Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hva sier rapportene og direktoratene om denne regulerte aktiviteten til Nordic Mining ASA

I disse dager er diskusjoner og harme rundt bygging av sjø-deponi for gruveindustriene i Førdefjorden. La oss kikke litt på offentlig dokumenter og rapporter. Ikke direkte på for eller imot fra Naturvernere eller de som ønsker mer skattepenger.

Først vil jeg nevne noe som ikke blitt nevnt hos Fylkesutvalget og om deres Søknad om konsesjon til Nordic Mining ASA som gir konsesjon til selskapet til å ha gruvedrift i Engebø i Naustdal kommune.

«1. Sogn og Fjordane fylkeskommune ser positivt på at det no kjem inn ny eigar på utmåla. Vi vil derfor rå til at departementet gir selskapet Nordic Mining ASA konsesjon på overtaking av dei 9 utmåla frå Conoco Phillips Investments Norge».

«2. Fylkeskommunen ber om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. Vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).

Side fem i planlagte konsesjonen forteller om selve planstatus for fjorddeponiet: «Framlegg om å gjere Førdefjorden om til ein verna Laksefjord (alternativt referansefjord) er ikkje avklara, heller ikkje i høve gruvedrift på Engebø». Videre i konklusjonen: «Fylkeskommunen bør likevel ommoda om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. I dette ligg at vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).

For alle dokumentasjon viser til motstandbevegelsen i disse dager. Dette har vært en utvikling som har skjedd over tid. Jeg vil først begynne dokumentasjoner og deres anbefalinger i forhold til sjø-deponi.

NIVA rapporten fra 2009 som beskriver hva innholdet som blir lagt i sjødepoet. Første og enkleste er malm. «Malmen består av naturlige mineraler som amfibol, pyrokosen og granat. Bergarten har fra naturens side lavt innhold av tungmetaller» (S:3, NIVA, 2009).

NINA Rapporten kartlegger og viser til at «Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askevoll kommune» (…) «avgangen føres i ledning fra fortrykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann» (NINA Rapporten 416, 2009). Konklusjonene deres er dette om laksebestanden i Nausta: «det største negative potensialet har utvilsomt sprengninger, ut fra omfang(potensielt daglig) og kjent skadelig potensial hos annen fisk» (…) «det empiriske grunnlaget er likevel utilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene fra sprengningene vil være ubetydlige eller ha en påvislig negativ effekt» (NINA Rapporten 416, 2009).

Nordic Mining ASA ville allerede i 2009 selv si at det var forsvarlig ved driften av gruvene og ha fjorddeponi og de selv ventet på rapporter og videre utredning. Det som blir deponert vil være 300 meter under sjøen. Det vil være liten mengder tungmetaller. Også «Vil være bruk av godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler i små mengder» (NGU-Dagene09).

I Kilfs vurdering fra 2012: «Det er enighet om at vannutskiftingen i Førdefjorden normalt skjer horisontalt på oversiden og undersiden sprangsjiktet, det vil si der hvor det skjer en hurtig forandring i vannets tetthet slik at det dannes et skille (en “sperre”) mellom et lettere lag øverst (ferskere og varmere vann) og et tyngre lag nederst (saltere og kaldere). Sannsynligheten for utskifting av fjordens dypvann er størst på våren (mars-juni). Det er også enighet om at det i forbindelse med en slik dypvannsutskifting kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvannet, som kan ha potensial til å bringe suspenderte partikler oppover i vannmassene. Dette gjelder de 10-15 % av avgangen som utgjør finfraksjonen. Det er ingen uenighet om at 85-90 % av avgangen (grovfraksjonen) vil falle ned på sjøbunnen som enkeltpartikler innenfor området regulert til deponi.» (S:33&34, Kilf 2012).

Videre vurderer de i forhold til finpartikler i fjorden: «I juni måned har HI gjort målinger som viser at sprangsjiktet kan komme opp i 50 meters dyp. På somrene synes vindforholdene å være relativt rolige, i motsetning til sein høst og vinter. Sannsynligheten for oppblanding av partikler til overflaten kan dermed synes større på høsten mens sprangsjiktet fortsatt ligger relativt høyt og kraftige vinder kan bidra til redusere stabiliteten i vannsøylen og sprangsjiktets effekt som barriere. En tilsvarende situasjon vil også kunne oppstå i forbindelse med de store vannutskiftingene som ser ut til å kunne skje på våren, når vedvarende sydlig vind langs kysten har bidratt til å presse fjordens sprangsjikt oppover» (S:36, Kilf 2012).

Videre viser de til horisontale spredning av partikler i fjorden: «kan det ut fra det som er sagt over ikke utelukkes at det kan skje en viss horisontal transport av partikler over de grunne tersklene ved Ålasundet (terskel på 56 meters dyp) og Redalsvika (terskel på 27 meters dyp), primært i forbindelse med den store vannutskiftingen i fjorden som kan skje i perioden mars-juni på våren og under spesielle forhold på høsten» (…) «Klif understreker at den usikkerheten som er omtalt ovenfor er knyttet til de 10 -15 % av avgangsmaterialet som er finpartikler. Det synes ikke å være noen diskusjon om hvorvidt 85-90 % av avgangsmaterialet vil falle ut innenfor området som er regulert til deponi» (S: 37, Knilf 2012).

De viktigste konsekvensene for arter og økosystem:

«De viktigste effektene som trekkes frem er:

– eksisterende bunnfauna (dyr som lever nedgravd i-, på- eller like over bunnen) i deponiområdet begraves og/eller forsvinner så lenge deponeringen pågår

– dypvannsfisk i samme område vil også forsvinne som følge av at leveområde og mattilbudet forsvinner

– eventuell økt partikkelkonsentrasjon i vannmassene vil kunne gi ulike typer effekter for vannlevende organismer (som fisk og filtrerende organismer) avhengig av partikkelkonsentrasjon og varighet mm. Dette vil igjen kunne ha betydning for fjordens økosystem, fiskeinteresser og oppdrettsnæringen» (S: 39, Knilf 2012).

Flaathen Loe og Aagaard diskutere effekten ved et fjorddeponiet: «Fjorder som er dypere enn 100 meter, med finkornete sedimenter og med klare terskler» (…) «I dype fjorddepresjoner er det som oftest reduserende forhold i de nederste vannlagene pga dårlig sirkulering av vannmassene. Litt nede i sedimentene er det alltid reduserende forhold. Sjøvann inneholder mye sulfat (28 mmol/kg) og pga de reduserende forholdene i bunnen av fjorddepresjonene finnes svovelet her som sulfid. Sulfid binder seg som tidligere vist til metaller og hemmer på denne måten spredningen av tungmetaller. Fjorddepresjoner innehar derfor geokjemiske kvaliteter som er med på å gjøre det trygt å deponere metallholdige masser i slike områder. I tillegg til den geokjemiske stabiliteten, har sedimentene ubetydelig porevannsgjennomstrømning (kun kompaksjonsdrevet vannfluks), slik at kun diffusjonstransport er viktig. Med de konsentrasjons-gradientene man kan ha, vil diffusjonsdrevet metallfluks være minimal. Med reduserende bunnvannmasser over vil metallene felles som sulfider» ( S:9&10, Flaathen og Aagaard, 2013).

Avrunding:

Ikke at jeg er en stor kjemiker eller ser for meg hvordan dette deponiet blir bygget i Førdefjorden. Det som er en realitet er allerede nesten ti år siden godtok fylke og fylkesmannen byttet av konsesjonen fra Conoco Phillips til Nordic Mining ASA. Der det ble godtatt så lenge det ble gjort miljømessige vurderinger og utredninger.

NIVA vil vise til at malmen som blir levert til deponiet vil inneholde tungmetaller. Dette bør jo sees alene som et varsko av hva man deponerer i fjorden. NINA Rapporten 416 som ikke kunne si at deres rapport kunne emperisk vise resultater i forhold til lakse og laksemiljøet om de kunne virkelig fastslå noen effekt. Nordic Mining ASA i 2009 ville også selv konkludere med noe tungmetaller og forsvarlige kjemikalier som ville gå ut i Førdefjorden. Det jeg lurer på hva de mener med forsvarlig «utslipp» av tungmetaller? Å hva har egentlig godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler ute i Førdefjorden?

Videre må vi se på resultatene til Knilf fra 2012. De deler opp resultatene etter hvor skadene i miljøet kan skje. Først horisontalt i fjorden. Der kan deponiet skape en ny vanntetthet som kan skape en «sperre» mellom lettere og tyngre lag. Å at store deler av grovfraksjonen vil mesteparten falle til sjøbunnen. Andre er i forhold til finpartikler at det kan med visse vinder ved visse årstider kan det bli en barrière fra meter 50 i vannsøylen. Tredje er hvordan finpartikler vil spre seg og disse virkelig vil falle der det er regulert for fjorddeponi i fjorden.

Knilf vil vise til hvordan effekt det kan på selve økosystemet at det som allerede er på sjøbunnen vil bli begravd av deponiet. Dette vil igjen gjøre at dypvannsfisk blir vekke siden «matfatet» blir vekke. At partikkel konsentrasjonen vil skape reaksjoner i fisk og filtrenende organismer. Noe som også kan skape reaskjoner for annet liv i økosystemet og fiske-oppdretten ettersom hvor lenge den økede partikkel konsentrasjon vil være i fjorden.

Flaathen Loe og Aagaard vil si at i sjøbunnen vil de nivåer med sylfid binde seg med metaller og dermed ikke være direkte skadelig. De påstår til og med at det er trygt og forsvarlig å deponere disse i fjorddeponi.

Siden dette har vært en prosess som har foregodt over lengre tid. Kunne jeg nok funnet enda mer saksdokument og dyppet dypere. Å blitt virkelig vasket med sjøvann. La oss si det slik. Det viser seg i denne saken å være forskjellige meninger om konsekvensen av å ha fjorddeponi i Førdefjorden. At det vil ha en viss effekt er forståelig. Det kommer fram i hvordan sjøen vil følges av vinden. Strømmen rundt deponiet og hvordan dypvannsfisk vil miste et område til å leve i. I og med selve deponiet blir liggende der det ligger. Andre vil også påstå at de ikke kan empirisk vise konsekvensene annet enn å komme med vurderinger og anslag om antatte konsekvenser. Slik som med smolten og laksebestanden i Førdefjorden. Det vil bli mer tungmetaller i sjøen. Selv om dette binder seg med naturlig sylfid beholdningen i sjøbunnen. Vet vi virkelig hva dette kan gjøre miljøet og økosystemet i fjorden?

Den nyeste utredningen og rapporten fra en offisiell direktorat eller forskningsinstitusjon. Da vil dette handle om Naustdal kommune sammen med Askvoll som vil ha deler av deponiet på sin side av kommunegrensa. Om disse vil heller setter økonomiske faktorer og utvikling over usikker empirisk forskning som ikke avdekker eller bekrefter hva dette vil ha for innvirkning. En annen logiske slutning er: Hva om utslipp eller om finpartikler fra malm kommer på utsiden av deponiet? Hva er utredning for å kunne renske og holde «fjorden ren»?
Jeg kan ikke se noe slikt av planarbeid når jeg gjorde mitt grunnarbeid for denne bloggen. Noe som bør være varsko! Alt er lagt opp til at går etter planen og at alle forehåndsplaner fungerer og at ingen av entreprenørene eller arbeiderne feilvurderer. Noe som jeg tviler kommer til å skje. Ikke fordi jeg er negativ til Nordic Mining ASA. Det fordi det er en del oss å ikke klare å være perfekt, men å feile, selv i vårt arbeidsfelt som vi har jobbet i hele livet. Klarer vi likevel å gjør en feil i blant. Selv om du har gode rutiner. Trenger bare ett øyeblikk. Så er skaden skjedd.

Her er det snakk om fylle i sjøen deler av kjemikalier og tungmetaller uansett mengder og sylfid i fjorddeponiet. Noe man bør utarbeide ennå mer. Ikke minst også tenke på om sjøbunnen og sprengningene i sjøbunnen som må kunne sies å ha en innvirkning på økosystemet. Hva vil egentlig malmen ha å si med den tekniske verdiene og ha dette i fjorddeponiet istedenfor i fjellet hvor det egentlig hører «hjemme»? Dette spesielt med tanke på hvordan de partiklene som ikke blir deponiet, men blir blant de 10-15% som ikke blir lagt der det skal. Eller for å være direkte det svinnet av malmstoff- hvordan tanker har Nordic Mining ASA tenkt å renske dette opp om ikke alle 100% kommer i fjorddeponiet i Førdefjorden. Selv om malmen vil binde seg med sylfid som noen av forskerne sier, men hva vil denne bundet malmen og sylfieden. Hva blir den for noe?

Etter å ha lest har jeg flere spørsmål. Å jeg har bare stilt spørsmål til selve fjorddeponiet i Førdefjorden. Har ikke sett et sekund på konsekvensen av selve gruvedriften til utvinning av Rutil i Engebø. Det burde man også se på hva konsekvenser det vil ha med sprengninger og området rundt. Fjorddeponiet er endestykket på hele økosystemet og nærområdet. Det handler om an egentlig bør se på hele regnstykket. Mange av disse dokumentene så på hele. Men diskusjonen i media har vært på nettopp Fjorddeponiet. Derfor har jeg prøvd å greie ut via selve offentlige dokumenter og ikke VG artikler eller annen annenhåndskilde. Håper dette har gitt deg litt bedre informasjon og klargjøring av selve saken.

Peace.

Vil du ha enda mer stoff fra flere av rapportene? Se på linken:

Fjorddeponiet i Førdefjorden hva sier Rapportene og Direktoratene DEL 2.

Å vil du vite hvordan votering var i Stortinget rundt Førdefjorden? Se på linken

Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hvordan var voteringen i Stortinget 02.06.2015

(Denne artikklen er blitt oppdatert med linker om mer stoff den 18.08.2015. Resten av teksten er skrevet 20.04.2015 og ikke blitt redigert + Fått forside bilde igjen på artikkelen).

Peace.

Kilder:

Fylkeslagsutvlaget – Saksnummer 06/3577-3: ‘Søknad frå Nordic Mining ASA. Konsesjon for erverv av utmål på rutil Engbø i Naustdal’.

Therese K. Flaathen Loe 1,og Per Aagaard: ‘Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien – på land eller i vann?’ (2013) – Mineralproduksjon nr. 4. , Oslo.

Norsk Institutt for Naturvenforskning – Gunnbjørn Bremset, Ingeborg Palm Helland og Ingebrigt Uglem: NINA Rapport 416 – ‘Konsekvenser av gruevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisket i Nausta, Grytelva og Stølselva’ – Temarapport i KU-Program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden (2009).

NGU-Dagene09 Nordic Mining: ‘Engebøfjellet – Europas nye titanressurs: Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak’ PDF (06.02.2009).

NIVA Rapport 5875-2009: ‘Sjødeponi i Førdefjorden – naturlige mineraler uten skadelige stoffer’ (2009)

Klima og Forurensingsdirektoratet: ‘Gruvedrift i Engebøfjellet – Kilfs vurdering og anbefaling’ (19.03.2012) Oslo.