Dette har jeg tenkt på lenge i disse Statsbudsjett 2017 tider hvor Siv Jensen, vår Finansminister i sammen med Statsminister Erna Solberg. Der de jobber i herdig for overbevise sine samarbeidspartnere og overholde avtaler gjort før de Blå-Blå gikk i regjering. Ettersom dette er siste budsjett før valgår og Stortingsvalg, noe som er en reell gevinst eller fall for regjeringspartnere ettersom valget vil tilsi om de får økt støtte eller slitasje for deres behandling av statsapparatet så lenge de har vært i regjering. Noe de Rød-Grønne fikk oppleve under forrige Stortingsvalg.
Derfor i disse dager har vi viktige prinsipper som står på spill. Via pengebruken så vil de etiske rammene og de justeringer om nødvendige bruk av midler til tiltrengte statlig drift bli redegjort. Da kan man se om sosialstønader, tverrfaglige samarbeidsprosjekter, infrastruktur, forskning eller øre-merking til kommunene vil skje. Det man kan se om miljø trumfer over utbygging av sykehjem for eksempel. Dette vil vises når totale budsjettet-pakken er spikret.
Vi kan spørre hva som er viktig og hvorfor regjeringen gjør som de gjør, når det er snakk om Groruddalen satsing og forsatt økt støtte til dette for å forbedre integrering og skape balanse for et utsatt del av Oslo. Når det snakkes om nedlegges av Smart-Barnehager hvor barn fra innvandre foreldre får ekstra norsk-undervisning slik at de kan klare seg bedre på barneskolen. At dette ikke blir prioritert er for meg en gåte. Men så er Fremskrittspartiet innvandrer-fiendtlig og vil gjerne få gjennomslag som devaluerer alle uten de «som er like rike som folk flest». De vil gi skattelette til rikere deler av befolkningen for å sikre at de som donerer penger til partiet.
Det andre er hvordan man håndterer interne avtaler og løfter disse ut i offentligheten. Samtidig som det stilles ultimatum. Der er en underlig tid hvor praksis til regjeringspartiene er å håne sine samarbeidspartier, istedenfor å jobbe konstruktivt der det er de som har gjort løftebrudd på konkrete avtaler. Der igjen regjeringen skylder på støttepartiene fordi de ikke kan ha en ryddig håndtering av sine oppgaver eller sine forhandlinger. De vil tvinge igjennom fordi de har tittelen og vil være «big-men» i det hele. Det er særlig særskilt dårlig modell for samarbeid når vi ser disse små-kongene holder hele kongeriket for narr. Jommen, sa jeg smør.
Dette skjer mens snøen snart faller ned, mens bølgeskvulpet treffer land og strand; å når de vise menn snart blir fortalt at regjeringen klare å samarbeide med andre seg selv. Dette burde være selvsagt, selv om FrP velgere tror at de er i flertall! Så er ikke det realiteten idag at alle i Norge er på Harry-Handel eller rølper på Kristelig Himmelfart, en del gjør det, men ikke alle. Slik er det også det politiske landskapet selv om det vanskelig å forstå for de som bare ser seg selv og ikke at alle skal ta del i dette. Vi bygger riket alle sammen, ikke bare meg eller deg, men oss alle.
Det er på tide at YDMYKHET kommer fra Statsminister Erna Solberg og Finansminister Siv Jensen. De hadde allerede bestemt seg i Oktober og lagt sine planer med store visninger av sitt på budsjett på Regjeringen.no, selv om det var langt fra spikret. De skrev om et grønt løft på budsjettet, det var mer PR og Jippo enn reell realitet. Det samme kan være om tanker om de som trenger mer ekstra støtte, selv om dette motstrider alt FrP står for. Så er forsatt de Asylsøkere, innvandrere og Nye Nordmenn en del av samfunnet og trenger ekstra støtte til Norsk Opplæring og annet samfunnsfaglige kurs for å kunne bli en helt ordinær del av samfunnet. Akkurat nå virker det mer som Norske Staten skal hindre dette, gjøre dette verre økonomisk. Deretter lurer på hvorfor det blir færre og bedre resultater når en legger flere hinder å komme over for denne gruppen mennesker. Det viser hvordan vi spiller fallitt på andres mennesker situasjon. Hvordan innvandrer-fiendtlig parti spiller kortene for å både gjøre det vanskelig å få tillatelse til bo og også leve økonomisk, ikke minst også å få sine egne igjennom det systemet de legger opp til.
Som planlagt avgifter og avgiftsøkninger i Oktober fra Regjeringen viser blant annet at Nox utslipp per mg/km går opp fra 57.95 til 70.93 fra 2017 om deres forslag i forhold til forurensning går igjennom. Mens det originale budsjett ville også biler med bensinmotor og dieselbiler med partikkelfilter betaler 10% mindre i engangsavgift, det samme også til biler med dieselmotor uten partikkelfilter ville også 10%. Dette viser at det legges ikke opp direkte skatter som ødelegger miljøet, istedenfor et nødvendig grønt skatteskifte.
Dersom det er dette FrP som bilpakke står innenfor så skjønner jeg at støttepartiene har problemer med dette ønske. Det er også langt fra det FrP velgerne ønsker seg. Det de ikke forstår eller vil forstå at de må gi en hånd om det skal bli enighet. Konsensusen mellom partiene kommer når FrP gir vei til Venstre eller KrF for å få flertall. FrP er heller ikke store nok til kalle Venstre eller Kristelig Folkeparti for mikro-partier. Fordi FrP er små når en sammenligner de med Høyre eller Arbeiderpartiet. Alt handler om ståa og realiteten.
Økonomisk trengs det stabilitet og invasjon for å kunne skape bedre økonomisk vekst. Dette er ikke sett på eller ønsket generelt fordi alle midler skal mot skatteletten. Disse skattelettene gjør at det blir mindre å fordele. Noe som er kynisk og kaldt budsjett for alle som skal betale inn avgifter og det som forventes å få igjen på disse.
Nå må Solberg og Jensen strekke en hånd, vise skjønn og ta fra deres egne kampsaker om de ikke vil ha større problemer mot adventstiden. La dette gå på direkte høringer og votering i Stortinget siden Regjeringen ikke klarer å forhandle seg til flertall. Noe som kritisk og krise. Viser at ultimatum i pressen og dette kan sees på som et slag i ansiktet på samarbeidspartnerne…
Definitivt, Solberg må føle stresset og føle at alle årene hennes i politikken, all erfaringen om samarbeid har gått skogen ved disse budsjettforhandlingene. Det gikk noe feil og galt. Noe som ikke var direkte hennes feil, men likevel så spilte hun kortene feil og var for høytidelig på egen tittel. Noe som nå kan sees på et sjansespill som støttepartiene ikke fryktet. De viste heller handlings-kraft fordi vet sin verdi for sine stemmer og nå vil ha betalt! Peace.
MinBane 