MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Utjevningsmandat”

Stortingsvalget 2013 – Verdivalg: Felleskapet Vs Individet

Nå har valgkampen blitt startet. Eller startet for en del dager siden. Jeg vet at i sommer har det vært stortingspause, selv da har det vært innslag om kommende valg. Bare ikke med samme temperatur som nå. Det tok seg nok etter den første partileder debatten i Arendal.

Før dette har det blitt vist til i flere valgkamp målinger i større omfang gitt Høyre(H) noen få prosent mer enn Arbeiderpartiet(AP). Deretter kommer Fremskrittspartiet(FRP) bak. De andre partiene som Venstre(V), Kristelig Folkeparti(KRF), Senterpartiet(SP), Miljøpartiet DeGrønne(MGP) og Sosialistiske Vensreparti(SV) mellom 4 og 7 prosent etter hvordan undersøkelsen og målingen er gjort.

De fleste av oss vet at det er et valgt mellom Rød-Grønne blokken SP, SV og AP. Den andre blokken som er borgerlig og er en miks av disse partiene: H, FRP, V og KRF. Der det er ingen direkte løfter om hvordan konstelasjonen vil være. De andre partiene som er trodd kan få representanter på tinget er MPG, Rødt og blant noen De Kristne. Disse vil sloss om å komme opp på nivået med sperregrensen, da vil de få flere utjevningsmandat. Dette vil skap spenning mellom de rød-grønne og de borgerlige.

Derfor blir de fleste kampene og kommentarene enten for den ene eller andre. Disse to grupperingene er som oftest om retorikk og hva som er viktigst. Denne skillelinjen er om det er storsamfunnets interesser eller individets som skal være gjeldene. Man trenger å vite dette når man tar valget. Selv om de skal representere oss. Så må vi velge de som enten vil det ene eller det andre. De andre de vil komme vil være retorikk for å få den andre siden til å høres naive ut eller bare dumdristige. Akkurat som skatte debatten som kan virke teknisk som egentlig handler om hvordan man skal få inn avgifter og reguleringer som skal være rettferdige for samfunnet og oss som borgere. Å sikrer staten midler til helsevesen og andre nødvendige tjenester for å sikre vår hverdag. Derfor de parti vi stemmer på vil enten regulere disse mer, bygge ut eller omgjøre dagens praksis. At det ikke har vært direkte diskusjon rundt NAV forundrer meg. Fordi regjeringspartiene kunne ha kastet skit på borgerlige for dannelsen av direktoratet. Et direktorat de aldri har funnet løsningen på selv med flere reformer. Derfor håper jeg at de forskjellige partiene vil vise sine sanne ansikt i denne debatten. Fordi den er viktig for de svakeste i samfunnet og for de som faller utenfor felleskapet. Det trengs å vite hva de aktuelle kandidatene tenker å gjøre for disse. For er det ikke slik at et samfunn viser sine sanne verdier, på hvordan vi behandler våres svakeste? Derfor bør også eldreomsorgen og barnevernet komme opp. Da vil de som følger med få et ekte inntrykk av hva som er viktig for partiene. Menneskene, oss borgerne i mellom eller oljefondet, unnskyld pensjonsfondet. Sparegrisen, oljeboring i Lofoten, Grandtante Olga på Toten eller Oslo Børs.

Det er det du som ikke er sikker bør se på. Jeg vil ikke si hvem du skal stemme på. Det er ditt valg, akkurat som det er mitt valg. Vil bare at du tenker nøye igjennom hvilke verdier som betyr noe: er det familie, bedriftsetablering eller skole? Det er noe du bør se. Er det miljøet? Må Norge få en egen enhet for politisaker for husdyr og dyr?

Jeg vil ikke komme med mitt svar. Tidligere blogger har jeg vært bastant og adressert i politiske saker. Denne gangen vil jeg bare si at de to blokkene har forskjellig fokus. Dette er et sunnhetstegn ved demokratiet. Vi må ikke kaste dette bort. Bare ikke kaste det bort på populistiske retorikk og løfter. Se heller på program og ikke bare på enkelte utsagn etter en debatt på NRK eller TV2. Da får du en billig pakke med pølse. Istedenfor å ha en tre retters middag som kan gi det enten magesjau eller få deg til å si på statusen på facebook: «dette er det beste måltidet noen sinne».

Godt valg! I September btw værså snill å ikke glemme oss studenter.

Advertisements

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand. 

Post Navigation

%d bloggers like this: