Tag: Salt
Danakil Depression in Ethiopia – A little dig into the mining operations there
In this day and age there can still come some surprises like out of the wind a leaf will fall to the ground. It makes a sound and a whistle. You can never be up to speed about everything. I know about the Ethiopian dam projects, but certain industrial projects have gone in the wind. But then out of nothing the ICL buying out Allana Potash in the Danakil Depression caught my eye. Therefore I started doing research and seeing if I could get some information on the matter. A lot of information isn’t above the sea level yet, it’s still loose ends though. The licenses and the agreements between any company and the sovereign nation of Ethiopia are not at bay. But all the other information is saying certain stories. And tell how big of an issue this can get. Especially when you see how many companies is a-part of this shindig. Hope you get some information that you didn’t before and learn about the Danakil Depression in the Afar Region in Ethiopia.
Introduction to the area:
“The potash potential of Ethiopia was dormant until World War II where Italian and other foreign companies initiated exploration activities in different parts of the extremely hot Danakil Depression of northern Ethiopia, where temperatures regularly exceed +50°C. The companies exploited a number of mineral resources, such as potash and sulphur. The Danakil depression is found down to 110 m below sea level. The evaporites of the central parts of the Danakil Depression cover an area of 1165 km2, the major part of which is known as the Salt Plain” (…) “The Afar region of north-east Ethiopia is covered by Quaternary lacustrine sediments and volcanic rocks of the East African Rift Valley. The central part of the Danakil Depression is covered by a thick evaporite succession (Salt Formation), which is partially covered by Quaternary volcanic rocks” (Geus, 2010).
“ETHIOPIAN POTASH CORP. (ETHIOPIAN POTASH) has signed an Option Agreement to buy over G&B Central African Resources, which holds the title for the G&B Mineral Property in the Danakil Depression, Afar State, Ethiopia” (…) “Pursuant to the Option Agreement, upon the Option Closing, the Founders will also receive, on a pro rata basis, an aggregate of 20,000,000 Resulting Issuer Common Shares at a deemed price of $0.20 per Resulting Issuer Common Share, as incentive payments for their roles in reorganizing, financing and developing the business of G&B and in negotiating the Option Agreement” (…) “The value of the Danakil Potash Permits, the option and the payments under the Option Agreement were determined and negotiated through arm‟s length negotiations. The Danakil Technical Report was filed with the Exchange on December 3, 2010” (…) “ETHIOPIAN POTASH commissioned the production of a Technical Report in compliance with NI 43-101 to both summarise past exploration and to provide guidance for further project development. As a first step this Preliminary Resource Assessment Study (PRAS) from the independent consultant ERCOSPLAN, a German consultancy firm with more than half a century of experiences in industrial potash mining and processing was prepared” (…) “According to official information, exploration and mining licences were granted to Sainik Coal Mining Private Limited from the Ethiopian Ministry of Mines and Energy in 2007. Referring to this source, the deposit is estimated to contain resources of 160 million tonnes (without further specification)” (…) “ALLANA POTASH CORP. reports in 2008 for the part of the Musley deposit within their property an inferred resource amounting to 31.3 million tonnes of sylvinite at 25.4% KCl and 73.9 million tonnes of kainitite at 18.8% KCl, not taking into account mining and processing losses” (…) “The Musley Deposit, in the extension as defined by PARSONS, contains 171.27 million tonnes of mineralised material (55.63 million tonnes KCl) and partly extends onto the G&B Danakil Property. Six of the historical drill holes are located within the south western part of this property” (…) “The modelling of the 6 drill holes within the G&B Danakil Property and nearby drill holes south of the property resulted in inferred geological sylvinite resources of 28 million tonnes at an average grade of 29% KCl from the so-called Sylvinite Member, with additional inferred geological sylvinite/carnallitite resources of 5 million tonnes at an average grade of 22% KCl from the sampled part of the intermediate Member and inferred geological kainitite resources of 95 million tonnes at an average grade of 18% KCl. In these numbers, no deduction for mining and plant losses are considered. Resource estimations refer to the G&B Danakil Property only” (…) “The Danakil Depression stretches some 200km between Lake Bada (lake level 50m below sea level) in the NNW and Lake Acori (lake level 94m below sea level) in the SSE. The deepest point is located at Lake Assale where the lake level is 128m below sea level. This desert area is characterised by a flat surface that is interrupted by only few hills known as Mount Dallol, Black Mountain and Ashe Ale” (…) “Danakil Potash Exploration: Licence 3137-3150/2000 – 265.05km²” (…) “The mining policy of Ethiopia has received partial updating via the Mining and Income Tax Proclamations in 1993 and the supporting Mineral Operations Regulations in 1994 . These laws were established to stimulate the development of mining and to guarantee the property rights of both local and foreign investors. The preamble to the new mining law states that the law recognizes the significant role of private investment in capital formation, technology acquisition and marketing of minerals. The laws foresee different kinds of permits. The permit holders have both rights and obligations” (…) “The Danakil Depression is known as the hottest place on Earth, and is consistently hot throughout the year. Dallol‟s record high of the annual average temperature for an inhabited location on Earth of 34°C was recorded between the years 1960 and 1966” (…) “Because of the harsh conditions, the area of the G&B Property is very sparsely populated, and is mostly only temporarily inhabited by the Afari nomads. In the north western part of the G&B Danakil Property the small (temporary?) settlements of Ghebro (local salt extraction), and Iremle are located. In the northernmost part of the G&B Bada Property several small settlements are situated adjacent to the agriculturally used area on the alluvial fan of the Ragali River delta” (…) “road access is limited, but since 2010 it is in relatively good condition. No railway facility is available. No supply of electrical energy, fresh water and internet access is present. Connection to global system for mobile phone communication (GSM) is not available; the only option for communication at the site is via satellite telephone or radio. Mechanical and technical services as well as fuel cannot be obtained on site. Reasonable infrastructure for this is either present at Mekele or Afdera” (Raushe, 2011).
Information on AgriMinco:
“Following the completion of the maiden National Instrument 43-101-compliant mineral resource estimate, the operator of Danakil Holdings Ltd., Plinian Capital LLP, requested a preliminary investigation into the economic viable mining and processing options for the Danakil potash resources” (…) “AgriMinco’s chief executive officer, Bruce Cumming, comments: “Whilst the results are encouraging, they must be seen against the backdrop of uncertainty that the company continues to face due to the difficulties experienced in attempting to raise additional finance and the existing debt burden the company carries. We continue to focus our efforts on completion either of a capital raise or a corporate transaction. Under the terms of the JV agreement and the amendment thereto, AgriMinco was required to contribute 30 per cent of expenditure in excess of the agreed free carry by April 7, 2014” (…) “The operator of the joint venture, Plinian Capital, and Circum Minerals Ltd., the 70-per-cent joint venture partner, have consented to the release of the information contained herein” (Cumming, 2014).
BHP Billiton pulls away:
In 2012 pulled BHP Billiton out of the Danakil Depression. The spokesman for the company commented on it like this: “They already informed the ministry they want to leave” (…) “We have made a decision to discontinue exploration activities in Ethiopia” (…) “This was because following completion of sufficient work it’s not expected to meet BHP’s investment criteria”. The company didn’t deliver any more information to why they pulled away from the project at the time (Davison, 2012).
License giving to Allana:
“The Ethiopian Ministry of Mines has issued a mining license for the country’s Danakhil Potash Project to Allana Potash – a Canadian mineral exploration company. The license was issued after its approval by the Ethiopian council of ministers. A detailed review of the projects feasibility study and the Environmental, Social and Health Impacts Assessment (ESHIA) by the Ministry of Mines and other government departments had been carried out” (Wanene, 2013). “Approval of the ESHIA is conditional on the fulfillment of several action plans, most of which are identified in the ESHIA and already in place. These include monitoring ground water in the region (ongoing), resettlement of two small villages (in progress) and a commitment to community development (part of Allana’s Community Development Plan). Approval of the Company’s ESHIA is necessary for the granting of a Mining License in Ethiopia. The Ministry continues to review Allana’s application for the Mining License and meetings last week in Ethiopia indicate significant progress has been made in the evaluation of the Company’s Feasibility Study. While this work is ongoing, Allana is optimistic that the granting of the Mining License will occur in the next few months” (Mbendi, 2013).
Beginning information on Allana:
Allana had already before 2010 was finished had 60 drilling holes in the Danakil Depression. “Allana tacked on 28 drill holes from its wholly-owned Nova project, which occupies roughly 132-sq.km adjacent to its Dallol concessions and was picked up in a merger with Nova-Ethio Potash in November 2012”. The president and CEO Farhad Abasov is excited and was quoted saying: “We are excited to see the large increase in total mineral resources on the project and the significant conversion of inferred mineral resources into measured and indicated mineral resource categories” (…) “Potash resources continue to expand with our exploration activities which are ongoing on the Nova license. We are encouraged that significant additional mineralization of [carnallite and kainitite] has been delineated and will initiate further study on these resource estimates” (Northern Miner, 2013).
Basic information on Allana:
“Allana’s potash project is comprised of four potash concessions (Danakil Potash Project) located in Ethiopia’s northeastern Danakil Depression totaling approximately 312 square kilometers” (Allana).
“Major Advantages:
Allana has completed a NI 43-101 compliant technical report for the three concessions. The technical report highlighted several unique advantages of this project:
- An inferred mineral resource of 105,200,000 tonnes of potash mineralization (Sylvinite and Kainitite) with a composite grade of 20.8% KCI
- Near-surface (shallow-depth) potash mineralization (within 50 metres of surface)
- Potential for solution or open-pit potash mining
- 16 drill holes immediately on Allana’s property
- 2 hole intersect 45 metres of potash mineralization at a depth of 680 metres – demonstrate significant potential to expand potash resource
- Unique environment that may provide for low-cost production utilizing solar evaporation and geothermal power
- MOP (muriate of potash) and SOP (sulphate of potash) production is feasible (NaFinance, 2009)”
Allana raised funds for construction:
“Abasov and company have raised over $90 million in equity markets and has sufficient cash reserves to reach the construction stage. And the news keeps getting better. Just last month, Allana’s debt financing process reached a new milestone as the company further de-risks the project” (InvestorIntel, 2013). “At this stage, little is known about the role of Ethiopian banks in the transaction for the loans between Afreximbank and Allana Potash” (Keffyalew, 2013). Allana Potash, a Vancouver-based mining company listed on the Toronto Stock Exchange, is set to acquire financing for its mammoth potash mining project in Danakil Depression in the Afar Regional State of Ethiopia in the order of 11.1 billion birr from the little-known-in-Ethiopia Africa Export/Import Bank-Afreximbank (Seyoum, 2013). “In Ethiopia, we are at the moment looking at potash project. It is about $600 million and we are still at the preliminary stage, but we are positive about that,” said Denys Denya, AfrEximBank’s Executive Vice-President for Finance, Administration and Banking Services” (Andualem, 2013).
Getting power-supply to the Danakil depression:
“The study is initiated by the request of Ethiopotash SC for 70MW of power. Ethiopotash, a company established by Dutch investors, is now managed by Yara International, which, in May 2012, upped its share in the company from 16pc to 51pc. Yara International, the Norwegian fertiliser manufacturer, itself is established with a majority share by the Norwegian government” (…) “The area will get power supply from Mekele, Tigray.
“We have studied all options, but Mekelle is better,” Mekuria said. “Since the area is not included under the EPPCo electricity expansion projects, the company will cover the project cost,” he added. However, both Mekuria and WondimuTakele (Eng), state minister for MoWE, say that it is not yet known how much it could cost supplying electricity to the Danakil Depression. The company wants the power supply to be ready for 2014, according to the company’s request” (…) “The project cost of the Danakil Depression concession could reach two billion Birr, according to Hoslestad” (Mesfin, 2012).
The Yara study itself confirms the mining potential in Ethiopia:
“The independent study identified an annual production of 600,000 metric tons sulfate of potash (SOP) over 23 years from reserves (Kainite, Carnallite and Sylvinite) at Yara’s Danakil concession. The company, which aims to begin mining activities in 3Q, 2018, is now seeking equity partners to develop the project” (Yara, 2015).
The potash from Danakil depression goes further:
“The product will be trucked 790 kilometres to Tadjoura, Djibouti, where the project includes a product storage and handling terminal at the new port currently under construction by the Djibouti Port Authority” (Topf, 2015).
Allana Potash getting bought by ICL:
On 22nd June 2015 bought the whole company of 100%, even if it had already bought 16.22% in 2014. So ICL bought the rest now in June 2015. With this trade the ICL get rights to develop the Potash project in Danakil depression. ICL has faith in the Ethiopian government and plans for infrastructure to succeed with the development of the potash mines at the sight in the Afar region of Ethiopia. ICL President & CEO Stefan Borgas, said, “We are delighted to complete our acquisition of Allana Potash and appreciate the strong support of Allana’s Board, management team and shareholders in conducting the process expeditiously. Our purchase of Allana is in line with ICL’s “Next Step Forward” strategy to broaden our sources of raw materials globally and to focus on high growth, emerging markets. Allana gives us a major mining concession in Africa, as well as a talented on-the-ground team with whom we intend to pursue our development of potash resources in Ethiopia. We are excited about the potential of establishing a strong potash platform in the Afar region that will enable us to serve rapidly growing fertilizer markets throughout Ethiopia and Africa, at large, as well as our growing customer base in Asian markets, and which will complement our existing potash operations in Israel, Spain and the UK. We are encouraged by the initial support of our activities by the Ethiopian government, which we trust will be translated into the assistance that we require to fully develop Ethiopia’s natural resources for the benefit of Ethiopia, its farmers and its people, as well as for ICL” (ICL, 2015).
Afterthought:
I won’t write much here now. Because this piece is already at a major size, but I look forward to follow the Danakil Depression and see how this industrial and mining adventure will go. How the companies will earn their cash and how the reports from the area will be. Especially how the Ethiopian government will deliver information on the matter, which will be amazing. Because they keep so much information at bay and never really release anything. Hope you got some knowledge and understand better how this is in Afar Region in Ethiopia. Peace.
Reference:
Topf, Andrew – ‘Study confirms potash potential at Danakil Depression, Ethiopia’ (17.02.2015) Link: http://www.mining.com/study-confirms-potash-potential-at-danakil-depression-ethiopia-96831/
AllanaPotash:
http://www.allanapotash.com/projects/ethiopia/
Yara – ‘Yara study confirms potash mining potential in Ethiopia’ (13.02.2015) Link:
Ministry of Mines of Ethiopia (Geus) – ‘Potash in Ethiopia’ (December 2010) Link:
http://extra.geus.info/cet/ethiopia/EthiopiaFS_Potash_Web.pdf
Davison, William – ‘BHP Billiton Abandoning Potash Project in Ethiopia’s Danakil’ (09.07.2012) Link:
http://ecadforum.com/articles/bhp-billiton-abandoning-potash-project-in-ethiopias-danakil/
Northern Miner – ‘Allana adds major potash tonnage at Danakil’ (26.06.2013) Link:
http://www.northernminer.com/news/allana-adds-major-potash-tonnage-at-danakil/1002435807/?&er=NA
Rauche, Dr. Henry – ‘PRELIMINARY RESOURCE ASSESSMENT STUDY – Danakil Potash Deposit, Afar State/Ethiopia (01.02.2011) Link: http://agriminco.com/home/ul/Technical%20Report%20(NI%2043-101)%20Danakil%202%20Feb%202011.pdf
NaFinance – ‘Allana Resources Inc’ (2009) Link:
http://www.nafinance.com/Listed_Co/english/allana_e.htm
Mesfin, Mahlet – ‘Ethiopotash Seeking 70MW Dedicated Power Supply to Danakil Plant’ (07.10.2012) Link:
InvestorIntel – ‘Significantly de-risked, potash powerhouse Allana Potash is on the fast track to production’ (25.09.2013) Link:
Gebremedhin, Keffyalew – ‘Axis between Ethiopia-Allana Potash-African Export Import Bank: What cost to Ethiopia?’ – Seyoum, Arat – (23.06.2013) Link:
Wanene, Grace – ‘Ethiopia issues potash mining license to Canada’s Allana Potash’ (10.10.2013) Link: http://www.zegabi.com/articles/4772
Mbendi – ‘Allana Potash Announces Approval of ESHIA by Ethiopian Ministry of Mines, Danakil Potash Project’ (22.05.2013) Link:
http://www.mbendi.com/a_sndmsg/news_view.asp?I=134101
Andualem, Sisay – ‘AfrEximBank eyeing $600m Ethiopia potash deal’ (20.06.2013) Link:
Cumming, Bruce – ‘AgriMinco’s Danakil report to look into mining options’ (18.03.2014) Link:
http://www.stockwatch.com/News/Item.aspx?bid=Z-C:ANO-2156224&symbol=ANO®ion=C
ICL – ‘ICL COMPLETES ITS ACQUISITION OF ALLANA POTASH’ (22.06.2015)
Share this:
Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hva sier rapportene og direktoratene om denne regulerte aktiviteten til Nordic Mining ASA
I disse dager er diskusjoner og harme rundt bygging av sjø-deponi for gruveindustriene i Førdefjorden. La oss kikke litt på offentlig dokumenter og rapporter. Ikke direkte på for eller imot fra Naturvernere eller de som ønsker mer skattepenger.
Først vil jeg nevne noe som ikke blitt nevnt hos Fylkesutvalget og om deres Søknad om konsesjon til Nordic Mining ASA som gir konsesjon til selskapet til å ha gruvedrift i Engebø i Naustdal kommune.
«1. Sogn og Fjordane fylkeskommune ser positivt på at det no kjem inn ny eigar på utmåla. Vi vil derfor rå til at departementet gir selskapet Nordic Mining ASA konsesjon på overtaking av dei 9 utmåla frå Conoco Phillips Investments Norge».
«2. Fylkeskommunen ber om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. Vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).
Side fem i planlagte konsesjonen forteller om selve planstatus for fjorddeponiet: «Framlegg om å gjere Førdefjorden om til ein verna Laksefjord (alternativt referansefjord) er ikkje avklara, heller ikkje i høve gruvedrift på Engebø». Videre i konklusjonen: «Fylkeskommunen bør likevel ommoda om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. I dette ligg at vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).
For alle dokumentasjon viser til motstandbevegelsen i disse dager. Dette har vært en utvikling som har skjedd over tid. Jeg vil først begynne dokumentasjoner og deres anbefalinger i forhold til sjø-deponi.
NIVA rapporten fra 2009 som beskriver hva innholdet som blir lagt i sjødepoet. Første og enkleste er malm. «Malmen består av naturlige mineraler som amfibol, pyrokosen og granat. Bergarten har fra naturens side lavt innhold av tungmetaller» (S:3, NIVA, 2009).
NINA Rapporten kartlegger og viser til at «Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askevoll kommune» (…) «avgangen føres i ledning fra fortrykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann» (NINA Rapporten 416, 2009). Konklusjonene deres er dette om laksebestanden i Nausta: «det største negative potensialet har utvilsomt sprengninger, ut fra omfang(potensielt daglig) og kjent skadelig potensial hos annen fisk» (…) «det empiriske grunnlaget er likevel utilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene fra sprengningene vil være ubetydlige eller ha en påvislig negativ effekt» (NINA Rapporten 416, 2009).
Nordic Mining ASA ville allerede i 2009 selv si at det var forsvarlig ved driften av gruvene og ha fjorddeponi og de selv ventet på rapporter og videre utredning. Det som blir deponert vil være 300 meter under sjøen. Det vil være liten mengder tungmetaller. Også «Vil være bruk av godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler i små mengder» (NGU-Dagene09).
I Kilfs vurdering fra 2012: «Det er enighet om at vannutskiftingen i Førdefjorden normalt skjer horisontalt på oversiden og undersiden sprangsjiktet, det vil si der hvor det skjer en hurtig forandring i vannets tetthet slik at det dannes et skille (en “sperre”) mellom et lettere lag øverst (ferskere og varmere vann) og et tyngre lag nederst (saltere og kaldere). Sannsynligheten for utskifting av fjordens dypvann er størst på våren (mars-juni). Det er også enighet om at det i forbindelse med en slik dypvannsutskifting kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvannet, som kan ha potensial til å bringe suspenderte partikler oppover i vannmassene. Dette gjelder de 10-15 % av avgangen som utgjør finfraksjonen. Det er ingen uenighet om at 85-90 % av avgangen (grovfraksjonen) vil falle ned på sjøbunnen som enkeltpartikler innenfor området regulert til deponi.» (S:33&34, Kilf 2012).
Videre vurderer de i forhold til finpartikler i fjorden: «I juni måned har HI gjort målinger som viser at sprangsjiktet kan komme opp i 50 meters dyp. På somrene synes vindforholdene å være relativt rolige, i motsetning til sein høst og vinter. Sannsynligheten for oppblanding av partikler til overflaten kan dermed synes større på høsten mens sprangsjiktet fortsatt ligger relativt høyt og kraftige vinder kan bidra til redusere stabiliteten i vannsøylen og sprangsjiktets effekt som barriere. En tilsvarende situasjon vil også kunne oppstå i forbindelse med de store vannutskiftingene som ser ut til å kunne skje på våren, når vedvarende sydlig vind langs kysten har bidratt til å presse fjordens sprangsjikt oppover» (S:36, Kilf 2012).
Videre viser de til horisontale spredning av partikler i fjorden: «kan det ut fra det som er sagt over ikke utelukkes at det kan skje en viss horisontal transport av partikler over de grunne tersklene ved Ålasundet (terskel på 56 meters dyp) og Redalsvika (terskel på 27 meters dyp), primært i forbindelse med den store vannutskiftingen i fjorden som kan skje i perioden mars-juni på våren og under spesielle forhold på høsten» (…) «Klif understreker at den usikkerheten som er omtalt ovenfor er knyttet til de 10 -15 % av avgangsmaterialet som er finpartikler. Det synes ikke å være noen diskusjon om hvorvidt 85-90 % av avgangsmaterialet vil falle ut innenfor området som er regulert til deponi» (S: 37, Knilf 2012).
De viktigste konsekvensene for arter og økosystem:
«De viktigste effektene som trekkes frem er:
– eksisterende bunnfauna (dyr som lever nedgravd i-, på- eller like over bunnen) i deponiområdet begraves og/eller forsvinner så lenge deponeringen pågår
– dypvannsfisk i samme område vil også forsvinne som følge av at leveområde og mattilbudet forsvinner
– eventuell økt partikkelkonsentrasjon i vannmassene vil kunne gi ulike typer effekter for vannlevende organismer (som fisk og filtrerende organismer) avhengig av partikkelkonsentrasjon og varighet mm. Dette vil igjen kunne ha betydning for fjordens økosystem, fiskeinteresser og oppdrettsnæringen» (S: 39, Knilf 2012).
Flaathen Loe og Aagaard diskutere effekten ved et fjorddeponiet: «Fjorder som er dypere enn 100 meter, med finkornete sedimenter og med klare terskler» (…) «I dype fjorddepresjoner er det som oftest reduserende forhold i de nederste vannlagene pga dårlig sirkulering av vannmassene. Litt nede i sedimentene er det alltid reduserende forhold. Sjøvann inneholder mye sulfat (28 mmol/kg) og pga de reduserende forholdene i bunnen av fjorddepresjonene finnes svovelet her som sulfid. Sulfid binder seg som tidligere vist til metaller og hemmer på denne måten spredningen av tungmetaller. Fjorddepresjoner innehar derfor geokjemiske kvaliteter som er med på å gjøre det trygt å deponere metallholdige masser i slike områder. I tillegg til den geokjemiske stabiliteten, har sedimentene ubetydelig porevannsgjennomstrømning (kun kompaksjonsdrevet vannfluks), slik at kun diffusjonstransport er viktig. Med de konsentrasjons-gradientene man kan ha, vil diffusjonsdrevet metallfluks være minimal. Med reduserende bunnvannmasser over vil metallene felles som sulfider» ( S:9&10, Flaathen og Aagaard, 2013).
Avrunding:
Ikke at jeg er en stor kjemiker eller ser for meg hvordan dette deponiet blir bygget i Førdefjorden. Det som er en realitet er allerede nesten ti år siden godtok fylke og fylkesmannen byttet av konsesjonen fra Conoco Phillips til Nordic Mining ASA. Der det ble godtatt så lenge det ble gjort miljømessige vurderinger og utredninger.
NIVA vil vise til at malmen som blir levert til deponiet vil inneholde tungmetaller. Dette bør jo sees alene som et varsko av hva man deponerer i fjorden. NINA Rapporten 416 som ikke kunne si at deres rapport kunne emperisk vise resultater i forhold til lakse og laksemiljøet om de kunne virkelig fastslå noen effekt. Nordic Mining ASA i 2009 ville også selv konkludere med noe tungmetaller og forsvarlige kjemikalier som ville gå ut i Førdefjorden. Det jeg lurer på hva de mener med forsvarlig «utslipp» av tungmetaller? Å hva har egentlig godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler ute i Førdefjorden?
Videre må vi se på resultatene til Knilf fra 2012. De deler opp resultatene etter hvor skadene i miljøet kan skje. Først horisontalt i fjorden. Der kan deponiet skape en ny vanntetthet som kan skape en «sperre» mellom lettere og tyngre lag. Å at store deler av grovfraksjonen vil mesteparten falle til sjøbunnen. Andre er i forhold til finpartikler at det kan med visse vinder ved visse årstider kan det bli en barrière fra meter 50 i vannsøylen. Tredje er hvordan finpartikler vil spre seg og disse virkelig vil falle der det er regulert for fjorddeponi i fjorden.
Knilf vil vise til hvordan effekt det kan på selve økosystemet at det som allerede er på sjøbunnen vil bli begravd av deponiet. Dette vil igjen gjøre at dypvannsfisk blir vekke siden «matfatet» blir vekke. At partikkel konsentrasjonen vil skape reaksjoner i fisk og filtrenende organismer. Noe som også kan skape reaskjoner for annet liv i økosystemet og fiske-oppdretten ettersom hvor lenge den økede partikkel konsentrasjon vil være i fjorden.
Flaathen Loe og Aagaard vil si at i sjøbunnen vil de nivåer med sylfid binde seg med metaller og dermed ikke være direkte skadelig. De påstår til og med at det er trygt og forsvarlig å deponere disse i fjorddeponi.
Siden dette har vært en prosess som har foregodt over lengre tid. Kunne jeg nok funnet enda mer saksdokument og dyppet dypere. Å blitt virkelig vasket med sjøvann. La oss si det slik. Det viser seg i denne saken å være forskjellige meninger om konsekvensen av å ha fjorddeponi i Førdefjorden. At det vil ha en viss effekt er forståelig. Det kommer fram i hvordan sjøen vil følges av vinden. Strømmen rundt deponiet og hvordan dypvannsfisk vil miste et område til å leve i. I og med selve deponiet blir liggende der det ligger. Andre vil også påstå at de ikke kan empirisk vise konsekvensene annet enn å komme med vurderinger og anslag om antatte konsekvenser. Slik som med smolten og laksebestanden i Førdefjorden. Det vil bli mer tungmetaller i sjøen. Selv om dette binder seg med naturlig sylfid beholdningen i sjøbunnen. Vet vi virkelig hva dette kan gjøre miljøet og økosystemet i fjorden?
Den nyeste utredningen og rapporten fra en offisiell direktorat eller forskningsinstitusjon. Da vil dette handle om Naustdal kommune sammen med Askvoll som vil ha deler av deponiet på sin side av kommunegrensa. Om disse vil heller setter økonomiske faktorer og utvikling over usikker empirisk forskning som ikke avdekker eller bekrefter hva dette vil ha for innvirkning. En annen logiske slutning er: Hva om utslipp eller om finpartikler fra malm kommer på utsiden av deponiet? Hva er utredning for å kunne renske og holde «fjorden ren»?
Jeg kan ikke se noe slikt av planarbeid når jeg gjorde mitt grunnarbeid for denne bloggen. Noe som bør være varsko! Alt er lagt opp til at går etter planen og at alle forehåndsplaner fungerer og at ingen av entreprenørene eller arbeiderne feilvurderer. Noe som jeg tviler kommer til å skje. Ikke fordi jeg er negativ til Nordic Mining ASA. Det fordi det er en del oss å ikke klare å være perfekt, men å feile, selv i vårt arbeidsfelt som vi har jobbet i hele livet. Klarer vi likevel å gjør en feil i blant. Selv om du har gode rutiner. Trenger bare ett øyeblikk. Så er skaden skjedd.
Her er det snakk om fylle i sjøen deler av kjemikalier og tungmetaller uansett mengder og sylfid i fjorddeponiet. Noe man bør utarbeide ennå mer. Ikke minst også tenke på om sjøbunnen og sprengningene i sjøbunnen som må kunne sies å ha en innvirkning på økosystemet. Hva vil egentlig malmen ha å si med den tekniske verdiene og ha dette i fjorddeponiet istedenfor i fjellet hvor det egentlig hører «hjemme»? Dette spesielt med tanke på hvordan de partiklene som ikke blir deponiet, men blir blant de 10-15% som ikke blir lagt der det skal. Eller for å være direkte det svinnet av malmstoff- hvordan tanker har Nordic Mining ASA tenkt å renske dette opp om ikke alle 100% kommer i fjorddeponiet i Førdefjorden. Selv om malmen vil binde seg med sylfid som noen av forskerne sier, men hva vil denne bundet malmen og sylfieden. Hva blir den for noe?
Etter å ha lest har jeg flere spørsmål. Å jeg har bare stilt spørsmål til selve fjorddeponiet i Førdefjorden. Har ikke sett et sekund på konsekvensen av selve gruvedriften til utvinning av Rutil i Engebø. Det burde man også se på hva konsekvenser det vil ha med sprengninger og området rundt. Fjorddeponiet er endestykket på hele økosystemet og nærområdet. Det handler om an egentlig bør se på hele regnstykket. Mange av disse dokumentene så på hele. Men diskusjonen i media har vært på nettopp Fjorddeponiet. Derfor har jeg prøvd å greie ut via selve offentlige dokumenter og ikke VG artikler eller annen annenhåndskilde. Håper dette har gitt deg litt bedre informasjon og klargjøring av selve saken.
Peace.
Vil du ha enda mer stoff fra flere av rapportene? Se på linken:
Fjorddeponiet i Førdefjorden hva sier Rapportene og Direktoratene DEL 2.
Å vil du vite hvordan votering var i Stortinget rundt Førdefjorden? Se på linken
Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hvordan var voteringen i Stortinget 02.06.2015
(Denne artikklen er blitt oppdatert med linker om mer stoff den 18.08.2015. Resten av teksten er skrevet 20.04.2015 og ikke blitt redigert + Fått forside bilde igjen på artikkelen).
Peace.
Kilder:
Fylkeslagsutvlaget – Saksnummer 06/3577-3: ‘Søknad frå Nordic Mining ASA. Konsesjon for erverv av utmål på rutil Engbø i Naustdal’.
Therese K. Flaathen Loe 1,og Per Aagaard: ‘Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien – på land eller i vann?’ (2013) – Mineralproduksjon nr. 4. , Oslo.
Norsk Institutt for Naturvenforskning – Gunnbjørn Bremset, Ingeborg Palm Helland og Ingebrigt Uglem: NINA Rapport 416 – ‘Konsekvenser av gruevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisket i Nausta, Grytelva og Stølselva’ – Temarapport i KU-Program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden (2009).
NGU-Dagene09 Nordic Mining: ‘Engebøfjellet – Europas nye titanressurs: Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak’ PDF (06.02.2009).
NIVA Rapport 5875-2009: ‘Sjødeponi i Førdefjorden – naturlige mineraler uten skadelige stoffer’ (2009)
Klima og Forurensingsdirektoratet: ‘Gruvedrift i Engebøfjellet – Kilfs vurdering og anbefaling’ (19.03.2012) Oslo.
MinBane 