MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Økologi”

Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hva sier rapportene og direktoratene om denne regulerte aktiviteten til Nordic Mining ASA

Førdefjorden5

I disse dager er diskusjoner og harme rundt bygging av sjø-deponi for gruveindustriene i Førdefjorden. La oss kikke litt på offentlig dokumenter og rapporter. Ikke direkte på for eller imot fra Naturvernere eller de som ønsker mer skattepenger.

Først vil jeg nevne noe som ikke blitt nevnt hos Fylkesutvalget og om deres Søknad om konsesjon til Nordic Mining ASA som gir konsesjon til selskapet til å ha gruvedrift i Engebø i Naustdal kommune.

«1. Sogn og Fjordane fylkeskommune ser positivt på at det no kjem inn ny eigar på utmåla. Vi vil derfor rå til at departementet gir selskapet Nordic Mining ASA konsesjon på overtaking av dei 9 utmåla frå Conoco Phillips Investments Norge».

«2. Fylkeskommunen ber om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. Vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).

Side fem i planlagte konsesjonen forteller om selve planstatus for fjorddeponiet: «Framlegg om å gjere Førdefjorden om til ein verna Laksefjord (alternativt referansefjord) er ikkje avklara, heller ikkje i høve gruvedrift på Engebø». Videre i konklusjonen: «Fylkeskommunen bør likevel ommoda om at departementet stiller klåre krav om aktivitetetsplan til den nye utmålshavaren. I dette ligg at vi ber om konkret pålegg om å greie ut alle miljøaspekt, inkludert fjorddeponi ved framtidig gruvedrift på Engebø» (Fylkesutvalget, Sak.nr. 06/3577-3).

For alle dokumentasjon viser til motstandbevegelsen i disse dager. Dette har vært en utvikling som har skjedd over tid. Jeg vil først begynne dokumentasjoner og deres anbefalinger i forhold til sjø-deponi.

NIVA rapporten fra 2009 som beskriver hva innholdet som blir lagt i sjødepoet. Første og enkleste er malm. «Malmen består av naturlige mineraler som amfibol, pyrokosen og granat. Bergarten har fra naturens side lavt innhold av tungmetaller» (S:3, NIVA, 2009).

NINA Rapporten kartlegger og viser til at «Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askevoll kommune» (…) «avgangen føres i ledning fra fortrykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann» (NINA Rapporten 416, 2009). Konklusjonene deres er dette om laksebestanden i Nausta: «det største negative potensialet har utvilsomt sprengninger, ut fra omfang(potensielt daglig) og kjent skadelig potensial hos annen fisk» (…) «det empiriske grunnlaget er likevel utilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene fra sprengningene vil være ubetydlige eller ha en påvislig negativ effekt» (NINA Rapporten 416, 2009).

Nordic Mining ASA ville allerede i 2009 selv si at det var forsvarlig ved driften av gruvene og ha fjorddeponi og de selv ventet på rapporter og videre utredning. Det som blir deponert vil være 300 meter under sjøen. Det vil være liten mengder tungmetaller. Også «Vil være bruk av godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler i små mengder» (NGU-Dagene09).

I Kilfs vurdering fra 2012: «Det er enighet om at vannutskiftingen i Førdefjorden normalt skjer horisontalt på oversiden og undersiden sprangsjiktet, det vil si der hvor det skjer en hurtig forandring i vannets tetthet slik at det dannes et skille (en “sperre”) mellom et lettere lag øverst (ferskere og varmere vann) og et tyngre lag nederst (saltere og kaldere). Sannsynligheten for utskifting av fjordens dypvann er størst på våren (mars-juni). Det er også enighet om at det i forbindelse med en slik dypvannsutskifting kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvannet, som kan ha potensial til å bringe suspenderte partikler oppover i vannmassene. Dette gjelder de 10-15 % av avgangen som utgjør finfraksjonen. Det er ingen uenighet om at 85-90 % av avgangen (grovfraksjonen) vil falle ned på sjøbunnen som enkeltpartikler innenfor området regulert til deponi.» (S:33&34, Kilf 2012).

Videre vurderer de i forhold til finpartikler i fjorden: «I juni måned har HI gjort målinger som viser at sprangsjiktet kan komme opp i 50 meters dyp. På somrene synes vindforholdene å være relativt rolige, i motsetning til sein høst og vinter. Sannsynligheten for oppblanding av partikler til overflaten kan dermed synes større på høsten mens sprangsjiktet fortsatt ligger relativt høyt og kraftige vinder kan bidra til redusere stabiliteten i vannsøylen og sprangsjiktets effekt som barriere. En tilsvarende situasjon vil også kunne oppstå i forbindelse med de store vannutskiftingene som ser ut til å kunne skje på våren, når vedvarende sydlig vind langs kysten har bidratt til å presse fjordens sprangsjikt oppover» (S:36, Kilf 2012).

Videre viser de til horisontale spredning av partikler i fjorden: «kan det ut fra det som er sagt over ikke utelukkes at det kan skje en viss horisontal transport av partikler over de grunne tersklene ved Ålasundet (terskel på 56 meters dyp) og Redalsvika (terskel på 27 meters dyp), primært i forbindelse med den store vannutskiftingen i fjorden som kan skje i perioden mars-juni på våren og under spesielle forhold på høsten» (…) «Klif understreker at den usikkerheten som er omtalt ovenfor er knyttet til de 10 -15 % av avgangsmaterialet som er finpartikler. Det synes ikke å være noen diskusjon om hvorvidt 85-90 % av avgangsmaterialet vil falle ut innenfor området som er regulert til deponi» (S: 37, Knilf 2012).

De viktigste konsekvensene for arter og økosystem:

«De viktigste effektene som trekkes frem er:

– eksisterende bunnfauna (dyr som lever nedgravd i-, på- eller like over bunnen) i deponiområdet begraves og/eller forsvinner så lenge deponeringen pågår

– dypvannsfisk i samme område vil også forsvinne som følge av at leveområde og mattilbudet forsvinner

– eventuell økt partikkelkonsentrasjon i vannmassene vil kunne gi ulike typer effekter for vannlevende organismer (som fisk og filtrerende organismer) avhengig av partikkelkonsentrasjon og varighet mm. Dette vil igjen kunne ha betydning for fjordens økosystem, fiskeinteresser og oppdrettsnæringen» (S: 39, Knilf 2012).

Flaathen Loe og Aagaard diskutere effekten ved et fjorddeponiet: «Fjorder som er dypere enn 100 meter, med finkornete sedimenter og med klare terskler» (…) «I dype fjorddepresjoner er det som oftest reduserende forhold i de nederste vannlagene pga dårlig sirkulering av vannmassene. Litt nede i sedimentene er det alltid reduserende forhold. Sjøvann inneholder mye sulfat (28 mmol/kg) og pga de reduserende forholdene i bunnen av fjorddepresjonene finnes svovelet her som sulfid. Sulfid binder seg som tidligere vist til metaller og hemmer på denne måten spredningen av tungmetaller. Fjorddepresjoner innehar derfor geokjemiske kvaliteter som er med på å gjøre det trygt å deponere metallholdige masser i slike områder. I tillegg til den geokjemiske stabiliteten, har sedimentene ubetydelig porevannsgjennomstrømning (kun kompaksjonsdrevet vannfluks), slik at kun diffusjonstransport er viktig. Med de konsentrasjons-gradientene man kan ha, vil diffusjonsdrevet metallfluks være minimal. Med reduserende bunnvannmasser over vil metallene felles som sulfider» ( S:9&10, Flaathen og Aagaard, 2013).

Avrunding:

Ikke at jeg er en stor kjemiker eller ser for meg hvordan dette deponiet blir bygget i Førdefjorden. Det som er en realitet er allerede nesten ti år siden godtok fylke og fylkesmannen byttet av konsesjonen fra Conoco Phillips til Nordic Mining ASA. Der det ble godtatt så lenge det ble gjort miljømessige vurderinger og utredninger.

NIVA vil vise til at malmen som blir levert til deponiet vil inneholde tungmetaller. Dette bør jo sees alene som et varsko av hva man deponerer i fjorden. NINA Rapporten 416 som ikke kunne si at deres rapport kunne emperisk vise resultater i forhold til lakse og laksemiljøet om de kunne virkelig fastslå noen effekt. Nordic Mining ASA i 2009 ville også selv konkludere med noe tungmetaller og forsvarlige kjemikalier som ville gå ut i Førdefjorden. Det jeg lurer på hva de mener med forsvarlig «utslipp» av tungmetaller? Å hva har egentlig godkjente oppredningskjemikalier og flokkuleringsmiddeler ute i Førdefjorden?

Videre må vi se på resultatene til Knilf fra 2012. De deler opp resultatene etter hvor skadene i miljøet kan skje. Først horisontalt i fjorden. Der kan deponiet skape en ny vanntetthet som kan skape en «sperre» mellom lettere og tyngre lag. Å at store deler av grovfraksjonen vil mesteparten falle til sjøbunnen. Andre er i forhold til finpartikler at det kan med visse vinder ved visse årstider kan det bli en barrière fra meter 50 i vannsøylen. Tredje er hvordan finpartikler vil spre seg og disse virkelig vil falle der det er regulert for fjorddeponi i fjorden.

Knilf vil vise til hvordan effekt det kan på selve økosystemet at det som allerede er på sjøbunnen vil bli begravd av deponiet. Dette vil igjen gjøre at dypvannsfisk blir vekke siden «matfatet» blir vekke. At partikkel konsentrasjonen vil skape reaksjoner i fisk og filtrenende organismer. Noe som også kan skape reaskjoner for annet liv i økosystemet og fiske-oppdretten ettersom hvor lenge den økede partikkel konsentrasjon vil være i fjorden.

Flaathen Loe og Aagaard vil si at i sjøbunnen vil de nivåer med sylfid binde seg med metaller og dermed ikke være direkte skadelig. De påstår til og med at det er trygt og forsvarlig å deponere disse i fjorddeponi.

Siden dette har vært en prosess som har foregodt over lengre tid. Kunne jeg nok funnet enda mer saksdokument og dyppet dypere. Å blitt virkelig vasket med sjøvann. La oss si det slik. Det viser seg i denne saken å være forskjellige meninger om konsekvensen av å ha fjorddeponi i Førdefjorden. At det vil ha en viss effekt er forståelig. Det kommer fram i hvordan sjøen vil følges av vinden. Strømmen rundt deponiet og hvordan dypvannsfisk vil miste et område til å leve i. I og med selve deponiet blir liggende der det ligger. Andre vil også påstå at de ikke kan empirisk vise konsekvensene annet enn å komme med vurderinger og anslag om antatte konsekvenser. Slik som med smolten og laksebestanden i Førdefjorden. Det vil bli mer tungmetaller i sjøen. Selv om dette binder seg med naturlig sylfid beholdningen i sjøbunnen. Vet vi virkelig hva dette kan gjøre miljøet og økosystemet i fjorden?

Den nyeste utredningen og rapporten fra en offisiell direktorat eller forskningsinstitusjon. Da vil dette handle om Naustdal kommune sammen med Askvoll som vil ha deler av deponiet på sin side av kommunegrensa. Om disse vil heller setter økonomiske faktorer og utvikling over usikker empirisk forskning som ikke avdekker eller bekrefter hva dette vil ha for innvirkning. En annen logiske slutning er: Hva om utslipp eller om finpartikler fra malm kommer på utsiden av deponiet? Hva er utredning for å kunne renske og holde «fjorden ren»?
Jeg kan ikke se noe slikt av planarbeid når jeg gjorde mitt grunnarbeid for denne bloggen. Noe som bør være varsko! Alt er lagt opp til at går etter planen og at alle forehåndsplaner fungerer og at ingen av entreprenørene eller arbeiderne feilvurderer. Noe som jeg tviler kommer til å skje. Ikke fordi jeg er negativ til Nordic Mining ASA. Det fordi det er en del oss å ikke klare å være perfekt, men å feile, selv i vårt arbeidsfelt som vi har jobbet i hele livet. Klarer vi likevel å gjør en feil i blant. Selv om du har gode rutiner. Trenger bare ett øyeblikk. Så er skaden skjedd.

Her er det snakk om fylle i sjøen deler av kjemikalier og tungmetaller uansett mengder og sylfid i fjorddeponiet. Noe man bør utarbeide ennå mer. Ikke minst også tenke på om sjøbunnen og sprengningene i sjøbunnen som må kunne sies å ha en innvirkning på økosystemet. Hva vil egentlig malmen ha å si med den tekniske verdiene og ha dette i fjorddeponiet istedenfor i fjellet hvor det egentlig hører «hjemme»? Dette spesielt med tanke på hvordan de partiklene som ikke blir deponiet, men blir blant de 10-15% som ikke blir lagt der det skal. Eller for å være direkte det svinnet av malmstoff- hvordan tanker har Nordic Mining ASA tenkt å renske dette opp om ikke alle 100% kommer i fjorddeponiet i Førdefjorden. Selv om malmen vil binde seg med sylfid som noen av forskerne sier, men hva vil denne bundet malmen og sylfieden. Hva blir den for noe?

Etter å ha lest har jeg flere spørsmål. Å jeg har bare stilt spørsmål til selve fjorddeponiet i Førdefjorden. Har ikke sett et sekund på konsekvensen av selve gruvedriften til utvinning av Rutil i Engebø. Det burde man også se på hva konsekvenser det vil ha med sprengninger og området rundt. Fjorddeponiet er endestykket på hele økosystemet og nærområdet. Det handler om an egentlig bør se på hele regnstykket. Mange av disse dokumentene så på hele. Men diskusjonen i media har vært på nettopp Fjorddeponiet. Derfor har jeg prøvd å greie ut via selve offentlige dokumenter og ikke VG artikler eller annen annenhåndskilde. Håper dette har gitt deg litt bedre informasjon og klargjøring av selve saken.

Peace.

Vil du ha enda mer stoff fra flere av rapportene? Se på linken:

Fjorddeponiet i Førdefjorden hva sier Rapportene og Direktoratene DEL 2.

Å vil du vite hvordan votering var i Stortinget rundt Førdefjorden? Se på linken

Fjorddeponiet i Førdefjorden – Hvordan var voteringen i Stortinget 02.06.2015

(Denne artikklen er blitt oppdatert med linker om mer stoff den 18.08.2015. Resten av teksten er skrevet 20.04.2015 og ikke blitt redigert + Fått forside bilde igjen på artikkelen).

Peace.

Kilder:

Fylkeslagsutvlaget – Saksnummer 06/3577-3: ‘Søknad frå Nordic Mining ASA. Konsesjon for erverv av utmål på rutil Engbø i Naustdal’.

Therese K. Flaathen Loe 1,og Per Aagaard: ‘Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien – på land eller i vann?’ (2013) – Mineralproduksjon nr. 4. , Oslo.

Norsk Institutt for Naturvenforskning – Gunnbjørn Bremset, Ingeborg Palm Helland og Ingebrigt Uglem: NINA Rapport 416 – ‘Konsekvenser av gruevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisket i Nausta, Grytelva og Stølselva’ – Temarapport i KU-Program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden (2009).

NGU-Dagene09 Nordic Mining: ‘Engebøfjellet – Europas nye titanressurs: Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak’ PDF (06.02.2009).

NIVA Rapport 5875-2009: ‘Sjødeponi i Førdefjorden – naturlige mineraler uten skadelige stoffer’ (2009)

Klima og Forurensingsdirektoratet: ‘Gruvedrift i Engebøfjellet – Kilfs vurdering og anbefaling’ (19.03.2012) Oslo.

Advertisements

Samtiden/Morgenbladet – Skrivekonkurransen “Tegn i Tiden” og dette var mitt bidrag: “Hva er Samtiden?”.

Samtiden

Kjære skribent i “Tegn i Tiden”,

Nå har juryen landet på vinnerbidragene i konkurransen “Tegn i tiden”. Til sammen var det over 250 deltagere, og denne gledelig store pågangen gjør det ikke mulig for oss å svare alle personlig. Juryen har derfor laget tre kategorier med svar. Kategoriene gjelder 1) tekstene som trykkes, 2) tekster som kom til finalerunden og 3) tekster som i denne runden ikke ble vurdert som aktuelle.

Din tekst kom i kategori 2, og får juryens kommentar:

Juryen har bitt seg merke i din tekst og mener den har store kvaliteter. Den passerte ikke nåløyet for å komme på trykk (kun 14 tekster trykkes), men teksten kom til de siste finalerundene, fordi en eller flere av jurymedlemmene hadde satt en stemme på den. 

Takk for bidraget og vennlig hilsen juryen ved

Anna B. Jensen, Kari Spjeldnæs, Gunnar C. Aakvaag, Lena Lindgren og Marit K. Slotnæs.

Her er min tekst som jeg sendte inn: 

Hva er samtiden?

Hva er egentlig samtiden? Er den Ariana Grande? Er den Kim Kardashians utringende kjole på forsiden av VG? Er den en twitter beskjed fra Kofi Annan eller Facebook status oppdatering fra Fru Hansen i naboblokka?

Samtiden er kompleks fordi menneske er komplekse. Vi har ti fingre og ti tær. Vi spiser, vi driter og vi velger inni mellom dårlige ledere. Tiden vi lever i er en populistisk og tabloid virkelighet. Hvor virkligheten skal skje like kjapt som Nespresso maskinen, altså et tastetrykk fra du trykker til du får en vaniljesmakende cappuccino. Ting skal ikke ta tid. Fordi vi har egentlig ikke tid. Vi har ikke tid til våre egne barn – så vi sender dem alle i hop til barnehagen. Som vi nesten ikke har tid til å levere de i. Vi skal jo både trene, sende bilder av maten vi eter på facebook, gå på lange turer i fjellet, lese siste boken av Jo Nesbø på hytta og selvfølgelig selfie av SK2014.

Samtiden er demokrati eller kanskje en ny forståelse av demokrati rundt omkring i verden. Det er ikke lenger sett som at valg enten er rigget og opprettholder regimet, men reelle folkebevegelser svakt sammenbundte de enn er. Så støtter de tanken om et seriøst folkestyre – ikke lenger bare ett skinn-demokrati med en «big man» som er en regent og befolkningen som forfølges enten av trusler om politi på døren. Dette er med tanke på hva som skjedd i Tunisia, Egypt og konflikten i Syria. Selv om man har fortsatt standhaftige ledere i Zimbabwe, Demokratiske Republikken Kongo, Uganda, Ekvatorial-Guinea, Marokko, Algerie og Nord Korea som holder folk under kontroll og ikke har reelle demokratiske forhold. Så har vi bare et diktatur i Europa igjen for øyeblikket i Hviterussland. Selv om Putin holder Russland strengt bevoktet. Ungarn er det er usikkerhet rundt neste valg. Så har det forsatt slik at i denne samtiden har også gryvende konflikt i Ukraina som involverer Putins Russland, interne konflikter i Irak og Afganistan. Å slag i jevne mellomrom i Mogadishu i Somalia som har foregått siden fallet til Said Barre. Der African Unions tropper AMISOM har styrker og andre distrikter er tatt av nabolandet Kenya. Men i samtiden er ikke dette et stort diskusjonstema, unntatt hvis Somaliske pirater kidnapper sjøfolk fra en britisk seilbåt.

Samtiden er økologi, fair-trade og etiske tanker rundt hverdagen. Corporate Social Responsibility. Samtiden er Svane-merket. Velge for å vise vår personlighet. Hvis vi er skikkelig omtenksomme kjøper vi «geiter» eller «skolesekk til Dikembe i Zambia» fra Strømmestiftelsen eller Kirkens Nødhjelp i julegave til Onkel Fredrik. Samtiden er miljøvennlighet. Teslaer som kjører oftere ned Pilestredet enn Ferrarier. Nissan Leaf på ladestasjon ved McDonalds før ferja fra Sandvikvåg i Fitjar. Så miljøvennlige skal vi være at søppelet må minst være sortert i 3 bokser, pluss du må gå halv mil for å kvitte deg med vinflasker og hermetikkbokser. Den er så miljøvennlig at Fitjar og deler av Lista ser ut Søndre-Velje ikke fordi det har emigrert en haug dansker dit, men fordi det har kommet en drøss med nye vindmøller.

Samtiden er at enten så skal Ølet enten være en enkel pils på boks eller så skal være så avansert laget på det minst mulige mikrobryggeri som er gjemt i huttiheiti mellom Skråningen og Vika, der hvor det er flere sauer enn folk. Der ligger Mixy Mikrobryggeri og de lager både Weissbier og IPA med spesial humle fra Belgia. Kos å ha på hytta på Hvaler i båten og til steika etter jobb en torsdags-ettermiddag og husk å ta bilde av det. Da kan du legge det ut på Facebook! Samtiden er også økt forbruk av Vin. Vin er folkelig. Så folkelig at det kan ikke være en troverdig avis om den ikke har anmelding av de nyeste vinene som eksisterer på polet. Samtidig er det fortsatt forbudt å ha reklame for alkoholdige varer. Samtiden er som sagt kompleks.

Samtiden er streaming. Enten om det musikk der du lager lister på Spotify eller Wimp. Det er liten gjeng sære mennesker som forsatt kjøper Cder på Platekompaniet. Samtiden går «Back to the Future», enten kjøper du den spesielle platen som LP eller så laster du den ned på Itunes. Med introduksjonen av Smart telefonen. Fancy mobilen. Ipod døderen. Så går folk mindre rundt med to elektroniske dingser untatt de som trenger både Smart telefonen og nettbrettet på bussen. Samtiden er musikk høyt i ørepropper og hodetelefon i regnbuens farger gjerne som får bankkontoen til Dr.Dre eller 50 Cent høygravid. Dette er deres gullunge. Tilbake til Platekompaniet selger mest filmer og spill. Streaming av filmer og serier tar også over. Netflix. HBO Go. ViaPlay. TV2 Sumo. Filmer ellers selges i to format eller leies digitalt. Når var det sist du gikk på Mix og leiet en blockbuster? Nesten samtidig du kjøpte Mariah Carey kassett til jul til dama, sant? Alle de Amerikanske superheltene har sine egne filmer etter Disney kjøpte Marvel. Ikke nok at alle venter på at Sony skal ødelegge enda en helt fra deres univers i DC Comics, det pleier å skje med jevne mellomrom.

Samtiden er politisk korrekthet. Så politisk korrekt at hvis noen skriver sin personlige politiske mening så er de enten en catfish, Nigeriansk prins som lover deg en gave av sin formue om du sender 100 dollar via Western Union eller så er man rasist. Politisk korrekthet handler om hvordan man argumentere og hva som er fokusert i argumentene. Det er «jeg» eller «samfunnskostnader». Vi er enten ett tenkende individ som har retten til ting i samfunnet eller så er vi en samfunnskostnad som samfunnet må slippe. Vi har gått fra et samfunn som er stolt av å ha røkere til å gjemme den tobakken i kassen. Fordi å se sigarettpakker er  både skadelig og kan påvirke deg til å plukke en ti pakkning Lucky Strike.

Samtiden er helsefokusert. Så helsefokusert at favorittbrusen er Pepsi Max. Sukkerfri. All brus skal hvis noen får sin våte drøm bruke Stevia enn sukker, selv om vi enda ikke vet alle effektene ved dette. Samtiden er så helsefokusert at det er like mange treningsstudioer som det er blomsterbutikker i mange nabolag, av å til flere. Det er så mange at flere kjeder slår seg sammen. Samtiden er så helsefokusert at vi har fått folk oppmerksomhet rundt palmeolje, sukkerinnhold og fett. Så vi tror at de samme produktene er bedre for oss om de har rapsolje, smaks-forsterker, søtningsmiddler og kanskje mer karbohydrater. Sunn miks? Samtiden er så helsefokusert at alle som selger klær eller går på den røde løperen er enten en mannelig six-pack eller kvinnene er tynne med store rumper, pupper, botox, fete lepper og mest mulig hud. Hennes & Mauritz reklamer på veggen ser ut som sommeren er her hele året. Etter på byttes plakaten til tilbud på Stratos. Samtiden er helsebevisst. At Melk er dyrere en Cola. Vi tror vi helsebevisste fordi nøkkelhull på Grandiosa, Fjordland og visse pastaer. Venter på flere nøkkelhullet merker på Maarud chips, Vørterøl og Freia sjokolade. Fordi samtiden er så helsebevisste.

Samtiden er selvsentrert. Det skal være en perfekt fasade. På facebook, hagen, bilen, familiebilder, ferier og huset. Alt skal være for oss. Ikke for andre for oss. Hvis vi gjør det for andre er fordi vi gjør det egentlig for oss. For å bygge videre på vår egen identitet. Image. Bilder blir tatt for snapper på Snap chat og blir vekke før de blir husket. Eller så ligger det på Instagram for å flest mulig til å like de. Du er på twitter for å si din korte mening for å vise hva du selv tenker og gjerne legge denne som status på Facebook samtidig. Samtiden er selvsentrert. Sånn at vi har blogger for å vise oss selv fram eller bli et produkt for kommersielle aktører å sikre hits på sidene, enn å skrive for å forandre. Samtiden er så selvsentrert at vi kan ikke plukke opp pærer i butikken som ikke ser korrekte ut. Samtiden er Tinder, en liten app som viser en aktuell person – enten så sveiver du over å sier at du liker eller går andre veien å ikke-liker. Å noen personer lurer hvorfor gentleman og manerer er vekke. Når man ikke har skrytebilde eller perfekt SK2014. Så er det vanskelig å bli trukket ut i 10 sekunds sjansespillet på Tinder. Det er lengesiden man lånte vekk jakken til en kvinne som frøys på vei hjem fra byen på trikken.

Samtiden er så hurtig og skiftende. Den skifter og bøyer seg så kjapt. Innen null tid så er mobilen tom for batteri. Samtiden er vikariater. Det vil si at det mer vanlig å komme inn som ansatt via vikariat i enten det private eller i de statelige institusjoner. Samtiden er effektiviseringer og sammenslåinger. Høyres og FRPs drømmer om at Levanger kommune skal dobbles i størrelse for kanskje en gang i framtiden slås i sammen med Frosta, Leksvik, Indreøy, Verdal, Steinkjer og Verran. Om det i realiteten blir billig som partiene ønsker, er vel mer en drøm, og forteller litt om den komplekse samtiden.

Samtiden er å velge og ha valg. Ikke man tenker over det, men man tar valg hele tiden. Man hører ikke på en radio kanal. Du kan velge mellom 20 forskjellige. Den ene spiller techno, andre gammal rock og den tredje har radioresepsjonen. TV kanaler er det nok av. Vi kan egentlig alltid se på tv. Fordi om vi vil og har kjøpt tilgang kan vi streame kanalene på enten på tven, ipaden eller mobilen. Du kan se Al-Jazeera, Discorvery Channel og Animal Channel, eller NRK og TV2. Handler bare om penger og anledning. Så man snakker om ikke om at alle ser det samme lenger. Selv om noen aviser tror at alle ser på Breaking Bad og Games Of Thrones. Det stemmer, mange ser på disse, akkurat som mange så på The Wire. Samtiden ser på varierte program etter som smak og image. Noe som gjør at vi kan diskutere med venner om hva vi kaller for guilty-pleasure. For noen er dette Two and Half Men, andre er dette Two Broke Girls. Samtiden er å velge. Tidligere hadde man ikke dette. Man måtte enten følge programmet, ha samme boksen med tilgang. Du kunne ikke se Champions League i opptak på hytta. Den gikk klokken 2000 på TV3 og du måtte høre på kommentarene til Jan Åge Fjørtoft om hvordan Ballack er den beste tyske spissen noen sinne.

Samtiden er forsatt frykten for det ukjente. Frykten for å bli kjent med naboen eller snakke med fremmende på bussen, toget eller t-banen. Samtiden er frykten for Ebola, Aids eller Seksuelt Overførbart Infeksjoner(SOI), ikke at det er noe nytt. Samtiden er at legene ikke skal ha samvittighet i navnet for likestilling. De skal bare lyde jentene som skal ha sex uforsiktig og deretter ha abort. Samtiden er likestilling på et nivå som gjør mannen til liten. Så liten at jenter får fordeler av å gå inn på mannsdominerte områder, men om man gjør det omvendte så blir man møtt med enorm stigma. Derfor døde det ganske fort hend når det var diskusjon om det var korrekt med lengre permisjon for menn. Eller om menn kunne ha førsteretten på barn etter skilsmisse. Dette er ikke tema i samtiden.

Samtiden er kompleks. Så kompleks at denne teksten gir bare et grunnlag for hva som spesielt i den tiden vi er en del av. Om man sitter og browser på smart-telefonen enn å bruke tid på lese den skikkelig. Eller leser nøye igjennom denne i fredags eller helge-avis. Det er tydelig om du tenker over eller bare se over og tenker. Ja, denne karen kan ha forstått noe, eller ikke har forstått noen ting. Om Malala har gjort nok for Fredsprisen, om Obama hadde gjort nok og om EU hadde rett til sin, er spørsmål mange av oss i samtiden vil stille spørsmål til. Får vi svaret det tviler jeg på. Bare at Jagland kan komme i avisene med et lurt smil og ikke snakke om bygge det norske hus. Samtiden er kompleks. Så komplisert at det er mer elektronikk i bilen enn i smart-telefonen. Dermed kan veldig få mekke på sin nye Golf. Den må betale en ekstra formue på verkstedet med en gang en bolt inni motoren blir løs. Samtiden er kompleks. Ingenting av det jeg har skrevet til deg her bli sett på som fakta. Siden det er slik jeg ser virkeligheten. Du vil ikke se virkeligheten likt som meg. Fordi slik jeg ser den som kompleks kan du sitte på andre siden med en skjerm og se den som en lettfattelig virkelighet. Hvor kravene virker enklere. Der du legger ut bildene ved middagsbordet og vinen å smiler med venner. Mens jeg grubler over hvorfor du gjør det.

Samtiden er tiden vi lever i. Den er slik den er fordi vi har gjort den slik eller fordi andre har gjort det mulig for å bli slik. Så om du ikke tid til å levere ungen i barnehagen før jobben er fordi du laget en ny liste i Spotify til bilen. Ikke fordi Spotify sa at du måtte lage en liste for å spille i bilen. Samtiden er tiden vi lever. Fordi vi født inn til å være en del av denne tiden og oppleve den som den er. Uansett om vi ønsker det eller ikke. Så må vi bare leve i den og bruke de egenskapene tiden vår har og være tilstede og være til glede for de menneskene som vi deler denne tiden med. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: