MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Pils”

Bill. Merk: Meg og Rema er uvenner!

hae-10-02-2017

Dette er merkelig at jeg som forbruker og kunde er blitt uvenn med noen. At jeg bevisst boikotter og gjør det jeg kan for handle hos andre enn akkurat Rema 1000 og Reitan konsernet. Det er merkelig, men slik er verden blitt.

Det som er spesielt er at jeg har jobbet på Hansa og Christiansand Bryggeri, i den tiden var det nok av kontrakter og lisenser som ble vekke og dermed gikk muligheter for fast hyre mer eller mindre vekk. Jeg kjenner mange som jobbe i begge bryggeriene og dermed er det med tungt hjerte å vite at så mange årsverk blir vekke. Da stabene i disse bryggeriene har allerede blitt slankere over det siste ti-året.

Så det er tungt for meg å lese:

«Hansa-sjefen har gått høyt på banen og kritisert Rema for «bestevenn-strategien» som innebærer at dagligvarekjeden har valgt en leverandør innenfor en rekke av lavpriskjedens vareutvalg. Det betyr eksempelvis at øl fra Hansa Borg bare blir solgt lokalt. Det vil si i Agder, Østfold og Hordaland» (…) «Senest fredag denne uken har Hansa Borg rykket inn annonser i blant andre Bergens Tidende, der bryggeriet oppfordrer kundene til å handle hos andre enn Rema 1000» (Fanghol, 2017).

hae-10-02-2017-p2

Jeg støtter Hansa og vil gjerne at alle andre også handler og kjøper sine varer andre plasser, ettersom bestevenn avtalen forsikrer Ringnes og gir de carte blanche i deres butikker. Noe som gjør at mange andre ikke får plass i hyllene. Deriblant Hansa. Hansa, Borg, CB, Oscar Sylte, Aass, Mack og andre får oppleve akkurat det samme. Du vil ikke se lisensierte produkter som Heineken eller lignende, du vil ha kjipe utvannete ølet fra Danmark i Tuborg og Carlsberg. Så om det er tingen for deg og du vil også la deg styre av Reitan slekten higen etter profitt over det å få større og mindre produsenter til å levere varer over hele landet.

For meg handler dette både om min fortid, om mine kollegaer og om hvordan vi vil la handelsstanden styre produsenter og leverandører. Dette er total-kontroll fra Rema 1000s side. Det er ingen tvil om hvorfor Ringnes/Carlsberg ble bestevenner på grunnlag av et enormt profitt og ønske om enklere distribusjon, som igjen betyr mer penger per enkelt solgte produkt i kassen. Lett å forstå tanken, men liker likevel det dårlig og støtter det ikke.

Derfor selv en måned etter lansering og snakk om bestevenn avtale, så forblir jeg en uvenn av Rema, en som boikotter dem og Carlsberg/Ringnes, fordi de ødelegger enormt for alle andre produsenter og drikkevare leverandører land og strand rundt. De fortjener å oppleve at kunder og medborgere viser sin avsky mot denne enestående monopol-håndtering til Rema/Ringnes.

Så neste gang jeg handler brus eller øl, så kanskje jeg kjøper Roma, Oscar Sylte eller en CB øl, hvem vet, men det jeg vet at jeg har ingen planer om å støtte verken Rema eller Ringnes. Siden de har torpedert internt marked og kundene har hatt ingen makt. Derfor vil jeg at flere som vil drikke annet enn Ringnes, går andre steder å kjøper Faijtas eller brødet på Kiwi… Peace.

Referanse:

Fanghol, Tor Arne – ‘Hansa varsler kutt i staben’ (10.02.2017) link: http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Hansa-varsler-kutt-i-staben-330199b.html

Remas ‘Bestevenn’ avtale med Ringnes bør gjøre at man reagerer mot de begge to!

ol-sal-illustrasjonsbilde

Det er sikkert kjempegevinst å hente og ordne mindre varesortiment, færre leverandører og mindre avtaler å forholde seg til. Dette er det Rema 1000 i 2017 holder på med, mens de rensker vekk mer av produktene til de som ikke er bestevenner med. Men, det Rema 1000, som snart er Rema 600 er at de vil ikke blidgjøre, de som har lokalt forankrete produkter eller varelinjer som blir vekke. Fordi i Bestevenn avtalen vil disse produktene ta i realiteten all plass og styre salget, ettersom de andre vil bli skjøvet vekk. Da handler det ikke om fri konkurranse, men om kjøpt fordel og kontroll over markedet. Der Rema tilbyr salgsplassen til Ringnes, på bekostning av resten av Næringsmiddel-industrien i Norge.

At dette vil skape misnøye for de som er bevisst på hva de kjøper. Dette vil være en kundegruppe som vil gå vekk fra Rema. De som vil støtte næringslivet der de kommer fra og ikke bor lenger selv. Slik som for eksempel Sørlendinger i Oslo, Nordlendinger i Bergen også videre. At CB blir Vest-Agder, Hansa i Hordaland, Borg i Østfold og Roma i Akershus dekker ikke sortimentet eller det sentimentale vurderinger mange kunder gjør. Dette på bekostning av det er en kjerne og en leverandør. Dermed er det lettere å bruke pengene på andre steder enn på Rema.

Dette er naiv holdning ovenfor ganske mange av sine kunder som Rema har vist de siste dagene. At man følger kartellgrensene som var før 1987 og legger til rette for Carlsberg/Ringnes, der en risikerer Olden sitt eksterne grunnlag med å minske all salg i 30% av markedet. Noe som viser hvilken kraft det er i dagligvarebransjen nå om dagen. De som kaller dette syting, skjønner ikke konsekvensen i næringsmiddel industrien, som mer eller mindre må følge de krav som de tre store konsernene har. Det samme gjelder om det er Rema, Coop eller Norgesgruppen. De er helt avhengig av å levere merkevarer og typer produkter som selger og kan lett distribueres over det ganske land.

Derfor er det begredelig at Rema ikke forstår hvilke konsekvenser i sitt spill for å vinne flere kroner, hvordan konsekvenser dette har for Mack, Aass, CB, Borg, Hansa eller andre bryggeri som har etter endt kartellene. Har fått selge sine drikkevarer over hele landet. Dette er plutselig innskrenket i en av de største dagligvare kjedene. Der en risikere oppsigelser, permitteringer og også store økonomiske tap. Dette etter at Rema har hatt hemmelige forhandlinger med sin bestevenn i Ringnes/Carlsberg, som nå har tatt 75 % av drikkevare plassen i hyllene, uansett form for drikke, dermed må til og med Tine komme med forhandlinger for å få plass til litt annet en sin Lett Melk og H Melk. Fri kapital er det ikke.

De som ikke forstår eller ikke skjønner hvorfor dette er begredelig og sier slik er det bare er naiv. Disse menneskene i befolkningen bør forstå at det er ikke kunden bestemmer hva som kommer på matfatet eller stemmer over hva som blir solgt, dette fremforhandles av konsern og mellom leverandører; som blidgjøre hverandre og klapper hverandre på skulderen over tydelige signal om økt innpass eller mulig hylleplassering i butikken. Det er slik Ringnes kuppet hele drikkevare avdelingen i Rema. De snakker om mindre lokale produkter, men tar vekk de regionale stor-aktørene som har vært juvelene innen drikkevarer. De får minimale plasser og blir tilsidesatt i et univers styrt og betalt av Ringnes. CB får et fylke, de selges nå i alle landets fylker. De samme med Borg som får et fylke og Aass får salg i Buskerud. Mack får lov å selges i Troms. Dette viser hvor lineær og konsekvent kontroll over salget Rema har og hvor liten mulighet andre har ettersom Ringnes styrer nå Rema med deres avtale. Rema er bundet i en sirkel av fortjeneste og reklameavtaler til Ringnes, der Ringnes kan akterutseile konkurrenter og får større plass, dermed på sikt mer salg i hyllene. Siden de kan jo ikke bli solgt eller selges, så vil ikke heller få et reelt valg til å velge Hansa eller Mack. Dette fordi Onkel Reitan har fått en godkjennelse og fått betingelser som kan styrke hans kapital ytterligere. Dette på bekostning av mindre eller mellomstore bryggeri rundt omkring i landet.

Sånn at de som tror på at kapitalismen og individualismen alltid seirer tar feil, fordi dette er friheten og de rettigheter Rema har til å sette bedrifter og skape økonomiske kniper for flere i næringsmiddel industrien over det ganske land.

Er sikker på at Rema er strålende fornøyd med at Nora og at de har en god avtale med disse i forhold til syltetøy, men sannelig vil nok noen føle seg snytt at Lerum fra Sogndal plutselig ikke er å se i hyllene. Bærekraftig matindustri trenger ikke Rema, de trenger bare bestevenner som betaler og ytterligere gir økt profitt til Reitan. Selv store internasjonale konsern som Cola har mistet flere av sine merkevarer i hyllene om det er Fanta eller Sprite, Colgate Palmolive vil bli vekke og flere andre. Dette fordi andre aktører har stengt disse ute. Ringnes og lisens brusen deres har mest sannsynlig kuppet plassene til Coca-Cola i hyllene. Fordi det er bare de som har en stemme i Rema. Alle andre er  tilsidesatt av Ringnes!

Hvis du vil gjøre to tjenester etter denne grådighetens tyranni i Rema er satt i spill. Da om du bryr om deg om velrennomerte og kjente premissleverandører i næringsmiddel industrien. Ikke plukk opp Ringnes produkter uansett hvilken butikk du handler i. Du kan gjøre som meg, som boikotter helt Rema og vil ikke legge mine sårt innsparte kroner til en grådig kartellsjef eller Ladejarl. Jeg vil heller støtte de ansatte på Borg, CB, Mack eller Aass. Også Berentsen eller Oscar Sylte, det er mange mellomstore som har fått en skvis på grunn avtalen med Ringnes. Dermed fortjener Ringnes og Rema en real smekk og at vi kunder snakker med våre bankkort og bruk av lønningene våre, bruke disse på andre aktører og i andre fortetninger siden det er dette som styrer alle handlinger til Rema og Reitan. Peace.

Remas ‘bestevenn strategi’ med Carlsberg/Ringnes relanserer ølkartellene!

ol-sal-illustrasjonsbilde

«Karteller kan forklares som en gruppe konkurrenter som går sammen om å minske konkurransen, enten ved å kontrollere priser eller dele markedet mellom seg. Karteller er ødeleggende for økonomien og strider mot det fundamentet som fri konkurranse bygger på. Dette kan resultere i økende priser, og at nye produkter ikke kommer på markedet» (UiO, 2008).

I disse dager har snart Carlsberg og Ringnes de fleste kjøleskap og hyller i Rema 1000s butikker over hele landet. Hvis Rema får de som de vil så vil CB være i Vest-Agder, Lervig i Rogaland, Hansa i Hordaland, Oscar Sylte i Møre- og Romsdal, Mack i Troms og Borg i Østfold. Ellers så kan noen være heldig å få andre markeder ellers så vil de være helt ute av butikkene på det nasjonale planet siden Rema har gjort Carlsberg til bestevenner og dermed er den grønne giganten fra Danmark den som vil få 75% av plassen for drikkevarer i Remas butikker.

Hvordan kartellene fungerte:

«Samhold kjenner ølbransjen godt til. 1. januar 1935 tok Hansa og bryggeriene i Oslo frem et kart. Satte en strek i Ål. Ikke et hvilket som helst sted. Drøyt to hundre kilometer fra Oslo, cirka like langt fra Bergen. Vest for Ål kunne Hansa selge øl, øst for grensen var Oslobryggerienes domene. Lenger nord gjorde bryggerne det samme. E.C. Dahl fikk Dovre og opp til Saltfjellet, så delte Nordlandbryggeriet og Mack resten broderlig mellom seg. Alle landets bryggerier inngikk stilltiende og lys skye avtaler. Stykket opp landet mellom seg som imperialister. Slik drepte de en levende norsk ølkultur. Bokkøl ble pils. Hesjeøl ble pils. Bitter ble pils. Alt ble pils og bare pils, og bare de store bryggeriene ble igjen. De små og originale, som hadde ligget på hver tue og brygget sitt eget rare norske øl, forsvant. I Oslo var Schau, Frydenlund og Ringnes så eneveldige at de satt på Majorstuen og dikterte hvilke utesteder som skulle ha avtale med hvem. Denne kartellvirksomheten varte i femti år, og, for noen, enda noen år til» (Lie, 2012).

En annen konklusjon på hvordan det var:

«Bryggeriavtalene fra 1934 til 1989. Samarbeid og fellesskap. Inntil 1934 solgte Oslobryggeriene øl over hele landet, men ved bryggeriavtalene som på den tiden ble inngått mellom Oslo-bryggeriene og de øvrige bryggerier, ble hele landet delt inn i salgsdistrikter for øl. Hvert bryggeri hadde enerett til salg og distribusjon av øl innen sitt distrikt. Det var en forutsetning for avtalene at hvert bryggeri skulle ha en andel av landets totale omsetning som tilsvarte forholdet før avtalene ble inngått. Distriktsgrensene ble dermed bestemt både av geografiske forhold og tidligere salg. De tre Oslo-bryggeriene hadde før 1934 salg over store deler av landet, også der hvor det var andre bryggerier. Noen av de mindre bryggerier måtte derfor påta seg å selge en kvote av Oslo-øl i sitt distrikt for å få en praktisk avgrensing av distriktene. For dette ble det betalt en provisjon. Provisjon ble også betalt av et bryggeri som fikk en bestilling fra en kunde i et annet bryggeris distrikt» (Ølgerd, 2002).

Du lurer sikkert på hvordan ølkartellene fungerte, så jeg vil vise litt konkret, slik at du får en forståelse hvordan Rema i realiteten ikke går fremover, men tilbake i tid med sin justering av produktlinjer og sin nye form for stripping av leverandørene til sine butikker over det ganske land.

«Det der med Polet, sier Sigrid, at alt øl over 4,7 prosent alkohol må kjøpes der, det virker nok hemmende på øl-mangfoldet i Norge. Det gjorde de gamle ølkartellene også. – Fram til 1987 var det ølkartell her i landet. Det innebar at alle bryggeriene i Norge hadde delt landet mellom seg og solgte sitt øl innenfor avtalte kommune- eller fylkesgrenser. Da kartellet ble opphevet, fikk vi fri konkurranse, og bryggeriene fikk mulighet til å selge ølsortene sine over hele landet. Som en følge av dette ble flere bryggerier slått sammen eller kjøpt opp. Da salget av sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993, var nok det et avgjørende grep for å gjøre Norge til den «pilsnasjonen» vi er i dag, sier Sigrid» (Østlending, 2011).

Ligner ikke de ideer som Rema har om hvordan bryggeriene skal få levere til Rema ligner de gamle ølkartellene og deres områder som bryggeriene hadde fra gammelt av. Noe som ble slutt på i 1987, selv om det var slutt på da, likevel vil Rema få liv i de gamle kartellene. De vil ikke selge Mack på Østlandet eller CB utenfor Vest-Agder. Hansa skal bli låst til Hordaland. Dette viser hvordan de vil ta tilbake kartellvirksomheten igjennom sine handelsavtaler. Dette viser hvordan makten til grossisten og premissleverandøren Rema blir som er sisteledd før møte med kunden. Det er tragisk at 30 års jubileum for bukt med kartellovgivingen at Rema vil re-introdusere dette land og strand.

La meg vise til hva som skjedde i 1987:

«I februar 1987 opphørte ølkartellet i Norge. Da ble bryggerienes hovedavtale om øl endret slik at den såkalte markedsdelingsavtalen ble opphevet. Betyr så dette et skritt i retning av frikonkurranse i dette markedet? Dessverre er vi redd at det heller er et av flere symptomer på det motsatte, nemlig en tiltagende monopolisering, ikke bare av ølmarkedet, men av hele matvarebransjen i Norge. Den som kontrollerer ølomsetningen vil også i realiteten kontrollere de viktigste distribusjonskanalene i mineralvannmarkedet. Kontroll med denne distribusjonen betyr igjen at man er inne i hver eneste matvareforretning i hele landet og det gir et godt utgangspunkt for et stort konsern til kontroll også med andre produkter som omsettes gjennom dagligvarehandelen. Opphevelsen av ølkartellet kom omlag samtidig med, og antakelig som et resultat av, at Nora gjennom fusjon med Nidar skaffet seg kontroll med det relativt betydelige E.C. Dahls bryggeri i Trondheim. Etter dette oppkjøpet og den senere overtagelsen av Hamar bryggeri, er det bare tre bryggerier av noen størrelse, nemlig Hansa, Tou og Mack, som ikke direkte eller indirekte er kontrollert av holdingsselskapet Nora Industrier. Med dette utgangspunktet er Nora muligens ikke lenger interessert i deltakelse i et kartell, men trakter kanskje heller etter å overta hele markedet? Bekymringen blir ikke mindre av at Nora også har betydelige posisjoner i andre markeder enn øl- og mineralvannmarkedet» (Sosialøkonomen, 1998).

«Aass Fatøl kom i 1987, som det første norske fatølet i butikkene. Det kommer ikke til å bli noen synlig markering av jubileet, siden det ikke er så lett å få til noen feiring av et alkoholholdig produkt. Men samtidig markerer fatøljubileet en annen merkedag i norsk bryggerihistorie: – Grunnen til at fatølet kom akkurat i 1987, er at det var da kartellvirksomheten opphørte i bryggerinæringen, sier marketingsjef Jeanne M. Donstad i Aass Bryggeri. – Da gikk vi ut i direkte konkurranse i hverandres distrikter. Vi lanserte fatøl for å styrke oss i den konkurransen» (Dagligvarehandelen, 2007).

Dette betydde at drikken som er i år 30 år gammel og var lansert i 1987 kan være vil være vanskelig å få på utsiden av Buskerud hvis du handler på Rema, fordi det vil bare være Grans og Carlsberg i Vestfold. Dette fordi Aass skal være spisset på sitt hjemfylke, samtidig som Carlsberg fortsatt skal ha 75% av hyllene i dette fylket. Dette gir altså ikke en reell konkurranse i butikken der. Akkurat som det vil være for CB, Hansa, Borg, Lervig, Mack osv. Dette viser hvordan alle andre følger de gamle linjer og grenser for leveranse, mens det vil være en premiss leverandør for hele landet.

Nå vil altså Rema gi provisjon for Carlsberg over alt, mens de andre vil være vekke fra hyllene. Så nå får vi ølkartellene reintrodusert via Remas planlagte handelsavtaler. Dette gjøres av Rema for øke sin profitt og sikre lettere tilgang via en leverandør enn å bruke andre bryggeri og deres øl land og strand. Noe som blir gjort for sikre mer fortjeneste og større avanse per liter og per enhet. Det blir mindre ved at man fordeler produktlinjer og dermed gjør Rema dette.

Bare tragisk at Rema relanser Ølkartellene hos seg selv, bare sikkert uten å vite hva de gjør. Det er slik som oftest idioti blir satt i system, via deres jag for mer profit. Peace.

Referense:

Dagligvarehandelen – ‘20 år uten kartell’ (05.02.2007) link: http://www.dagligvarehandelen.no/2007/20-%C3%A5r-uten-kartell

Lie, Øystein – ‘De som brygger landet’ (Januar 2012) link: https://oysteinlie.files.wordpress.com/2013/03/magasinet-plot-c3b8l.pdf

Sosialøkonomen – Nummer 1. Januar 1988 42. Årgang

UiO – ‘HVITBOKEN OM PRIVAT HÅNDHEVELSE AV EF-TRAKTATENS ARTIKKEL 81 & 82 -IMPLEMENTERING I NORSK RETT – (25.11.2008)

Ølgjerd – Nummer 1 + 2 (2002)

Østlendingen – ‘Ølmisjonæren’ (17.12.2011) link: http://www.ostlendingen.no/hamar-dagblad/hamar/nyheter/olmisjonaren/s/2-2.2757-1.6670650

Samtidig som Rema rydder hyllene, rydder de meg vekk som kunde!

Søndagsåpne Rema

Dette handler ikke direkte om Mack bryggeri eller Christiansands Bryggeri (CB), selv om det gjør det, det handler ikke om «krigen» mellom HansaBorg og Carlsberg, som eier Ringnes, selv om det gjør det. Dette handler direkte om hvordan Rema 1000 og Reitan konsernet gjør seg selv en bjørnetjeneste og viser hva som betyr noe. De lar de små marginene i produktlinjene på distribusjon og leveranse av flere produktlinjer i butikken som nå skal slankes, slik at de har en partner og en venn, som leverer alle varene innen den porteføljen. Derfor er det nå fra 2017 i Rema butikkene øl, brus og vann som kommer fra Carlsberg konsernet i regi av Ringnes og med Ringes merker.

Det er vakkert, det er brutalt og det er realiteten. At konsekvensene for at en av de tre store markedsfører seg som bestevenn og kommer med fancy app samtidig som de kutter ut noe av særegne med norske varer. At en skal konstruere og gjøre det vanskeligere å få tak Hansa sine produkter om det er CB, Borg eller Hansa sine egne. Du vil ikke se Olden, men ett Farris produkt som lyser med all plass i reolen til Rema nærbutikk.

Forbrukermakten forsvinner med de størrelser og de innkjøpsordninger som våre tre konsern har, COOP, Norgesgruppen og REMA kan forandre våre vaner med enkle avtaler og avfeie leverandører kjempe lett og uten problem, slik som de har i tidligere år gjort med Hval Sjokolade, det samme er det som skjer med HansaBorg og andre i Remas butikker hvor en vil se enten halv-eide samarbeidspartnere i mikrobryggerier, Carlsberg-avtalte sortiment og Grans. Resterende vil bli mer eller mindre borte.

Akkurat som dette som ble sagt fra Rema selv:

«Vi ønsker å rydde plass til mindre, lokale aktører, hevder Lars Kristian Lindberg til Itromso» (…) «Ifølge Lindberg ønsker kjeden å gi sine kunder et spennende utvalg av unike og egne merkevarer, i tillegg til kjente og kjære produkter» (Pedersen, 2016).

De vil kanskje komme med noen, men de vil skvise vekk resterende for å følge avtalen til Carlsberg som gjør at de vil ikke se sin konkurrent eller andre større aktører inne i samme butikken, nytter ikke kjente produkter når CB ikke blir i hyllene eller Hansa. Da en kan ta seg en naken Grans eller Frydenlund, begge to er jo to triste versjoner av det som selges som pils.

At Rema vil gå til dette skrittet viser hvor naive de er i forhold til hva ser etter og ønsker seg. De vil skyte seg selv i foten og godtroende være sikre på at deler av oss vil boikotte inntil vi vet at det er større rekkevidde en egne eide eller sortiment fra bestevennen i Danmark. Dette er fortærenes, og dette vil ikke være siste av slikt fremover når vi har gitt så mye markedsmakt til tre matvarekonsern som kan nesten gjøre hva de vil uten konsekvens. Om noen i bryggeri får sparken og om de må bygge om hele bryggeriet til å tilpasse konsernene er ikke så nøye. Det at Mack, Aass, Lerum, Berentsen, Oscar Sylte, CB, Borg eller Hansa mister markedsandeler er ikke så nøye, de er jo bruk og kast for Rema likevel. Ikke sant?

De siste dagene har vi sett en mengde medieoppslag om de valgene Rema har tatt på vegne av forbrukerne. Rema 1000 har valgt en strategi hvor de prioriterer sin bestevenn, danskeide Carlsberg/Ringnes. Dette betyr i praksis at våre merkevarers tilstedeværelse i Remas butikker blir kraftig redusert. Hansa, Borg og CB vil nærmest ikke være tilstede i Remas butikker – i verste fall vil de ble helt borte” (…) “Vi har dessverre opplevd at det ikke har vært en reell forhandling, Rema har gått langt i tvinge oss til et punkt der vi ikke lenger kan akseptere betingelsene som ligger på bordet. Helt konkret blir vårt volum redusert fra 2015 med opp mot 90%, mens danskeide Ringnes med for eksempel Tuborg og Carlsberg som spydspisser vil komme til å få opp mot 75% andel i Remas butikker” (HansaBorg – Facebook oppslag den 09.01.2016).

Akkurat som «ingen Kims ingen kos», nei vent de blir også vekke fra Remas butikker sammen med HansaBorg, Mack og Aass, Rema vil i realiteten ha veldig få venner. Er sikker på at snart må Freia ut og bare Nidar, siden Rema er jo Trønder. Det vil ikke snart være lapskaus, men bare Trøndersodd fordi intet annet fungerer. Det er slik Reitan er nå om dagen. De vil ha små produktlinjer og helst kjøre alt inn med europaller slik at du kan plukke direkte av pallen. Slik at de slipper å hyre arbeidere til å sette maten i hyllene. Det kalles for avanse og produkt plassering. Sikkert en av grunnene til de kjøpte de hypermoderne tysk-eide Lidl butikkene og gjorde de til sine.

Hvis du ønsker utvalg, bør du stikke alle andre plasser enn Rema, hvis du ønsker lokal-mat eller lokale produkter bør du gå andre steder. Fordi Rema gir deg det som de har ordnet med sine bestevenner og bestevennene er ikke kundene, ei heller lokale produserenter, de er noe hærk. De sier det bare ikke. Æ sier det og Rema har ikke en høy stjerne hos meg.

Referanse:

Pedersen, Vidar – ‘Aass, Mack og Hansa kastet ut fra Rema 1000‘(08.01.2017) link: http://godtdrikke.net/aass-mack-hansa-kastet-rema-1000/

Samtiden/Morgenbladet – Skrivekonkurransen “Tegn i Tiden” og dette var mitt bidrag: “Hva er Samtiden?”.

Samtiden

Kjære skribent i “Tegn i Tiden”,

Nå har juryen landet på vinnerbidragene i konkurransen “Tegn i tiden”. Til sammen var det over 250 deltagere, og denne gledelig store pågangen gjør det ikke mulig for oss å svare alle personlig. Juryen har derfor laget tre kategorier med svar. Kategoriene gjelder 1) tekstene som trykkes, 2) tekster som kom til finalerunden og 3) tekster som i denne runden ikke ble vurdert som aktuelle.

Din tekst kom i kategori 2, og får juryens kommentar:

Juryen har bitt seg merke i din tekst og mener den har store kvaliteter. Den passerte ikke nåløyet for å komme på trykk (kun 14 tekster trykkes), men teksten kom til de siste finalerundene, fordi en eller flere av jurymedlemmene hadde satt en stemme på den. 

Takk for bidraget og vennlig hilsen juryen ved

Anna B. Jensen, Kari Spjeldnæs, Gunnar C. Aakvaag, Lena Lindgren og Marit K. Slotnæs.

Her er min tekst som jeg sendte inn: 

Hva er samtiden?

Hva er egentlig samtiden? Er den Ariana Grande? Er den Kim Kardashians utringende kjole på forsiden av VG? Er den en twitter beskjed fra Kofi Annan eller Facebook status oppdatering fra Fru Hansen i naboblokka?

Samtiden er kompleks fordi menneske er komplekse. Vi har ti fingre og ti tær. Vi spiser, vi driter og vi velger inni mellom dårlige ledere. Tiden vi lever i er en populistisk og tabloid virkelighet. Hvor virkligheten skal skje like kjapt som Nespresso maskinen, altså et tastetrykk fra du trykker til du får en vaniljesmakende cappuccino. Ting skal ikke ta tid. Fordi vi har egentlig ikke tid. Vi har ikke tid til våre egne barn – så vi sender dem alle i hop til barnehagen. Som vi nesten ikke har tid til å levere de i. Vi skal jo både trene, sende bilder av maten vi eter på facebook, gå på lange turer i fjellet, lese siste boken av Jo Nesbø på hytta og selvfølgelig selfie av SK2014.

Samtiden er demokrati eller kanskje en ny forståelse av demokrati rundt omkring i verden. Det er ikke lenger sett som at valg enten er rigget og opprettholder regimet, men reelle folkebevegelser svakt sammenbundte de enn er. Så støtter de tanken om et seriøst folkestyre – ikke lenger bare ett skinn-demokrati med en «big man» som er en regent og befolkningen som forfølges enten av trusler om politi på døren. Dette er med tanke på hva som skjedd i Tunisia, Egypt og konflikten i Syria. Selv om man har fortsatt standhaftige ledere i Zimbabwe, Demokratiske Republikken Kongo, Uganda, Ekvatorial-Guinea, Marokko, Algerie og Nord Korea som holder folk under kontroll og ikke har reelle demokratiske forhold. Så har vi bare et diktatur i Europa igjen for øyeblikket i Hviterussland. Selv om Putin holder Russland strengt bevoktet. Ungarn er det er usikkerhet rundt neste valg. Så har det forsatt slik at i denne samtiden har også gryvende konflikt i Ukraina som involverer Putins Russland, interne konflikter i Irak og Afganistan. Å slag i jevne mellomrom i Mogadishu i Somalia som har foregått siden fallet til Said Barre. Der African Unions tropper AMISOM har styrker og andre distrikter er tatt av nabolandet Kenya. Men i samtiden er ikke dette et stort diskusjonstema, unntatt hvis Somaliske pirater kidnapper sjøfolk fra en britisk seilbåt.

Samtiden er økologi, fair-trade og etiske tanker rundt hverdagen. Corporate Social Responsibility. Samtiden er Svane-merket. Velge for å vise vår personlighet. Hvis vi er skikkelig omtenksomme kjøper vi «geiter» eller «skolesekk til Dikembe i Zambia» fra Strømmestiftelsen eller Kirkens Nødhjelp i julegave til Onkel Fredrik. Samtiden er miljøvennlighet. Teslaer som kjører oftere ned Pilestredet enn Ferrarier. Nissan Leaf på ladestasjon ved McDonalds før ferja fra Sandvikvåg i Fitjar. Så miljøvennlige skal vi være at søppelet må minst være sortert i 3 bokser, pluss du må gå halv mil for å kvitte deg med vinflasker og hermetikkbokser. Den er så miljøvennlig at Fitjar og deler av Lista ser ut Søndre-Velje ikke fordi det har emigrert en haug dansker dit, men fordi det har kommet en drøss med nye vindmøller.

Samtiden er at enten så skal Ølet enten være en enkel pils på boks eller så skal være så avansert laget på det minst mulige mikrobryggeri som er gjemt i huttiheiti mellom Skråningen og Vika, der hvor det er flere sauer enn folk. Der ligger Mixy Mikrobryggeri og de lager både Weissbier og IPA med spesial humle fra Belgia. Kos å ha på hytta på Hvaler i båten og til steika etter jobb en torsdags-ettermiddag og husk å ta bilde av det. Da kan du legge det ut på Facebook! Samtiden er også økt forbruk av Vin. Vin er folkelig. Så folkelig at det kan ikke være en troverdig avis om den ikke har anmelding av de nyeste vinene som eksisterer på polet. Samtidig er det fortsatt forbudt å ha reklame for alkoholdige varer. Samtiden er som sagt kompleks.

Samtiden er streaming. Enten om det musikk der du lager lister på Spotify eller Wimp. Det er liten gjeng sære mennesker som forsatt kjøper Cder på Platekompaniet. Samtiden går «Back to the Future», enten kjøper du den spesielle platen som LP eller så laster du den ned på Itunes. Med introduksjonen av Smart telefonen. Fancy mobilen. Ipod døderen. Så går folk mindre rundt med to elektroniske dingser untatt de som trenger både Smart telefonen og nettbrettet på bussen. Samtiden er musikk høyt i ørepropper og hodetelefon i regnbuens farger gjerne som får bankkontoen til Dr.Dre eller 50 Cent høygravid. Dette er deres gullunge. Tilbake til Platekompaniet selger mest filmer og spill. Streaming av filmer og serier tar også over. Netflix. HBO Go. ViaPlay. TV2 Sumo. Filmer ellers selges i to format eller leies digitalt. Når var det sist du gikk på Mix og leiet en blockbuster? Nesten samtidig du kjøpte Mariah Carey kassett til jul til dama, sant? Alle de Amerikanske superheltene har sine egne filmer etter Disney kjøpte Marvel. Ikke nok at alle venter på at Sony skal ødelegge enda en helt fra deres univers i DC Comics, det pleier å skje med jevne mellomrom.

Samtiden er politisk korrekthet. Så politisk korrekt at hvis noen skriver sin personlige politiske mening så er de enten en catfish, Nigeriansk prins som lover deg en gave av sin formue om du sender 100 dollar via Western Union eller så er man rasist. Politisk korrekthet handler om hvordan man argumentere og hva som er fokusert i argumentene. Det er «jeg» eller «samfunnskostnader». Vi er enten ett tenkende individ som har retten til ting i samfunnet eller så er vi en samfunnskostnad som samfunnet må slippe. Vi har gått fra et samfunn som er stolt av å ha røkere til å gjemme den tobakken i kassen. Fordi å se sigarettpakker er  både skadelig og kan påvirke deg til å plukke en ti pakkning Lucky Strike.

Samtiden er helsefokusert. Så helsefokusert at favorittbrusen er Pepsi Max. Sukkerfri. All brus skal hvis noen får sin våte drøm bruke Stevia enn sukker, selv om vi enda ikke vet alle effektene ved dette. Samtiden er så helsefokusert at det er like mange treningsstudioer som det er blomsterbutikker i mange nabolag, av å til flere. Det er så mange at flere kjeder slår seg sammen. Samtiden er så helsefokusert at vi har fått folk oppmerksomhet rundt palmeolje, sukkerinnhold og fett. Så vi tror at de samme produktene er bedre for oss om de har rapsolje, smaks-forsterker, søtningsmiddler og kanskje mer karbohydrater. Sunn miks? Samtiden er så helsefokusert at alle som selger klær eller går på den røde løperen er enten en mannelig six-pack eller kvinnene er tynne med store rumper, pupper, botox, fete lepper og mest mulig hud. Hennes & Mauritz reklamer på veggen ser ut som sommeren er her hele året. Etter på byttes plakaten til tilbud på Stratos. Samtiden er helsebevisst. At Melk er dyrere en Cola. Vi tror vi helsebevisste fordi nøkkelhull på Grandiosa, Fjordland og visse pastaer. Venter på flere nøkkelhullet merker på Maarud chips, Vørterøl og Freia sjokolade. Fordi samtiden er så helsebevisste.

Samtiden er selvsentrert. Det skal være en perfekt fasade. På facebook, hagen, bilen, familiebilder, ferier og huset. Alt skal være for oss. Ikke for andre for oss. Hvis vi gjør det for andre er fordi vi gjør det egentlig for oss. For å bygge videre på vår egen identitet. Image. Bilder blir tatt for snapper på Snap chat og blir vekke før de blir husket. Eller så ligger det på Instagram for å flest mulig til å like de. Du er på twitter for å si din korte mening for å vise hva du selv tenker og gjerne legge denne som status på Facebook samtidig. Samtiden er selvsentrert. Sånn at vi har blogger for å vise oss selv fram eller bli et produkt for kommersielle aktører å sikre hits på sidene, enn å skrive for å forandre. Samtiden er så selvsentrert at vi kan ikke plukke opp pærer i butikken som ikke ser korrekte ut. Samtiden er Tinder, en liten app som viser en aktuell person – enten så sveiver du over å sier at du liker eller går andre veien å ikke-liker. Å noen personer lurer hvorfor gentleman og manerer er vekke. Når man ikke har skrytebilde eller perfekt SK2014. Så er det vanskelig å bli trukket ut i 10 sekunds sjansespillet på Tinder. Det er lengesiden man lånte vekk jakken til en kvinne som frøys på vei hjem fra byen på trikken.

Samtiden er så hurtig og skiftende. Den skifter og bøyer seg så kjapt. Innen null tid så er mobilen tom for batteri. Samtiden er vikariater. Det vil si at det mer vanlig å komme inn som ansatt via vikariat i enten det private eller i de statelige institusjoner. Samtiden er effektiviseringer og sammenslåinger. Høyres og FRPs drømmer om at Levanger kommune skal dobbles i størrelse for kanskje en gang i framtiden slås i sammen med Frosta, Leksvik, Indreøy, Verdal, Steinkjer og Verran. Om det i realiteten blir billig som partiene ønsker, er vel mer en drøm, og forteller litt om den komplekse samtiden.

Samtiden er å velge og ha valg. Ikke man tenker over det, men man tar valg hele tiden. Man hører ikke på en radio kanal. Du kan velge mellom 20 forskjellige. Den ene spiller techno, andre gammal rock og den tredje har radioresepsjonen. TV kanaler er det nok av. Vi kan egentlig alltid se på tv. Fordi om vi vil og har kjøpt tilgang kan vi streame kanalene på enten på tven, ipaden eller mobilen. Du kan se Al-Jazeera, Discorvery Channel og Animal Channel, eller NRK og TV2. Handler bare om penger og anledning. Så man snakker om ikke om at alle ser det samme lenger. Selv om noen aviser tror at alle ser på Breaking Bad og Games Of Thrones. Det stemmer, mange ser på disse, akkurat som mange så på The Wire. Samtiden ser på varierte program etter som smak og image. Noe som gjør at vi kan diskutere med venner om hva vi kaller for guilty-pleasure. For noen er dette Two and Half Men, andre er dette Two Broke Girls. Samtiden er å velge. Tidligere hadde man ikke dette. Man måtte enten følge programmet, ha samme boksen med tilgang. Du kunne ikke se Champions League i opptak på hytta. Den gikk klokken 2000 på TV3 og du måtte høre på kommentarene til Jan Åge Fjørtoft om hvordan Ballack er den beste tyske spissen noen sinne.

Samtiden er forsatt frykten for det ukjente. Frykten for å bli kjent med naboen eller snakke med fremmende på bussen, toget eller t-banen. Samtiden er frykten for Ebola, Aids eller Seksuelt Overførbart Infeksjoner(SOI), ikke at det er noe nytt. Samtiden er at legene ikke skal ha samvittighet i navnet for likestilling. De skal bare lyde jentene som skal ha sex uforsiktig og deretter ha abort. Samtiden er likestilling på et nivå som gjør mannen til liten. Så liten at jenter får fordeler av å gå inn på mannsdominerte områder, men om man gjør det omvendte så blir man møtt med enorm stigma. Derfor døde det ganske fort hend når det var diskusjon om det var korrekt med lengre permisjon for menn. Eller om menn kunne ha førsteretten på barn etter skilsmisse. Dette er ikke tema i samtiden.

Samtiden er kompleks. Så kompleks at denne teksten gir bare et grunnlag for hva som spesielt i den tiden vi er en del av. Om man sitter og browser på smart-telefonen enn å bruke tid på lese den skikkelig. Eller leser nøye igjennom denne i fredags eller helge-avis. Det er tydelig om du tenker over eller bare se over og tenker. Ja, denne karen kan ha forstått noe, eller ikke har forstått noen ting. Om Malala har gjort nok for Fredsprisen, om Obama hadde gjort nok og om EU hadde rett til sin, er spørsmål mange av oss i samtiden vil stille spørsmål til. Får vi svaret det tviler jeg på. Bare at Jagland kan komme i avisene med et lurt smil og ikke snakke om bygge det norske hus. Samtiden er kompleks. Så komplisert at det er mer elektronikk i bilen enn i smart-telefonen. Dermed kan veldig få mekke på sin nye Golf. Den må betale en ekstra formue på verkstedet med en gang en bolt inni motoren blir løs. Samtiden er kompleks. Ingenting av det jeg har skrevet til deg her bli sett på som fakta. Siden det er slik jeg ser virkeligheten. Du vil ikke se virkeligheten likt som meg. Fordi slik jeg ser den som kompleks kan du sitte på andre siden med en skjerm og se den som en lettfattelig virkelighet. Hvor kravene virker enklere. Der du legger ut bildene ved middagsbordet og vinen å smiler med venner. Mens jeg grubler over hvorfor du gjør det.

Samtiden er tiden vi lever i. Den er slik den er fordi vi har gjort den slik eller fordi andre har gjort det mulig for å bli slik. Så om du ikke tid til å levere ungen i barnehagen før jobben er fordi du laget en ny liste i Spotify til bilen. Ikke fordi Spotify sa at du måtte lage en liste for å spille i bilen. Samtiden er tiden vi lever. Fordi vi født inn til å være en del av denne tiden og oppleve den som den er. Uansett om vi ønsker det eller ikke. Så må vi bare leve i den og bruke de egenskapene tiden vår har og være tilstede og være til glede for de menneskene som vi deler denne tiden med. Peace.

Premium

Hva er egentlig at noe er Premium? “En opplevd kvalitet som er høyere enn det vanlige”. Opplevd! Noe du føler når du har produktet i mellom hendene. Premium brukes på alt. Du finner for eksempel: Premium Pils, biler, embalasje, topografiske kart, rengjøringsprodukter, blekkpatroner, papir, sjokolade, batterier, juice etc. Det vil si at det meste er .. Premium. Alt kan bli Premium hvis du opplever en kvalitet utenom det vanlige. Vil det si at hvis pennen ikke gir deg skrivesperre. Dermed kommer Parker penner nå i framtiden med Premium edition der blekket spruter automatisk!

Man kan begynne å lure når og hvor Premium ble til eller om det virkelig betyr noe. For når du ser den engelske definisjonene. De alle handler om aksje opsjon eller salg av dette. Noen vil kalle dette et adjektiv som sier at produktet er appelerende, bedre enn sammenlignende og du får mer for den økte prisen.

Hvis ikke det begynner å skurre for deg også. Så er det som at en butikk har salg konstant. Det kan jo ikke stemme? Hvordan kan ma ha spesial salg året rundt. Ikke minst ha ultramega produkt som kicker alle de andre? Eller stemmer dette? Blir premium juicen jeg drikker.. knust med slikt at jeg får den virkelig smaken av frukten eller er det bare designet på pakken som blitt penere?

Vel, jeg hadde meg for første gang. Premium Pils. Regnet med noe som ville smake fortreffelig. Det som skuffet mest, at jeg betalte mer for helt alminnelig pils i en aldeles vakker flaske. Var det verdt det? Tror ikke det. Gikk jeg på? Ja!

Det er ikke derfor jeg diskuterer dette med Premium. Heller bruken av den og hvorfor jeg føler den plutselig er alstedsnærverende. Forføllende, den dukker opp oftere enn Clear Chanels reklame postere i sentrum av de store byene. Uansett hvor du handler eller kikker. Kommer det ubevist til deg. Uvurderlig og ekstra god opplevelse for en liten slant mer enn det ordinære.

Kommer jeg til å selv kjøpe Premium. Ja, må jo nesten det, det er jo overalt. Akkurat som du ender opp med et par Special Edition, Limited Edition eller Collectors Edition på filmer. Det er ikke til å unngå. Føler jeg at Premium begynnes å utvannes og miste mening. Kanskje det? Kanskje det er det er. Som får det til å skurre.. Begrept er blitt oppbrukt. Det eier ikke kredibilitet og annerkjennelsen den en gang hadde. Hvis det noen sinne har hatt kredibilitet eller annerkjennelse. Derfor gir det grunnlag for bruken av den. Selv om den egentlige verdien på begrepet er helt annet. Så husk å kjøp «Jabba Dabba Do’h Premium muskatnøtt» når du er på Rema neste gang.

Ha en fenomenal helg i en atmosfære fult av Premium luft. Som ikke koster noe ekstra. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: