i går i Dagbladet. Så vil vise til flere underliggende organer og deres tanker. Denne vil vise til andre en forrige gang. Både hvilke grunner som gjør at Førdefjorden ble en verneverdig Laksefjord.

Stortingsproposisjonen nummer 32 spesifisere Førdefjorden som dette:

«Førdefjorden foreslås som laksefjord av hensyn til laksebestanden i Nausta. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk. Den foreslåtte laksefjorden er noe større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk, men mindre enn det utredete området. Ytre grense er satt fra Flokenes til Horneneset. Den foreslåtte laksefjorden ligger i kommunene Askvoll, Førde og Naustdal og har et areal på ca. 63 km2»

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sendte over visse detaljer til Miljøverndepartmentet. Som viser hoved argumentene og område:

«4,4 km2 stort sjøareal i Førdefjorden (i kommunane Naustdal og Askvoll). Totalt forventa malmuttak er opp til 250 millionar tonn malm over heile driftsperioden på 50 år. I tillegg kjem 35 millionar tonn gråberg» (…) «Deponeringa av avgangsgangsmassane i Førdefjorden er det temaet som har skapt mest debatt. Det er reguleringa av eit slikt sjødeponi som er bakgrunnen for motsegna i denne saka» (…) «Motsegna frå Fiskeridirektoratet region vest er grunngjeve med at planen strir med viktige regionale og nasjonale interesser. Følgjande interesser er vektlagt:» (…) «Ut frå dagens kunnskap vil bruken av fjorden som deponi av gruveslam få urovekkande verknad på det marine miljøet, det biologiske mangfaldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs» (…) «Saksutgreiinga frå kommunen har ikkje teke omsyn til verknadene djupvassdeponiet, utslepp ved bruk av ferskvatn og sprenging vil få for ål og nærare spesifiserte gytefelt for kysttorsk» (…) «Fylkesmannen noterer seg at både fylkeskommunen v/Fylkesutvalet og dei to kommunane v/kommunestyra ønskjer etableringa av gruve- og industriprosjektet, og at dei med det også aksepterer planane om sjødeponi» (Miljøverndepartementet 2011/750- 421,4).

Innspillet i notat fra flere fagorganer allerede i 2012 hadde klar tale om Nasjonale Laksefjorder slik som Førdefjorden som motstrider både lokale kommuner og fylkesutvalget:

«  I st.prp. nr. 32 (2006-2007) er virksomhet med risiko for alvorlig forurensning nærmere definert. Her heter det at bestemmelsen om forurensning innebærer at laksen skal gis særlig beskyttelse mot akutt forurensning i laksefjordene. Ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp skal reguleres på vanlig måte etter forurensningsloven». Videre og senere kommer de med sin egen anbefaling som er klokkeklar: «Etter vår oppfatning vil alvorlig forurensning i randsonen av en nasjonal laksefjord i like sterk grad representere en trussel mot villaksen forutsatt at laksen må passere det påvirkede området» (…) «Anbefaling til strategien. Fjorddeponi med risiko for alvorlig forurensning i eller i randsonenav nasjonale laksefjorder bør ikke tillates» (Notat 29.02.2012).

Nasjonalt Instititutt for Ernærings- og Sjømatsforskning komme med disse kommentarene rundt matsikkerheten:

«Akrylamid i mat, som oppstår bl.a. ved varmebehandling av karbohydrater, ansees som et folkehelseproblem» (…) «Ved mineralutvinning blir flokkuleringsmidler værende i miljøet der biologiske organismer muligens kan omdanne/nedbryte kjemikaliene til metabolitter (som for eksempel monoakrylamid), mens ved vannrensing så vil restmengdene av kjemikaliene i vannet (etter at de er fjernet sammen med stoffene som skal renses fra vannet) ikke være i et biologisk miljø som kan omdanne polyakrylamidene. Dermed vil det være en vesensforskjell ved at i et deponi så vil kjemikaliene bli værende i det marine miljø i deponiet over tid» .

Videre kommer de med disse anbefalingene: «Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift prosesskjemikalier i mineralindustrien

1) Etablere offentlig publiserte og eller akkrediterte analysemetoder for hovedkomponent(er) i prosesskjemikalier og deres hovedmetabolitter i sjømat.

2) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av prosesskjemikalier og deres hovedmetabolitter i sjømat i området omkring sjødeponi.

3) Fremskaffe informasjon angående akutt oral toksisitet, gjentatte dose (kronisk) toksisitet, eller toksisitet knyttet til genetiske effekter (in vitro eller in vivo), utvikling, eller reproduksjon i pattedyr modeller for stoffer som finnes i restkonsentrasjoner i sjømat»(Bakgrunnsnotat, 2015)

Om Kadium kommentere de dette: «Rapporten viser at eklogitten avgir en rekke metaller, og nevner spesifikt nikkel, kobolt, mangan og kadmium. Utlekkingsforsøkene viser at spesielt Cd og Mn oppkonsentreres i vannfasen. Etter 263 dager var konsentrasjonen av Cd i vann på 3,59 µg/l. Ut fra et sjømattrygghetsaspekt virker det derfor som at det primært er Cd som kan tenkes å representere en utfordring ved et evt deponi i Førdefjorden» (…) «Øvre grenseverdi for kadmium i krepsdyr for humant konsum på 0,5 mg kadmium/kg våtvekt gjelder for krepsdyr med unntak av brunkjøtt fra krabbe og kjøtt fra hode og torax hos hummer. Analyser gjort i forbindelse med overvåkning av sjømat gjort ved NIFES har vist at brunmat i krabbe kan akkumulere tungmetaller og andre miljøgifter» (…) «Anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet ift metallene kadmium og titan som nanopartikler i mineralindustrien:

1) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av kadmium i sjømat som krabbe og skjell i området omkring sjødeponi.

2) Etablere metodikk for titan i sjømat (NIFES måler i dag tilsvarende type metaller i sjømat).

3) Bestemmelse av restkonsentrasjoner (eller fravær av) av titan i sjømat som skjell og krepsdyr i området omkring sjødeponi.» (Bakgrunnsnotat, 2015).

Liten ekstra tidsramme sin viser at Erna Solberg ikke helt ferdig:

Akkurat nå har Bård Vegard Solhjell (SV) og Olav Elvestuen (V) fremsatt dokument 8:80 S 2014-2015, det ble fremsatt 24.03.2015. Der de stiller disse spørsmålene til stortinget:

«1.       Stortinget ber regjeringa etablere ein praksis om at saker som omhandlar store gruveutbyggingar der vesentlege interesse står mot kvarandre, skal leggjast fram for Stortinget for endeleg avgjerd.

2. Stortinget ber regjeringa leggje fram saka om gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før innsigelse i reguleringsplan og utslepps-løyve vert slutthandsama.
3. Stortinget ber regjeringa om at saka om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama» (Dokument 8:80 S).

For øyeblikket ligger saken i Energi og Miljøkomiteen som har frist til 28.05.2015. Debatt og vedtak er blitt foreløpig satt til 2.6.2015(Stortinget.no).

Avrunding:

Det som er funnet av informasjon viser til avgrensingen og begrunnelsen for hvorfor Førdefjorden er blitt satt som en laksefjorden for å forsikre laksebestanden i fjorden. Ikke minst også lage en såkalt sikrings-sone. Når du ser på bilde vil merke deg at sjø-deponiet vil bli lagt inni sikring-sonen.

(Den røde ringen viser hvor cirka selve sjødeponiet ville ligge i Førdefjorden). 

At fylkesmannen og all informasjon som blir sendt i reguleringsplan av gruvedriften ved Engebø og sjødeponiet i Førdefjorden. Der all informasjon som hadde kommet fram til da: «Ut frå dagens kunnskap vil bruken av fjorden som deponi av gruveslam få urovekkende verknad på det marine miljøet, det biologiske mangfaldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs». Om ikke det sier noe. På grunn av kommunene Naustadal og Askvoll ønsker det sterkt i sammen med fylkesutvalget. Det er grunnen til at Fylkesmannen ønsker å støtte forslaget, selv om all skade miljøet har kommet fram.

Deretter viser det til hva Nasjonalt Institutt for Ernærings og Sjømatsforskning om kjemikalier og hvordan reaksjoner dette vil ha i Førdefjorden. Med sterke og klare anbefalinger. Dette vil sees på en fortsettelse på flokkueringsmidler, tungmetaller og malm som vil skape reaksjoner i fjorden. Som viser til: «Dermed vil det være en vesensforskjell ved at i et deponi så vil kjemikaliene bli værende i det marine miljø i deponiet over tid». Kadium og tungmetaller viser at når det går over grenseverdier og viser at krabber tar til seg tungmetaller. Deretter bør noen så på de anbefalinger som Instituttet har kommet med.

Det som er gledelig at Bård Vegard Solhjell og Olav Elvestuen har satt igang spørsmål ved konsesjonen som er blitt gitt til sjødeponiet i Førdefjorden. Debatten i Stortinget vil forhåpentligvis komme med nye spørsmål.

Selv om det til nå viser allerede fra saksgangen i Sogn og Fjordane, fra kommunalt nivå til staten har valgt å trumfe arbeidsplasser over vernet laksefjord. Der Erna Solberg vår statsminister holder videre at arbeidsplasser har mer verdi enn alle advarsler fra alle innstanser og fleste underliggende organer. Som viser antatte skader og hva dette vil gjøre med økosystemet i Førdefjorden. Så lurer hun forsatt på hvorfor det er sterke reaksjon mot dette? Det altfor mange grunner til hvorfor man er imot sjødeponiet i Førdefjorden. Alle de rapporter som jeg har vist til. Viser hvilke konsekvenser det kan ha. Der en viser til strømninger i vannet, fin-partikler i sjøen, tungmetaller, malm og flokkuleringsmidler(kjemikalier) som vil skape noe nytt. Også med tanke på sprengingene i bunnen av fjorden. Noe som vil ha en vesentlig effekt både i nærområdet og generelt for livet i bunnen i fjorden. At dette ikke blir tatt til etterretning og man trumfer igjennom arbeidsplasser og utvikling. Hvilken utvikling? Mulig ødeleggelse av vakker fjord på Vestlandet for 50års gruve-eventyr? Vil det være verdt det? Er det slik ting blir målt. Det er i allefall provoserende hvor lite langsiktighet det er i tankene og hvor lite det er blitt lyttet til spesialorgan når argumentasjonen er det samme. Der en bare kikker på en en vesensverdi. Der skattepenger og grunnlag for arbeid har merverdi enn selve naturen en skal ta vare på.

Det vil være som om man har et verneverdi hus som er strengt regulert. Å begynner å rettet opp dette utenfor selve reguleringen fordi dette skaper arbeidsplasser. Staten ville ikke ha godtatt dette. Men fordi staten er staten. Å staten har godtatt konsesjonen å driften av gruvene på Engebø til Rutil utvinning. Da må Førdefjorden ha et sjødeponi midt i et velregulert vernet laksefjord. Uansett så burde det være bedre grunner til å bryte med alle råd og at man overseer alle mulige utredninger som er blitt gjort. Samtidig som dette skjer midt inni den velregulerte fjorden. Peace.

Referanser:

Andersen, Øystein – ‘Vi trenger arbeidsplasser og er ferdige med saken’ (22.05.2015) Link: http://www.dagbladet.no/2015/05/22/nyheter/innenriks/forurensning/miljo/fordefjorden/39297977/

Dokument 8:80 S (2014–2015) – ‘Representantforslag frå stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi’ (24.03.2015) Link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-080/

Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning: ‘Bakgrunnsnotat- Gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden’ (16.03.2015)

Miljøverndepartementet(2011/750 – 421.4): ‘Reguleringsplan for rutilutvinning i Engebøfjellet i kommunane Naustdal og Askvoll – oversending av sak med motsegn’ (23.06.2011)

Havforskningsinstituttet/Fiskeridirektoratet/Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning/Mattilsynet – ‘ Notat: STRATEGI FOR MINERALNÆRINGEN – INNSPILL TIL BRUK I UTARBEIDINGEN AV EN STRATEGI FOR MINERALNÆRINGEN’ (29.02.2012).

Stortings Proposisjon nummer 32 – 2006-2007

Stortinget.no – ‘Representantforslag om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi’ Link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62350#step-link-3

Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hva sier rapportene og direktoratene om denne regulerte aktiviteten til Nordic Mining ASA

I disse dager er diskusjoner og harme rundt bygging av sjø-deponi for gruveindustriene i Førdefjorden. La oss kikke litt på offentlig dokumenter og rapporter. Ikke direkte på for eller imot fra Naturvernere eller de som ønsker mer skattepenger.

Først vil jeg nevne noe som ikke blitt nevnt hos Fylkesutvalget og om deres Søknad om konsesjon til Nordic Mining ASA som gir konsesjon til selskapet til å ha gruvedrift i Engebø i Naustdal kommune.

«1. Sogn og Fjordane fylkeskommune ser positivt på at det no kjem inn ny eigar på utmåla. Vi vil derfor rå til at departementet gir selskapet Nordic Mining ASA konsesjon på overtaking av dei 9 utmåla frå Conoco Phillips Investments Norge».

«2. Fylkeskommunen ber om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. Vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).

Side fem i planlagte konsesjonen forteller om selve planstatus for fjorddeponiet: «Framlegg om å gjere Førdefjorden om til ein verna Laksefjord (alternativt referansefjord) er ikkje avklara, heller ikkje i høve gruvedrift på Engebø». Videre i konklusjonen: «Fylkeskommunen bør likevel ommoda om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. I dette ligg at vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).

For alle dokumentasjon viser til motstandbevegelsen i disse dager. Dette har vært en utvikling som har skjedd over tid. Jeg vil først begynne dokumentasjoner og deres anbefalinger i forhold til sjø-deponi.

NIVA rapporten fra 2009 som beskriver hva innholdet som blir lagt i sjødepoet. Første og enkleste er malm. «Malmen består av naturlige mineraler som amfibol, pyrokosen og granat. Bergarten har fra naturens side lavt innhold av tungmetaller» (S:3, NIVA, 2009).

NINA Rapporten kartlegger og viser til at «Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askevoll kommune» (…) «avgangen føres i ledning fra fortrykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann» (NINA Rapporten 416, 2009). Konklusjonene deres er dette om laksebestanden i Nausta: «det største negative potensialet har utvilsomt sprengninger, ut fra omfang(potensielt daglig) og kjent skadelig potensial hos annen fisk» (…) «det empiriske grunnlaget er likevel utilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene fra sprengningene vil være ubetydlige eller ha en påvislig negativ effekt» (NINA Rapporten 416, 2009).

Nordic Mining ASA ville allerede i 2009 selv si at det var forsvarlig ved driften av gruvene og ha fjorddeponi og de selv ventet på rapporter og videre utredning. Det som blir deponert vil være 300 meter under sjøen. Det vil være liten mengder tungmetaller. Også «Vil være bruk av godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler i små mengder» (NGU-Dagene09).

I Kilfs vurdering fra 2012: «Det er enighet om at vannutskiftingen i Førdefjorden normalt skjer horisontalt på oversiden og undersiden sprangsjiktet, det vil si der hvor det skjer en hurtig forandring i vannets tetthet slik at det dannes et skille (en “sperre”) mellom et lettere lag øverst (ferskere og varmere vann) og et tyngre lag nederst (saltere og kaldere). Sannsynligheten for utskifting av fjordens dypvann er størst på våren (mars-juni). Det er også enighet om at det i forbindelse med en slik dypvannsutskifting kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvannet, som kan ha potensial til å bringe suspenderte partikler oppover i vannmassene. Dette gjelder de 10-15 % av avgangen som utgjør finfraksjonen. Det er ingen uenighet om at 85-90 % av avgangen (grovfraksjonen) vil falle ned på sjøbunnen som enkeltpartikler innenfor området regulert til deponi.» (S:33&34, Kilf 2012).

Videre vurderer de i forhold til finpartikler i fjorden: «I juni måned har HI gjort målinger som viser at sprangsjiktet kan komme opp i 50 meters dyp. På somrene synes vindforholdene å være relativt rolige, i motsetning til sein høst og vinter. Sannsynligheten for oppblanding av partikler til overflaten kan dermed synes større på høsten mens sprangsjiktet fortsatt ligger relativt høyt og kraftige vinder kan bidra til redusere stabiliteten i vannsøylen og sprangsjiktets effekt som barriere. En tilsvarende situasjon vil også kunne oppstå i forbindelse med de store vannutskiftingene som ser ut til å kunne skje på våren, når vedvarende sydlig vind langs kysten har bidratt til å presse fjordens sprangsjikt oppover» (S:36, Kilf 2012).

Videre viser de til horisontale spredning av partikler i fjorden: «kan det ut fra det som er sagt over ikke utelukkes at det kan skje en viss horisontal transport av partikler over de grunne tersklene ved Ålasundet (terskel på 56 meters dyp) og Redalsvika (terskel på 27 meters dyp), primært i forbindelse med den store vannutskiftingen i fjorden som kan skje i perioden mars-juni på våren og under spesielle forhold på høsten» (…) «Klif understreker at den usikkerheten som er omtalt ovenfor er knyttet til de 10 -15 % av avgangsmaterialet som er finpartikler. Det synes ikke å være noen diskusjon om hvorvidt 85-90 % av avgangsmaterialet vil falle ut innenfor området som er regulert til deponi» (S: 37, Knilf 2012).

De viktigste konsekvensene for arter og økosystem:

«De viktigste effektene som trekkes frem er:

– eksisterende bunnfauna (dyr som lever nedgravd i-, på- eller like over bunnen) i deponiområdet begraves og/eller forsvinner så lenge deponeringen pågår

– dypvannsfisk i samme område vil også forsvinne som følge av at leveområde og mattilbudet forsvinner

– eventuell økt partikkelkonsentrasjon i vannmassene vil kunne gi ulike typer effekter for vannlevende organismer (som fisk og filtrerende organismer) avhengig av partikkelkonsentrasjon og varighet mm. Dette vil igjen kunne ha betydning for fjordens økosystem, fiskeinteresser og oppdrettsnæringen» (S: 39, Knilf 2012).

Flaathen Loe og Aagaard diskutere effekten ved et fjorddeponiet: «Fjorder som er dypere enn 100 meter, med finkornete sedimenter og med klare terskler» (…) «I dype fjorddepresjoner er det som oftest reduserende forhold i de nederste vannlagene pga dårlig sirkulering av vannmassene. Litt nede i sedimentene er det alltid reduserende forhold. Sjøvann inneholder mye sulfat (28 mmol/kg) og pga de reduserende forholdene i bunnen av fjorddepresjonene finnes svovelet her som sulfid. Sulfid binder seg som tidligere vist til metaller og hemmer på denne måten spredningen av tungmetaller. Fjorddepresjoner innehar derfor geokjemiske kvaliteter som er med på å gjøre det trygt å deponere metallholdige masser i slike områder. I tillegg til den geokjemiske stabiliteten, har sedimentene ubetydelig porevannsgjennomstrømning (kun kompaksjonsdrevet vannfluks), slik at kun diffusjonstransport er viktig. Med de konsentrasjons-gradientene man kan ha, vil diffusjonsdrevet metallfluks være minimal. Med reduserende bunnvannmasser over vil metallene felles som sulfider» ( S:9&10, Flaathen og Aagaard, 2013).

Avrunding:

Ikke at jeg er en stor kjemiker eller ser for meg hvordan dette deponiet blir bygget i Førdefjorden. Det som er en realitet er allerede nesten ti år siden godtok fylke og fylkesmannen byttet av konsesjonen fra Conoco Phillips til Nordic Mining ASA. Der det ble godtatt så lenge det ble gjort miljømessige vurderinger og utredninger.

NIVA vil vise til at malmen som blir levert til deponiet vil inneholde tungmetaller. Dette bør jo sees alene som et varsko av hva man deponerer i fjorden. NINA Rapporten 416 som ikke kunne si at deres rapport kunne emperisk vise resultater i forhold til lakse og laksemiljøet om de kunne virkelig fastslå noen effekt. Nordic Mining ASA i 2009 ville også selv konkludere med noe tungmetaller og forsvarlige kjemikalier som ville gå ut i Førdefjorden. Det jeg lurer på hva de mener med forsvarlig «utslipp» av tungmetaller? Å hva har egentlig godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler ute i Førdefjorden?

Videre må vi se på resultatene til Knilf fra 2012. De deler opp resultatene etter hvor skadene i miljøet kan skje. Først horisontalt i fjorden. Der kan deponiet skape en ny vanntetthet som kan skape en «sperre» mellom lettere og tyngre lag. Å at store deler av grovfraksjonen vil mesteparten falle til sjøbunnen. Andre er i forhold til finpartikler at det kan med visse vinder ved visse årstider kan det bli en barrière fra meter 50 i vannsøylen. Tredje er hvordan finpartikler vil spre seg og disse virkelig vil falle der det er regulert for fjorddeponi i fjorden.

Knilf vil vise til hvordan effekt det kan på selve økosystemet at det som allerede er på sjøbunnen vil bli begravd av deponiet. Dette vil igjen gjøre at dypvannsfisk blir vekke siden «matfatet» blir vekke. At partikkel konsentrasjonen vil skape reaksjoner i fisk og filtrenende organismer. Noe som også kan skape reaskjoner for annet liv i økosystemet og fiske-oppdretten ettersom hvor lenge den økede partikkel konsentrasjon vil være i fjorden.

Flaathen Loe og Aagaard vil si at i sjøbunnen vil de nivåer med sylfid binde seg med metaller og dermed ikke være direkte skadelig. De påstår til og med at det er trygt og forsvarlig å deponere disse i fjorddeponi.

Siden dette har vært en prosess som har foregodt over lengre tid. Kunne jeg nok funnet enda mer saksdokument og dyppet dypere. Å blitt virkelig vasket med sjøvann. La oss si det slik. Det viser seg i denne saken å være forskjellige meninger om konsekvensen av å ha fjorddeponi i Førdefjorden. At det vil ha en viss effekt er forståelig. Det kommer fram i hvordan sjøen vil følges av vinden. Strømmen rundt deponiet og hvordan dypvannsfisk vil miste et område til å leve i. I og med selve deponiet blir liggende der det ligger. Andre vil også påstå at de ikke kan empirisk vise konsekvensene annet enn å komme med vurderinger og anslag om antatte konsekvenser. Slik som med smolten og laksebestanden i Førdefjorden. Det vil bli mer tungmetaller i sjøen. Selv om dette binder seg med naturlig sylfid beholdningen i sjøbunnen. Vet vi virkelig hva dette kan gjøre miljøet og økosystemet i fjorden?

Den nyeste utredningen og rapporten fra en offisiell direktorat eller forskningsinstitusjon. Da vil dette handle om Naustdal kommune sammen med Askvoll som vil ha deler av deponiet på sin side av kommunegrensa. Om disse vil heller setter økonomiske faktorer og utvikling over usikker empirisk forskning som ikke avdekker eller bekrefter hva dette vil ha for innvirkning. En annen logiske slutning er: Hva om utslipp eller om finpartikler fra malm kommer på utsiden av deponiet? Hva er utredning for å kunne renske og holde «fjorden ren»?
Jeg kan ikke se noe slikt av planarbeid når jeg gjorde mitt grunnarbeid for denne bloggen. Noe som bør være varsko! Alt er lagt opp til at går etter planen og at alle forehåndsplaner fungerer og at ingen av entreprenørene eller arbeiderne feilvurderer. Noe som jeg tviler kommer til å skje. Ikke fordi jeg er negativ til Nordic Mining ASA. Det fordi det er en del oss å ikke klare å være perfekt, men å feile, selv i vårt arbeidsfelt som vi har jobbet i hele livet. Klarer vi likevel å gjør en feil i blant. Selv om du har gode rutiner. Trenger bare ett øyeblikk. Så er skaden skjedd.

Her er det snakk om fylle i sjøen deler av kjemikalier og tungmetaller uansett mengder og sylfid i fjorddeponiet. Noe man bør utarbeide ennå mer. Ikke minst også tenke på om sjøbunnen og sprengningene i sjøbunnen som må kunne sies å ha en innvirkning på økosystemet. Hva vil egentlig malmen ha å si med den tekniske verdiene og ha dette i fjorddeponiet istedenfor i fjellet hvor det egentlig hører «hjemme»? Dette spesielt med tanke på hvordan de partiklene som ikke blir deponiet, men blir blant de 10-15% som ikke blir lagt der det skal. Eller for å være direkte det svinnet av malmstoff- hvordan tanker har Nordic Mining ASA tenkt å renske dette opp om ikke alle 100% kommer i fjorddeponiet i Førdefjorden. Selv om malmen vil binde seg med sylfid som noen av forskerne sier, men hva vil denne bundet malmen og sylfieden. Hva blir den for noe?

Etter å ha lest har jeg flere spørsmål. Å jeg har bare stilt spørsmål til selve fjorddeponiet i Førdefjorden. Har ikke sett et sekund på konsekvensen av selve gruvedriften til utvinning av Rutil i Engebø. Det burde man også se på hva konsekvenser det vil ha med sprengninger og området rundt. Fjorddeponiet er endestykket på hele økosystemet og nærområdet. Det handler om an egentlig bør se på hele regnstykket. Mange av disse dokumentene så på hele. Men diskusjonen i media har vært på nettopp Fjorddeponiet. Derfor har jeg prøvd å greie ut via selve offentlige dokumenter og ikke VG artikler eller annen annenhåndskilde. Håper dette har gitt deg litt bedre informasjon og klargjøring av selve saken.

Peace.

Vil du ha enda mer stoff fra flere av rapportene? Se på linken:

Fjorddeponiet i Førdefjorden hva sier Rapportene og Direktoratene DEL 2.

Å vil du vite hvordan votering var i Stortinget rundt Førdefjorden? Se på linken

Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hvordan var voteringen i Stortinget 02.06.2015

(Denne artikklen er blitt oppdatert med linker om mer stoff den 18.08.2015. Resten av teksten er skrevet 20.04.2015 og ikke blitt redigert + Fått forside bilde igjen på artikkelen).

Peace.

Kilder:

Fylkeslagsutvlaget – Saksnummer 06/3577-3: ‘Søknad frå Nordic Mining ASA. Konsesjon for erverv av utmål på rutil Engbø i Naustdal’.

Therese K. Flaathen Loe 1,og Per Aagaard: ‘Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien – på land eller i vann?’ (2013) – Mineralproduksjon nr. 4. , Oslo.

Norsk Institutt for Naturvenforskning – Gunnbjørn Bremset, Ingeborg Palm Helland og Ingebrigt Uglem: NINA Rapport 416 – ‘Konsekvenser av gruevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisket i Nausta, Grytelva og Stølselva’ – Temarapport i KU-Program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden (2009).

NGU-Dagene09 Nordic Mining: ‘Engebøfjellet – Europas nye titanressurs: Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak’ PDF (06.02.2009).

NIVA Rapport 5875-2009: ‘Sjødeponi i Førdefjorden – naturlige mineraler uten skadelige stoffer’ (2009)

Klima og Forurensingsdirektoratet: ‘Gruvedrift i Engebøfjellet – Kilfs vurdering og anbefaling’ (19.03.2012) Oslo.

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand.