MinBane

I write what I like.

Archive for the category “Lov”

FrP er ikke et offer: Men det er de som angriper minoriteter til stadighet med deres retorikk!

Det er merkverdig at Fremskrittspartiet (FrP) skal spille offeret etter siste kronikken til Abid Raja. Akkurat som FrP ikke vet hva de driver med eller hvilken retorikk de bruker. De fiendtliggjør og skremmer mennesker. De vil mistenkeliggjøre flyktninger, asylsøkere og muslimer. FrP tilhører SIAN, Resett, Document.no og lignende grupper.

De har medlemmer i leire hvor frykten, hatet og høyre ekstreme tanker blir spredt. Hvor medmenneskeligheten og omtanken for mennesker i nød er helt vekke. Der en vil bruke nasjonalisme og ekstremisme for å bygge ett internt fellesskap. Men det er ikke et fellesskap for alle, men bare de som passer en viss etnisk gruppe. Bare de som tilhører og født med visse typer foreldre.

En fjern tanke for en person som meg. At en skal bruke energi og ideer. Spre hat og fremmendgjøring av medmennesker. Dette blir også gjort av Per Willy Amundsens, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug og Jon Helgheim. Alle disse gjør dette på sine facebook sider, i media og mikrofonstativet stiller ikke kritiske spørsmål til disse utsagnene.

Ei heller gjør Statsministeren eller de andre regjeringen noe med at dette skjer. De forsetter å la dette skje. La denne polariseringen og disse beskjedene komme ut. Skape og idealisere et fenomen som lar mennesker skrive og agere med voldelige undertoner. Der en bruker ord som presisere ønske om skyte, drepe, skade og tilintetgjøre deres motstandere. Der en også sier at visse mennesker ikke er norske, fordi deres foreldre ikke er etnisk norske. Der en legger vekt på norske verdier, uten å si hva disse er.

Litt sånn som når Siv Jensen sa at mange mennesker i Norge, ikke hadde Norge i hjerte. Noe jeg har tvilt på at jeg har. Fordi, jeg vil ikke være så kald, så kynisk og ha så lite medfølelse for mine medmennesker. Jeg ønsker å se noe større og givende. Noe som skaper et inkluderende og åpent samfunn. Ikke lukket og innesluttet, slik som de beskriver med begrenset adgang og ønske om å ekskludere mennesker fra dette.

Jeg forstår at Raja så seg lei på disse holdningene, disse kampanjene og direkte motbydelige utsagnene fra FrP. Det var på tide at noen tok oppgjør med dette. Ikke at dette skaper forandringer. Fordi i FrP er dette institusjonalisert. Det er hvordan de får velgere og de finner de, der for fremmedfrykt og rasisme er en viktig del. Å si noe annet er naivt ved dette punktet.

Carl I. Hagen har hatt sine utsagn og sitat i sin tid. Vidar Kleppe, nå i Demokratene har sagt sitt og Anders Anundsen har også beskrevet folk i sin tid. Derfor, ikke bli forbauset om Jøran Kallemyr også kommer med et sitat som vil fiendtliggjøre en del mennesker.

Det er dette FrP gjør og det er slik de vinner velgere. Ved å gjøre minoriteter til fiender, som vil ødelegge samfunnet og være bremseklosser for vår vekst. Det er det FrP gjør og fortsetter med. Noe annet er også naivt.

Jeg forventer ikke at FrP og deres folk liker denne teksten. Det er heller ikke meningen. Men det de sier og gjør bør presiseres og de nører opp i hat. Noe som igjen gir inspirasjon til høyre ekstreme krefter. Noe vi ikke ønsker. Noe som ikke skaper bra samfunn eller bedre fellesskap. Ei, heller tvert imot. Peace.

Advertisements

For en gjeng: Regjeringen kan man tydeligvis ikke ha opplysningsplikt på!

Dagens politikere, spesielt de på Stortinget er så arrogante. De kan legge alle lover og rammeverk for oss borgere. De er våres representanter, men de kan ikke ha ettersyn på seg selv og sin egen handlinger før eller etter tiltredelse av sitt verv som representant for oss. Det ble bevist i går, når det ble stemt for lovforslag som tilsa at alle Regjeringsmedlemmer skulle kunne registrere og bevise sine tidligere arbeidsinteresser ovenfor Stortinget.

Lovteksten som ble nedstemt var denne:

«(1) Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser» (Representantforslag om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, 2018).

Dette viser hvor redde de for å vise sine tidligere stillinger, sine samarbeidspartner og økonomiske interesser. Vi har allerede sett dette tidligere ved flere anledninger der Statsråder og Stortingsrepresentanter ikke vil registrere sine gaver og verv. Derfor, vil det være viktig for etterrettelighets skyld at disse ville bli lovpålagt. Slik at en kan vite om Næringsministeren har sær-interesser, eller om Fiskeriministeren må gjøres inhabil fordi en eier fiskeri i Nord-Norge.

Dette er slikt som har skjedd før og har vært en greie. Det var også en ting når Sylvi Listhaug ble minister for første gang og kom fra First House. Der hun ikke ville si hvem hun hadde jobbet for og gjort lobby virksomhet for. Det er dette som skaper etiske og juridiske spørsmål. Der en kan ane at disse fortsatt kan ha innflytelse og også spille inn på de vurdering og lover som en vil fremheve i riket sal.

Det er derfor, hvis disse yrkespolitikerne skal representere oss. Borgere. Så burde de være på parti med borgerne, ikke næringsinteresser. De burde ikke være redde for å legge ut og si sin fortid. Før de ble Statsråd eller Stortingsrepresentant. Dette burde være det første og beste. Der de kan vise sitt snitt og være redelige. Legge med dokumentasjon og vise hva de har gjort. Slik at vi vet om mulige åpenbare habilitetsspørsmål og også om mulige komplikasjoner vedrørende tildelinger av midler og konsesjoner. Dette vet vi ikke per dags dato. Fordi man trenger ikke innsyn eller registering av dette.

Derfor, som en vanlig borger. Så er jeg skuffet over dagens arrogante politikere. Som forventer at oss borgere må registrere og bevise dokumentasjon for alt. Vi er lovpålagt til å bevise og legge til grunn valide dokumenter til de saker som angår oss. Vi må følge gjeldene lovverk og følge spilleregler. Men de som lager lover og er den lovgivende forsamlingen i landet. Klarer ikke å være reale og etterrettelig. De skal være over oss og ikke være slike som oss.

Det er det tydelige signalet. Når de på Stortinget, ikke kan vise til og være etterrettelige. Hvordan kan vi vite om de vil være der for oss eller for særinteresser som har betalt de tidligere og lovet stillinger etter endt stortingsperiode?

Peace.

Har Regjeringen vurdert «Mafiaparagrafen» mot gjenger? – Før man gjør uskyldige skyldige!

Jommen sa jeg smør. Det er av og til jeg lurer på om det går uvitenhet der ute. Om det er noen særskilte fenomen som går under radaren. Ettersom den Blå-Blå Regjeringen med Justisminister Tor Mikkel Wara vurdere gjengforbud, men hva da med mafiaparagrafen, den som ble lagt til i 2003 til allerede gjeldene lover i den Almindelige Borgerlig Straffelov §60a som sier:

«§ 60 a. Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel. Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger. Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, hvis ikke annet er bestemt» (Almindelige Borgerlig Straffelov, Tilføyd ved lov 4 juli 2003 nr. 78, endret ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687).

I og med vi har dette lovverket, har justisministeren glemt denne detaljen, den delen av lovverket som gjelder dette? At vi har allerede rammer og straffemålinger som forby visse former for aktivitet, eller er dette en myte for vedkommende som sitter med makt til å utforme lovgiving?

«Det kan bli det, men det er ikke sånn at man skriver det i loven. Det er alltid en domstolsprosess som leder frem til hva som er å anse som en kriminell organisasjon. Hvis hovedformålet er kriminell virksomhet, vil medlemskapet i den også være det, sier Wara.» (VG, 19.09.2018).

En domstolsprosess vil jo følge de lover og regler som er per dags dato også annen rettspraksis etter høve. Derfor, er det underlig at justisministeren ikke vil skrive det inn i lover. Det burde være lovregulert hva som anses som gjenger, løsgjengeri og mafia virksomhet, ettersom kriminelle handlinger er også definert i straffeloven og deretter satt straff ettersom de brudd man har gjort mot disse. Dette er jo en enkel tese, der en skal anse muligheter for innskrenke personers omgangskrets, uten å måtte bruke lover eller retningslinjer for dette. Ja, jeg er imot kriminalitet, men å være i nærheten av kriminelle gjør det ikke til kriminell de jure, de facto gjør du muligens uskyldige slektninger og venner av de kriminelle.

Mafiaparagrafen viser til det som justisministeren ber om, bare at en vil gjøre assossiasjoner med kriminelle organisasjoner forbudt. Dette er da, om man er med i Hells Angels, da bør man bli straffet, fordi motorsykkelklubben og gjengen er kjent for å importere og selge dop? Stemmer ikke det, eller er bare den kriminelle delen av Hells Angels som justisministeren tenker å ta?

Man, trenger ikke å innskrenke lovverket, da vil man gjøre flere kriminelle, enn de facto faktisk er. Ettersom man gir staten mer rett til innskrenke og derfra også ta folks muligheter. Da vil man kunne etterse politiske partier som tar imot direkte korrupsjon for å gi konsesjoner og da burde disse også sees på som kriminelle organisasjoner som brukes i embetet til å berike seg på folks og statens ressurser. Dette har kanskje ikke justisministeren tenkt på, ettersom han jakter Young Bloods, men bør også dra opp i dragsuget all annen hvitvasking og bestikkelser som skjer bak lukkede dører.

Dette kunne han ha gjort, om det var en reell bruk av mafiaparagrafen for å sikte og bevise de udåder som blir gjort. Ikke bare stikke under stol og finne andre skyldige. Der en tar de som er tilknyttet og bekjente av gjengmedlemmer, å muligens gjør dem kriminelle. Da har man ikke gjort en direkte handling, man har ikke gjort det kriminelle, men bare vært i nærheten av kriminelle. Dermed er en skyldig før en kan bevise sin uskyld. Noe som burde være betent for alle og enhver.

Referanse:

Oda Leraan Skjetne, Bjørnar Tommelstad, Ronny Berg og Lone Lohne – ‘Regjeringen vurderer gjengforbud og strengere straffer for kriminelle ungdommer’ 19.09.2018 link: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jbXBv/regjeringen-vurderer-gjengforbud-og-strengere-straffer-for-kriminelle-ungdommer

Gharahkhani går i praksis mot sine egne: Med hans eget ønske om asylsøker stopp!

Dagbladet.no den 25 Juni 2018

Masud Gharahkani må være en særegen og spesiell person som tilregner seg selv en så stor og viktig plass. Han har hatt en fantastisk rykk i politikken fra Øvre Eiker, til Drammen og til Stortinget. Hvor Arbeiderpartiet har delegert rollen som innvandrerpolitisk talsmann. Det han sier er helt utrolig. Spesielt med tanke på hans egne historie.

Gharahkani er selv født i Iran, hans foreldre flyktet under 1980-årene i 8 års krigen med Irak. De var selv asylsøkere og flyktninger til Norge. De kom hit på grunn av konflikten i Midtøsten. Derfor når han går kraftig ut i media og sier at han er imot asylsøkere, så er han imot sine egne. Han vil stoppe sånne som seg selv og likedan. Det er helt utrolig, men sant.

Masud vil stoppe slik som hans far, Bijan Gharahkhani fra å kunne kommet til Norge. Ettersom da måtte han ha kommet igjennom nåløyet til Forente Nasjon (FN) og igjennom de krav som de etterser, før de kommer inn som kvoteflyktning fra flyktningleirer nær konfliktsoner verden over.

Så om Gharahkani og likedan hadde vært ved maktsenteret på stortinget på 80-tallet. Da kan man i teorien stoppet for den rakett-karrieren som han har hatt. Fra å være i kommune-styre, til å gå til valg som ordfører-kandidat i Drammen og til å bli talsperson på Stortinget. Dette ville ikke vært mulig.

Derfor er det fascinerende, at en person som vet om hans egen familie og slektningers byrder, sin kamp mot diktatur, vil stoppe flyktninger. Dette er helt utrolig og tragisk. At en av deres egne vil stoppe mennesker som flykter fra nød- og fare. Noen som søker ly og trygghet, vekke fra hungersnød, krig og tortur. At disse skal bli stoppet av sine egne. Det er helt utrolig.

Hvis det ikke handlet om medmenneskelighet på 1980-tallet, så ville ikke han hatt makt og posisjon i dag. Da ville ikke kongeriket gitt han sin mikrofon og mulighet. Når han har kommet dit, så vil ha ta vekk den muligheten for andre i nød. Det er tragisk at han er så spesiell at han og hans familie fortjente det på 1980-tallet, men de i dag fortjener det ikke.

Jeg mener at de som flykter i dag, fortjener det like mye som de som flyktet på 80-tallet. Kanskje Gharahkani ser det slik. Men jeg er ikke så forskrudd og så forblåst. Jeg er bare en ordinær skattebetaler. Som vil at min rettstat skal være rettferdig og hjelpe de i nød. Siden vi er i en heldig situasjon i dag, men kanskje ikke i morgen. Så om noen søker ly, så bør vi gi de muligheten. Slik at de kan bli en del av samfunnet akkurat som Masud. Det viser verdien av vårt samfunn og velferdssamfunn som er inkluderende og lik for alle.

Dermed er det kritikkverdig at en som har hatt muligheten og fått dette. Skal stoppe dette for andre. Det er ubegripelig. For om han fikk ønske sitt og vi hadde allerede hatt det i effekt på 1980-tallet. Da ville ikke Gharahkani vært på tinget i dag. Peace.

Nye FrP linja: Angrep AP/Innvandrere for alt og ingenting!

Dette er ikke merkelig, selv om dette ikke et nytt fenomen. Noen partier trenger fiender og i denne sammenhengen gjelder dette FrP. Dette fordi disse partiene ikke har noen direkte positiv ideologi eller noe å vise til for all tiden de har hatt makt. Det er derfor partier som Fremskrittspartiet har bestemt seg for å angripe Arbeiderpartiet ved hver bidige anledning. Istedenfor å vise til resultater eller hva de har fått til. Så de har skjønt at det lettere å angripe AP eller innvandrere. Siden de klarer ikke komme med noe reelt eller alternativ som er verdt noe. Hvis hadde det da ville de ha snakket om dette. Likevel gjør de ikke det. Fordi det er umulig som en regjeringspartner. Dette vil jeg vise med et tiltenkt scenario, også hva som skjer i Oslo og ting som er blitt sagt de siste dagene. Som folk vil kjenne seg igjen i fra media. 

Tiltenkt scenario:

Hvis det blir en real vår-flom i Østerdalen i år, på grunn av enorme snømengder i områder som har vært Arbeiderparti og Senterparti bastioner. Så forventer jeg at FrP vil klage på ledelsen i AP, at kommunene ikke har brukt nok midler på flom-sikring og nå må private selskaper betale ut for mye i skader på hus og hjem. Selv om disse kommunene har hatt det meste øremerkede midler og ikke frie midler, selve fylkeskommunene i Hedmark og Trøndelag har manglet en regional plan fra samferdselsdepartementet. Som har vært under kontrol av FrP. Likvel, vil ikke FrP ta dette ansvar, men de vil gi dette til lokal-ordførere som har mindre makt og muligheter skylden. Fordi dette er metoden til FrP nå om dagen. Ansvarsfraskrivelse 101.

Det er akkurat dette som skjer i Oslo nå om dagen, der kommunen har brukt midler, satset i Groruddalen etter uår. Der en Rød-Grønn Byråd har satset på språkopplæring, skole og initiative i bydelene som dette gjelder. Dette har jeg sett. Siden jeg bor i Oslo og også jobber direkte i Groruddalen. Det er problemer der, men de er ikke så store som media blåser de opp. Det er heller en falitt-erklæring at direkte all innvandring blir sett på som et problem. Når en liten gruppe som er kriminell, og ikke hele dalen. Det er å ta en svær kam og beskylde alle som har flyktet, emmigrert og begynte å bli aktører i samfunnet.

Men så må FrP ha fiender, den enkleste fienden er innvandrere, de vil aldri klare kravene til FrP. De kan flykte og reise å bo i Spania som Carl I. Hagen. Men han er nordmann så han har lov, men andre har ikke den samme retten. Spesielt ikke her hjemme. Det er i alle fall dobbel-moralen til FrP. Som sier at familiegjenforening et er problem. Stolte sier at menneskerettigheter ikke betyr noe også videre. Denne dynamikken og fiendtliggjøringen av medmennesker er farlig. De begynner med et snø-fnugg, men blir en svær mamut. Det blir elefanten i rommet. Den som tråkker i leverpostein.

La meg være saklig. I samme dynamikk og destruksjon så blir det tragisk når man har problemer med første mai og kommunistiske faner. Når man har problemer med Arbeiderpartiet. Da vil man bare la sine såkalte «liberale» ideer få fritt spillerom. Men når alt forbys av FrP og alle andre meninger er feil. Så blir det tragiske motsetninger. Når FrP lager fiender, gjør mennekser til fiender, istedenfor å gå dialog. Vi ser at det er aldri poenget til FrP.

De er i mindretallsregjering i sammen med Venstre og Høyre. De lar FrP holde på med dette. Angripe mennesker, angripe på urimelig vis AP. Samtidig som de påstår at de har samme verdier og vil bygge samfunnet? Hva vil du bygge med å rive familier fra hverandre og ikke se medmennsker i samfunnet? Dere vil bare kjøpe alkohol på søndagen og legge ned bomstasjoner? Spise lunke pølse på jJker og spille poker på Rådhuset en lørdag? Er det som FrP er stolt av?

FrP mangler solidaritet, ettertanke og nestekjærlighet. De er egoistiske, selvsentrerte og unyansert. Som ikke skjønner hva de gjør med folk. Hvilke krav de setter til andre, men ingen krav til seg selv. De kan gjøre hva de vil og si hva de vil. Uten store konsekvenser.

Nå er to hovedfiender i Norge for FrP som alltid innvandrere og verste av de verste er Arbeiderpartiet, også arbeiderbevegelsen. De gjør mennesker til problemer, de gjør mennesker fil fiender og mål. Der målet helligere midlet. Uten at de forstår konsekvenser eller tar ansvar for at de FAKTISK har hatt makt i 5 år og enda ikke har kommet med konstruktive løsninger. De har istedenfor jobbet utrettelig med å lage fiender. Skape negative bilder og gjøre dialogen umulig. Alt blir skrudd til innvandring.

Om du diskutere alkohol: Muhammed.

Om du diskutere eiendomsmarkedet: Muhammed.

Om du diskutere dagligvarehandel: Muhammed.

Om du diskutere fylkessamslåing: Muhammed.

Om du diskutere solidaritet: Muhhammed.

Slik kan jeg forsette. Fordi det er slik de holder på. Det bør holde. Det bør være grenser. Støre har alltid skylden. Ivar er det ikke noe feil med, siden Jaunas fikk jobben på Kiwi. Så må vi kvitte oss med Jaunas. Ikke fordi Ivar virkelig ville jobbe på Kiwi. Det er hele tragedien.

Man er naiv om man ikke ser dette. Fordi man burde. Fiendtliggjøringen, direkte angrep og også deres konstante problematisering av innvandrere. Akkurat som de har begynt med Arbeiderpartiet. De tar det til nivåer som ikke gir mening.

Jeg forstår at de trenger fiender, fordi de klarer ikke å snakke klart om sin egen politikk og hva de har levert som regjeringsparti i 5 år. De er ikke et modent parti, men et protestparti, som oppfører seg som om de er opposisjon, men de er regjering. Så de burde te seg annerledes. De burde være representanter for oss alle, også for de som ikke stemmer på dem. Dette er helt glemt av partiet. Peace.

Ingen er så redd for støy som FrP og Helgheim!

Jon Engen-Helgheim er redd, han er skremt og føler seg utrygg. Han kan ikke gå i gatene, han kan ikke tenke eller leve. Han er kjempe redd. Det må han være, fordi alle steder han ser. Så ser han bare farer og lurer på om det monstrer rundt hvert hjørne. Dette må sees til ettertanke for hans skremmelspropaganda og fryktlige midler for sine politiske kampsaker.

Du vet en person er redd og frykter verden, når den ikke kan respektere menneskerettighetene, eller de international avtaler en sannverdig rettstat har med Forente Nasjoner (FN). Det er noe Helgheim ikke har forståelse for lenger. Ei, heller samtykker han ikke til andres problemer eller hvorfor de flykter. Fordi alle vil komem til hans nabolag og være hans nabo. Selv om han har skuddsikre vindu på bilen, en svær mur med piggtrå og CCTV foran døra. For å sikre at ingen kommer å gjøre innbrudd i hjemmet hans. Det burde i alle fall være slik hos han, fordi slik han snakker burde han kjøre tanks til landsmøte til Fremskrittspartiet denne helga.

At Helgheim og kompani nå forbyr bønnerop. Så har jeg en ide, hva må stoppe all musikk over 60 desibel i det offentlig rom, all fylle skrål og all støy i parker, all lyd som overgår ordinær tale mellom to personer bør forbys. Hvorfor skal en viss form muligens forbys, men ikke alle andre? Ikke våg å ta en Tivoli radio å spill Audioslave i parken. Du bryter inn privatlivets fred. Bønnerop har allerede ikke vært problem i Norge. Likevel er Helgheim så redd. Da bør all mulig støy i offentligrom være forbudt.

Fra nå, bør alle slutte å kalle FrP for et liberalt parti, de er ikke liberale, de er ikke for frihet for medmennesker, men å legge krav og ideer inn i deres hjerte. Dette vist de siste dagene. At FrP er redde for visse områder vil være flere migranter er normalt, om man følger migrasjonspolitikk. Ettersom man ikke begynner i overklassen eller middelklassen, men i lavere klasser i systemet. Så flytter man til områder der det er billigere å bo. Dette vil være tidligere lavere kostnader boliger og støtteordninger som kommuner har. Der flere migranter vil bo, mens etnisk norske med bedre økonomi vil flytte til andre området. Dette er likt som at Nordmenn skape egne områder i Amerika og egne helt norske gettoer i Spania, hvor Carl I. Hagen nå vil holde til. Så FrP har ingen problem at Carl gjør dette, men at noen gjør dette hjemme er et problem. Det som vil skje, er at når barn og barnebarn av migranter blir en del av samfunnet og blir inkludert direkte i samfunnet. Så vil de lettere forflytte seg, både bli del av andre miljø og gå opp i samfunnsklasse. Dette har skjedd med mange, men vil aldri bli nevnt av Helgheim. Fordi det er som å banne i kirken.

Helgheim er redd, han er redd for å gå utenfor sitt hus og hjem. Det må han være om man kan bryte med menneskerettighetene og må forby ting. Dette fra et såkalt «liberalt» parti. Jeg venter nå på forbud for høy-musikk fra rånere. Det ville vært like relevant. Er en sub-kultur med egne interne lover og regler, også egne plasser som møteplasser hvor de feirer sine handlinger, akkurat som en religion. Da ville det vært rettferdig å også gjøre dette mot disse. Grunnen til at dette ikke skjer, er at det er imot de såkalte verdiene til FrP. Deres frykt og frykten som Helgheim og alle delegatene har. De er redde og derfor må forby, noe som ikke er reelt å gjøre. Vi har allerede lovgiving i forhold til støy, slik at man må søke om støy på offentlig plass. Noe alle som arrangerer konserter, fester og andre arrangement må huske å søke hos sin kommune etc.

Derfor, ved å godkjenne en slik resoulusjon og komme med en sånn en. Så kan en vise at FrP er redde, de ser seg selv i speilet, å se spøkelser, de narren og alle andre farlige usynlige vesner som ville følge dem til dødsleiet. Det er slik de har det. For FrP er frihet bare en liten elite, en liten del og innenfor deres premisser og vi andre må bare følge med. Fordi Siv Jensen og Jon Helgheim skal styre hva som greit. Det er slik det er nå.

Hvis bønnerop hadde vært et problem, da ville jeg forstått det. Om folk klikket på dette i Furuset, Oslo eller på Grønland i Oslo. Men det kommer ikke bønnerop fra disse moskeene i Oslo. Derfor, er det lignende støy de bør også tenke på. Om de mener dette. Fordi vi har andre lyd- og støy problematikk som kan tas. Som jeg har nevnt. Men, det vil ikke være aktuelt, fordi det går i mot deres egne velger og populistiske agenda. De kan ikke gå mot fylleskrål, råning, musikk i parken eller lignende. Dette er reelle problemstillinger. Men de vil nok ikke ta dette med pølsefingrene sine. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

Liker dårlig måten den norske Høyre-siden [Listhaug] spiller på frykt!

Dette burde ikke være nødvendig å skrive, men det blir bare mer og mer viktig. Siden alle mulige triks, alle mulige metoder for å skape frykt blir brukt. Alt som kan tilknyttes terror, fremmedfrykt og det som kommer utenfra er farlig. Mens, vi skal forsatt importere det meste av det vi spiser, klær, biler og annet. Det er noe annet, men de samme folkene med den enorme fremmedfrykten har ingen problem i å gå i en italiensk dress, eie en fransk bil, lekebil til ungen fra Kina også videre. Likevel for disse menneskene dette betyr ikke noe.

Ei heller betyr ikke retorikken noe, ikke at slikt er blitt brukt før og skapt romantiske idealer om menneske, om individet, om samtiden som ikke passer noen sammenheng. Der en lefser sammen de idealer som ikke samstemmer og som ikke er forenlige med virkeligheten. Dette gjør høyresiden og med en slik bravur. Der en ikke tenker på lover og regler, der fødested og religion, der noen kjennetegn er mer viktig en sunn fornuft. De som har problem med hijab, kunne like lett gått rundt i gata med skaut. Ikke at jeg ser store forskjellen, det er bare den historiske og kulturelle faktoren som tilspisses. Hvorfor blir de så redde? Hvorfor er du så redd?

Frykt fører folk sammen, blant annet ved at det får folk til å tenke i store og enkle kategorier som ”vi” og ”de”. At kategorier er store og enkle betyr ikke at de er feil: Gjennom historien har det vært mange eksempler der grupper står mot hverandre og frykten for den andre er høyst reell. Men eksemplene på det motsatte er også mange, særlig i samfunn der myndighetene kontrollerer offentligheten” (…) “Frykt er dermed et nyttig redskap som kan skape et fellesskap og samle det under en leder. Frykt kan også få et fellesskapet til å begå heroiske, radikale, til og med forferdelige handlinger. Individer kan ofre seg for fellesskapet, slik japanske selvmordspiloter ofret livet i kampen mot den amerikanske overmakten” (Borchrevink, 2016).

Akkurat nå er en leder på høyresiden som folk samler seg rundt er Listhaug og all mulig reaksjon skaper rundt henne. Hun har lov i sine kretser til å gjøre hva som helst. De støtter og applaudere henne, men spør seg ikke hva hun gjør med alle de andre. Det er derfor det blir «vi» og «de». Disse tankene burde være en tankevekker. Der en skaper et fenomen som skaper storm i seg selv og som også skaper en vekkelse. Dette er det som er rundt Listhaug. Det er ikke facisnerende, det er skremmende. Fordi de samme mytene, den samme bruk av frykt er blitt brukt av flere.

Å bruke frykt som politisk våpen er farlig, den effekten det har. Der hun klarer å hause opp og få sine egne på hennes side, uansett hva hun sier. Det er kultisk, det er nesten som Scientologi kirken, hun kan si hva som helt og vil få sin flokk med seg. Det er intet som hun gjør feil. Samtidig som hun kan karikare, beskrive og si akkurat hva hun vil. Dette fordi hun har klart og beskrive akkurat en viss «de» mot «oss». Ikke at det er korrekt, men hun har laget fiender, funnet ut at en gruppe menneske er farlige og prøver å ekskludere disse. Dette er gjort med alle triks og alle typer ord. Selv om dette ikke stemmer. Akkurat som alle nordmenn ikke er kjeltringer, det samme kan sies om pakistanere. Ja, vi har kjeltringer blant begge grupper, men ikke alle vil stjele fra hytte og hotell.

Likevel når Listhaug kommer på banen, så er alle i en gruppe farlige, de vil ta å deg og du vil ønske de langt vekk. Vi må redde oss fra denne fargen, vi har ingen vei å gå. Vi bruke alle midler, alt vi eier og kan skaffe til veie. Slik at vi kan reddes. De er så farlige. Det er slik dette holdes på, uten at det er bevist, uten at det er tegn. Ja, det er noen personer som kan være farlige, men det er blant alle folkegrupper, i alle sammenhenger. Ikke bare de gruppene hun karikerer. Derfor, bør man trå varsomt med frykt.

Uansett. Så vil hun forsette, fordi hele hennes politiske liv er basert på denne strategien, alle higer etter hennes frykt motiv. Å det blir spist opp som potetgull. Det er helt forkastelig, det er helt usakelig og det spys ut med jevne mellomrom. Bruken av frykten. Frykten som våpen. Frykten for det ukjente og alt som ikke kan beskrives. Der en demoralisere og tilintetgjør andre mennesker, fordi en selv er ufeilbarelig. Det er slik det ses ut som.

Det er derfor, en ikke skal bruke dette, fordi motivet makt og man må hele tiden skape muligheter for ny frykt og frykte nye ting. Man må utvide registeret og alle mulig farlig fundamentalister, selv om anti-krist ikke kommer på listen. Så kommer alle andre på listen. Det slik det vil gå. Det er ingen annen utvei. Fordi hun ikke politisk tilsnitt eller trygghet. Det handler ikke om skape sikkerhet eller rom for toleranse. Det handler om spre frykt, fordi det trenger basen hennes. Listhaug trenger å spre frykt og galle.

Det er ikke vakkert, men det er heller ikke poenget. Fordi frykt som poltisk redskap er en forferdelig sak som har ledet menneskeheten inn i mange tragiske hendelser. Vi vil gjerne slippe det her hjemme og vi burde vite bedre. Likevel, er det ikke som gjør det. De går på limpinnen og svelger frykten. Uten å ta tåa nede i vannet, fordi de har hørt at vannet er farlig. Selv om vannet ikke vil hoppe på dem eller skvette. Det er helt stille, ikke engang et vindpust. Så det er ikke så farlig å stikke tåa ned i vannet og kjenne at du trygg. Du trenger ikke være redd. Det er nok farer der ute, men du skal vite at himmelen vil ikke ramle i hodet ditt likevel. Jeg lover. Peace.

Referanse:

Borchrevink, Aage – ‘Frykt som politisk redskap’ (18.01.2016) link: http://psykologisktidsskrift.no/frykt-som-politisk-redskap/

Post Navigation

%d bloggers like this: