For en gjeng: Regjeringen kan man tydeligvis ikke ha opplysningsplikt på!

Dagens politikere, spesielt de på Stortinget er så arrogante. De kan legge alle lover og rammeverk for oss borgere. De er våres representanter, men de kan ikke ha ettersyn på seg selv og sin egen handlinger før eller etter tiltredelse av sitt verv som representant for oss. Det ble bevist i går, når det ble stemt for lovforslag som tilsa at alle Regjeringsmedlemmer skulle kunne registrere og bevise sine tidligere arbeidsinteresser ovenfor Stortinget.

Lovteksten som ble nedstemt var denne:

«(1) Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser» (Representantforslag om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, 2018).

Dette viser hvor redde de for å vise sine tidligere stillinger, sine samarbeidspartner og økonomiske interesser. Vi har allerede sett dette tidligere ved flere anledninger der Statsråder og Stortingsrepresentanter ikke vil registrere sine gaver og verv. Derfor, vil det være viktig for etterrettelighets skyld at disse ville bli lovpålagt. Slik at en kan vite om Næringsministeren har sær-interesser, eller om Fiskeriministeren må gjøres inhabil fordi en eier fiskeri i Nord-Norge.

Dette er slikt som har skjedd før og har vært en greie. Det var også en ting når Sylvi Listhaug ble minister for første gang og kom fra First House. Der hun ikke ville si hvem hun hadde jobbet for og gjort lobby virksomhet for. Det er dette som skaper etiske og juridiske spørsmål. Der en kan ane at disse fortsatt kan ha innflytelse og også spille inn på de vurdering og lover som en vil fremheve i riket sal.

Det er derfor, hvis disse yrkespolitikerne skal representere oss. Borgere. Så burde de være på parti med borgerne, ikke næringsinteresser. De burde ikke være redde for å legge ut og si sin fortid. Før de ble Statsråd eller Stortingsrepresentant. Dette burde være det første og beste. Der de kan vise sitt snitt og være redelige. Legge med dokumentasjon og vise hva de har gjort. Slik at vi vet om mulige åpenbare habilitetsspørsmål og også om mulige komplikasjoner vedrørende tildelinger av midler og konsesjoner. Dette vet vi ikke per dags dato. Fordi man trenger ikke innsyn eller registering av dette.

Derfor, som en vanlig borger. Så er jeg skuffet over dagens arrogante politikere. Som forventer at oss borgere må registrere og bevise dokumentasjon for alt. Vi er lovpålagt til å bevise og legge til grunn valide dokumenter til de saker som angår oss. Vi må følge gjeldene lovverk og følge spilleregler. Men de som lager lover og er den lovgivende forsamlingen i landet. Klarer ikke å være reale og etterrettelig. De skal være over oss og ikke være slike som oss.

Det er det tydelige signalet. Når de på Stortinget, ikke kan vise til og være etterrettelige. Hvordan kan vi vite om de vil være der for oss eller for særinteresser som har betalt de tidligere og lovet stillinger etter endt stortingsperiode?

Peace.

GRECO kommer med kritikk av korrupsjonshåndtering i Stortinget!

«Europarådets anti-korrupsjonsorgan GRECO har laget en ny rapport om korrupsjon i nasjonalforsamlinger, domstoler og påtalemyndighet i Norge» (Regjeringen.no, 2017).

Det er alvorlig når man kommer med råd og formulerte initiativ at det rådgivende organ og representanter for befolkningen ikke tar å følger dette opp. Det er dette som skjedd etter som Europarådets Anti-Korrupsjonsorgan GRECO gav råd til Stortinget om oppfølging og legge til verks systemer som viste mulige konflikter og andre mulige hendelser som kan skape grobunn for korrupte statsmenn. Derfor burde Stortinget og deres representanter tatt nødvendige grep og tak for å rette dette opp. Dette handler om etiske og fundamentale retningslinjer som enhver representant burde stå til rette for. At en ikke er kjøpt og betalt av tredjepart eller har forbindelser som gjør seg knyttet til saker og revidering av lovverk. Derfor er kritikken av manglende eller ufullstendig utbedring av dette kritikk-verdig av den Norske stat og Stortinget som helhet.

«De fire anbefalingene som ble gitt til Stortinget kan kort oppsummeres slik:

1.Videreutvikle Stortingets etiske retningslinjer slik at de bl.a. bedre bidrar til å hindre interessekonflikter, klargjøre reglene mht. gaver og kontakter med tredjeparter.

2.Innføre et system for varsling/avklaring av mulige interessekonflikter.

3.Videreutvikle Stortingets register for representantenes verv og økonomiske interesser.

4.Iverksette tiltak for å sikre tilsyn og gjennomføring av plikten til å varsle Stortingets interesseregister og oppfølging av de etiske retningslinjene.

Anbefaling nr. 4 ble ansett som gjennomført, og anbefaling 1 og 3 ble ansett delvis gjennomført. Anbefaling 2 ble ikke ansett gjennomført. For ytterligere opplysninger» (Regjeringen.no, 2017).

At en ser at en av fire anbefalinger er blitt gjort noe med på tre år, så kan en spekulere at Stortingsrepresentantene er redde for offentliggjøring av både gaver og kontakter med tredjeparter som kunne skape skepsis til deres egen håndtering av saker som representanter. Dermed, har de i stillhet ikke tatt tak i dette. At en ikke har innført system for interessekonflikter kan vises til hvordan man kommer fra lobbyister eller bedrifter innen visse fagfelt for så å bli ministre, slik som vi har hatt ministre fra Oppdrettsnæringen som har vært landbruks- og fiskeri minister. Da de fortsatt har hatt verdier og aksjer i større foretak som driver med dette. Det vil og naturlig skape interesse konflikt ved visse reguleringer og lovgiving som blir utført, mens person sitter som minister.

«Korrupte handlinger kan bli begått i norske kommuner. Oftest tenker vi på at enkeltpersoner har gjort noe ulovlig eller upassende, ved å utnytte sin posisjon til å oppnå fordeler eller gi fordeler til andre» (…) «Vi sier ikke at hele kommunen dermed er korrupt. Det var den utro tjeneren som sviktet, mens kommunen for øvrig er «ren», tar avstand fra slike handlinger og sørger for å rydde opp» (Dølvik, 2016).

At en ikke har videreutviklet register for verv og økonomiske interesser viser hvor lite Stortingsrepresentantene vil være inhabil eller andre grunner for sine veivalg, enn det beste for befolkningen. Da vil sin egen lommebok være mer viktig enn det reelle utfordringer eller bestemmelser som blir tatt. Da kan også disse verv og økonomiske interesser bli brukt i forhandlinger og som støttespillere for videre lovgiving og mulige statelig innkjøp. Derfor bare med muligheten og mangel på innsyn viser at de vil ikke komme frem med de faktiske tilknytninger som de kan ha ellers i samfunnet.

Det viser at en kan lett få frem viktigheten av etiske rammer, men å gjøre det aktive er selv vanskelig for våre egne Stortingsrepresentanter som ikke vil direkte åpenlyst vise frem gaver eller penger som de har fått av givere. De har heller ikke klargjort reglene med tredjeparts gaver som kan skape interesse-konflikter for den som får dette. Da vil det i realiteten være mulig å gi en konvolutt uten å måtte gjøre for denne gaven.

At en ikke har fullført et register for interesse-konflikter viser hvor lite tiltro til sin befolkning våre Stortingsrepresentanter har, at de er redd for å vise sine andre roller og andre verv for befolkningen. De er redde for å vise sine sanne posisjoner og vennekretser. Der de har muligheter og knytter nettverk som tjener de både nå som representanter, men også i etter deres tid i parlamentet.

Dette viser at det er åpne hull og åpner for muligheter blant våre representanter som ikke er korrekt eller burde være der. De burde i sammen med Stortingspresidenten og andre komiteer sette foten ned og se seg fore for å fikse, justere og legge vekt på at de skal være foran når det kommer til lovlydighet og rett håndtering av statsforvaltningen. Dersom dette er feil, bør de iverksette sine organer og sine tillitsvalgte, sine apparat og sin struktur slik at dette kan gjøres om. Fordi så lenge det er mulig for tillitsbrudd, korrupte handlinger og avtaler gjort bak lukkede dører. Så vil dette skape et tillitsbrudd som ikke kan rettes opp igjen. Da vil også tilliten til Stortinget falle. Noe Stortinget og de som representerer det høyeste organ ikke har råd til å miste. Peace.

Referanse:

Dølvik, Tor – ‘Kronikk: Korrupsjonsranking – en idé også i Norge’ – Kommunerevisoren nr. 4/2016 – 71. årg.

Regjeringen.no – ‘Rapport om korrupsjon i Norge’ (15.02.2017) link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-korrupsjon-i-norge/id2539057/