Tåkefyrster og fryktens tyranni

Disse ord er ikke til nasjonalister eller de som fryder seg over etnisk politikk og tenker at det er svaret på dagens problemer. Dere neglisjerer de reelle ideer og grunnlag i debatten med tanke på fødested og kropp, istedenfor på de problem som vi virkelig har som mennesker. Dere anerkjenner dere selv som en selvsagt ide, ikke å glemme at nasjonalstaten sin eksistens, er en ide. En ide om enhet om fellesskap av mennesker som har en unison plass i et domene. Dette domene har en grense, et språk og kultur. Kultur har flere definisjon enn det finnes typer vaniljeis. Kultur er hvordan vi behandler hverandre, hva som betyr noe i vår sfære og hva som gjør at vi tar visse valg. Hva vi spiser, musikk og hvordan vi argumentere, dette omhandler kultur, i en nasjon har man en nasjonalkultur og en mengde subkulturer, som om de som går blant punkere eller hip-hop heads.

Dette har jeg sagt for å begynne å reflektere å vise dårene og de som svelger nasjonalismen og idealisme, med real-politikk. De som misviser nasjonale ideer og politisk ideer i en og samme suppe. Nasjonalismen og de eksisterende faktor handler om hvilke ide vi har om vår nasjonalstat og hva som menes som for eksempel Norsk. Det vil være mange svar, like mange svar som det eksistere Nordmenn. Noen vil gjerne at vi alle skal ha den Romantisk-Norges strukturen med bunad, brunost og leve i Freia Reklame, andre er det kebab på Tøyen, Oslo. Derfor er det å være Norsk, ikke en enkelt greie. Likevel, tar mange det for gitt.

Det er slike følelser som er noe av grunnen til at Brexit skjedde, at de trodde de måtte redde det Engelske identitet, den Engelske kulturen og den Engelske ideen. Selv om mange vil ikke kunne forklare forskjellen på hva som er Engelsk og hva som er Walisisk. Britannia er nå er i flammer og usikkerhet ettersom de nå skal gå ut av Europeiske Union. Det er mange spørsmål, hvordan og hva skal de gjøre? Når kommer de til å trykke på og si ifra at det vil bruke Artikkel 50 fra Lisboa Traktaten.

Hvorfor sier jeg alt dette, dette for å gi deg ideer i hode. Sette ting i perspektiv. Ikke sette deg direkte inn i realiteten, fordi realiteten er ikke enkel, en politisk og en ide, en reform og en forandring kommer ikke enkelt. Politisk reform og reformasjon tar tid. Dette har vi sett i historien og om vi er midt i dette igjen, så vil dette være et krevende prosjekt. EU har vært positivt for Europa, null kriger i Sentrale og  Nordlige Europa, det har vært kriger på 90-tallet på Balkan, men også disse har etter viss tid blitt tilknyttet EU på forskjellig vis.

Jeg er selv EU-Skeptiker, likevel ser jeg det positive, jeg vet at EU tar vekk deler av selvbestemmelsen når det gjelder lokal-politikk, denne forhandles vekk ved å kunne handle over landegrensene og også forflytte varer og mennesker mellom grensene. Noe av dette som har også blitt hovedkritikken til Brexit vinnerne, som har beskyldt EU og Schengen for skylden for flyktningpolitikken og økonomisk problemer i Britannia. Det Britiske valget viser hva som er problemer med politikken i Europa og menneske livet forandres på grunn av dette.

La meg si hvorfor dette er ett stort problem. Når man blander de nasjonalistiske følelsene eller etnisitet inn i politikken, spesielt direkte pleier det sjeldent i moderne tid til å ende vel. Om man ser på historien så ender det med høyre-ekstremisme eller venstre-radikale som gjør at mennesker blir forfulgt eller fengslet for sine ideer eller politiske oppfatning; Dersom det ikke er så blir torturert eller massakrert for sin etnisk bakgrunn eller kulturell tilknytting. Derfor ser man få dager etter Brexit at folk har opplevd hat-kriminalitet i London mot Polakker og andre folkegrupper, andre med utenlandsk-opprinnelse har fått oppleve rasisme på kroppen. Dette fordi Brexit tilhengerne har et inderlig ønske om å gjøre noe med etniske og kulturelle, å ville oppnå dette ved politisk slag ved hemmelig valg. Noe de trodde de oppnådde ved å stemme ja for for å forlate Unionen.

Når man opplever slike ideer og politiske føringer og har mennesker som tror på disse ideene, at økonomien og samfunnet vil bli perfekt ved at man ‘rydder’ samfunnet etter visse betingelser og setter krav til hvordan medmenneskene vil være. Da vil man glemme solidaritet og demokratiske verdier. Siden man da sidestiller hverandre og vil ha krav, vil sette krav på mennesker ikke etter bestemte faktorer, men etter fødte faktorer og ting man ikke har valgt. Jeg ble tilfeldigvis født Norsk, jeg er Norsk Statsborger ikke etter valg, men fordi jeg ble født og oppvokst her. Jeg følte aldri noe skjema, tok aldri en prøve, måtte ikke stilles krav til for å bli dette, jeg plukket ikke og bestemte hvem mine foreldre skulle være; det var noe jeg fikk og ble oppvokst med. Derfor fatter jeg ikke disse ideer med de mennesker som sliter med innvandring og migrasjon. Spesielt disse som lar seg lure av disse som bruker dette til å redde «kulturen» eller «samfunnet». Om det finnes noe lettere teknikk for å lure politisk så er det denne. Fordi de menneskene og politikerne som bruker denne teknikken gjør dette med en kynisk ide: FRYKT!

De sprer frykt og skremmer befolkning, de vil skremme fordi de vil si at vandaler kommer og mennesker som er terrorister, fordi de tilfeldigvis ble født i Syria, Libya eller Bolivia. Dette stemmer ikke? Noen er det det også sikker, terrorister, akkurat som vi har oppfostret våre egne. Vi har egne kriminelle og har mennesker som lyver og dreper. Kanskje ikke like mange som der det skjer krig, men vi har samme ondskap i oss. Derfor spiller visse politikere på denne frykten. Den uante frykten som spiser sjelen på menneskene. Den som tar sjelen og spisser alle tanker i kroppen. Fordi nasjonalistene, nasjonalstaten og selve identiteten vil bli spist opp av Somalieren som flyktet for å slippe å bli en del av Al-Shabab. Fordi Somalieren ville leve i fred og ikke se at sine medborgere ble drept i slag mellom fredsstyrker fra Afrikanske Union og egne radikale ungdommer dreper hverandre i gatene i Mogadishu. Den Somaliske flyktningen kom ikke hit for å stjele brunosten eller stjele våre midler, for all ikke får ta vår kalde hyggelige Norske kultur. Denne person vil kanskje aldri bli helt Norsk og forstå greia med skisport og hva vi skal med skiskyting; for å være det gjør ikke jeg heller. Tilgi meg kjære Nordmann, vent litt ikke tilgi meg, la meg heller nyte et par ekstra Premier League kamper i løpet av kaldeste vinteren.

Så når vi har det slikt at vi har mennesker på flukt fra krig, borgerkrig og konflikt, når vi har mennesker som flykter og emigrer til bedre plasser, akkurat som en stor del av den Norske befolkningen gjorde under fattige kår selv til Amerika og da var det greit. Men når det kommer til vår egne fjorder og fjell. Da skal vi være redde. Vi lever i en annen tid, men mennesket bør ha samme tanker og ideer nå. Siden vi har mange av de samme behov som de Norske statsborgerne som flyktet eller emigrerte til Amerika. Dette var godtatt og god butikk. Siden disse gjør som Somaliske flyktninger gjør, flyttet til samme nabolag og åpnet tradisjonelle norske butikker. Importerte norske varer og sendte amerikanske dollar hjem. Det var  grunnen til at det var stort å få penger fra onkel i Amerika når man spilte Monopol som liten. Har du tenkt på dette? Eller har det rett å slett gått det hus forbi?

Nå har mye blitt sagt uten å poengtere hvorfor jeg gjør dette. Dette gjør jeg fordi vi flykter medmenneskeligheten og nærheten. Nasjonalismen og idealismen rundt de ideer dette frambringer og frykten for å miste dette. Dette når man mennesker og parlamentarikere som bruker mennesker som forhandlings fordeler, se på dette sitatet fra Lord Pearson of Rannoch:

«Mine Herrer, jeg er veldig beæret. Hvis vi har en regjering som aksepterer 3 Millioner EU Borgerere som lover for tiden i Britannia, men det er også 1,2 Milloner Britiske borgere som lever i EU? Når denne tids usikkerhet har roet seg ned, hvorfor skulle Brussel eller London ønske å forandre den gjensidige og fordelaktige situasjonen? Vil regjeringen være enig om, om EU begynner å bli vanskelig med våre borgere som bor der, vi kan styre med jernvilje selv om de vil ha revansje, hvorfor fordi vi har så mange som bor her?» (Det er dårlig oversatt fra engelsk, men gir deg en ide om hva han sa.).

Han vil bruke mennesker som forhandlings-verktøy og bruke disse menneske om de er egne statsborgere eller EU borgere for å få bedre betingelser for sluttføringen av medlemskapet som nasjon i EU. Det verste er ikke det han sa, men at han ikke er den eneste. At han vil bruke Britiske regjeringen og forhandle med medmenneskene sine for å skaffe fordeler og bruke EU borgere som har levd og forsatt å leve på de Britiske Øyer som forhandlingskort mot Brussel. Dette viser til kynismen og hvordan vi parlamentarikere vi har i Europa nå om dagen.

I denne tiden med nasjonalisme, med høyrekrefter, etniske ideer blandet med nasjonalisme som blir ‘fruktbare’ politiske grunnlag og vil at disse skal overstyre staten og dens funksjon. Dette mange ganger uten å kunne grunnlegge hva som det nasjonale utenom dens grense og historiske forutsetning, fordi disse menneskene glemmer at den nasjonale kulturen er en flyktig enhet, ikke en ting, en ide som beveges med tiden og aldri vært statisk. Derfor er alle mennesker og alle som skriver, som lager kunst, som er politikere og alle som er en del av en plass; alle disse menneskene skaper kultur, der en viser aksept for visse aktører, hvor en anerkjenner vise etiske valg og visse bevegelser. Dette viser til hva som er kulturelt akseptert. Noe som vil være mangfold. Noe som vil være vanskelig å beskrive og sette spiss på siden alle i Norge spiser ikke brunost, men mange gjør!

Jeg er redd for at den frykten disse tåkefyrstene sprer på begge siden skaper uante konsekvenser der en sprer frykt og sier at det vil bli katastrofe. At alle som ikke er som ‘oss’ ikke vil klare å bli som ‘oss’ eller være en del av ‘oss’. De vil kanskje flytte hit, men ikke ende opp å kunne forstå eller tenke som oss. Dersom vi sier alt dette, har ikke de som dette allerede forutbestemt at andre mennesker ikke er velkomne hit? Eller dit?

Fordi disse menneskene som skremmer andre og sier at andre er terrorister uten å bevise, er selv redde, de frykter alt de ikke kjenner, de vet ikke hva de redde for å miste; dette sier jeg fordi jeg har opplevd de fleste som er imot migrasjon og flyktninger av kulturell betydning kan nesten ikke beskrive hva de er redde for å miste. De lyttet til disse politikerne og tror at disse alle sammen vil ødelegge samfunnet og skape anarki. Uten at dette er bevist. Ja, det er noen som skapt problemer på flyktningmottak og gjort vold. Det samme har også Nordmenn gjort mot Nordmenn. Man skal ikke neglisjere vold eller ondskap, men det blir lett å stigmatisere fordi man ikke kjenner menneskene. Man sier at det er kulturen til mennesker som flyktet, uten å validere eller kunne tilsi at det er kulturelt.

Dette er det samfunnet gjør med oss, dette vi setter krav og legger hjerte til. Vi glemmer at vi ble født ved en ‘tilfeldighet’. Vi bestemte ikke hvor vi skulle fødes og oppvokst. Det gjorde heller de som flyktet til Europa. De som ble født i Libya under Gadafi bestemte seg ikke for å gjøre dette, det skjedde bare. Derfor har vi disse tåkefyrstene som skal redde oss fra disse som flykter for å redde oss fra noe ukjent til noe annet helt ukjent.

Det ukjente de skal redde er fremtiden, uten å ofte å ha planlagt fremtiden. Grunnen til at Brexit kameratene Farage og Johnson hadde ingen planer for hvordan man skulle fullføre prosjekt forlat EU. De andre som vil følge etter vil kanskje lære etter disse, slik som de høyre-ekstreme i Frankrike og andre Europeiske land, med Euroskeptikere og fremmedfrykt. Fremmedfrykt  blir brukt som en hammer på de usikre borgerne til å velge dem. De borgerne som ikke har følt på seg annet en minutter på Gran Canaria og Pasta Bolognese, som ikke vet at alle ting og alle tanker er flyktige.

All politikk som ideer er flyktige. Akkurat som kulturen ikke er statisk, slik er heller ikke politikken. Politikken er skal være drivkraften og den som skaper muligheter til å utvikle seg, leve og bli ivaretatt, politikken vil også alltid speile sin tid og dens holdninger. Hvis ikke så er politikken på kollisjonskurs med befolkningen og dens valg, dermed ikke representativ. Det som er det reelle faktoren når det kommer til dette. Er at i dagen politikk, så eksisterer det mennesker som kynisk bruker politikken og med jernhånd vil knuse det inn i samfunnet både med og uten fakta at andre mennesker skal komme hit eller dit for å vandalisere, for å konkurrere og ta ditt hus, ta ditt hjem! Deretter skal de ta din velferd og dine oppfinnelser og eksportere disse til sitt naturlige hjem uten å betale tilbake alt det de fikk av oss. Slik er det tåkefyrstene holder på.

Tåkefyrstene ser ikke langt frem, de kan ikke heller, de er midt i tåkehavet. De aner ikke hva som er en meter bortenfor, de ser en skikkelse og beskriver den som uhyret. Som et fugleskremsel og det som verre er. Skikkelsen kan være Ola Nordmann, kan være Kari Nordmann, men blir istedenfor en terrorist, en tyv, en pøbel eller en fallitt. Når alle begynner å tro på denne påstanden og mange tror på denne påstanden som Tåkefyrsten preker om; det er da det er farlig. Fordi Tåkefyrsten har klart uten bevise hva skikkelsen er eller hvem skikkelsen å bevise for folket hva den egentlig er. Skikkelsen er ukjent, den er ikke definert inntil den er i nærme nok til å kjenne pusten eller være to steg unna Tåkefyrsten. Dette fordi tåken er tykk og da sikten ellers relativt dårlig. Som å være på høyfjellet og ikke kunne se dalen fordi tåkehavet dekker det hele. Slik er det for Tåkefyrsten. Fordi Tåkefyrsten har snakket med prektige ord, gjentatt sin profeti eller snakket sine skrøner så mange ganger at folket tror at skikkelsen er et problem. Så vil folket kvitte seg skikkelsen, selv om de ikke vet hva skikkelsen står for, hvordan skikkelsen i tåken ser ut eller hørt hva skikkelsen sier.

Den mystiske skikkelsen som brukes av tåkeførere til å skape frykt, til å skape angst og vemod. Denne underlige mystiske effekten av visshet og uvisshet, den bruken av makt og retorikk å samtidig ikke vite. Denne bruken av nasjonalisme, etnisitet, migrasjon, flyktningpolitikk, økonomisk politikk og suverenitet. I en og samme tid, en bruk av populisme og høyre-ekstreme antydninger, rasistiske tilsløre og begrenset ordforråd. Dette er signalet som tåkefyrstene bruker for å fenge de som er redd for skikkelsen som er i tåkehavet. Tåken er intetsigende, tåkefyrsten som ikke ser eller kan vite veien lover at han vil klare det uten stress. Veien er rett fram om det ender i perfekt sti, gangsti, bratt haug eller ned en dyp skråning er ikke lett vite. Det er umulig å se ved første øyekast. Så når Tåkefyrsten lover trygg vandring så gjør en det i tro og oppfatning at man er innforstått med tradisjon og sikkerhet, selv om ingenting er avklart. Ingen av de som følger kan heller se eller vite om det sant at den veien som Tåkefyrsten lover og sier er korrekt. Tåken viser ikke vei, den dekker bare området og gjør det vanskelig å se noen ting. Derfor følger befolkningen blind den person som lover trygg vei og trygg fremkomst fra plassen til destinasjonen slutt. Dette gjør befolkningen selv når de ikke vet hvor de egentlig er lovet gå. Fordi Tåkefyrsten skal redde fra tåken og ta de til solskinn. Selv om de ikke har sett solskinn og vet hvordan følelsen av solskinn fungerer. Da er man låst. Da lyer man og følger fyrsten som vet og sier han vet, selv om kanskje ikke vet, men den eneste å overbevise er å late som om en vet.

Tåkefyrstene av vår tid gjør dette til stadighet. Om det er lokale spørsmål, regionale eller internasjonale, uten å kunne presisere deres påstander. De er ideologisk betinget. De er basert på tiltro til en ideologisk tanke uten at den kan finnes annet sted enn på et papir eller tankesett. Om det kan gjennomføres og drifte er ei heller ikke sikkert. Dette er ikke klargjort eller fremstilt, dersom forskning tilsier noe annet så hysjes det ned, fordi doktorgradsstudenten skjønner ingenting. Det er politikeren som etter eget befinnende vet best hvor mange maurtuer som er i Sogn i Fjordane. Ikke Biologi studenten sammen med sitt Team som tok prøver i flere deler fylket som vet. Slik er det også med de slutninger som blir tatt av tåkefyrstene.

Tåkefyrstene lytter ikke, de ser ikke og de bruker sin redsel for det de ikke for i sin lille selvinnsikt forstå hvordan de angriper de verdier de egentlig prøver å redde. De prøver å redde verdier de ikke ser eller forstår ved å ta vekk skikkelser de ikke kjenner, en fremtid de ikke forstår eller har fatteevne til å forstå. Disse villfarelsen menn og kvinner, de lover å bygge og frede, men istedenfor skaper de splittelse og sementerer debatter. De skrinlegger og knuser de skikkelser de ikke ser i ånden av å fri mennesker. De tror de jobber for den gode sak, men istedenfor gjør de det onde.

Tåkefyrstene som sprer frykt, angst og åpenbarer seg på både ytterste høyre og ytterste venstre. De bruker lignende teknikker og retorikk bare andre ord. De bruker identitet, kulturen, politiske virkemiddel og samtiden i et puslespill av fenomen og tilfeldigheter til å øke popularitet. Selv om kjemper mot en skygge de ikke ser eller vet hva er. De vandrer i tåken og tar andre med seg inn i den. Uten å vite konsekvensen eller hva som realiteten ved å ikke anerkjenne eller prøve finne ut hvem skikkelsen er. Det er fordi alle hendelser og valg er selvbestemte, alt som er fra Kongsvinger Festning klarer man ikke i den tykkest tåken å se elven Glomma.

Tåkefyrstene har ikke ide om sin slagkraft fordi de ser den ikke og vet ikke hvor destruktive de er. Tåkefyrstene sitt prinsipp er seg selv og ikke helheten, fordi de selv ikke kan se det hele eller forstå det hele. Denne realiteten er gripende, siden nasjonalistene vet ikke hvorfor de patriotiske eller hva som deres særegent enn det de lært for lenge siden. Deres tankesett er basert på enkle regler og teser som omhandler en følelse. En følelse som ikke kjøpes eller eies, men som fås. De tar den forgitt. De ble født med den og regner med som selvsagt. Det de glemmer at vi alle har den, bare vår utgangspunkt forskjell og frykten for det ukjente er ikke fruktbar. Frykten og angsten for det vi ikke kjenner ødelegger. Erkjennelsen av dette er det som vil få de som kjemper mot inkludering og integrering av mennesker til å forstå deres dårskap, at de er blitt lurt av mennesker ser som skikkelser i tåken og beskriver de alle som voldtektsforbrytere eller kjeltringer. Dette uten å vite at det kan være tapper bonde fra Varhaug på Jæren. Skikkelsen er bare der, beskrivelsen fra Fyrsten er den som blir gjeldene; selv om det aldri var bevist.

Slik er det også med disse som skal redde våre nasjonalstater mot flyktninger, de som er redde, de som med gru tenker at mennesker har naturlig det onde som første valg. Det er fordi de ser skygger og ondskap. De kan ikke se godhet i en skygge eller skikkelse, de ser en forbannelse, en uante utfall som de ikke styrer fordi ikke vet hvordan de skal konfrontere det ukjente. Derfor angriper de og vil ekskludere, diskriminere og sette opp svære murer. Fordi de vet ikke bedre og de er ikke blitt fortalt noe annet.

De har latt seg lure av en Tåkefyrste som ikke turte å snakke med ukjent skikkelse i tåkehavet. Hva tenker du? Føler du det samme? Peace.