MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Økonomi”

Valg 2017: KrF er nå løsningen de Blå-Blå trenger og vil de selge sin sjel for litt makt?

Fra budsjett forhandlingene i 2016

Det er dagen derpå etter valget igår. Når jeg sto opp og så mandatene, så resultatet og etter å ha lagt meg til prognoser som gav solid flertall til de Blå-Blå. Så var ikke jeg så positiv. Er heller ikke positiv idag. Mer en tankevekker om hvilke verdier som får gjennomslag. Ettersom det blir mulig en regjering med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre planlegger å bli regjeringsparti, Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke tre av. Det nyeste er at Kristelig Folkeparti ikke vil være et støtteparti eller gå i regjering sammen med FrP. Det gjør at det blir mindretallsregjering. Dette om Hareide og partiet vil holde på løftet sitt og ikke selge ut sine verdier i 8 år.

Venstre vil selge ut sin idelogiske grunnlag og gi bort enormt mye av sin politikk for maktens skyld. For resultatet gir de forskjellige sidene 89 mandat til Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Mens de sosialistiske partiene fikk 80 mandater, disse var Arbeiderpartiet, Sosialistiske Venstreparti (SV), Rødt, Miljøparti De Grønne og Senterpartiet (SP).

Borgerlig side:

Høyre: 45.

Venstre: 8.

Fremskrittspartiet: 28.

Kristelig Folkeparti: 8

Totalt: 89.

Sosialistisk side:

Arbeiderpartiet: 49.

Sosialistiske Venstre: 11.

Rødt: 1.

Miløpartiet De Grønne: 1.

Senterpartiet: 18.

Totalt: 80.

Sånn at det gir mange alternativer, ettersom man kan skape flertall på mange skillelinjer. Selv om noen ting henger lett sammen. Om man vil skape flertall. Så må H+FRP+V+KRF. Dette vil gi dem 4 mandater mer enn nødvendig. Men med Hareides løfte vil dette bli umulig, Med resultatet nå vil H+FRP+V totalt være 81. Da vil de mange 4 mandater og må gå til Stortinget for å få godkjent saker og lovendringer. Dette gjør arbeidet vanskeligere. Da må de be om nåde.

Derfor har sperregrensa og utjevningsmandat gitt mye makt til Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse kan felle eller gjøre livet vanskelig for Høyre og Fremskrittspartiet. Dette om det er ønskelig. Siden KrF har lovet å gå i opposisjon om H+FrP fortsetter. Da vil Venstre være alene av tidligere støttepartiet i forrige periodes avtale. Noe som vil skape mulig borgerlig kaos. Noe som er ironisk siden i valgkampen man snakket om mulig Rød-Grønt kaos. Slik de Rød-Grønne sa det ville være med de Blå-Blå. Det var kaos innimellom, bare Solberg og Jensen ikke tok tak i det og tok skittentøysvasken i offentligheten. Siden KrF og Venstre fikk gjennomgå i media. Der de ble kalt for alt mulig av FrP ministere spesielt under forhandlinger. Noe som sikkert kan skje nå også. Siden det er en standard for resten og en standard for FrP. FrP ministere kan gjøre som de vil, men resten må følge regeler og folkeskikk. Det kan vi skrinlegge for 4 år, fordi Solberg har ikke karakter nok til å stille uryddige og skitne kommentarer fra FrP ministre. Siden hun er avhenig av de og vil være vennlig. Selv om de er uredelig med henne i offentligheten.

Så vi får se om dette skjer. Men blir ikke sjokkert eller satt ut om en av Siv Jensens displer kommer med krasse kommentarer til KrF om de står ut løpet, eller noen av de er vanskelig i forhandlinger. Da vil de kalle dem ut og skjelle dem ut i media. De vil ikke spare på ordene. Dette vil ikke komme fra rolige Høyrefolk, dette er FrP som vil bruke alle midler for å vise sin størrelse ovenfor KrF og Venstre. Venstre vil kanskje gå inn direkte for å nå være en del av regjeringen. Likevel, FrP vil ikke behandle de som likemenn, det har de ikke gjort i sist fire års perioden.

Stortingsperioden fra nå av vil bli spennende siden regjeringen og deres støtte vil ente være sterk eller svekket. De får enten lurt KrF inn i regjeringen eller bli samarbeidspartner. Fordi, til slutt vil man være sulten på makt. Selv om det er å svelge alle mulige kameler. FrP er det såre partiet som skaper ubehag. Det burde gjøre det samme for Venstre, men Trine Skei-Grande bryr seg ikke om sine verdier eller partiets sjel. Så lenge hun får makt. Det er derfor hun går inn i møte med de Blå-Blå for å lage Blå-miniatyr grønt. Noe hun ønsker med støtte fra KrF. Noe som ikke kan bli mulig. Untatt, om Hareide og KrF bestemmer seg for å ha makt. Ikke være i opposisjon for å holde sine løfter.

Likevel, er det sannsynlig at Krf kan støtte denne regjeringen, siden de har gjort det før. Da for å ikke felle Solberg. Det skjer mest sannsynlig om de får konkrete løfter å opprettholde. Noe som gir regjeringen fortsatt mulig til å stenge grensene, stoppe bom-utbygging, sammenslå kommuner av ideologiske grunner, sende mindreårige asylsøkere til krigssoner og gi skattelette til de rike. Fordi dette trenger Norge. Peace.

Advertisements

Valg 2017: Håper på Sperregrensa idag, mer enn noen gang!

Jeg vet vi er bare timer inne telling av stemmer. Valget 2017, er enda ikke opptelt. Men denne gangen ønsker jeg forandring og stoppe Fremskrittspartiet. Dette fordi FrP og Høyre har vært opptatt ikke av medmennesker og felleskapet. De har vært opptatt av gjøre ting vanskelig for folk flest. Derfor var det på tide med skifte og felleskaps idealet. Likevel ser dette tungt ut.

Jeg har håpet at Venstre og Kristelig Folkeparti mister sine sperregrense mandater. Det hadde gjort at de Borgerlige hadde mistet sitt flertall. Slik at man hadde skapt ubalanse for FrP og Høyre. Dette hadde skapt noe positivt. Idag den 11. September, ser det ut som at de Borgerlige klarer å få ca. like mange mandater.

Fordi Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti, Rødt og Miljøparti De Grønne kan fortsatt stjele nok stemmer fra Venstre og KrF. Slik at den sosialistiske siden får nok mandat til å knekke den borgelige regjeringen. Det kan likevel skje om Hareide mener at han ikke vil støtte FrP i regjeringen. Da må det mistillitsforslag til nåværende regjering. Som skal innsettes etter valget og møte Kongen i Statsråd.

Likevel, ingenting er sikkert. Selv om Sosialistiske partier vinner i valget, så vinner de ikke nok mandat til å forandre. Det handler om utjevningsmandat og sperregrensen som skaper problematikken. Disse mandatene er de som ubalanse mellom de politiske omdreininger. Vi kan vente i de neste timene på fin-telling og sikring. Prognosene nå beveger seg time for time. Intet er sikkert. Det liker jeg dårlig. Håper nå at jeg står opp at noen har fått en smekk.

Det endelige resultat vil forhåpentligvis vise at noen fikk en smell for å støtte FrP og Høyre. At KrF og Venstre har fått en bismak i munnen. Det er fortjent etter det de har gjort som regjeringsparti og deres ministre. Håper virkelig at Sperregrensen blir min venn. Den er ikke min venn, fordi utjevningsmandatene vil også spille inn. Noe vi som slike som ikke ønsker.

Så la oss håpe at utjevningsmadater og sperregrensa til mindre borgerlige partiene, også at de sosialistiske partier får nok mandat til å vippe de borgerlige av pinnen. Det som er positivt at SV og SP har fått øket mandat. At MPG og Rødt har fått representanter i år. Slik at det vil være andre stemmer på tinget. Noe vi trenger og definitivt viktig for de neste 4 årene. Peace.

Valg 2017: Jeg håper på en forandring, mer felleskap og medmenneskelighet!

Som tidligere Venstre-Medlem og aktiv i politikk der. En som følger med og bryr seg. Så håper jeg på forandring! Jeg kan ikke se støtte-partier som gir makt til Fremskrittspartiet. Derfor for første gang i min tid, at jeg ikke har stemt borgerlig eller Venstre. Det samme har min mor (hun også alltid stemt borgerlig) og det var et sjokk, men hyggelig overraskelse. Fordi det gir meg håp for fremtiden.

Vanligvis jeg gått automatisk inn i stemme-lokalet, krysset ut de mest liberale og anti-kongedømme representantene i Venstre. For så å levere stemmen i urnen. Det skjedde ikke i år. Jeg gjorde noe annerledes. Stemte sosialistisk. Noe som ville vært helt fjernt for ti år siden og enda mer bakstrevers for 15 år siden.

Men, slik har det gått og blitt, at det eneste jeg kunne gjøre var å stemme sosialistisk og ikke borgerlig. Det var underlig, men føltes rett. Jeg kunne ikke satse på Venstre, ei heller Kristelig Folkeparti. Begge partiene vil om mulighet støtte FrP i regjeringen. Det er for meg forkastelig og jeg har sett hva dette gjort. De har gjort det vanskeligere med vilje for familiegjenforening, selv om stortingsvedtak i Juni 2016, sa dette skulle oppmykes. Så må alle som søker følge deres krav fra Mai 2016. Noe som er urimelig. Siden dette er mot flertallet som VAR i stortinget. Når man spiller slikt politisk spill med menneskeliv og deres hverdag. Da er det ikke for «folk flest», da er det «urimeligheten først, deretter skattelette».

Derfor kunne jeg ikke og vil ikke. Selv om det er mye som er feil med sosialistene, noe av grunnene til jeg ikke har stemt de før. Også grunner til jeg ikke har vært medlem eller aktiv der. Så har de så mye godt for felleskapet og felles rettigheter. At man kan gi slipp på noen av de frynsegodene det borgerlige vil gi. Man må oftest ofre noe, for å få noe annet. Hvis man drikker kaffe, klarer men ikke kose seg med kopp te. Du må enten drikke det ene eller det andre.

Dagen i dag, vil jeg følge i spenning. Se hva slags reaksjoner som er der ute etter 4 år med de blå-blå. Om Erna Solberg og hennes «tro på Norge» vil vekke interesse, om skattelette og anti-innvandringspartiet FrP med Siv Jensen og Listhaug vil klamre seg til makten, en gang til. Eller om det nok protest stemmer til at dette sakker akterut. Vi kan håpe. Vi kan håpe og jeg håper Venstre faller under sperregrensen. Dette fordi de har solgt seg selv for å være støtteparti til denne regjeringen. Som sendte mindreårige asylsøkere til Somalia og Afghanistan. De boret kanskje ikke etter olje i Vesterålen, Lofoten og Senja. Men sannelig, de borte hål i medmenneskeligheten og anstendigheten i forhold til sine medborgere. Noe som aldri skulle vært akseptabelt.

Jeg håper KrF får kjenne pisken, ikke fordi jeg ønsker dem vondt, men fordi de støttet og solgte sin familiepolitikk på alter av mismodighet. De gav bort sin tillit og sin troverdighet for å støtte FrP. Derfor har Hareide vinglet og vært ustødig om han vil støtte AP eller Høyre. Helt til siste liten. Da kom han med en avklaring, men den var syltynn. Selv om jeg positiv til mye av politikken til KrF, men med deres mulige støtte til Solberg og FrP. Så er det uspiselig.

Jeg håper på medmenneskelighet og felleskapstanken. Jeg håper på at når vi har resultatene på tirsdag. At det vil være i en litt annen retning. Enn der vi har vært i fire år. Der noen andre verdier vil bety mer, enn å støtte Tyrkia og Italia, slik at flyktninger ikke får et trygt sted å bo. Vi kanskje vise litt nestekjærlighet og solidaritet, ikke bygger mur og mer konflikt. Vi trenger ikke polarisering, vi trenger felles løsninger, på felles problemer og jobbe i sammen mot en bedre fremtid. Peace.

Politisk Reklame: SMSer er som Uadressert Reklame, kontroversielt javel, men lovlig!

Idag har Arbeiderpartiet sendt ut 500,000 SMS med beskjed at om man ønsker deres stemmer i valget. Dette har andre partier gjort før. Det er lovlig, men ikke like populært. Like populært som at man legger valgkamp materiell og brosjyrer i postkassene, når de er merket mot all reklame. «Nei takk, til uadressert reklame». Likvel, i følge våre lover og regler så har partiene lov til dette.

For å sette dette i historisk perspektiv så har Fremskrittspartiet gjort det samme:

«Vi har gjort en avtale med katalogselskapet Eniro, og det er de som har solgt oss denne tjenesten, sier Hanssen. De mange førstegangsvelgerne som i dag har mottatt SMS, har gjort dette fordi FrP har kjøpt lister fra Eniro, rettere sagt fra Inform, som er et datterselskap av Eniro. Inform som lever av å selge adresser og kontaktinformasjon, har solgt dette til FrP, og så har de brukt dette videre. Så vidt meg bekjent er det ikke vi som har sendt ut SMS, og vi er nøye med å følge de lover og regler som gjelder her, sier Bård Hammervold i Eniro til DinSide» (Pickard, 2009).

Sånn at når Arbeiderpartiet gjør dette i dag:

«En SMS ble sendt direkte til velgere søndag formiddag med følgende budskap “Hei. Stortingsvalget blir jevnt. Du avgjør om Frp og Høyre fortsetter i regjering. Vil du ha et skifte? Skole og eldre fremfor skattekutt? Stem Arbeiderpartiet!”. Arbeiderpartiet ønsker å nå bredt ut med vår politikk og mobilisere flest mulig til å stemme. I tillegg til markedsføring gjennom annonser og materiell har vi sendt ut brev og SMS direkte til velgergrupper. Kontaktopplysningene er fra Iper Konsumet, som er et register over norske konsumenter. Kontaktinformasjonen er leid for en gangs bruk. Politiske organisasjoner er ikke pliktige til å følge reservasjon mot direkte reklame» (Arbeiderpartiet, 2017)

Slik at både FrP og AP har brukt samme trikset i samme tidsperiode av valgkampen. De har sendt ut SMS med budskap om at man bør stemme på deres parti. Dette kommer rett i lommen på de lister og selskaps telefonlister som de har tilgang på. FrP brukte Eniro og AP bruke Iper Konsument. Begge er like irriterende. Like irriterende som at man kommer på dører, at det legges i postkasser og at det gis på trikken, bussholdeplassen og torv. Hvis du først ikke liker politisk agenda eller parti, så blir det provoserende. Det skjønner jeg, samtidig, ville du følt likt om det var ditt eget parti som sendte SMSer til deg?

Det er slik nå at partiene har lov til å delegere og etablere seg mer i den offentlige sfæren enn før. Dette fordi politisk reklame er helt greit, mens alkohol og tobakk er forbudt. Selv om vi vet hva vi får om vi kjøper Jack Daniels, Hansa Pils, Petterøs Blå eller General Snus. Vi vet hva vi får om vi kjøper dette eller reklameres får, men når vi ser smilene til Siv Jensen , Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre på perrongen. Så kan de både selg fulg eller fisk. De kan selge fred eller krig. Ikke lett å vite av å kikke på plakater som er stylet og har et slagord. «Vi kommer i Fred», «Vi bygger verden», «Vi er imot skatter og avgifter» osv.

Derfor, skjønner jeg problematikken rundt SMSene, ikke at den er ny eller veldig kontrovesiell. Skjønner at folk ikke liker dette, like lite som uadressert reklame. Akkurat som en liker like dårlig at man får reklame midt under et ski-renn. Skjønner greia, men verden er full av reklame og politikerne vi har gitt seg selv rettigheter til å gjøre dette. Så lenge det ikke er lovstridig å stå på torv å gi ut valgkamp brosjyrer, sleppe disse i postkassene, fylle reklameplakatene på busser, rutebilstasjoner og ellers. Så vil også partier sende SMSer for å vinne noen flere velgere.

Akkurat som Høyre gjorde den ene dagen, gav en pose Solbær-toddy til forbipasserende når det regnet. I sammen klistred med valgkamp brosjyre. Samme som om man får en rose av AP. Dette er slik partiene driver og holder på. Akkurat som vi var små å raidet standene for å få drops fra de forskjellige partiene, der vi diskutere i flokk om KrF sine hadde bedre smak enn de som Venstre hadde. Slik er det bare og hører med valgkampen.

Selvfølgelig skulle registreringen i Brønnøysund gjeldt denne form for reklame. Slik at når du er registert skulle du være slettet fra lister. Men om man slår på TV så er det reklamer støtt og stadig. Samme form for budskap legges i postkassen. Den er i gatene og ved veiene. Dette fordi partiene har lov. Hvis vi vil ha slutt på dette, så må man få representantene til å stoppe dette. Slik de gjorde for Petterøs og Hansa. Som ikke lenger har reklame for tobakk eller øl. Bare alkoholfri øl er lovlig. Derfor er det mest Cola og Pepsi Max reklamer.

Hvis vi ikke vil ha det slik, så må det regelendring til, da vil dette bli ulovlig akkurat som andre former for reklame. Det er ikke lenge siden det var forbudt med politisk reklame. Dette ble åpnet for noen år siden og nå ser vi hva dører dette åpner. FrP har brukt denne i 2009, med blandede reaksjoner, det samme har nå AP. Med misnøye. Derfor, om vi ønsker andre former for kampanjer og annen form for politisk dialog og kampanjer. Så må vi ønske å forandre regelverket slik at Partiene ikke har lov. Enten så har alle lov, eller så har ingen.

Har også sett at Partiet De Kristne har sendt ut SMSer. Dette har ikke blitt tatt tak i, disse sendte til de «verdikonservative» i Norge. Jeg fikk selv en SMS fra Valg.no med dette budskapet den 6. September:

«Hei! Dette er en vennlig påminnelse om stortingsvalget 11. september. Demokratiet har bruk for din stemme, så husk å delta i valget! Hilsen valg.no» (Valg.no, 06.09.2017).

Slik at det er mange former og mange som bruker denne formen for å spre informasjon. Da må vi bare ta valg, vi må få representantene til å bestemme for oss og gjøre reelle beslutninger slik at slikt blir det slutt på. Det har vi gjort med andre ting, så hvorfor ikke dette også. Peace.

BTW: Jeg er ikke mot budskapet til AP idag, mer imot metoden, akkurat som jeg imot alle former for politisk reklame. Ser frem til busser og bussholdeplasser uten forfengelige politikere med slagord klistera over hele bybilde. Men det er bare meg.

Referanse:

Arbeiderpartiet – ’Fakta om SMS-utsendelse 10. september’ (10.09.2017) link: https://www.arbeiderpartiet.no/om/presse/fakta-om-sms-utsendelse-10-september/

Pickard, Kristina – ’Slik skal de kapre deg’ (07.09.2009) link: https://www.dinside.no/okonomi/slik-skal-de-kapre-deg/61949629

Valgkampen 2017 er på hell: ‘Hvor bærer dette hen?’

Nå som valgdagen er her, rett rund hjørnet og valgkampen snart er forbi. All ståhei og appeller, alle reklamer i avisene, all posterne rundt om i gater og streder og når alle løfter blir borte. Hva vil vi stå igjen med? Hva vil vi huske etter disse skøyerstreker og PR kampanjer? Hva vil være det, vi tenker som typisk for valgkampen i 2017?

Vil det være at Stortingskandidatene og representantene ikke kan la hverandre preke ferdig, eller vil det være at vi motstrider fakta. At Faktisk.no er blitt en billig jippo som noen aldri vil tro på likevel. Uansett, hvilken side om det er borgerlig eller sosialistisk, så vil det bli kvesset klør, enn å besvare sine ufeilbare sannheter. Der en ikke vil stå tilbake eller vise sitt sanne ansikt.

Det er som ironisk, så banalt og absurd, at politikerne kommer med blomster, kaffe, toddy og alt annet materiell i valgkampen. Men når den er over er det som de gjemmer seg. De vil ikke se folk unntatt under valg. Det er da de trenger folkene. Da står de ved trikke stopp, jernbanestasjoner og ved bondens marked. De står i gater og diskuterer. Men om de hadde dukket opp på Liersenteret eller ved Florøs Rutebil-stasjon så tviler jeg.

Det er fint at de dukker og viser sitt ansikt, vise sin arroganse og kynisme. Viser sitt sanne jeg, kommer med flatterende løfter og påstander om hverandre. Noe de vanligvis ikke ville ha gjort. Der vi ser på trykk, dag inn og dag ut hvem som skal gjøre hva. Hvem som skal relansere Mild-Taco Grandiosa og hvem som vil forby husdyr på landet. I disse tider kommer alt frem i daglyset.

Intet parti er stille, alle stiller med reklamer og kandidater fra små symbol-parti, til de kjente og kjære. De som er usikre på hvem de vil jobbe med til høsten, hvilke partier som vil samarbeide og hvilke som vil regjere alene. I disse tider er det sannelig ikke lett, ingen av siden er det sikkert. Det vil bli hestehandel og det vil koste noen skillingsviser for å makt. Dette kommer an på samarbeidsklima og mulige mandat. Det er enda veldig usikkert.

Det som er sikkert, uansett parti. At tirsdagen 12. september 2017, så vil vi ha et nytt storting og nye representanter. Hvem disse er folk som står på lister over det ganske land, som har sprunget mellom skoler, tv-programmer og skrevet appeller. Om de deres mot og ideologi har slått an, er vanskelig å vite. Om skillelinjene mellom partiene og deres ønske om forandringer. Er heller ikke vanskelig å få hasen på. Det som er sikkert, er at noen vil bli byttet ut og noe fornyelse vil det bli. Hva det blir for noe, er opp til alle og enhver.

Hva vi vil huske fra valgkampen om det var stander, opprop, artikler eller stunts. Det er ikke lett å vite. Det i alle fall jeg vil huske, er alle de som ikke kunne ydmyke seg og si unnskyld. Alle de kandidatene som kvesset klør og ikke kunne bruke almen folkeskikk. Det er de jeg vil huske og sikre at jeg ikke stemmer på. Fordi når de ikke kan respektere hverandre eller andre, hvorfor vil jeg da gi dem makt?

Jeg kan ikke stemme på partier som sprer frykt og segregring. Som ikke skaper håp om løsninger eller finner nødvendig plass til å ha dialog mellom oss. Det er noe vi trenger hele tiden, snakke og planlegge for å finne løsninger på dilemma og problemer. Noe som ikke nytter er forbud og deportasjon. Det er to forskjellige linjer og argument som ikke skaper positiv atmosfære, men mer frykt og ubalanse. Der det blir gjort om til dem og oss. Noe som er en usannhet, siden vi alle er en del av samfunnet. Om noen liker det eller ikke. Det bare er sånn.

Valgkampen vil legge sine premisser, utjevningsmandat og regelverket vil sette sine funksjoner inn. Som igjen vil bli merkbart på resultatet og mulige konstellasjoner på Stortinget. Hva vi bør vite og i eie, er at de skal representere oss og være aktører for oss. Ikke for seg selv, da bør de søke en annen jobb eller jobbe som konsulent i First House.

De neste dagene vil vi se om hvordan politikken og hvilke verdier som er viktige. Vi vil se om felleskap eller frihet fra staten vinner frem. Vi vil se om skatteletter betyr mer Menneskerettigheter. Vi vil se om ulv betyr mer sauer. Vi vil se om distriktspolitikken og sammenslåinger har fått effekt på populariteten til regjeringspartiene. Det er en drøss av andre ting også. Men disse vil vi se og kunne se trekk av.

Valgdagen nærmer seg. Jeg vil ønske deg og dine et godt valg. Håper positiviteten og håpet på en bedre fremtid vil vinne 11 September 2017. Alt annet ville være et skudd på baugen og et mentalt forlis for min del. Peace.

Frykter for større politiker forakt: Når partiene tilbyr svære valgløfter uten å innfri!

Dagens politikere må frykte politiker forakten, den vokser og dette fordi deres holdninger og arroganse kommer frem under valgkampen, dette kommer på tv-debatter og andre innslag. Der en viser enten et fantastisk speilbilde av realiteten eller et så stort valgløfte, at hele verden vet at partiet ikke kan innfri dette.

Det er denne arrogansen og selvtilfredsheten. Der man kan ture frem med ordelag og skillelinjer som ikke tilhører denne verden. Dette blir gjort for å sikre sine velgere og samtidig skaper dette polarisering mellom velgerne. De som står ved ens side og de som er meningsmotstandere. Dette skaper ikke en positiv dynamikk, men mer usikkerhet. Der en lurer på hva vil være det skytsmålet mot opponenten.

Dette er slik det føles, dette er slik det kan tenkes, fordi de blir bare mer og mer av det. Dette med reklamer på offentlige steder, inne i aviser og slagord midt under dagsrevyen. Ikke bare i debatter og blant stemmesankerne på stands. Dette er overalt og ingen pauser. Det hele er brød og sirkus. Der løfter og lovnader kastes i vilden sky og håper at den treffer god jord, slik at det blir en blomst eller en fullvokst hvetekorn.

Denne følelsen av usikkerhet og av maktbalanse også setter sperrer. Der en lurer på om sin stemme blir den som bikker det mot sosialistisk eller borgerlig. Dette gjør at man kan enten på partiet man har mest likehetstrekk ved eller stemme strategisk å håpe støttepartiet får nok sympati til å kunne nå flertall eller størst konstellasjon av partier til å bli regjering. Dette er ikke lett.

Det er i et slikt bilde forakten er farlig, der de harde argument og de krenkelser av hverandre skaper ubehag og usikkerhet. Der forakten for politiker gjør at folk for avmakt for de og tilslutt føler avsky. Der løftene og valgkamp programmene blir smøre-lister for å oppnå gunst, men ikke nødvendigvis levere disse. Når det skjer igjen og igjen, når partier selger sin gunst for makt, istedenfor å levere sine løfter. Da begynner man å miste tiltro.

Det er dette som gjør det hele så skjørt, den dynamikken, de ord og handlinger som ikke samsvarer. Der konkrete fundamentale ideer blir til side satt og stilnet fordi dette egnet seg best for å få makt, ikke for å vise velgerne at de sto for disse verdiene. Det var mer kjøpslåing for å sementere makt, enn å faktisk oppnå løftene.

Dette er det som er farlig, når nok personer får denne følelsen. Der valgkampen blir mer et spill for galleriet, der løftene og reklame-plakatene er mer for å sanke stemmer, enn å faktisk innfri disse. Når det føles slik og kan tolkes dit hend. Da må man spørre seg om partiene må kikke i seg selv og ransake sine valgkamp-apparat ettersom tvilen til de blir sterkere. Peace.

Valgets kval: Forhåndsstemming begynner i dag, men vet enda ikke hvem jeg skal stemme på!

I dag begynner muligheten for å forhåndsstemme ved årets Stortingsvalg. Der vi vil velge våre representanter og mulige regjerning. Sannelig min hatt, i år er det ikke lett å velge. Jeg er første gang i medlem av parti. Dette gjør at jeg vil ikke gå til valglokale og stemme som en drone. Der jeg tidligere har stemt av automatikk og fordi min tillit til eget, så har jeg ikke veiet andre partier eller andre muligheter. Men nå er det annerledes.

Jeg kan velge og vrake. Noen jeg funderer på andre som lett kastes bort. Jeg tenker på om jeg skal stemme taktisk eller faktisk stemme de jeg har flest likhetstrekk med. De jeg i alle fall ikke skal stemme på er Fremskrittspartiet og Demokratene. Det er det letteste ved dette valget.

Deretter kommer problemene, hva er viktigst? Er det miljøet, vi skal jo forhåpentligvis bevar moder jord til neste generasjon, er Olje boring i Lofoten viktigere enn andre ting? Er det viktigere å stoppe utslipp i fjorder fra industri-utbygging, eller er det å få arbeidsplasser? Er sykehjem, sykehus og annet livsnødvendig utbygging en prioritet eller ikke? Hva er viktig i skolen mer lærere, bedre miljø eller kvaliteten generelt? Hvilket parti satser på integrering og forbrødring av mennesker? Hvem har en konstruktiv bistandspolitikk?

Det er alle disse spørsmålene og jeg har sannelig ikke svarene, fordi jeg kan ikke stemme på partier som nedbygger tilliten og muligheter for alle asylsøkere, innvandrere eller innflyttere generelt. Kan heller ikke stemme på et parti som konsekvent kutter skatter for de rike og skaper større forandringer i samfunnet. Der de rike blir rikere på bekostning av midler til felleskapet. Der velferdsstaten er taperen. Det går ikke. Det nytter ikke. Det er for korttids tenkende og falitt. Der en ikke enser problemene og kuttene som må tas i kommune Norge, fordi en rikmann skal ha råd til en ekstra hytte på Hafjell. Det må jo være grenser.

Derfor kan jeg ikke stemme heller Høyre. Å fordi jeg ikke stemme Fremskrittspartiet. Så begynner det å bli farlige lite borgerlig, fordi min stemme skal ikke gå til et parti som mulig vil støtte en borgerlig regjerning med Fremskrittspartiet, det som å gi makt til Listhaug, Tybring-Gjedde og andre som ikke anser visse andre mennesker som medmennesker. Det går ikke. De har allerede gjort nok skade i 4 år og gjort debatt klimaet forunderlig stygt. Der visse nett-troll ønsker mennesker som meg ut av landet. Fordi jeg tro på demokratiske prinsipper. Det er spinnvilt.

Så på grunn av dette går Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) vekk, disse kan gi mulighet for enda en Blå-Blå (Blå-brun) politikk som er skitten og grotesk. Bare hør på debatten og talemåten til FrP i media og man burde være skremt av deres skremselspropaganda. Disse da har hatt makt og likevel taler så nedlatende til samarbeidspartnere, da vet man at man ikke må disse mulighetene igjen. Derfor, selv om KrF har enormt mye positivt, så kan det være Hareide av politiske muligheter for makt og gjennomslag vil gi Høyre og FrP en ny sjanse. Noe jeg anser som møkkete og destruktivt.

Derfor er det en del partier igjen på den sosialistiske siden blant annet Rødt, Arbeiderpartiet, Miljø Partiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti. Det er også Senterpartiet og Kystpartiet. Men det er sannelig ikke lett. Jeg har ikke stemt denne retningen før, selv om jeg på en test ente på Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så er jeg ikke sikker.

Det er enorme muligheter og jeg må tenke mer. Det er flere skjær i sjøen. At noen vil reagere på det jeg skriver, er jeg sikker på. Siden jeg har blitt torpedert for å forsvare Rune Edvardsen, for nå så legitimt som å kunne invitere hvem han vil til sitt eget stevne. Det viser hvor lite som skal til før begeret renner over for velgermassen til FrP. Derfor regner jeg med det samme nå. Siden jeg tør å si at deres menneskesyn er forkastelig og begredelig. Det er trist og lite nyansert. Den destruktive politikken burde ikke så mye makt og muligheter. Denne burde være i opposisjon. Men slik er det nå ikke, men jeg håper fra neste stortingsperiode at det hender.

Det handler ikke om bompenger og vannskuter, ei heller om prisen på tobakk og om sprit på valgdagen. Det handler om det store og hele bildet, der en segregere og klassifisere mennesker. Der en begynner i det små og vil anklage og beskylde mennesker. Der en begynner med å samle informasjon og begrense, der en ikke viser tillit og også begynner å spisse inn lovverk som gir fordeler til andre, men tar vekk til den andre gruppen. Det er dette som har skjedd over de siste 4 årene og jeg orker ikke å se på det mer. Uten å ta konsekvens av dette. Derfor har jeg forlatt Venstre som har latt dette skje og beskyttet regjeringen.

Nå er det på tide med positive forandringer og med tillit til medmenneske. Så lenge det ikke skjer, så vil vi skape et enda større klasse-skille, skape parallell samfunn og sub-kulturer som er fjern fra oss selv. Istedenfor å lære av hverandre og lytte til hverandre. Noe som ikke burde være vanskelig, men sannelig noen ser på som umulig. Peace.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men ikke idag!

frp-vg-07-10-2016

I VG i dag den 7. Oktober 2016

I disse dager med statsbudsjett så klager Fremskrittspartiet på de mindre støttepartiene og deres ønske om gjennomslag på sin politiske rammeverk før forrige valg. For Venstre er dette miljø-spørsmål og Kristelig Folkeparti er dette direkte familie og inkluderingspolitikk.

Det er ironisk og usaklig av FrPs Fylkeslederne å klandre på størrelsen til KrF og Venstre når de selv ikke er så veldig store selv. Dermed må de bøye kne og be om saklig forhandling for å få gjennomslag, selv om de er regjering. De regjerer, men på tillit fra støttepartier som ikke har ofte nok i denne stortingsperioden for mitt vedkommende vist mistillit til Statsråder eller Ministre som har opptrådd feil i forhold til regelverk og prosedyrer som øverste instans i kongeriket.

FrP, det store mektige og allvitende FrP som har politikere som ikke trenger forskning eller nok folkelig støtte til å sitte regjering har i denne perioden og inntil valget 29 mandater av 169 representanter på Stortinget. Venstre og KrF har 19 stykk. Disse er små-parti som har nærmere 4-5 % og vil totalt være ca. 8%-10% av valget om jeg husker rett. FrP er derimot 15%, men direkte en del av regjeringen, en mindretalls regjering hvor Høyre som den store aktøren som har 48 representanter. Disse kommer ikke med hån og kvasse ordelag for sine mindre samarbeidspartnere i regjeringen, akkurat som de vet at deres eksistens uansett om de er størst er på samspill med FrP, Venstre og KrF. Noe FrP ikke klarer å godta.

FrP vil bare være best, for folk flest, altså disse 15% som skal naturligvis fortelle oss alle hvordan vi skal ha og siden de andre er mindre så skal de bare lye uten stille spørsmål fordi de er mindre. Det FrP sine menn og kvinner som taler imot 4-5% partiene som gir dere mandat til å være i regjering. Dere ville ikke vært i regjeringen om KrF og Venstre ikke hatt gitt dere mandat og dere hadde gått inn med en intensjonsavtale før dere hadde første samling med Kongen i Statsråd. Dette er så lett å glemme alle disse årene etter dere tok makt?

Dere tror dere tok makten, gjorde dere ikke vel? Dere fikk den, men for en pris fordi KrF og Venstre trenger ikke dere, det er FrP og Høyre som trenger støttepartiene. Dette har enten fylkesmennene og fylkesrepresentantene i FrP glemt eller vil glemme fordi de vil styre med sitt ca. 15% over oss 100% og samtidig klandre disse som er ca. 10% mandat på Stortinget. Jommen, sa jeg smør!

Blått, en dag for FrP. På tide å ta dere sammen og skjønne at dere lever og har makt på grunn av tillit fra A= Folket, B= De som stemte på dere og C= For alle de som ikke stemte på dere!

dagbladet-frp-07-10-2016

I Dagbladet i dag den 7. Oktober 2016

Det er en underlig verden for FrP, en verden de ikke kan fatte ettersom de har glemt de dagene de klandret alle regjeringer for bomavgifter, prisen på tobakk og alkohol. Disse dagene er glemt i sorgens kapitel hvor en anser seg selv som hersker selv om en egentlig er i saklig mindretall selv og trenger tillit, mer nå enn aldri. Om FrP håndterer dette stygt, bør Venstre og KrF regelrett torpedere statsbudsjettet for å vise misnøye med den markante holdningen i FrP. Små-Høvdinger som tror de konger og de ikke en gang ser at forskjellen på FrP i størrelse og de to støttepartiene ikke er så store.

Størrelsen på partiene sammenlagt i mandat er 10 representanter og de burde respektere det de gjorde når de gikk i forhandlinger for å bli mindretallsregjeringen. Det fylkeslederne i FrP ikke forstår at de ikke er direkte flertall og kan kjøre igjennom sine saker uten støtte. De virker naivt å tro at de har hele folket bak seg, når de selv ikke flere 1 av 10. Det er ikke majoritet eller flertall.

Slik som FrPs Leif Eriksen fra Østfold eller FrPs Johan Aas fra Hedmark tror de er konger og regenter allerede uten å tenke på de vesentlige faktorer som spiller inn. Jeg vet dette er mye å be om, siden det er ikke i FrPs natur noen plass. På tide å bli litt ydmyke og åpne å vise skjønn. Jeg vet at dette vil være kunststykke som å få en bikkje til å spille Mozart, men likevel man kan ønske saklighet og forhandlingsvilje av et parti som er i dundrende mindretall.

Om dette hadde vært i Arbeiderpartiets storhets med over 50% av alle mandater i Stortinget, så hadde den holdningen til FrP gitt mening. Men ikke nå, man tror man er sjefen uten å forstå at man er der fordi støttepartiene gav dem muligheten. Det de ønsker tilbake som dere kjøpte med å ta makten er betalingen for at dere sitter på tronen og disse støttepartiene kan vise til at det verdt å gi dere dette. Slik det er nå. Så er det sannelig ikke slik. Dere vil regjere, men ikke akseptere grunnlaget for deres regjering.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men sann mine ord, det vil ikke være i morgen.

Valgets kval – Første gang stemmegiver uten partitilhørighet; I tenkeboksen inntil Stortingsvalget 2017!

Alle-partilogoer-646x363

Det neste stortingsvalget blir spesielt for meg. Fordi jeg har meldt meg ut av Venstre etter sympati med deres håndtering av sykehus-strid i min hjemby og mitt hjem-distrikt. Selv om jeg bor i Oslo, så vil alltid min by hvor jeg ble oppvokst være mitt hjem. Tigerstaden er bare tilfeldigvis hvor jeg bor akkurat nå.

Dette valget som kommer, som er enda langt frem i tid, eksakt 11. September 2017. Da vil det bli valg på representanter til Stortinget fra fylket en hører til. For meg blir ikke dette lett. Ettersom ideene og politiske rammeverket til partiene virker så diffust. De virker så populistiske og kort-tenkte. De har ikke langsiktighet i seg, bare å sikre et godt mandat for mulige forlik i Stortinget og slikt blir det bærekraftig politikk eller politisk styring.

Det er merkelig i hele min ungdom og studenttid har jeg tilhørt Venstre, ettersom deres verdier og liberale holdning virket som en naturlig motpol til kontrollen fra statlig hold i den rød-grønne regjeringen. Med alder og mer utdannelse ser jeg at samfunnet må legge til verks muligheter for visse liberale tankesett og strukturer, samtidig må det kunne reguleres og justeres slik at det blir en positiv frihet. En frihet til aktøren og borgeren hvor den enkelt får noe godt ut av friheten. For en negativ frihet vil ikke være gunstig eller gi den bærekraft for utvikling som er ønskelig. Dessuten har Unge Venstre og Venstre generelt blitt så markant liberalt at det overstiger villeste begreper. Dette gjør at frihetstanken og miljø overgår naturlige samfunnsordninger og gunstige mellomløsninger. Litt slik som Miljøpartiet de Grønne som vil ikke ha E18 utbygging mot Drammen/Asker og Bærum, men har ingen alternative kostnadsbegrep på kollektiv-trafikk eller tilbud til pendlerne som trenger et bedre stykke vei.

Det er slike dilemma som ikke gjør det lett for å kunne velge parti eller vite hvem jeg skal stemme. Selv om jeg ikke anser Fremskrittspartiet, Demokratene eller andre politiske organ som sprer frykt og forbannelse med ren populisme. Deretter deres hovne holdning mot kollegaer og andre virker motbydelig vil aldri kunne skrive noe pent om Per Sandberg; etter hans usannsynlige angrep på Knut-Arild Hareide der han påsto at han var skyldig i terrorisme. For deretter å kunne beklage for ubegripelige angrepet på hans person. Ikke minst også Anders Anundsen arrogante holdning og premisser for sin tolkning av lover og regler som også til tider strider mot allmenn skikk som statsråd. Der FrP har også en annen statsråd som behandler saker på ubegripelige måter. Sylvi Listhaug som ikke en gang vil se til forskning og konstatere sine valg på egen idelogi. Deretter begriper ikke de Blå-Blå i regjeringen hvorfor dette er tvilsomme greier.

KRS-Norskundervisning

Det er mange prioriteringer og inne enkelt løsning, selv om når man høre visse nasjonalister eller de-som-er-redde-for-kulturen uten å kunne nevne hva de er redd for miste. Så er alltid løsningen mindre innvandring or immigranter. Selv om fleste av disse gjør de jobbene Nordmenn ikke vil gjøre eller er en del av positivt felleskap. De klandres ofte for å være i egne grupper og ikke alltid sosialiseres med nordmenn.

Det som ikke blitt snakket om er at det finnes helt lik situasjon med Nordmenn i Spania. Der en har Norske-Ghettoer, der nordmenn har levd i 30 år i Alicante og kan ikke snakke Spansk. Vi bør være stolte av våre egne holdninger. Sjekk Tønsberg Blad sommeren 2016, så finner du en deilig artikkel! Dette er det ikke snakk om fra disse tåkefyrstene, fordi vi skal klandre andre, men ikke oss selv. Lettest å klandre en Somalier i Norge, enn en Nordmann i Alicante.

Deretter er en mengde partier. Både på sosialistisk og borgerlig side. Der en har både de som lever i Narnia og de som har en viss oppnåelig parti-program som kan fungere. Noe som både er engasjerende og merkverdig er hvordan noen av partiene lover å løse konflikter langt unna, men har ikke løsninger som virker fullstendig på ventelister til sykehjem eller dags-pasienter til nærmeste sykehus.

Sosialisme

Så å skille klinten fra hveten blir ikke lett. Ettersom det loves og snakkes, det spekuleres og differensieres mellom de politiske skillelinjer. De Sosialistiske partiene som Rødt, Sosialistiske Venstre og Arbeiderpartiet har alle gode politiske fundament og overbevisning; samtidig som problemet er at enten blir statelig styring for stor eller for lite merkbar. Ettersom Arbeiderpartiet har frigitt mye av reguleringene slik som på Televerket, Strøm og eiendomsmarkedet. Dette har gjort at etter frislippet har det kommet flere aktører og bedrifter, som i sin tid har skapt arbeidsplasser og kapitalflukt. Samtidig har også prisene steget over inflasjonsraten. Dette gjør at de midler man trenger for å komme inn på eiendomsmarkedet nå er markant høyere, enn når det var statlige regulerte hus-priser. Det er slikt som er et dilemma for meg og som er en negativ frihet.

Den frihet at marked skulle styre seg selv, har gjort at eiendomsmagnater og rike landeiere kan eie og selge dyrere. Samtidig som flere og flere sliter med å komme inn på eiendomsmarkedet. Derfor er jeg i tvil om dette vil justeres eller bli værende slik inntil vi får en ny bolig-boble. Ettersom Eiendomsmeglere og banker tjener flesk på borgerne. Å politikerne kikker vekk så blir det værende slik. Derfor må man stille spørsmål om politikerne har planer, plattformer med politisk rammeverk for en passende reform for styring av eiendomsmarkedet som ikke bare tilpasset de rike, men også den alminnelige arbeidstaker.

Deretter har du borgerlige partier, der jeg har stemt mest og på Venstre. Der KrF er i krysningspunktet mellom Arbeiderpartiet og Venstre. En midtlinje som diffust verdsetter familier og positive strukturelle ideer, men har verdibasert grunnlinje som mer eller mindre forsvinner i familie istedenfor motsatsen til sekulære partier. Dette gjør det vanskelig å velge de, etter som grunnvollen virker mer og mer fjern. FrP er ikke ett alternativ. Heller ikke Høyre ettersom de er stumtjenerne til de rike og freidige. Til de velstående og ordner lett skattelette til de med formuer og preges av neo-liberale holdninger hvor en skal fri-gjøre alle institusjoner og klare å bryte byråkratiet, men uten å ane hva konsekvensene av slikt kan medføre. Både kutte i skatter og gjøre staten mindre, selv om man i praksis har like mange oppgaver og borgere. De har et underlig verdensbilde disse Høyre-Folka.

Så finnes det partier som Senterpartiet, Pensjonistpartiet og så videre. Det skal ikke lett for meg å finne nytt parti å stemme på og hvem som virker mest lovende til neste stortingsvalg. Det som definitivt stemmer, at jeg vil ha tid og se om jeg ser politikere som tenker mer enn 4 år frem i tid og 2021. De som er slik er ikke aktuell for meg. Vi trenger langsiktig og solid styring, ikke ren skjær Se-og-Hør populisme med krydder av negative retorikk. Konstruktive plattformer med anselig politikk som kan gjennomføres og videreføre de gode fundamentale velferdsordninger vi allerede har. Peace.

Tåkefyrster og fryktens tyranni

Tåkete-begreper

Disse ord er ikke til nasjonalister eller de som fryder seg over etnisk politikk og tenker at det er svaret på dagens problemer. Dere neglisjerer de reelle ideer og grunnlag i debatten med tanke på fødested og kropp, istedenfor på de problem som vi virkelig har som mennesker. Dere anerkjenner dere selv som en selvsagt ide, ikke å glemme at nasjonalstaten sin eksistens, er en ide. En ide om enhet om fellesskap av mennesker som har en unison plass i et domene. Dette domene har en grense, et språk og kultur. Kultur har flere definisjon enn det finnes typer vaniljeis. Kultur er hvordan vi behandler hverandre, hva som betyr noe i vår sfære og hva som gjør at vi tar visse valg. Hva vi spiser, musikk og hvordan vi argumentere, dette omhandler kultur, i en nasjon har man en nasjonalkultur og en mengde subkulturer, som om de som går blant punkere eller hip-hop heads.

Dette har jeg sagt for å begynne å reflektere å vise dårene og de som svelger nasjonalismen og idealisme, med real-politikk. De som misviser nasjonale ideer og politisk ideer i en og samme suppe. Nasjonalismen og de eksisterende faktor handler om hvilke ide vi har om vår nasjonalstat og hva som menes som for eksempel Norsk. Det vil være mange svar, like mange svar som det eksistere Nordmenn. Noen vil gjerne at vi alle skal ha den Romantisk-Norges strukturen med bunad, brunost og leve i Freia Reklame, andre er det kebab på Tøyen, Oslo. Derfor er det å være Norsk, ikke en enkelt greie. Likevel, tar mange det for gitt.

Det er slike følelser som er noe av grunnen til at Brexit skjedde, at de trodde de måtte redde det Engelske identitet, den Engelske kulturen og den Engelske ideen. Selv om mange vil ikke kunne forklare forskjellen på hva som er Engelsk og hva som er Walisisk. Britannia er nå er i flammer og usikkerhet ettersom de nå skal gå ut av Europeiske Union. Det er mange spørsmål, hvordan og hva skal de gjøre? Når kommer de til å trykke på og si ifra at det vil bruke Artikkel 50 fra Lisboa Traktaten.

Ord for Politikere

Hvorfor sier jeg alt dette, dette for å gi deg ideer i hode. Sette ting i perspektiv. Ikke sette deg direkte inn i realiteten, fordi realiteten er ikke enkel, en politisk og en ide, en reform og en forandring kommer ikke enkelt. Politisk reform og reformasjon tar tid. Dette har vi sett i historien og om vi er midt i dette igjen, så vil dette være et krevende prosjekt. EU har vært positivt for Europa, null kriger i Sentrale og  Nordlige Europa, det har vært kriger på 90-tallet på Balkan, men også disse har etter viss tid blitt tilknyttet EU på forskjellig vis.

Jeg er selv EU-Skeptiker, likevel ser jeg det positive, jeg vet at EU tar vekk deler av selvbestemmelsen når det gjelder lokal-politikk, denne forhandles vekk ved å kunne handle over landegrensene og også forflytte varer og mennesker mellom grensene. Noe av dette som har også blitt hovedkritikken til Brexit vinnerne, som har beskyldt EU og Schengen for skylden for flyktningpolitikken og økonomisk problemer i Britannia. Det Britiske valget viser hva som er problemer med politikken i Europa og menneske livet forandres på grunn av dette.

La meg si hvorfor dette er ett stort problem. Når man blander de nasjonalistiske følelsene eller etnisitet inn i politikken, spesielt direkte pleier det sjeldent i moderne tid til å ende vel. Om man ser på historien så ender det med høyre-ekstremisme eller venstre-radikale som gjør at mennesker blir forfulgt eller fengslet for sine ideer eller politiske oppfatning; Dersom det ikke er så blir torturert eller massakrert for sin etnisk bakgrunn eller kulturell tilknytting. Derfor ser man få dager etter Brexit at folk har opplevd hat-kriminalitet i London mot Polakker og andre folkegrupper, andre med utenlandsk-opprinnelse har fått oppleve rasisme på kroppen. Dette fordi Brexit tilhengerne har et inderlig ønske om å gjøre noe med etniske og kulturelle, å ville oppnå dette ved politisk slag ved hemmelig valg. Noe de trodde de oppnådde ved å stemme ja for for å forlate Unionen.

Tåke Hollmenkollen

Når man opplever slike ideer og politiske føringer og har mennesker som tror på disse ideene, at økonomien og samfunnet vil bli perfekt ved at man ‘rydder’ samfunnet etter visse betingelser og setter krav til hvordan medmenneskene vil være. Da vil man glemme solidaritet og demokratiske verdier. Siden man da sidestiller hverandre og vil ha krav, vil sette krav på mennesker ikke etter bestemte faktorer, men etter fødte faktorer og ting man ikke har valgt. Jeg ble tilfeldigvis født Norsk, jeg er Norsk Statsborger ikke etter valg, men fordi jeg ble født og oppvokst her. Jeg følte aldri noe skjema, tok aldri en prøve, måtte ikke stilles krav til for å bli dette, jeg plukket ikke og bestemte hvem mine foreldre skulle være; det var noe jeg fikk og ble oppvokst med. Derfor fatter jeg ikke disse ideer med de mennesker som sliter med innvandring og migrasjon. Spesielt disse som lar seg lure av disse som bruker dette til å redde «kulturen» eller «samfunnet». Om det finnes noe lettere teknikk for å lure politisk så er det denne. Fordi de menneskene og politikerne som bruker denne teknikken gjør dette med en kynisk ide: FRYKT!

De sprer frykt og skremmer befolkning, de vil skremme fordi de vil si at vandaler kommer og mennesker som er terrorister, fordi de tilfeldigvis ble født i Syria, Libya eller Bolivia. Dette stemmer ikke? Noen er det det også sikker, terrorister, akkurat som vi har oppfostret våre egne. Vi har egne kriminelle og har mennesker som lyver og dreper. Kanskje ikke like mange som der det skjer krig, men vi har samme ondskap i oss. Derfor spiller visse politikere på denne frykten. Den uante frykten som spiser sjelen på menneskene. Den som tar sjelen og spisser alle tanker i kroppen. Fordi nasjonalistene, nasjonalstaten og selve identiteten vil bli spist opp av Somalieren som flyktet for å slippe å bli en del av Al-Shabab. Fordi Somalieren ville leve i fred og ikke se at sine medborgere ble drept i slag mellom fredsstyrker fra Afrikanske Union og egne radikale ungdommer dreper hverandre i gatene i Mogadishu. Den Somaliske flyktningen kom ikke hit for å stjele brunosten eller stjele våre midler, for all ikke får ta vår kalde hyggelige Norske kultur. Denne person vil kanskje aldri bli helt Norsk og forstå greia med skisport og hva vi skal med skiskyting; for å være det gjør ikke jeg heller. Tilgi meg kjære Nordmann, vent litt ikke tilgi meg, la meg heller nyte et par ekstra Premier League kamper i løpet av kaldeste vinteren.

Tåke 2

Så når vi har det slikt at vi har mennesker på flukt fra krig, borgerkrig og konflikt, når vi har mennesker som flykter og emigrer til bedre plasser, akkurat som en stor del av den Norske befolkningen gjorde under fattige kår selv til Amerika og da var det greit. Men når det kommer til vår egne fjorder og fjell. Da skal vi være redde. Vi lever i en annen tid, men mennesket bør ha samme tanker og ideer nå. Siden vi har mange av de samme behov som de Norske statsborgerne som flyktet eller emigrerte til Amerika. Dette var godtatt og god butikk. Siden disse gjør som Somaliske flyktninger gjør, flyttet til samme nabolag og åpnet tradisjonelle norske butikker. Importerte norske varer og sendte amerikanske dollar hjem. Det var  grunnen til at det var stort å få penger fra onkel i Amerika når man spilte Monopol som liten. Har du tenkt på dette? Eller har det rett å slett gått det hus forbi?

Nå har mye blitt sagt uten å poengtere hvorfor jeg gjør dette. Dette gjør jeg fordi vi flykter medmenneskeligheten og nærheten. Nasjonalismen og idealismen rundt de ideer dette frambringer og frykten for å miste dette. Dette når man mennesker og parlamentarikere som bruker mennesker som forhandlings fordeler, se på dette sitatet fra Lord Pearson of Rannoch:

«Mine Herrer, jeg er veldig beæret. Hvis vi har en regjering som aksepterer 3 Millioner EU Borgerere som lover for tiden i Britannia, men det er også 1,2 Milloner Britiske borgere som lever i EU? Når denne tids usikkerhet har roet seg ned, hvorfor skulle Brussel eller London ønske å forandre den gjensidige og fordelaktige situasjonen? Vil regjeringen være enig om, om EU begynner å bli vanskelig med våre borgere som bor der, vi kan styre med jernvilje selv om de vil ha revansje, hvorfor fordi vi har så mange som bor her?» (Det er dårlig oversatt fra engelsk, men gir deg en ide om hva han sa.).

Han vil bruke mennesker som forhandlings-verktøy og bruke disse menneske om de er egne statsborgere eller EU borgere for å få bedre betingelser for sluttføringen av medlemskapet som nasjon i EU. Det verste er ikke det han sa, men at han ikke er den eneste. At han vil bruke Britiske regjeringen og forhandle med medmenneskene sine for å skaffe fordeler og bruke EU borgere som har levd og forsatt å leve på de Britiske Øyer som forhandlingskort mot Brussel. Dette viser til kynismen og hvordan vi parlamentarikere vi har i Europa nå om dagen.

Turkey Brexit

I denne tiden med nasjonalisme, med høyrekrefter, etniske ideer blandet med nasjonalisme som blir ‘fruktbare’ politiske grunnlag og vil at disse skal overstyre staten og dens funksjon. Dette mange ganger uten å kunne grunnlegge hva som det nasjonale utenom dens grense og historiske forutsetning, fordi disse menneskene glemmer at den nasjonale kulturen er en flyktig enhet, ikke en ting, en ide som beveges med tiden og aldri vært statisk. Derfor er alle mennesker og alle som skriver, som lager kunst, som er politikere og alle som er en del av en plass; alle disse menneskene skaper kultur, der en viser aksept for visse aktører, hvor en anerkjenner vise etiske valg og visse bevegelser. Dette viser til hva som er kulturelt akseptert. Noe som vil være mangfold. Noe som vil være vanskelig å beskrive og sette spiss på siden alle i Norge spiser ikke brunost, men mange gjør!

Jeg er redd for at den frykten disse tåkefyrstene sprer på begge siden skaper uante konsekvenser der en sprer frykt og sier at det vil bli katastrofe. At alle som ikke er som ‘oss’ ikke vil klare å bli som ‘oss’ eller være en del av ‘oss’. De vil kanskje flytte hit, men ikke ende opp å kunne forstå eller tenke som oss. Dersom vi sier alt dette, har ikke de som dette allerede forutbestemt at andre mennesker ikke er velkomne hit? Eller dit?

Fordi disse menneskene som skremmer andre og sier at andre er terrorister uten å bevise, er selv redde, de frykter alt de ikke kjenner, de vet ikke hva de redde for å miste; dette sier jeg fordi jeg har opplevd de fleste som er imot migrasjon og flyktninger av kulturell betydning kan nesten ikke beskrive hva de er redde for å miste. De lyttet til disse politikerne og tror at disse alle sammen vil ødelegge samfunnet og skape anarki. Uten at dette er bevist. Ja, det er noen som skapt problemer på flyktningmottak og gjort vold. Det samme har også Nordmenn gjort mot Nordmenn. Man skal ikke neglisjere vold eller ondskap, men det blir lett å stigmatisere fordi man ikke kjenner menneskene. Man sier at det er kulturen til mennesker som flyktet, uten å validere eller kunne tilsi at det er kulturelt.

typisknorsk_9_0

Dette er det samfunnet gjør med oss, dette vi setter krav og legger hjerte til. Vi glemmer at vi ble født ved en ‘tilfeldighet’. Vi bestemte ikke hvor vi skulle fødes og oppvokst. Det gjorde heller de som flyktet til Europa. De som ble født i Libya under Gadafi bestemte seg ikke for å gjøre dette, det skjedde bare. Derfor har vi disse tåkefyrstene som skal redde oss fra disse som flykter for å redde oss fra noe ukjent til noe annet helt ukjent.

Det ukjente de skal redde er fremtiden, uten å ofte å ha planlagt fremtiden. Grunnen til at Brexit kameratene Farage og Johnson hadde ingen planer for hvordan man skulle fullføre prosjekt forlat EU. De andre som vil følge etter vil kanskje lære etter disse, slik som de høyre-ekstreme i Frankrike og andre Europeiske land, med Euroskeptikere og fremmedfrykt. Fremmedfrykt  blir brukt som en hammer på de usikre borgerne til å velge dem. De borgerne som ikke har følt på seg annet en minutter på Gran Canaria og Pasta Bolognese, som ikke vet at alle ting og alle tanker er flyktige.

All politikk som ideer er flyktige. Akkurat som kulturen ikke er statisk, slik er heller ikke politikken. Politikken er skal være drivkraften og den som skaper muligheter til å utvikle seg, leve og bli ivaretatt, politikken vil også alltid speile sin tid og dens holdninger. Hvis ikke så er politikken på kollisjonskurs med befolkningen og dens valg, dermed ikke representativ. Det som er det reelle faktoren når det kommer til dette. Er at i dagen politikk, så eksisterer det mennesker som kynisk bruker politikken og med jernhånd vil knuse det inn i samfunnet både med og uten fakta at andre mennesker skal komme hit eller dit for å vandalisere, for å konkurrere og ta ditt hus, ta ditt hjem! Deretter skal de ta din velferd og dine oppfinnelser og eksportere disse til sitt naturlige hjem uten å betale tilbake alt det de fikk av oss. Slik er det tåkefyrstene holder på.

KRS-Norskundervisning

Tåkefyrstene ser ikke langt frem, de kan ikke heller, de er midt i tåkehavet. De aner ikke hva som er en meter bortenfor, de ser en skikkelse og beskriver den som uhyret. Som et fugleskremsel og det som verre er. Skikkelsen kan være Ola Nordmann, kan være Kari Nordmann, men blir istedenfor en terrorist, en tyv, en pøbel eller en fallitt. Når alle begynner å tro på denne påstanden og mange tror på denne påstanden som Tåkefyrsten preker om; det er da det er farlig. Fordi Tåkefyrsten har klart uten bevise hva skikkelsen er eller hvem skikkelsen å bevise for folket hva den egentlig er. Skikkelsen er ukjent, den er ikke definert inntil den er i nærme nok til å kjenne pusten eller være to steg unna Tåkefyrsten. Dette fordi tåken er tykk og da sikten ellers relativt dårlig. Som å være på høyfjellet og ikke kunne se dalen fordi tåkehavet dekker det hele. Slik er det for Tåkefyrsten. Fordi Tåkefyrsten har snakket med prektige ord, gjentatt sin profeti eller snakket sine skrøner så mange ganger at folket tror at skikkelsen er et problem. Så vil folket kvitte seg skikkelsen, selv om de ikke vet hva skikkelsen står for, hvordan skikkelsen i tåken ser ut eller hørt hva skikkelsen sier.

Den mystiske skikkelsen som brukes av tåkeførere til å skape frykt, til å skape angst og vemod. Denne underlige mystiske effekten av visshet og uvisshet, den bruken av makt og retorikk å samtidig ikke vite. Denne bruken av nasjonalisme, etnisitet, migrasjon, flyktningpolitikk, økonomisk politikk og suverenitet. I en og samme tid, en bruk av populisme og høyre-ekstreme antydninger, rasistiske tilsløre og begrenset ordforråd. Dette er signalet som tåkefyrstene bruker for å fenge de som er redd for skikkelsen som er i tåkehavet. Tåken er intetsigende, tåkefyrsten som ikke ser eller kan vite veien lover at han vil klare det uten stress. Veien er rett fram om det ender i perfekt sti, gangsti, bratt haug eller ned en dyp skråning er ikke lett vite. Det er umulig å se ved første øyekast. Så når Tåkefyrsten lover trygg vandring så gjør en det i tro og oppfatning at man er innforstått med tradisjon og sikkerhet, selv om ingenting er avklart. Ingen av de som følger kan heller se eller vite om det sant at den veien som Tåkefyrsten lover og sier er korrekt. Tåken viser ikke vei, den dekker bare området og gjør det vanskelig å se noen ting. Derfor følger befolkningen blind den person som lover trygg vei og trygg fremkomst fra plassen til destinasjonen slutt. Dette gjør befolkningen selv når de ikke vet hvor de egentlig er lovet gå. Fordi Tåkefyrsten skal redde fra tåken og ta de til solskinn. Selv om de ikke har sett solskinn og vet hvordan følelsen av solskinn fungerer. Da er man låst. Da lyer man og følger fyrsten som vet og sier han vet, selv om kanskje ikke vet, men den eneste å overbevise er å late som om en vet.

Tåkefyrstene av vår tid gjør dette til stadighet. Om det er lokale spørsmål, regionale eller internasjonale, uten å kunne presisere deres påstander. De er ideologisk betinget. De er basert på tiltro til en ideologisk tanke uten at den kan finnes annet sted enn på et papir eller tankesett. Om det kan gjennomføres og drifte er ei heller ikke sikkert. Dette er ikke klargjort eller fremstilt, dersom forskning tilsier noe annet så hysjes det ned, fordi doktorgradsstudenten skjønner ingenting. Det er politikeren som etter eget befinnende vet best hvor mange maurtuer som er i Sogn i Fjordane. Ikke Biologi studenten sammen med sitt Team som tok prøver i flere deler fylket som vet. Slik er det også med de slutninger som blir tatt av tåkefyrstene.

stryn-sogn-og-fjordane-norway

Tåkefyrstene lytter ikke, de ser ikke og de bruker sin redsel for det de ikke for i sin lille selvinnsikt forstå hvordan de angriper de verdier de egentlig prøver å redde. De prøver å redde verdier de ikke ser eller forstår ved å ta vekk skikkelser de ikke kjenner, en fremtid de ikke forstår eller har fatteevne til å forstå. Disse villfarelsen menn og kvinner, de lover å bygge og frede, men istedenfor skaper de splittelse og sementerer debatter. De skrinlegger og knuser de skikkelser de ikke ser i ånden av å fri mennesker. De tror de jobber for den gode sak, men istedenfor gjør de det onde.

Tåkefyrstene som sprer frykt, angst og åpenbarer seg på både ytterste høyre og ytterste venstre. De bruker lignende teknikker og retorikk bare andre ord. De bruker identitet, kulturen, politiske virkemiddel og samtiden i et puslespill av fenomen og tilfeldigheter til å øke popularitet. Selv om kjemper mot en skygge de ikke ser eller vet hva er. De vandrer i tåken og tar andre med seg inn i den. Uten å vite konsekvensen eller hva som realiteten ved å ikke anerkjenne eller prøve finne ut hvem skikkelsen er. Det er fordi alle hendelser og valg er selvbestemte, alt som er fra Kongsvinger Festning klarer man ikke i den tykkest tåken å se elven Glomma.

Tåkefyrstene har ikke ide om sin slagkraft fordi de ser den ikke og vet ikke hvor destruktive de er. Tåkefyrstene sitt prinsipp er seg selv og ikke helheten, fordi de selv ikke kan se det hele eller forstå det hele. Denne realiteten er gripende, siden nasjonalistene vet ikke hvorfor de patriotiske eller hva som deres særegent enn det de lært for lenge siden. Deres tankesett er basert på enkle regler og teser som omhandler en følelse. En følelse som ikke kjøpes eller eies, men som fås. De tar den forgitt. De ble født med den og regner med som selvsagt. Det de glemmer at vi alle har den, bare vår utgangspunkt forskjell og frykten for det ukjente er ikke fruktbar. Frykten og angsten for det vi ikke kjenner ødelegger. Erkjennelsen av dette er det som vil få de som kjemper mot inkludering og integrering av mennesker til å forstå deres dårskap, at de er blitt lurt av mennesker ser som skikkelser i tåken og beskriver de alle som voldtektsforbrytere eller kjeltringer. Dette uten å vite at det kan være tapper bonde fra Varhaug på Jæren. Skikkelsen er bare der, beskrivelsen fra Fyrsten er den som blir gjeldene; selv om det aldri var bevist.

FrP Carl I Hagen

Slik er det også med disse som skal redde våre nasjonalstater mot flyktninger, de som er redde, de som med gru tenker at mennesker har naturlig det onde som første valg. Det er fordi de ser skygger og ondskap. De kan ikke se godhet i en skygge eller skikkelse, de ser en forbannelse, en uante utfall som de ikke styrer fordi ikke vet hvordan de skal konfrontere det ukjente. Derfor angriper de og vil ekskludere, diskriminere og sette opp svære murer. Fordi de vet ikke bedre og de er ikke blitt fortalt noe annet.

De har latt seg lure av en Tåkefyrste som ikke turte å snakke med ukjent skikkelse i tåkehavet. Hva tenker du? Føler du det samme? Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: