MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Premium”

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

Advertisements

Premium

Hva er egentlig at noe er Premium? “En opplevd kvalitet som er høyere enn det vanlige”. Opplevd! Noe du føler når du har produktet i mellom hendene. Premium brukes på alt. Du finner for eksempel: Premium Pils, biler, embalasje, topografiske kart, rengjøringsprodukter, blekkpatroner, papir, sjokolade, batterier, juice etc. Det vil si at det meste er .. Premium. Alt kan bli Premium hvis du opplever en kvalitet utenom det vanlige. Vil det si at hvis pennen ikke gir deg skrivesperre. Dermed kommer Parker penner nå i framtiden med Premium edition der blekket spruter automatisk!

Man kan begynne å lure når og hvor Premium ble til eller om det virkelig betyr noe. For når du ser den engelske definisjonene. De alle handler om aksje opsjon eller salg av dette. Noen vil kalle dette et adjektiv som sier at produktet er appelerende, bedre enn sammenlignende og du får mer for den økte prisen.

Hvis ikke det begynner å skurre for deg også. Så er det som at en butikk har salg konstant. Det kan jo ikke stemme? Hvordan kan ma ha spesial salg året rundt. Ikke minst ha ultramega produkt som kicker alle de andre? Eller stemmer dette? Blir premium juicen jeg drikker.. knust med slikt at jeg får den virkelig smaken av frukten eller er det bare designet på pakken som blitt penere?

Vel, jeg hadde meg for første gang. Premium Pils. Regnet med noe som ville smake fortreffelig. Det som skuffet mest, at jeg betalte mer for helt alminnelig pils i en aldeles vakker flaske. Var det verdt det? Tror ikke det. Gikk jeg på? Ja!

Det er ikke derfor jeg diskuterer dette med Premium. Heller bruken av den og hvorfor jeg føler den plutselig er alstedsnærverende. Forføllende, den dukker opp oftere enn Clear Chanels reklame postere i sentrum av de store byene. Uansett hvor du handler eller kikker. Kommer det ubevist til deg. Uvurderlig og ekstra god opplevelse for en liten slant mer enn det ordinære.

Kommer jeg til å selv kjøpe Premium. Ja, må jo nesten det, det er jo overalt. Akkurat som du ender opp med et par Special Edition, Limited Edition eller Collectors Edition på filmer. Det er ikke til å unngå. Føler jeg at Premium begynnes å utvannes og miste mening. Kanskje det? Kanskje det er det er. Som får det til å skurre.. Begrept er blitt oppbrukt. Det eier ikke kredibilitet og annerkjennelsen den en gang hadde. Hvis det noen sinne har hatt kredibilitet eller annerkjennelse. Derfor gir det grunnlag for bruken av den. Selv om den egentlige verdien på begrepet er helt annet. Så husk å kjøp «Jabba Dabba Do’h Premium muskatnøtt» når du er på Rema neste gang.

Ha en fenomenal helg i en atmosfære fult av Premium luft. Som ikke koster noe ekstra. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: