Ropstad: Nå er det alvor [Gi keiseren hva keiserens er…]

«Er det tillatt å betale skatt til keiseren?

Siden sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at det du sier, er sant og at du ikke bryr deg om hva andre mener. For du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?» Men Jesus merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, og la meg få se den!» De gav ham en, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da ble de helt forundret over ham». (Markus 12:13-17, Bibelen – 1978/85)

Kjell Ingolf Ropstad som leder for Kristelig Folkeparti har allerede hatt en skandale for mye. Han hadde jukset og tildelt seg selv fordeler i sin stilling som folkevalgt og stortingsrepresentant. Dette med å være registrert på gutterommet i Agder, mens staten dekket leilighet i Oslo. Dette ble gjort mens han eide bolig på Lillestrøm som ble leid ut.

Nå har han jugd igjen og forsetter trenden med uærlige hensikter. Aftenposten har nå vist til dokumenter at Ropstad ikke har betalt skatt på sin inntekt. Ettersom han skulle ha betalt for å bo på gutterommet. Dette er over 140,000 kroner i skatteutgifter som han har unndratt staten. Skatteetaten og Økokrim er nå på saken.

Ropstad har allerede trøbbel med hus, leilighet og gutterom i Agder. Han trengte ikke å misbruke den samme tilliten med å ikke betale skatt. Dermed har han systematisk unngått det ordinære borgere må gjøre. Vi må oppgi korrekt informasjon, så skolerett og være beviste for etatene. Hvis ikke vil vi få problemer og straff. I møte med skatteetaten vil dette være straffeskatt og betale dette. Ikke minst også få juridiske og rettslige følger for å bryte loven. Dette burde også gjelde Ropstad.

Som ikke bare har brutt tilliten som en representant og folkevalgt. Ropstad har også misbrukt statelige ordninger og skatteunndragelse. Dette bør få konsekvenser. Ikke at jeg forventer noe av Erna Solberg. Hun gjør sjeldent noe med ministre og dette ryddes bare opp i egne rekker i de andre partiene. Det må mistillitsforslag i Stortinget og større skandaler for at hun vil gjøre noe anstendig. Fordi «hun ville ikke ha brukt disse ordene» og «han har beklaget» dermed er ting over.

Ropstad burde også gi «keiseren hva keiseren er» og dette ville vært det riktige. Det burde ikke være så vanskelig. Ikke minst også å være ærlig og oppriktig. Dette er det vi ordinære borgere må være og vi må følge skjemaer med nøysomhet. Vi må ettertrykkelig legge riktig informasjon og dokumentasjon. I våre tilfeller kan vi ikke leke butikk og slippe unna. Derfor er det respektløst at han «legger seg flat» og «angrer».

Dette virker som å være bevist og planlagt for økonomisk vinning på bekostning av fellesskapet. Gutterommet, leiligheten, huset og skatteunndragelsen. Vi kan alle si at dette ikke er greit. Mange har møtt futen og betalt dyre dommer året etter. Selv når du ikke har gjort noe bevist feil eller unngått å betale din del. Bare at lovgivingen forandret seg og du betalte likevel for lite. Dette skjedde meg og Ropstad burde ikke betale selve summen, men også straff med renter.

Det er på tide at keiseren får slikt og senere kan Ropstad besøke bedehuset. Akkurat nå må han svare for sine handlinger og dette forkastelig. Dette er ikke greit. Peace.

De blå delegatene reddet ikke Ropstad i går

Dette er valget hvor vi ser konsekvensene av forrige regjeringsperiode. Der Kristelig Folkeparti (KrF) dolket Knut Arild Hareide i ryggen og snakket politiske løsninger med statsminister Erna Solberg. Dette gjorde at KrF kunne gå inn i regjering og bli ministre i forskjellige departement.

Nå er det slutt. Det retningsvalget og delegatene fra alle lokallagene var telt opp. Så var det den blå og konservative delen av KrF som vant. Der det som støttet et sosialistisk regjeringsalternativ tapte. Dessuten vil også mandats løsningen til Rogaland KrF for alltid bli stilt spørsmål om. Dette kan ikke Bollestad legge skjul på.

Kjell-Ingolf Ropstad ble både minister og leder av partiet etter dette. Nå har KrF bare nok stemmer og velgere i sine kjerne-områder. Den mister også de liberale og de «gule delegatene» til Partiet Sentrum. Å om partiet ikke er konservativt nok, da vil noen stemmer gå til Partiet de Kristne. Alle disse stemmene som gikk til disse ville ha sikret partiet over sperregrensen og gitt KrF et sterkere mandat. Men dette er prisen for det valget Ropstad og hans likesinnede tok.

Dette har gjort at flere velgere ikke ser KrF lengre som ett alternativ. Derfor stemmer de heller andre lignende partier. Selv om de er mindre eller har en helt annen profil. De vil ikke risikere å stemme på et parti som vil dreie vekk fra sentrum og til høyre. Noe KrF har gjort og dette har nå kostet partiet.

KrF kan ende opp som et regions-parti i bibelbeltet. Der de vil ha mandater i Agder, Rogaland og Hordaland, mens ellers være «utradert» ellers. Hvor de vil også konkurrere sterkere med nyere partier som PDK og PS. Disse to partiene alene fikk ca. 18.000 stemmer og får å nå opp til sperregrensen for flere utjevningsmandater måtte KrF alene få 6,000 flere stemmer. Disse har mest sannsynlig gått hit.

Dette er reaksjon på retningsvalget og det har tappet partiet. Det har mistet mange stortingsrepresentanter og velgere. KrF har ikke samme bredden og støtten. Dette var kanskje noe Hareide forutså, men som Ropstad som ville gamble på. Ropstad tjente godt på det i første fasen, med titler og posisjon. Men nå i ettertid ser vi at det vil bli vanskeligere å nå de eksterne velgerne til seg selv. Det er hard konkurranse og PS vil kanskje vokse seg sterkere med tiden.

Ropstad kan vri og si at han vil bygge opp partiet på nytt. At han vil i sammen med sine blå delegater sikre en ny fremtid. Uansett, dette vil være tidkrevende og mange stiller spørsmål allerede til partiet. KrF har ikke samme typene eller samlendene ledere. Ropstad prøvde på siste debatt og ha humor ala Hareide. Der virket han som en dårlig kopi av sin forgjenger. Dette vil ikke fungere i lengden.

Ja, Ropstad er valgt inn og sammen med sine andre blå delegat fra Rogaland og Hordaland. Jeg vil fortsatt si at dette ikke er nok. Spesielt med tanke på prosessen og valgene som har blitt gjort. Nå som Hareide trekker seg. Så har også en epoke blitt avsluttet. Det er allerede mange som forlot partiet når de bestemte seg sist. Dette er en realitet som bør tenkes på blant de som sitter i sekretariatet i partiet. Disse er de som ville ha sikret KrF sperregrensen. Alle de som stemte Sentrum og de Kristne kunne ha gitt dem et real push. Istedenfor har de mistet dette og vakler nå fremover.

Vi får se om de blå delegatene redde de med neste korsvei. Slik det ser ut nå. Så kan det bli spennende for KrF når Sentrum får etablert seg. Fordi de vil kjempe om akkurat de samme velgerne og det er bevist at KrF velgere ikke nødvendigvis er så lojale utenfor sine kjerneområder. Peace.

Skulle ønske vi alle kunne ta en Ropstad

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror» (Matteus 7:3-5).

I disse dager er det valg og dobbelt-moral er alltid en dårlig greie. Det er typisk politikere som snakker om åpen statsapparat, likevel vil ikke Stortinget være åpen om mange typer dokumenter og saker. Disse holdes hemmelige og dette skyldes rikes sikkerhet eller «forfengeligheten» til dagens politikere som ikke vise hva de koster staten. Dette er skattebetalernes penger som brukes på deres rikdom og tillegg. Derfor burde dette være offentlig, men ikke forvent dette. Siden våre stortingsrepresentanter vil holde slike ting hemmelig.

Det er derfor veldig moro når Aftenpost viser at Kristelig Folkeparti (KrF) leder Kjell-Ingolf Ropstad har bodd på «gutterommet» i flere år, mens fellesskapet har betalt for en leilighet i Oslo. Samtidig har han hatt den økonomiske muligheten å leie ut en bolig i Lillestrøm.

Hvis Jørgen Hattemaker hadde prøvd dette på skjemaer til NAV eller UDI. Da ville helvete brutt løs. Blodhundene til staten ville bli sendt på vedkommende og det ville være straff. Hvis du fører feil eller ikke levere troverdig dokumentasjon. Da vil du bli etterforsket og mest sannsynlig få avslag. Selv om du er en person som trenger ytelsen og har rett til denne. Likevel skal det bare en teknisk mangel eller manglende dokumentasjon for å ta dette vekk fra deg.

Jeg har møtt NAV og tidligere arbeidsgiver løy til NAV. Da måtte jeg vente i to måneder etter avslag før jeg fikk arbeidsledighetstrygd. Fordi arbeidsgiver sendte inn feil dokumentasjon som påsto noe som ikke var sant. Derfor er det provoserende å lese at Ropstad kunne bo på «gutterommet» og samtidig få gratis bolig. Pluss han hadde råd med lønnen til å kjøpe bolig i Lillestrøm som han fikk leie-inntekter fra.

Jeg skjønner at Ropstad vil tjene penger og få en gratis bolig. Hvem vil ikke ha ting gratis? Men når du representerer Aust-Agder og KrF burde ikke du tenke på det etiske med dette? Hvordan kunne en gift mann bo på gutterommet? Hvordan er dette troverdig og hvordan kan han sove om natten?

Hvis andre hadde prøvd å gjøre lignende med NAV eller UDI for eksempel. Vi ville blitt straffet. Man må alltid passe på og sikre at man gir absolutt alle dokumenter. Der man må bevise alle deler av livet og ikke minst ha de rette stempler på dette også. Staten skal av oss vanlig dødelige ha beviser på alle deler av livet for å kunne få mulighet til å ta del i velferden. Mens en stortingsrepresentant trenger ikke å tenke så langt.

En stortingsrepresentant kan virkelig lyge og snakke usant. Den kan påstå at en bor hjemme hos foreldrene, mens man er godt gift og får husly i Oslo. Han hadde kanskje lov til dette, men hva sier dette til alle oss andre. Hva om vi hadde prøvd å gjøre dette med statelige etater?

Vi ville møtt både avslag og straff. Det ville vært ingen nåde og vi hadde måtte bevise vår urett. Mange har måtte ta til retten og få ting opprettet etter kamper i rettssystemet for å få det de hadde rett etter byråkratiet hadde tatt dette fra dem. Derfor føles det veldig urettferdig at Ropstad kunne gjøre dette.

Han burde vite bedre og hvis han vil være en moralens vokter i KrF. Da burde han te seg enda bedre. Han burde ikke få penger eller ha en gratis hytte fra en rik giver til partiet. Alt i det private burde være på stell og det skulle ikke være mulig å stille spørsmål til dette i det hele tatt. 

Derfor bør Ropstad fjerne sin egen bjelke før han diskutere andres flis. Peace.

Koronaloven: Solberg kan forsatt ikke unngå Stortinget [selv om hun prøvde]

Det ser ut som at statsminister Erna Solberg og Solberg-Regjeringen trenger fortsatt stortinget. Selv i en krise-situasjon og også gjøre ting igjennom de juridiske ledd som vi har. Dette gjelder å legge frem forskrifter foran stortinget og vedta disse i Kongen i Statsråd. Det virket på utkastet til regjeringen at de trodde de kunne unngå dette og la være å gjøre dette i 6 måneder. Så lenge det angikk koronaviruset eller COVID-19.

I dag med enstemmig flertall har Stortinget overveiet Regjeringens ønsker til en hastelov i forhold til krisen vi nå opplever. Det den viser er handlekraft og også ikke godtar regjeringens ønskede fullmakter uten å kunne overse og håndheve regelverket etter ordinære prosedyrer. Noe som regjeringen ikke ønsket. Derfor, har stortingets flertallet tatt til ordet, ikke bare å ha mulighet til å stemme ned forskrifter, men få vite om det umiddelbart og at det skal gå igjennom Kongen i Statsråd. Dette gir ikke de utvidete fullmakter regjeringen «følte» de trengte nå.

Dette er for regjeringen ett nederlag, men for kongeriket en sikring i krisen vi er inne i. Solberg vil fravike og unnvike fra dette. Selv om vi alle vet at de ville det. Hvis de ikke ville det, ville de ikke ha jobbet så hurtig med å få dette igjennom. Proporsjonen ble lagt frem den 18 mars og nå ble stemt over, men ikke i samme versjon som regjeringen ønsket den 21 mars. Dette er en kjapp behandling.

Regjeringens forslag:

«Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven. Saker om bruk av myndigheten etter første ledd fremmes av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke»

Stortingsflertalls paragraf:

«Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven, menneskerettsloven og Norges folkerettslige forpliktelser.

Saker om bruk av myndigheten etter første ledd fremmes av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke.

Forskrifter hjemlet i denne lov skal vedtas av Kongen i statsråd».

Regjeringens forslag:

«§ 5 Meddelelse til Stortinget Forskrifter skal snarest mulig etter kunngjøring meddeles Stortinget. Stortinget kan til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften, med minst en tredjedel av stemmene».

Stortingsflertalls paragraf:

Ǥ 5 Meddelelse til Stortinget

Forskrifter gitt med hjemmel i denne lov skal etter kunngjøring umiddelbart meddeles Stortinget skriftlig.

Dersom stortingsrepresentanter, som til sammen representerer minst en tredjedel av Stortingets medlemmer, ikke kan støtte en bestemt forskrift, eller deler av forskriften, og uttrykker dette skriftlig i tråd med vedtatt arbeidsordning i Stortinget, plikter Kongen straks å oppheve de aktuelle bestemmelsene. Vedtaket om opphevelse av forskrift meddeles Stortinget i samsvar med bestemmelsene i første ledd».

Vi kan se av bare disse forskjellene i lovteksten at det er et nederlag for Solberg-Regjering og Solberg selv. Som ønsket større fullmakter og mer myndighet i denne tiden. Dette har nå blitt avvist og også understreket i den nye enstemmig vedtatt lovteksten i Stortinget. Som er en liten seier for demokratiet per dags dato. For innskrenkingen ville gitt henne mer makt og myndighet uten å måtte melde i Stortinget. Dette viser hvor viktig der av opposisjonen å motvirke slike tanker og ideer. Man trenger solidaritet og åpenhet, ikke hemmeliggjøring og beslutninger tatt bak lukkende dører på kammerset. Peace.

Solbergs siste stunt: Viser igjen at hennes ettermæle vil bli at hun ville ha makt for enhver pris!

Erna Solberg har igjen skiftet på statsråder, ikke at dette er noe nytt. Hun har gjort dette ved jevne mellomrom av alle mulige grunner. Det har vært mistillitsforslag, det har vært fare for rikets sikkerhet og andre saker som har gjort at statsråder har gått av.

I så hensende så kommer det nå en gammel traver tilbake. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skal komme tilbake etter ett år i barnehagen eller som vi kaller det: Stortinget. Der hun har fått mer innflytelse i sitt eget parti og media henger på slep etter henne. De gir henne store mikrofoner og stiller sjelden hard kritikk til hennes ideer. Det er sikkert derfor, statsministeren tenker. Dette er en god ide å gi henne en ny post og signalisere at hun ønsker fortsatt bra samarbeidsklima med FrP.

Det som ikke er så viktig var hvorfor hun mistet sin statsrådspost sist. Ei heller hennes rolle i ettertiden eller hvordan hun oppfører seg i sin posisjon. Der hun har enkle budskap og skyter spurv med kanon. Det er liksom det hun gjør og samtidig neglisjerer hennes rolle som statsråd. Listhaug er langt fra samlende, ei heller ei som skaper konflikt. På bakgrunn at hun ønsker å vise sitt ståsted uten å tenke på konsekvensen av det. Der hun fiendtlig gjøre flere typer statsborgere, flyktninger og immigranter. Også andre innimellom, men det er bare slik hun er. Det vil oppleve enda mer av, nå som hun på nytt er blitt statsråd.

Listhaug er ikke en positiv politiker, ei heller den som vil bygge felleskapet. Heller den som vil lage skyttergraver og beskylde de som ikke er som henne. Det er slikt hun holder på med og ofte uten fakta eller direkte statistikk bak hennes argument. Akkurat som når hun beskrev at eldres mat var bedre på Os enn i Bergen. Selv om de fikk levert maten fra samme selskap. Det er bare typisk tilfelle av hvordan hun driver på og spiller på populistisk idealer.

Derfor er det merkverdig, men også tydelig hvilke verdier som er viktigst for Erna Solberg. Akkurat som hun blandet seg inn i Kristelige Folkepartiets interne retningsvalg i fjor. Så har hun med slike valg som dette. Vist at mistillitsforslaget og argumentasjon til hvorfor hun måtte gå av sist. Ikke betyr noe, så lenge FrP er med på laget. At Solberg kan komme med tomme løfter i abortdebatten til KrF for å samarbeide tett Ropstad. Så kan i neste øyeblikk tilgi Listhaug. Fordi da styrker hun FrP og den radikale høyresiden. Siden de er hennes støttespillere. Det er bare sånn Solberg har blitt.

Solberg har ikke tæl, er ikke tøff, men en som bare lever for en ting. At hun skal være statsminister uansett prisen. Om det omhandler verdighet, anstendighet eller egnethet. Nei, i hennes regjering betyr bare makt noe. Alt annet er annenrangs ideer. Det er ting som ikke har verdi. Fordi om det hadde betydd noe, da hadde ikke slike statsrådet som Listhaug eksistert. Men de gjør det fordi hun eier ikke skam, bare makt. Det er ren skjær arroganse og higen etter kontroll.

Vi kan ikke tolke det annerledes. Så nå kan vi bare avvente før vi ser Sandberg, Amundsen og de andre avgått gå inn porten på slottet og får en ny statsrådspost. Siden det er slik hun holder på! Peace.

For en gjeng: Regjeringen kan man tydeligvis ikke ha opplysningsplikt på!

Dagens politikere, spesielt de på Stortinget er så arrogante. De kan legge alle lover og rammeverk for oss borgere. De er våres representanter, men de kan ikke ha ettersyn på seg selv og sin egen handlinger før eller etter tiltredelse av sitt verv som representant for oss. Det ble bevist i går, når det ble stemt for lovforslag som tilsa at alle Regjeringsmedlemmer skulle kunne registrere og bevise sine tidligere arbeidsinteresser ovenfor Stortinget.

Lovteksten som ble nedstemt var denne:

«(1) Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser» (Representantforslag om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, 2018).

Dette viser hvor redde de for å vise sine tidligere stillinger, sine samarbeidspartner og økonomiske interesser. Vi har allerede sett dette tidligere ved flere anledninger der Statsråder og Stortingsrepresentanter ikke vil registrere sine gaver og verv. Derfor, vil det være viktig for etterrettelighets skyld at disse ville bli lovpålagt. Slik at en kan vite om Næringsministeren har sær-interesser, eller om Fiskeriministeren må gjøres inhabil fordi en eier fiskeri i Nord-Norge.

Dette er slikt som har skjedd før og har vært en greie. Det var også en ting når Sylvi Listhaug ble minister for første gang og kom fra First House. Der hun ikke ville si hvem hun hadde jobbet for og gjort lobby virksomhet for. Det er dette som skaper etiske og juridiske spørsmål. Der en kan ane at disse fortsatt kan ha innflytelse og også spille inn på de vurdering og lover som en vil fremheve i riket sal.

Det er derfor, hvis disse yrkespolitikerne skal representere oss. Borgere. Så burde de være på parti med borgerne, ikke næringsinteresser. De burde ikke være redde for å legge ut og si sin fortid. Før de ble Statsråd eller Stortingsrepresentant. Dette burde være det første og beste. Der de kan vise sitt snitt og være redelige. Legge med dokumentasjon og vise hva de har gjort. Slik at vi vet om mulige åpenbare habilitetsspørsmål og også om mulige komplikasjoner vedrørende tildelinger av midler og konsesjoner. Dette vet vi ikke per dags dato. Fordi man trenger ikke innsyn eller registering av dette.

Derfor, som en vanlig borger. Så er jeg skuffet over dagens arrogante politikere. Som forventer at oss borgere må registrere og bevise dokumentasjon for alt. Vi er lovpålagt til å bevise og legge til grunn valide dokumenter til de saker som angår oss. Vi må følge gjeldene lovverk og følge spilleregler. Men de som lager lover og er den lovgivende forsamlingen i landet. Klarer ikke å være reale og etterrettelig. De skal være over oss og ikke være slike som oss.

Det er det tydelige signalet. Når de på Stortinget, ikke kan vise til og være etterrettelige. Hvordan kan vi vite om de vil være der for oss eller for særinteresser som har betalt de tidligere og lovet stillinger etter endt stortingsperiode?

Peace.

KrF: De Blå vant igår og viser igjen at målet helliger middelet!

«En mann er nesten aldri i stand til å tilpasse seg. Selv om forholdene endrer seg, holder han fast ved sine prinsipper og arbeider utrettelig mot sin egen undergang» – Niccolò Machiavelli

Det var en seier som satt langt inne i går. Det var ikke sånn at det var skrevet i stein hvilken vei dette kunne gå. Var allerede interne og fylkeslagene som hadde satt stopper for mulig skifte. Da spesielt i Rogaland, hvor første nestleder Olaug Bollestad fikk alle delegater til å bli blå. Det er det som vil bli husket. Fordi de andre fylkene lot det være representativt delegater fordelt i forhold til mandater. Selv om det også er spørsmål til hvordan Vest Agder gjorde dette også. Dette er to viktige fylkeslag med vesentlig mengde delegater til det ekstra-ordinære landsmøte i går. Som vedtok å gå i en blå retning.

Dette tjener Bollestad og Kjell Ingolf Ropestad. Som begge har vært for dette og ønsket den retningen. Likevel, så viser de også bort det positive engasjementet og vil nå oppleve massivt medlemsflukt. Det vet jeg allerede, ettersom jeg kjenner som meldte seg inn etter talen til Knut Arild Hareide den 28 september. Der han anførte en linje, der partiet ville gå inn i forhandlinger med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette har som sagt ikke skjedd og også blitt skrinlagt. Det løpet er kjørt etter i går.

Derfor, vet vi at de to partiene som lovet før valgkampen at de ikke ville gå inn i regjering med Fremskrittspartiet, dette være Venstre og Kristelig Folkeparti. Vil gjøre dette likevel. Carl I. Hagen skrev så fint etter vedtaket: «At det gjøres på deres premisser». Altså, slik som budsjett-forhandlingene i fjor. Med direkte ultimatum fra regjeringspartiene Høyre og FrP.

Det viser at Bollestad og Ropestad, ikke har problem med retorikken, med måten FrP håndterer det politiske rammeverket eller medmennesker på. Så lenge de kan slå mynt på abort-saken. Vi kan ikke forvente at Ropestad skal klage på sine nestledere om de er illojal. Fordi det har han vært selv i denne prosessen og vist lite klokskap. Høyrefolk vil se det annerledes, fordi de har en lojal partner i han. Da er det ikke så nøye om man bruker alle midler, mens fylkeslagene bestemmer seg.

Det er vanskelig å forstå deres signal, når KrF skriver dette etter vedtaket: «å har partiet pekt en retning. Og retningen er at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen…KrFs sjel ligger ikke i hvem vi samarbeider med – men hva vi står for som politisk parti. Vi er et parti som trår til når livet er sårbart. Om det er i begynnelsen av livet, mot slutten av livet eller når sykdom rammer. Det ligger fast uansett» (Kristelig Folkeparti, 02.11.2018).

KrF kan ikke skryte lenger at de kjemper for et varmere samfunn, når de gir makt og blir nyttige støttespillere til FrP. Det går ikke, det er det heller ikke Venstre skjønner. Begge disse partiene vil tape på lang sikt på dette. Fordi folk ser hva FrP og Høyre har gjort. Dessuten, har ikke Solberg vist styrke når det kommer til sine statsråder og deres uanstendige oppførsel. Det har ikke hatt konsekvens før Bjørnar Moxnes og andre har kommet med mistillitsforslag. Derfor, er jeg enda mer i tvil at KrF vil få noe verdifult i gjennomslag med regjeringssamarbeid per dags dato.

Jeg vet at som tidligere venstre-mann, kan aldri gå tilbake til Venstre. Sannelig, vet om jeg mange KrFere som sier det samme etter i går. De ser hva som skjer og noen vil så inderlig ha makt. At de glemmer medmenneske. Det er helt betinget. Det er den veien KrF nå går. De lar de private, de rikeste interesser og gir samtidig makt til de som polariserer samfunnet aller mest. Det er det de gjorde og det er såpass på kanten med deres eget parti-program. At en kan ikke se fnugg av rasjonalitet. Annet, enn at partiet ønsker makt og svelger alle kameler på veien.

Dette kunne vært et parti til å stole på, men makten ble for viktig. Akkurat som Venstre som også har gitt opp. Så gir KrF opp også. Det er bare å bite i det sure eple og finne andre løsninger. Siden Høyresiden har kommet med så mye skremselsbilder av venstresiden. Kanskje jeg skal melde meg inn i Rødt eller SV. Å jeg kommer da fra Venstre. Det forteller om tragedien i går. Hvis de hadde gått mot AP/SP. Så ville jeg kanskje ha meldt meg inn. Siden KrF egentlig har mye positivt, men nå har skipet seilet. Det har forlatt havna og de kan seile sin egen sjø.

Da med to personer som higer etter makt. Dette er Ropestad og Bollestad. De begge vil bli husket for dette. Ikke for politisk kløpperhet, men for at målet helliger midlet. Peace.

Debatt: Er det bare Solberg som kan regjere dette landet?

«Ingen gir fra seg regjeringen frivillig» – Martin Tranmæl (1961)

I dagens Dagsnytt på NRK fortsatte Erna Solberg å kjøre Knut Arild Hareide og tidligere samarbeidsparti Kristelig Folkeparti. Det som tilsynelatende burde ha vært en sjarmoffansiv. Var mer et sleiv-spark i den rettning at KrF sine velgere var i fare og demokratiet ville falle i sammen om KrF valgte en annen fløy.

Jeg lurer på Erna Solberg tenkte slikt da hun har forsvart sitt regjeringsalternativ og sin posisjon. Det virker mer og mer som hun implisitt sier at ingen andre kan regjerere. Spesielt ikke Støre og at det ikke er alternativer på den andre politiske fløyen. Hvis du føler du har hørt det før. Så hva det akkurat det de Rød-Grønne sa om den borgerlige siden, men Jens Stoltenberg regjerte i to perioder.

Derfor, bør man ikke bli tatt med i spillet og bli lurt. Ettersom det mulig på Venstre siden også å få flertall om partiene ønsker dette og er villig til å gå i en koalisjon. Det er like reelt som at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle støtte Fremskrittspartiet og Høyre. De er ikke skinnhellige og har automatisk til å styre. Det er kanskje at Erna Solberg ikke vil gi opp makten og styre rikets sal som hun har gjort.

Hun har hele tiden visst at hun levede på nåde, at hun levede på nok støtte fra støttepartiene. Dette var et faktum som var der. Det hun også visste, men tok risikoen etter valget 2017. Var at Hareide og KrF ikke var samme samarbeidsparterner som i første periode. De hadde fått nok at kjøret og utskjellinger, fått nok av polarisering og det politiske klimaet som Fremskrittspartiet fører med seg. Det er akkurat som Solberg har sky-lapper på og ikke vil se dette. Dette har nok noe med at demokratiet gjelder for henne, men ikke for de andre partiene. Hun er jo det eneste alternativet.

Det var slik det lød fra de sosialistiske siden også som snakket om borgerlig kaos og at de ikke kunne lage en regjering som var levedyktig. Det har de klart etter den Rød-Grønne perioden. Dette på tross at det har vært mindretall og at den har måttet gå igjennom lange budsjett-runder med støttepartiene. Der det er blitt ultimatum fra FrP til KrF og Venstre før disse forhandlingene. Dette har vist makt-arroganse. Som er enormt synlig i disse dager.

Der Hareide og KrFs egen parti-organ er et demokratisk problem. Da må vi skrinlegge den parliamentariske ideen og sette igang med en annen styreform. Siden det er den vi har og hun har visst dette hele tiden. Selv om KrF muligens går til sosialistisk side, så kan hun fortsatt regjerere. Siden hun kan trekke seg om hun ikke vil være en mindretallsregjering som må la alt gå igjennom votering i stortinget.

Dette er nederlag for Solberg som vil regjerere og ha alt på plass i regjeringskvartalet. Ikke forhandle i parliamentet. Det er slikt det ser ut som. At hun kan ikke forstå at hennes valg om å fortsatt gå inn i regjering med FrP har en konsekvens. Det koster noe og vil ha en effekt som ikke alle synes er spiselig. Akkurat denne lærdommen som hun burde ta, men ikke vil ta innover seg.

Venstre har godtatt dette med åpne armer, selv om de som tidligere støtteparti og lovet under valgkampen at de ikke vil gå inn i regjering. Gjorde det likevel, de viste dårlig politisk håndtverk og gikk rett i bresjen for alle muligheter for makt.

Det Hareide har vist den siste tiden er mot og også lederevner. Der han har mange krefter som jobber mot en. Han har både Høyre, FrP og Venstre mot seg, de som egentlig skulle være samarbeidspartnere. De har ikke latt prosessen gått stille for seg og kritisert det hele. Istedenfor å være støttenede og lyttende. Så har de presisert igjen og igjen, at KrF skal bare føye de borgerlige. Det uansett. Intet spørsmål. Fordi Solberg eier tronen, hun er arvingen til den og ingen andre eier retten til å få den. De har ikke brukt de ordene, men det virker mer og mer slikt.

Dette er hårreisende og derfor må kommenteres. Jeg hade ikke skrevet dette om jeg ikke hørte på NRK idag. Fordi nå har Solberg tatt det for langt . Jeg klander henne ikke og heller ikke hennes partifeller at de ønsker makt. De har smakt på makten og det er behagelig å den.

Solberg du kunne ha behandlet KrF bedre og gitt de mer rom i en intern prosess. Om noen hadde prøvd å gjøre dette mot Høyre. Så hadde det vært rama-skrik og vært full krise. Da hadde alle mulige krefter snakket om kupp og misbruk av ytre innflytelser. Likevel, så lar man det bare gå.

Hareide har vist pågangsmot og styrke. Han står i stormen og holder det samme fokuset. Folk har kalt han vinglete og pjusk. Denne gangen og helt siden valgkampen har han stått på det samme. At han var for en Høyre Sentrum regjering uten FrP. Ellers så måtte det bli et annet alternativ. Hvis det ble Høyre og FrP. Da ville han være i opposisjon. Noe han og hans parti er idag. De er ikke automatisk støtteparti for denne regjeringen. Dette pågrunn av valg tatt av Solberg. Som ikke vil ta konsekvensen av dette.

Det var som Tranmæl sa i 1961, ingen gir fra seg regjeringen frivillig. Det skjer heller ikke disse dager. Derfor kjemper Solberg freblisk, men vil hun lykkes. Om hun vinner og får flertall i KrF. Så er det kanskje for en litt lengre tid.

Derimot har hun ikke vist styrke. Det har vært lite tæl og jern fra Erna. Hun er tøffere mot Hareide nå, enn mot statsråder som har motarbeidet deres prosjekt og deres embete. Hun har ikke sagt noe til Siv Jensen etter hytteskandalen. Vi kan vente flere ting og da vil hun være stille. Akkurat som hun var forsiktig med Listhaug, Anundsen og Sandberg. Derfor, er det for mange en tynnslitt tilitt til henne som leder og statsminister.

Vi får ser hvordan det går. Vi kan uansett si, selv om det virker sånn. Så er det ikke en automatisk statsminister post til Solberg. Hun er det pågrunn av mandatet til støttepartiet. Punktum Finale. Fin.

Høyresiden burde stille spørsmål til seg selv: Hvorfor anser Hareide det viktig med et linjeskifte nå?

I disse dager etter at Knut Arild Hareide stilte spørsmål om Kristelig Folkeparti enten skulle fortsatt støtte en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet eller om de posisjonere seg på den sosialistiske siden. Jeg har aldri sett så mange prøver å legitimere all den forferdelige retorikken til FrP og deres største støttespillere. De slutter ikke og gjør Hareide til den verste politiske figuren. Fordi han ser at man må ta et verdivalg.

Skal Norge bli et kaldere samfunn? Eller skal det jobbes mot et varmere og mer inkluderende samfunn?

Fordi det er kjernen, at det er mange innen KrF som ønsker å fortsatt være på den borgerlige siden er naturlig. Med tanke på de historiske bindinger, men også at de har vært i regjering med Høyre før, også skal det sies at de har vært i regjering med Senterpartiet som også nå er på den sosialistiske siden. Derfor, viser KrF for å være sentrumsparti som kan gå til begge blokkene. Noe som er også en naturlig del av politikken, men høyresiden har problem med å godta.

Den samme høyresiden hadde ingen problem at Venstre gikk fra Sentrum og til inn i regjeringen. Etter å ha lovet sine velgere å ikke inngå i en regjering med FrP. Dette er helt greit. Siden dette passer Høyresiden og de Blå-Blå. Men nå er det et problem hvis KrF og deres delegater velger å bytte siden i november.

Derfor er det spesielt at Høyresiden er så aggressiv og lite villige til å se sitt snitt. Se hvorfor Hareide ville se etter kjerneverdier og de spørsmål han anser som viktige. Der han stiller spørsmål til de verdivalg som de Blå-Blå regjeringen har tatt. Derfor, er det en nyttig prosess for de for å finne sin rette vei og hva som betyr noe.

Vi vet at dette er krevende for Høyre, fordi de trenger KrF for å ha flertall rundt statsbudsjettet og støtten. Slik som KrF var støtteparti i forrige periode, da i sammen med Venstre. Som har bestemt seg for å få minister poster og være tredje-hjul i denne regjeringen.

Det er likevel slik at mange på Høyresiden kaller KrF med alle mulige navn. Sier konsekvent at de vil ha all skyld om de feller regjeringen. Da skulle høyresiden kanskje stilt seg selv spørsmålet, hvorfor gikk det slik og hva gjorde de for at det skulle gå slik? Hvilke verdier krysset de og hvilket grunnlag var det for KrF å bytte side? Hvorfor ville de ikke lenger støtte Høyre og FrP?

Det er det de burde gjøre, ettersom KrF’s leder sier at dette er kamp om verdier og hva som skal bety noe. Dette sier han med hjerte både i sentrum og de kjerneverdier som hans parti har. Skal det være kapitalisme eller soldidaritet?

Istedenfor å være brutal og kalle KrF for alle mulige ting. Burde Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet burde stille spørsmål selv om hvorfor Hareide sier dette og det grunnlaget han har. Fordi Hareide ville ikke gjøre dette, uten at han ser noen skillelinjer og grenser som er brutt. Som gjør det vanskelig for han å respektere sine velger og de verdier de har stemt på.

Dette er å ta ansvar og være klok. Venstre tok det samme valget og motsto sine egne løfter til sine velgere, når de valgte å gå inn i regjeringen med Høyre og FrP. Dette betydde ikke noe, når de kunne få makt. Nå viser det seg at KrF stiller samme spørsmål. De gikk til valg på Solberg-Regjerning uten FrP, men Solberg valgte FrP.

Derfor, er det sunt for et parti å ta internt oppgjør om hva som betyr noe og ta et vei-valg. Dette fordi de skal anse hva som betyr noe. Dette burde høyresiden forstå. Ikke at de gjør det. Fordi de har tenkt at sentrumspartiene er naturlige allianse og evig brikke i det politiske spillet. Det er akkurat som glemmer at Senterpartiet var ikke alltid på den sosialistiske siden. Å viss vi går lengre tilbake i tid, da ville det aldri vært aktuelt for (moderate) Venstre å samarbeide med fienden i Høyre. Dette er før 1900-tallet, mens vi var i union med Sverige. Dette viser at intet varer evig i politikken og dette bør også de borgerlige partiene innse.

Ikke minst også stille spørsmål til seg selv. Hva er grunnlaget for Hareides skifte og hva kunne de ha gjort med sin politikk for å lage et varmere samfunn? Siden de ikke når opp til dette i følge Hareide?

For hvis de Blå-Blå hadde gjort dette. Da hadde kanskje ikke han stilt disse spørsmålene og ønsket et linjeskifte. Istedenfor, leser jeg daglig der Hareide er en vandal og et problem. Uten at de Blå-Blå og høyresiden kikker på seg selv. Å stiller spørsmål til hvorfor han anser det som nødvendig. Dette kunne gjort ting bedre. Istedenfor, går man ned i skyttergravene og kaster granater. Det skaper ikke bedre politisk klima, men mer polarisering. Noe som ingen er tjent med. Peace.

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

“Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.