Tåkefyrster og fryktens tyranni

Disse ord er ikke til nasjonalister eller de som fryder seg over etnisk politikk og tenker at det er svaret på dagens problemer. Dere neglisjerer de reelle ideer og grunnlag i debatten med tanke på fødested og kropp, istedenfor på de problem som vi virkelig har som mennesker. Dere anerkjenner dere selv som en selvsagt ide, ikke å glemme at nasjonalstaten sin eksistens, er en ide. En ide om enhet om fellesskap av mennesker som har en unison plass i et domene. Dette domene har en grense, et språk og kultur. Kultur har flere definisjon enn det finnes typer vaniljeis. Kultur er hvordan vi behandler hverandre, hva som betyr noe i vår sfære og hva som gjør at vi tar visse valg. Hva vi spiser, musikk og hvordan vi argumentere, dette omhandler kultur, i en nasjon har man en nasjonalkultur og en mengde subkulturer, som om de som går blant punkere eller hip-hop heads.

Dette har jeg sagt for å begynne å reflektere å vise dårene og de som svelger nasjonalismen og idealisme, med real-politikk. De som misviser nasjonale ideer og politisk ideer i en og samme suppe. Nasjonalismen og de eksisterende faktor handler om hvilke ide vi har om vår nasjonalstat og hva som menes som for eksempel Norsk. Det vil være mange svar, like mange svar som det eksistere Nordmenn. Noen vil gjerne at vi alle skal ha den Romantisk-Norges strukturen med bunad, brunost og leve i Freia Reklame, andre er det kebab på Tøyen, Oslo. Derfor er det å være Norsk, ikke en enkelt greie. Likevel, tar mange det for gitt.

Det er slike følelser som er noe av grunnen til at Brexit skjedde, at de trodde de måtte redde det Engelske identitet, den Engelske kulturen og den Engelske ideen. Selv om mange vil ikke kunne forklare forskjellen på hva som er Engelsk og hva som er Walisisk. Britannia er nå er i flammer og usikkerhet ettersom de nå skal gå ut av Europeiske Union. Det er mange spørsmål, hvordan og hva skal de gjøre? Når kommer de til å trykke på og si ifra at det vil bruke Artikkel 50 fra Lisboa Traktaten.

Hvorfor sier jeg alt dette, dette for å gi deg ideer i hode. Sette ting i perspektiv. Ikke sette deg direkte inn i realiteten, fordi realiteten er ikke enkel, en politisk og en ide, en reform og en forandring kommer ikke enkelt. Politisk reform og reformasjon tar tid. Dette har vi sett i historien og om vi er midt i dette igjen, så vil dette være et krevende prosjekt. EU har vært positivt for Europa, null kriger i Sentrale og  Nordlige Europa, det har vært kriger på 90-tallet på Balkan, men også disse har etter viss tid blitt tilknyttet EU på forskjellig vis.

Jeg er selv EU-Skeptiker, likevel ser jeg det positive, jeg vet at EU tar vekk deler av selvbestemmelsen når det gjelder lokal-politikk, denne forhandles vekk ved å kunne handle over landegrensene og også forflytte varer og mennesker mellom grensene. Noe av dette som har også blitt hovedkritikken til Brexit vinnerne, som har beskyldt EU og Schengen for skylden for flyktningpolitikken og økonomisk problemer i Britannia. Det Britiske valget viser hva som er problemer med politikken i Europa og menneske livet forandres på grunn av dette.

La meg si hvorfor dette er ett stort problem. Når man blander de nasjonalistiske følelsene eller etnisitet inn i politikken, spesielt direkte pleier det sjeldent i moderne tid til å ende vel. Om man ser på historien så ender det med høyre-ekstremisme eller venstre-radikale som gjør at mennesker blir forfulgt eller fengslet for sine ideer eller politiske oppfatning; Dersom det ikke er så blir torturert eller massakrert for sin etnisk bakgrunn eller kulturell tilknytting. Derfor ser man få dager etter Brexit at folk har opplevd hat-kriminalitet i London mot Polakker og andre folkegrupper, andre med utenlandsk-opprinnelse har fått oppleve rasisme på kroppen. Dette fordi Brexit tilhengerne har et inderlig ønske om å gjøre noe med etniske og kulturelle, å ville oppnå dette ved politisk slag ved hemmelig valg. Noe de trodde de oppnådde ved å stemme ja for for å forlate Unionen.

Når man opplever slike ideer og politiske føringer og har mennesker som tror på disse ideene, at økonomien og samfunnet vil bli perfekt ved at man ‘rydder’ samfunnet etter visse betingelser og setter krav til hvordan medmenneskene vil være. Da vil man glemme solidaritet og demokratiske verdier. Siden man da sidestiller hverandre og vil ha krav, vil sette krav på mennesker ikke etter bestemte faktorer, men etter fødte faktorer og ting man ikke har valgt. Jeg ble tilfeldigvis født Norsk, jeg er Norsk Statsborger ikke etter valg, men fordi jeg ble født og oppvokst her. Jeg følte aldri noe skjema, tok aldri en prøve, måtte ikke stilles krav til for å bli dette, jeg plukket ikke og bestemte hvem mine foreldre skulle være; det var noe jeg fikk og ble oppvokst med. Derfor fatter jeg ikke disse ideer med de mennesker som sliter med innvandring og migrasjon. Spesielt disse som lar seg lure av disse som bruker dette til å redde «kulturen» eller «samfunnet». Om det finnes noe lettere teknikk for å lure politisk så er det denne. Fordi de menneskene og politikerne som bruker denne teknikken gjør dette med en kynisk ide: FRYKT!

De sprer frykt og skremmer befolkning, de vil skremme fordi de vil si at vandaler kommer og mennesker som er terrorister, fordi de tilfeldigvis ble født i Syria, Libya eller Bolivia. Dette stemmer ikke? Noen er det det også sikker, terrorister, akkurat som vi har oppfostret våre egne. Vi har egne kriminelle og har mennesker som lyver og dreper. Kanskje ikke like mange som der det skjer krig, men vi har samme ondskap i oss. Derfor spiller visse politikere på denne frykten. Den uante frykten som spiser sjelen på menneskene. Den som tar sjelen og spisser alle tanker i kroppen. Fordi nasjonalistene, nasjonalstaten og selve identiteten vil bli spist opp av Somalieren som flyktet for å slippe å bli en del av Al-Shabab. Fordi Somalieren ville leve i fred og ikke se at sine medborgere ble drept i slag mellom fredsstyrker fra Afrikanske Union og egne radikale ungdommer dreper hverandre i gatene i Mogadishu. Den Somaliske flyktningen kom ikke hit for å stjele brunosten eller stjele våre midler, for all ikke får ta vår kalde hyggelige Norske kultur. Denne person vil kanskje aldri bli helt Norsk og forstå greia med skisport og hva vi skal med skiskyting; for å være det gjør ikke jeg heller. Tilgi meg kjære Nordmann, vent litt ikke tilgi meg, la meg heller nyte et par ekstra Premier League kamper i løpet av kaldeste vinteren.

Så når vi har det slikt at vi har mennesker på flukt fra krig, borgerkrig og konflikt, når vi har mennesker som flykter og emigrer til bedre plasser, akkurat som en stor del av den Norske befolkningen gjorde under fattige kår selv til Amerika og da var det greit. Men når det kommer til vår egne fjorder og fjell. Da skal vi være redde. Vi lever i en annen tid, men mennesket bør ha samme tanker og ideer nå. Siden vi har mange av de samme behov som de Norske statsborgerne som flyktet eller emigrerte til Amerika. Dette var godtatt og god butikk. Siden disse gjør som Somaliske flyktninger gjør, flyttet til samme nabolag og åpnet tradisjonelle norske butikker. Importerte norske varer og sendte amerikanske dollar hjem. Det var  grunnen til at det var stort å få penger fra onkel i Amerika når man spilte Monopol som liten. Har du tenkt på dette? Eller har det rett å slett gått det hus forbi?

Nå har mye blitt sagt uten å poengtere hvorfor jeg gjør dette. Dette gjør jeg fordi vi flykter medmenneskeligheten og nærheten. Nasjonalismen og idealismen rundt de ideer dette frambringer og frykten for å miste dette. Dette når man mennesker og parlamentarikere som bruker mennesker som forhandlings fordeler, se på dette sitatet fra Lord Pearson of Rannoch:

«Mine Herrer, jeg er veldig beæret. Hvis vi har en regjering som aksepterer 3 Millioner EU Borgerere som lover for tiden i Britannia, men det er også 1,2 Milloner Britiske borgere som lever i EU? Når denne tids usikkerhet har roet seg ned, hvorfor skulle Brussel eller London ønske å forandre den gjensidige og fordelaktige situasjonen? Vil regjeringen være enig om, om EU begynner å bli vanskelig med våre borgere som bor der, vi kan styre med jernvilje selv om de vil ha revansje, hvorfor fordi vi har så mange som bor her?» (Det er dårlig oversatt fra engelsk, men gir deg en ide om hva han sa.).

Han vil bruke mennesker som forhandlings-verktøy og bruke disse menneske om de er egne statsborgere eller EU borgere for å få bedre betingelser for sluttføringen av medlemskapet som nasjon i EU. Det verste er ikke det han sa, men at han ikke er den eneste. At han vil bruke Britiske regjeringen og forhandle med medmenneskene sine for å skaffe fordeler og bruke EU borgere som har levd og forsatt å leve på de Britiske Øyer som forhandlingskort mot Brussel. Dette viser til kynismen og hvordan vi parlamentarikere vi har i Europa nå om dagen.

I denne tiden med nasjonalisme, med høyrekrefter, etniske ideer blandet med nasjonalisme som blir ‘fruktbare’ politiske grunnlag og vil at disse skal overstyre staten og dens funksjon. Dette mange ganger uten å kunne grunnlegge hva som det nasjonale utenom dens grense og historiske forutsetning, fordi disse menneskene glemmer at den nasjonale kulturen er en flyktig enhet, ikke en ting, en ide som beveges med tiden og aldri vært statisk. Derfor er alle mennesker og alle som skriver, som lager kunst, som er politikere og alle som er en del av en plass; alle disse menneskene skaper kultur, der en viser aksept for visse aktører, hvor en anerkjenner vise etiske valg og visse bevegelser. Dette viser til hva som er kulturelt akseptert. Noe som vil være mangfold. Noe som vil være vanskelig å beskrive og sette spiss på siden alle i Norge spiser ikke brunost, men mange gjør!

Jeg er redd for at den frykten disse tåkefyrstene sprer på begge siden skaper uante konsekvenser der en sprer frykt og sier at det vil bli katastrofe. At alle som ikke er som ‘oss’ ikke vil klare å bli som ‘oss’ eller være en del av ‘oss’. De vil kanskje flytte hit, men ikke ende opp å kunne forstå eller tenke som oss. Dersom vi sier alt dette, har ikke de som dette allerede forutbestemt at andre mennesker ikke er velkomne hit? Eller dit?

Fordi disse menneskene som skremmer andre og sier at andre er terrorister uten å bevise, er selv redde, de frykter alt de ikke kjenner, de vet ikke hva de redde for å miste; dette sier jeg fordi jeg har opplevd de fleste som er imot migrasjon og flyktninger av kulturell betydning kan nesten ikke beskrive hva de er redde for å miste. De lyttet til disse politikerne og tror at disse alle sammen vil ødelegge samfunnet og skape anarki. Uten at dette er bevist. Ja, det er noen som skapt problemer på flyktningmottak og gjort vold. Det samme har også Nordmenn gjort mot Nordmenn. Man skal ikke neglisjere vold eller ondskap, men det blir lett å stigmatisere fordi man ikke kjenner menneskene. Man sier at det er kulturen til mennesker som flyktet, uten å validere eller kunne tilsi at det er kulturelt.

Dette er det samfunnet gjør med oss, dette vi setter krav og legger hjerte til. Vi glemmer at vi ble født ved en ‘tilfeldighet’. Vi bestemte ikke hvor vi skulle fødes og oppvokst. Det gjorde heller de som flyktet til Europa. De som ble født i Libya under Gadafi bestemte seg ikke for å gjøre dette, det skjedde bare. Derfor har vi disse tåkefyrstene som skal redde oss fra disse som flykter for å redde oss fra noe ukjent til noe annet helt ukjent.

Det ukjente de skal redde er fremtiden, uten å ofte å ha planlagt fremtiden. Grunnen til at Brexit kameratene Farage og Johnson hadde ingen planer for hvordan man skulle fullføre prosjekt forlat EU. De andre som vil følge etter vil kanskje lære etter disse, slik som de høyre-ekstreme i Frankrike og andre Europeiske land, med Euroskeptikere og fremmedfrykt. Fremmedfrykt  blir brukt som en hammer på de usikre borgerne til å velge dem. De borgerne som ikke har følt på seg annet en minutter på Gran Canaria og Pasta Bolognese, som ikke vet at alle ting og alle tanker er flyktige.

All politikk som ideer er flyktige. Akkurat som kulturen ikke er statisk, slik er heller ikke politikken. Politikken er skal være drivkraften og den som skaper muligheter til å utvikle seg, leve og bli ivaretatt, politikken vil også alltid speile sin tid og dens holdninger. Hvis ikke så er politikken på kollisjonskurs med befolkningen og dens valg, dermed ikke representativ. Det som er det reelle faktoren når det kommer til dette. Er at i dagen politikk, så eksisterer det mennesker som kynisk bruker politikken og med jernhånd vil knuse det inn i samfunnet både med og uten fakta at andre mennesker skal komme hit eller dit for å vandalisere, for å konkurrere og ta ditt hus, ta ditt hjem! Deretter skal de ta din velferd og dine oppfinnelser og eksportere disse til sitt naturlige hjem uten å betale tilbake alt det de fikk av oss. Slik er det tåkefyrstene holder på.

Tåkefyrstene ser ikke langt frem, de kan ikke heller, de er midt i tåkehavet. De aner ikke hva som er en meter bortenfor, de ser en skikkelse og beskriver den som uhyret. Som et fugleskremsel og det som verre er. Skikkelsen kan være Ola Nordmann, kan være Kari Nordmann, men blir istedenfor en terrorist, en tyv, en pøbel eller en fallitt. Når alle begynner å tro på denne påstanden og mange tror på denne påstanden som Tåkefyrsten preker om; det er da det er farlig. Fordi Tåkefyrsten har klart uten bevise hva skikkelsen er eller hvem skikkelsen å bevise for folket hva den egentlig er. Skikkelsen er ukjent, den er ikke definert inntil den er i nærme nok til å kjenne pusten eller være to steg unna Tåkefyrsten. Dette fordi tåken er tykk og da sikten ellers relativt dårlig. Som å være på høyfjellet og ikke kunne se dalen fordi tåkehavet dekker det hele. Slik er det for Tåkefyrsten. Fordi Tåkefyrsten har snakket med prektige ord, gjentatt sin profeti eller snakket sine skrøner så mange ganger at folket tror at skikkelsen er et problem. Så vil folket kvitte seg skikkelsen, selv om de ikke vet hva skikkelsen står for, hvordan skikkelsen i tåken ser ut eller hørt hva skikkelsen sier.

Den mystiske skikkelsen som brukes av tåkeførere til å skape frykt, til å skape angst og vemod. Denne underlige mystiske effekten av visshet og uvisshet, den bruken av makt og retorikk å samtidig ikke vite. Denne bruken av nasjonalisme, etnisitet, migrasjon, flyktningpolitikk, økonomisk politikk og suverenitet. I en og samme tid, en bruk av populisme og høyre-ekstreme antydninger, rasistiske tilsløre og begrenset ordforråd. Dette er signalet som tåkefyrstene bruker for å fenge de som er redd for skikkelsen som er i tåkehavet. Tåken er intetsigende, tåkefyrsten som ikke ser eller kan vite veien lover at han vil klare det uten stress. Veien er rett fram om det ender i perfekt sti, gangsti, bratt haug eller ned en dyp skråning er ikke lett vite. Det er umulig å se ved første øyekast. Så når Tåkefyrsten lover trygg vandring så gjør en det i tro og oppfatning at man er innforstått med tradisjon og sikkerhet, selv om ingenting er avklart. Ingen av de som følger kan heller se eller vite om det sant at den veien som Tåkefyrsten lover og sier er korrekt. Tåken viser ikke vei, den dekker bare området og gjør det vanskelig å se noen ting. Derfor følger befolkningen blind den person som lover trygg vei og trygg fremkomst fra plassen til destinasjonen slutt. Dette gjør befolkningen selv når de ikke vet hvor de egentlig er lovet gå. Fordi Tåkefyrsten skal redde fra tåken og ta de til solskinn. Selv om de ikke har sett solskinn og vet hvordan følelsen av solskinn fungerer. Da er man låst. Da lyer man og følger fyrsten som vet og sier han vet, selv om kanskje ikke vet, men den eneste å overbevise er å late som om en vet.

Tåkefyrstene av vår tid gjør dette til stadighet. Om det er lokale spørsmål, regionale eller internasjonale, uten å kunne presisere deres påstander. De er ideologisk betinget. De er basert på tiltro til en ideologisk tanke uten at den kan finnes annet sted enn på et papir eller tankesett. Om det kan gjennomføres og drifte er ei heller ikke sikkert. Dette er ikke klargjort eller fremstilt, dersom forskning tilsier noe annet så hysjes det ned, fordi doktorgradsstudenten skjønner ingenting. Det er politikeren som etter eget befinnende vet best hvor mange maurtuer som er i Sogn i Fjordane. Ikke Biologi studenten sammen med sitt Team som tok prøver i flere deler fylket som vet. Slik er det også med de slutninger som blir tatt av tåkefyrstene.

Tåkefyrstene lytter ikke, de ser ikke og de bruker sin redsel for det de ikke for i sin lille selvinnsikt forstå hvordan de angriper de verdier de egentlig prøver å redde. De prøver å redde verdier de ikke ser eller forstår ved å ta vekk skikkelser de ikke kjenner, en fremtid de ikke forstår eller har fatteevne til å forstå. Disse villfarelsen menn og kvinner, de lover å bygge og frede, men istedenfor skaper de splittelse og sementerer debatter. De skrinlegger og knuser de skikkelser de ikke ser i ånden av å fri mennesker. De tror de jobber for den gode sak, men istedenfor gjør de det onde.

Tåkefyrstene som sprer frykt, angst og åpenbarer seg på både ytterste høyre og ytterste venstre. De bruker lignende teknikker og retorikk bare andre ord. De bruker identitet, kulturen, politiske virkemiddel og samtiden i et puslespill av fenomen og tilfeldigheter til å øke popularitet. Selv om kjemper mot en skygge de ikke ser eller vet hva er. De vandrer i tåken og tar andre med seg inn i den. Uten å vite konsekvensen eller hva som realiteten ved å ikke anerkjenne eller prøve finne ut hvem skikkelsen er. Det er fordi alle hendelser og valg er selvbestemte, alt som er fra Kongsvinger Festning klarer man ikke i den tykkest tåken å se elven Glomma.

Tåkefyrstene har ikke ide om sin slagkraft fordi de ser den ikke og vet ikke hvor destruktive de er. Tåkefyrstene sitt prinsipp er seg selv og ikke helheten, fordi de selv ikke kan se det hele eller forstå det hele. Denne realiteten er gripende, siden nasjonalistene vet ikke hvorfor de patriotiske eller hva som deres særegent enn det de lært for lenge siden. Deres tankesett er basert på enkle regler og teser som omhandler en følelse. En følelse som ikke kjøpes eller eies, men som fås. De tar den forgitt. De ble født med den og regner med som selvsagt. Det de glemmer at vi alle har den, bare vår utgangspunkt forskjell og frykten for det ukjente er ikke fruktbar. Frykten og angsten for det vi ikke kjenner ødelegger. Erkjennelsen av dette er det som vil få de som kjemper mot inkludering og integrering av mennesker til å forstå deres dårskap, at de er blitt lurt av mennesker ser som skikkelser i tåken og beskriver de alle som voldtektsforbrytere eller kjeltringer. Dette uten å vite at det kan være tapper bonde fra Varhaug på Jæren. Skikkelsen er bare der, beskrivelsen fra Fyrsten er den som blir gjeldene; selv om det aldri var bevist.

Slik er det også med disse som skal redde våre nasjonalstater mot flyktninger, de som er redde, de som med gru tenker at mennesker har naturlig det onde som første valg. Det er fordi de ser skygger og ondskap. De kan ikke se godhet i en skygge eller skikkelse, de ser en forbannelse, en uante utfall som de ikke styrer fordi ikke vet hvordan de skal konfrontere det ukjente. Derfor angriper de og vil ekskludere, diskriminere og sette opp svære murer. Fordi de vet ikke bedre og de er ikke blitt fortalt noe annet.

De har latt seg lure av en Tåkefyrste som ikke turte å snakke med ukjent skikkelse i tåkehavet. Hva tenker du? Føler du det samme? Peace.

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

Samtiden/Morgenbladet – Skrivekonkurransen “Tegn i Tiden” og dette var mitt bidrag: “Hva er Samtiden?”.

Kjære skribent i “Tegn i Tiden”,

Nå har juryen landet på vinnerbidragene i konkurransen “Tegn i tiden”. Til sammen var det over 250 deltagere, og denne gledelig store pågangen gjør det ikke mulig for oss å svare alle personlig. Juryen har derfor laget tre kategorier med svar. Kategoriene gjelder 1) tekstene som trykkes, 2) tekster som kom til finalerunden og 3) tekster som i denne runden ikke ble vurdert som aktuelle.

Din tekst kom i kategori 2, og får juryens kommentar:

Juryen har bitt seg merke i din tekst og mener den har store kvaliteter. Den passerte ikke nåløyet for å komme på trykk (kun 14 tekster trykkes), men teksten kom til de siste finalerundene, fordi en eller flere av jurymedlemmene hadde satt en stemme på den. 

Takk for bidraget og vennlig hilsen juryen ved

Anna B. Jensen, Kari Spjeldnæs, Gunnar C. Aakvaag, Lena Lindgren og Marit K. Slotnæs.

Her er min tekst som jeg sendte inn: 

Hva er samtiden?

Hva er egentlig samtiden? Er den Ariana Grande? Er den Kim Kardashians utringende kjole på forsiden av VG? Er den en twitter beskjed fra Kofi Annan eller Facebook status oppdatering fra Fru Hansen i naboblokka?

Samtiden er kompleks fordi menneske er komplekse. Vi har ti fingre og ti tær. Vi spiser, vi driter og vi velger inni mellom dårlige ledere. Tiden vi lever i er en populistisk og tabloid virkelighet. Hvor virkligheten skal skje like kjapt som Nespresso maskinen, altså et tastetrykk fra du trykker til du får en vaniljesmakende cappuccino. Ting skal ikke ta tid. Fordi vi har egentlig ikke tid. Vi har ikke tid til våre egne barn – så vi sender dem alle i hop til barnehagen. Som vi nesten ikke har tid til å levere de i. Vi skal jo både trene, sende bilder av maten vi eter på facebook, gå på lange turer i fjellet, lese siste boken av Jo Nesbø på hytta og selvfølgelig selfie av SK2014.

Samtiden er demokrati eller kanskje en ny forståelse av demokrati rundt omkring i verden. Det er ikke lenger sett som at valg enten er rigget og opprettholder regimet, men reelle folkebevegelser svakt sammenbundte de enn er. Så støtter de tanken om et seriøst folkestyre – ikke lenger bare ett skinn-demokrati med en «big man» som er en regent og befolkningen som forfølges enten av trusler om politi på døren. Dette er med tanke på hva som skjedd i Tunisia, Egypt og konflikten i Syria. Selv om man har fortsatt standhaftige ledere i Zimbabwe, Demokratiske Republikken Kongo, Uganda, Ekvatorial-Guinea, Marokko, Algerie og Nord Korea som holder folk under kontroll og ikke har reelle demokratiske forhold. Så har vi bare et diktatur i Europa igjen for øyeblikket i Hviterussland. Selv om Putin holder Russland strengt bevoktet. Ungarn er det er usikkerhet rundt neste valg. Så har det forsatt slik at i denne samtiden har også gryvende konflikt i Ukraina som involverer Putins Russland, interne konflikter i Irak og Afganistan. Å slag i jevne mellomrom i Mogadishu i Somalia som har foregått siden fallet til Said Barre. Der African Unions tropper AMISOM har styrker og andre distrikter er tatt av nabolandet Kenya. Men i samtiden er ikke dette et stort diskusjonstema, unntatt hvis Somaliske pirater kidnapper sjøfolk fra en britisk seilbåt.

Samtiden er økologi, fair-trade og etiske tanker rundt hverdagen. Corporate Social Responsibility. Samtiden er Svane-merket. Velge for å vise vår personlighet. Hvis vi er skikkelig omtenksomme kjøper vi «geiter» eller «skolesekk til Dikembe i Zambia» fra Strømmestiftelsen eller Kirkens Nødhjelp i julegave til Onkel Fredrik. Samtiden er miljøvennlighet. Teslaer som kjører oftere ned Pilestredet enn Ferrarier. Nissan Leaf på ladestasjon ved McDonalds før ferja fra Sandvikvåg i Fitjar. Så miljøvennlige skal vi være at søppelet må minst være sortert i 3 bokser, pluss du må gå halv mil for å kvitte deg med vinflasker og hermetikkbokser. Den er så miljøvennlig at Fitjar og deler av Lista ser ut Søndre-Velje ikke fordi det har emigrert en haug dansker dit, men fordi det har kommet en drøss med nye vindmøller.

Samtiden er at enten så skal Ølet enten være en enkel pils på boks eller så skal være så avansert laget på det minst mulige mikrobryggeri som er gjemt i huttiheiti mellom Skråningen og Vika, der hvor det er flere sauer enn folk. Der ligger Mixy Mikrobryggeri og de lager både Weissbier og IPA med spesial humle fra Belgia. Kos å ha på hytta på Hvaler i båten og til steika etter jobb en torsdags-ettermiddag og husk å ta bilde av det. Da kan du legge det ut på Facebook! Samtiden er også økt forbruk av Vin. Vin er folkelig. Så folkelig at det kan ikke være en troverdig avis om den ikke har anmelding av de nyeste vinene som eksisterer på polet. Samtidig er det fortsatt forbudt å ha reklame for alkoholdige varer. Samtiden er som sagt kompleks.

Samtiden er streaming. Enten om det musikk der du lager lister på Spotify eller Wimp. Det er liten gjeng sære mennesker som forsatt kjøper Cder på Platekompaniet. Samtiden går «Back to the Future», enten kjøper du den spesielle platen som LP eller så laster du den ned på Itunes. Med introduksjonen av Smart telefonen. Fancy mobilen. Ipod døderen. Så går folk mindre rundt med to elektroniske dingser untatt de som trenger både Smart telefonen og nettbrettet på bussen. Samtiden er musikk høyt i ørepropper og hodetelefon i regnbuens farger gjerne som får bankkontoen til Dr.Dre eller 50 Cent høygravid. Dette er deres gullunge. Tilbake til Platekompaniet selger mest filmer og spill. Streaming av filmer og serier tar også over. Netflix. HBO Go. ViaPlay. TV2 Sumo. Filmer ellers selges i to format eller leies digitalt. Når var det sist du gikk på Mix og leiet en blockbuster? Nesten samtidig du kjøpte Mariah Carey kassett til jul til dama, sant? Alle de Amerikanske superheltene har sine egne filmer etter Disney kjøpte Marvel. Ikke nok at alle venter på at Sony skal ødelegge enda en helt fra deres univers i DC Comics, det pleier å skje med jevne mellomrom.

Samtiden er politisk korrekthet. Så politisk korrekt at hvis noen skriver sin personlige politiske mening så er de enten en catfish, Nigeriansk prins som lover deg en gave av sin formue om du sender 100 dollar via Western Union eller så er man rasist. Politisk korrekthet handler om hvordan man argumentere og hva som er fokusert i argumentene. Det er «jeg» eller «samfunnskostnader». Vi er enten ett tenkende individ som har retten til ting i samfunnet eller så er vi en samfunnskostnad som samfunnet må slippe. Vi har gått fra et samfunn som er stolt av å ha røkere til å gjemme den tobakken i kassen. Fordi å se sigarettpakker er  både skadelig og kan påvirke deg til å plukke en ti pakkning Lucky Strike.

Samtiden er helsefokusert. Så helsefokusert at favorittbrusen er Pepsi Max. Sukkerfri. All brus skal hvis noen får sin våte drøm bruke Stevia enn sukker, selv om vi enda ikke vet alle effektene ved dette. Samtiden er så helsefokusert at det er like mange treningsstudioer som det er blomsterbutikker i mange nabolag, av å til flere. Det er så mange at flere kjeder slår seg sammen. Samtiden er så helsefokusert at vi har fått folk oppmerksomhet rundt palmeolje, sukkerinnhold og fett. Så vi tror at de samme produktene er bedre for oss om de har rapsolje, smaks-forsterker, søtningsmiddler og kanskje mer karbohydrater. Sunn miks? Samtiden er så helsefokusert at alle som selger klær eller går på den røde løperen er enten en mannelig six-pack eller kvinnene er tynne med store rumper, pupper, botox, fete lepper og mest mulig hud. Hennes & Mauritz reklamer på veggen ser ut som sommeren er her hele året. Etter på byttes plakaten til tilbud på Stratos. Samtiden er helsebevisst. At Melk er dyrere en Cola. Vi tror vi helsebevisste fordi nøkkelhull på Grandiosa, Fjordland og visse pastaer. Venter på flere nøkkelhullet merker på Maarud chips, Vørterøl og Freia sjokolade. Fordi samtiden er så helsebevisste.

Samtiden er selvsentrert. Det skal være en perfekt fasade. På facebook, hagen, bilen, familiebilder, ferier og huset. Alt skal være for oss. Ikke for andre for oss. Hvis vi gjør det for andre er fordi vi gjør det egentlig for oss. For å bygge videre på vår egen identitet. Image. Bilder blir tatt for snapper på Snap chat og blir vekke før de blir husket. Eller så ligger det på Instagram for å flest mulig til å like de. Du er på twitter for å si din korte mening for å vise hva du selv tenker og gjerne legge denne som status på Facebook samtidig. Samtiden er selvsentrert. Sånn at vi har blogger for å vise oss selv fram eller bli et produkt for kommersielle aktører å sikre hits på sidene, enn å skrive for å forandre. Samtiden er så selvsentrert at vi kan ikke plukke opp pærer i butikken som ikke ser korrekte ut. Samtiden er Tinder, en liten app som viser en aktuell person – enten så sveiver du over å sier at du liker eller går andre veien å ikke-liker. Å noen personer lurer hvorfor gentleman og manerer er vekke. Når man ikke har skrytebilde eller perfekt SK2014. Så er det vanskelig å bli trukket ut i 10 sekunds sjansespillet på Tinder. Det er lengesiden man lånte vekk jakken til en kvinne som frøys på vei hjem fra byen på trikken.

Samtiden er så hurtig og skiftende. Den skifter og bøyer seg så kjapt. Innen null tid så er mobilen tom for batteri. Samtiden er vikariater. Det vil si at det mer vanlig å komme inn som ansatt via vikariat i enten det private eller i de statelige institusjoner. Samtiden er effektiviseringer og sammenslåinger. Høyres og FRPs drømmer om at Levanger kommune skal dobbles i størrelse for kanskje en gang i framtiden slås i sammen med Frosta, Leksvik, Indreøy, Verdal, Steinkjer og Verran. Om det i realiteten blir billig som partiene ønsker, er vel mer en drøm, og forteller litt om den komplekse samtiden.

Samtiden er å velge og ha valg. Ikke man tenker over det, men man tar valg hele tiden. Man hører ikke på en radio kanal. Du kan velge mellom 20 forskjellige. Den ene spiller techno, andre gammal rock og den tredje har radioresepsjonen. TV kanaler er det nok av. Vi kan egentlig alltid se på tv. Fordi om vi vil og har kjøpt tilgang kan vi streame kanalene på enten på tven, ipaden eller mobilen. Du kan se Al-Jazeera, Discorvery Channel og Animal Channel, eller NRK og TV2. Handler bare om penger og anledning. Så man snakker om ikke om at alle ser det samme lenger. Selv om noen aviser tror at alle ser på Breaking Bad og Games Of Thrones. Det stemmer, mange ser på disse, akkurat som mange så på The Wire. Samtiden ser på varierte program etter som smak og image. Noe som gjør at vi kan diskutere med venner om hva vi kaller for guilty-pleasure. For noen er dette Two and Half Men, andre er dette Two Broke Girls. Samtiden er å velge. Tidligere hadde man ikke dette. Man måtte enten følge programmet, ha samme boksen med tilgang. Du kunne ikke se Champions League i opptak på hytta. Den gikk klokken 2000 på TV3 og du måtte høre på kommentarene til Jan Åge Fjørtoft om hvordan Ballack er den beste tyske spissen noen sinne.

Samtiden er forsatt frykten for det ukjente. Frykten for å bli kjent med naboen eller snakke med fremmende på bussen, toget eller t-banen. Samtiden er frykten for Ebola, Aids eller Seksuelt Overførbart Infeksjoner(SOI), ikke at det er noe nytt. Samtiden er at legene ikke skal ha samvittighet i navnet for likestilling. De skal bare lyde jentene som skal ha sex uforsiktig og deretter ha abort. Samtiden er likestilling på et nivå som gjør mannen til liten. Så liten at jenter får fordeler av å gå inn på mannsdominerte områder, men om man gjør det omvendte så blir man møtt med enorm stigma. Derfor døde det ganske fort hend når det var diskusjon om det var korrekt med lengre permisjon for menn. Eller om menn kunne ha førsteretten på barn etter skilsmisse. Dette er ikke tema i samtiden.

Samtiden er kompleks. Så kompleks at denne teksten gir bare et grunnlag for hva som spesielt i den tiden vi er en del av. Om man sitter og browser på smart-telefonen enn å bruke tid på lese den skikkelig. Eller leser nøye igjennom denne i fredags eller helge-avis. Det er tydelig om du tenker over eller bare se over og tenker. Ja, denne karen kan ha forstått noe, eller ikke har forstått noen ting. Om Malala har gjort nok for Fredsprisen, om Obama hadde gjort nok og om EU hadde rett til sin, er spørsmål mange av oss i samtiden vil stille spørsmål til. Får vi svaret det tviler jeg på. Bare at Jagland kan komme i avisene med et lurt smil og ikke snakke om bygge det norske hus. Samtiden er kompleks. Så komplisert at det er mer elektronikk i bilen enn i smart-telefonen. Dermed kan veldig få mekke på sin nye Golf. Den må betale en ekstra formue på verkstedet med en gang en bolt inni motoren blir løs. Samtiden er kompleks. Ingenting av det jeg har skrevet til deg her bli sett på som fakta. Siden det er slik jeg ser virkeligheten. Du vil ikke se virkeligheten likt som meg. Fordi slik jeg ser den som kompleks kan du sitte på andre siden med en skjerm og se den som en lettfattelig virkelighet. Hvor kravene virker enklere. Der du legger ut bildene ved middagsbordet og vinen å smiler med venner. Mens jeg grubler over hvorfor du gjør det.

Samtiden er tiden vi lever i. Den er slik den er fordi vi har gjort den slik eller fordi andre har gjort det mulig for å bli slik. Så om du ikke tid til å levere ungen i barnehagen før jobben er fordi du laget en ny liste i Spotify til bilen. Ikke fordi Spotify sa at du måtte lage en liste for å spille i bilen. Samtiden er tiden vi lever. Fordi vi født inn til å være en del av denne tiden og oppleve den som den er. Uansett om vi ønsker det eller ikke. Så må vi bare leve i den og bruke de egenskapene tiden vår har og være tilstede og være til glede for de menneskene som vi deler denne tiden med. Peace.

Stortingsvalget 2013 – Unngå politisk farse eller mer politiker forakt.

Vi kan i disse dager oppleve stortingsvalget på alle kanaler, i alle aviser, kommenterer, debatter eller leserinnlegg. Stander på torv og på kjøpesenter. Løfter og kamp-program. Alt som skal gjøres og ikke gjøres. Husk å bruke din stemme. Stem. Glem ikke å bruke din stemme.

I denne situasjonen blir alle utsagn eller ideer brukt for å fange massen. Vi skal redde enhetsskolen. Vi andre skal redde miljøet. De andre vil ikke bygge veier. Glem barnehagene, vi trenger kontantstøtten. Mange små saker som kan skape spenninger mellom partiene. Akkurat som personlige lederstilen som er blitt debattert denne uken. Samtidig som Høyre setter fokus på 22. Juli rapporten istedenfor å komme med klareringer anngående hvem som blir medsammensvorne hos de borgerlige.

Samtidig som regjeringspartnerene til Arbeiderpartiet. SV og SP har en utrolig dårlig meningsmåling. Mens et parti som ikke har hatt noe mandat på stortinget noen sinne det Miljøpartiet DeGrønne(MPG) nesten 4% som er sperregrensen og vil gi dem ekstra mandater.

Det som kan skje den siste tiden av valgkampen inn til selvet valget. Er at motpartene vil gå mer til person angrep. Skittentøysvask ut i offentligheten. Komme med nedverdige ord istedenfor vise til sin egne politikk. Venter på at noen av disse partilederne blir desperate. Kommer til å love å redde hele verden. Partiene vil si og love å gjøre landet til et eventyrrike.

Ikke at vi allerede er i ett bra land. Et lite eventyr. Siden vi har en velferd og sikkerhet som mange ikke får oppleve i sin levetid. Derfor blir de valg og stemmen vi gir kan forsikre dette videre slik vi tror samfunnet trenger det mest.

Vi kan enten henge oss på den mest populistiske delen av debatten fram til september. Eller bare gi oss i gang med det vi tror er det beste for riket. Det vil være vanskelig siden avisene vil være fylt fra siden 1 til midten med stoff og kommentarer. Politikere vil være fløyelsemyke nikkedukker som viser et glansbilde. Et ønsket glansbilde om de får makten. Det er derfor vi kan enten overse bullshiten og se på realiteten. Hvis vi ikke ser på realiteten og virkeligheten. Mister vi da virkelighetsfatning og bare drømmer oss vekk.

Politisk farse kommer det kanskje til å bli jo nærmere vi er selve valgdagen. Å NRK og TV2 prøver å ha best mulig valgsending. Med grafer og historiske faktum plassert. Samtidig som resultatene elektonisk dukker opp på skjermen. Inntil da må politikerne bruke dagene lurt. Slik at det ikke blir mer politiker forakt. Den kan være viktig fordi vel, sofavelgerne blir flere av når de opplever at sin stemme er ubrukelig. At deres valg vil ikke skape en forandring. Å at politikerne formulere bare vakre ord som er selvmotsigende. Der de står på podiet og diskutere rundt grøten og egentlig ikke svarer på spørsmålet fra debattlederen og prøve å vinkle det inn på motstanderen. Det er da folk gir blaffen og skrur enten av tven eller på lydløs mens de gjør klar kveldsmaten.

Så får vi se om det blir moro framover. Eller om det blir som byttene av managere i Premier League. Vente i uvisse om spillerkjøpene og nye formasjoner. Ikke minst om deres spillestiler i klubbene vil gi enten tittelen eller bare komme rett under par. Inntil September håper at vi slipper både politisk farse ei heller mer politiker forakt. Vi er bedre enn dette og vi kan ikke si at vi vet resultatet før dagen. Før det vil bare prognoser, analyser og ikke minst valgdagsmålinger gi en anelse, men ikke hele bildet. Godt valg!

Vil ha forbehold om retten til selvskading!

Det er greit at vi har lover som innskrenker retten for reklame for alkohol og tobakk. Den kan forståes og forsvares. Selv om det er mange motargument mot dette. Nå som Helse-Direktoratet vil stoppe reklamer for fettholdige produkter, sjokolade produkter eller sukkerholdige produkter. Dette er slik som Burger King Burger, Litago eller Stratos.

OK, jeg skal sette premissene. Vi er i et kapitalisert system, hvor de største internasjonale selskaper har makten, kjeder som styrer det som blir importert, eller overnasjonale enheter som EU som setter begrensinger for hvordan forholdene og produksjonen skal skje. I en slik verden med store enheter som har enorm makt som kan overstyre og forflyttes ved jevne mellomrom. Gir liten reell makt til oss som forbrukere. Det er okay at Staten har satt begrensinger for tobakk: som å gjemme det i skap ved disken. Eller ha burka-Øl etter visse tider av døgnet og avgrenset tid til å selge dette. Samtidig som det er null reklame. Vi har forsatt retten til å kjøpe dette etter vi er nådd 18 år og sett på som voksen.

Djevelen er i detaljene sies det. Vi har reguleringer for vår eget beste, fordi den store staten skal vite bedre enn oss. Samtidig vi skal være en del av den og rettlede den når den går feil. Vi gjør dette via valg eller protestere i offentligheten mot det likegyldige eller ufyselige. Noe som også kan skje ved å bruke den fjerde statsmakt. Media mot å redegjør for vårt standpunkt og si at: det dere vil nå er og blir bullshit. Idag vil jeg si til helse-direktoratet: Ser jeg ut som en liten femåring som ikke forstår hva jeg gjør med min egne organer og skal ha rettledning som en liten baby?

Vi lever i en tid. Hvor vi skal være perfekte, evig unge og leve etter en evig potensiale om å bli uovervinnelig. Da passer det ikke å bli fete, svettende og slaskete. Idealet sier så. Faren i disse produktene som sukkerholdige eller fettholdige er ikke så skadelige i seg selv. Men med store nok mengder skjer det noe ved kroppene våres. Akkurat som tobakk og alkohol skader også kroppen, selv om disse også skaper andre reaksjon som de fleste av oss kjenner til. Noe jeg ikke gidder å diskutere idag.

Det som derimot er essensielt er. Er hvor langt skal stor samfunnet beskytte og legitimeres inn i vår hverdag før vi mister vår frihet. Friheten og likheten går jo etter prinsipper hvor vi er relativt frie til å velge og ta valg innenfor den vi har fått. Noe som også gir oss ansvar til å opprettholde dette. Derfor reagerer jeg med vantro når helse-direktoratet vil gjør det slik.

Ikke at jeg trenger å få reklamer med dansene blå kuer på TV2. Ikke at jeg trenger Burger King reklamer om en ny fet cheese burger. Ingen trenger dette. Ingen trenger reklamer om å kjøpe Petterøes eller Tiedemans. Det er prinsippet. Muligheten. Friheten. For perfekt kan jeg aldri bli eller ønske om å bli. Selv jeg kan være en arrogant og stolt kødd. Hvis jeg har råd og ønsker om det, burde anledningen være der. Uten å føle skam- eller dårlig magefølelse. Akkurat som alle røykere i det siste tiåret har gått fra å være en stolt del av befolkningen til en svekket idiotisk del av oss. Gått fra å være respektabelt i pipene til laveste arbeiderklassens siste utvei. Gjemt vekk og dyttet ut i kulden. Nå skal dette skje med Minde sjokolade og Cocio.

La meg bare si det slik. Jeg er for å ha en sterk nasjonalstat med bindende forpliktelser. Jeg er for sosialistiske ideene og velferdsstaten som tar vare på en fra vugge til grav. Virkelig det er en god ide og godt utgangspunkt for et velfungerende samfunn. Selv om det kan bli litt iskaldt. Styrken er ikke individet alene, men alle oss legitimt gitt fra oss makten til staten. Individene har en viss rolle som vi skal spille. Være en del av og gi fra oss. Men å bli sett på som idiot av de vi gir makten til dem.

Kan dere gi meg frihet til å skade meg selv litt. Ikke at jeg vil ta ett våpen og sjekke om pulsen min blir vekke. Bare ta en fredelig kopp kaffe og en god smak av sjokolade uten å føle skam. Hvis dette skal bli sett på som skammelig og fryktelig. Så lure jeg på hvor det vil stoppe. Hvor vil dette ende? Når vi først har begynt med å regulere og gjøre strengere enn det allerede er. Er dette vi vil, vil vi la dette skje? Har vi blitt for stille og forsiktig til å se hvor dette bærer hend. Makten er våres, men vil vi bruke den! Styrken våres er så sterk som vil la den være.

Når staten kommer med slike ideer. Får jeg veldig lyst til å starte å røyke Lucky Strike igjen. Drikke mer CB Pils og kjøpe 100 200g Melkesjokolade. Ikke fordi jeg trenger noe av dette. Bare for å si: La meg skade meg selv, jeg har lov, jeg skader ingen andre enn meg selv. La meg gjøre dette i min eget kammers. Stille å rolig. Ikke at det er sunn fornuft. Men la meg gjøre dette. La meg! Ikke gjør dette skammelig og feigt. Vil heller være svak og gjøre litt feil enn å prøve å være noe annet enn det jeg er, et enkelt og av å til svakt menneske. Staten er for oss og av oss. Ikke la den bli en usynlig enhet som på langt hold som stenger oss inne og regulere vår frihet til det grenseløse. Svekke oss og la oss være avhengige av den. Staten og direktorater gjør oss en tjeneste vær for oss og av oss. Ikke bli en overmakt som tvinger oss inn i sko som ikke passer. Gi oss litt frihet, en sti og ett veikryss som leder oss i forskjellige retninger. Det er ok at dere setter opp varsler og veileder, men gi oss anledning til å gå på rødt lys, av å til på gult og oftest på grønt. God advent!