MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Tilsyn”

Siste: I forhold til Sjødeponi i Førdefjorden -For Stortinget er saken offisielt ferdigbehandlet – Her er resultatene fra voteringen 02.06.2015

Førdefjorden5

Igår var det votering om Sjødeponiet i Førdefjorden etter representantforslag fra Olav Elvestuen(V) og Bård Vegar Solhjell (SV). Dette var forslaget de kom fram den 24.Mars i 2015, Gårsdagens Stortingsmøte var dette Sak nr 4. Her er det viktige av voteringene og stemmene. Som jeg vil legge fram. Siden dette er noe man kan ta med seg når man ser hva faktisk våre partier gjør i forhold til saker vi som innbyggere bryr oss om.

Fordi nå er saken i forhold til Stortinget kalt for ferdigbehandlet.

Første som ble votert over var mindretallsforslagene fra Kristlig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstre og Miljøparti DeGrønne:

Dette var det som ble først stemt over. Disse tre forslagene:

Forslag nummer 2:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om at saker som omhandler store gruveutbygginger der vesentlige interesser stor opp mot hverandre, skal legges frem for Stortinget før endelig avgjørelse blir fattet» (Stortinget1).

Forslag nummer 3:

«Stortinget ber regjeringa legge fram sak om gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama.» (Stortinget1).

Forslag nummer 4:

«Stortinget ber regjeringa om at saka om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama.» (Stortinget1).

Slik ble det stemt av representantene:

For:

Disse forslagene ble nedstemt av stortinget. For å vise hvem som stemte for dette var 1 representant fra AP og FRP. Deretter stemte 6 representerte fra KRF, 3 Representanter fra SV og tilslutt 5 representanter fra Venstre. Det vil si at av våres 169 representanter hele 16 representanter var får dette. Et lite mindretall rundt 9,5% av representantene var for forslagene (Stortinget2).

Imot:

De representantene som stemte imot forslagene var 34 representanter fra AP, 17 representanter fra FRP, 29 representanter fra H og til sist 6 representanter fra SP. Dette er totalt 86. Dette vil si at ca 50% av stortinget stemte imot forslagene (Stortinget2).

Kommentar:

Om du vil se på resultatene så kan du lett se at det ikke er noen stemmer fra MPDG noe som er finurlig, at de ikke tar valg enten for eller imot noen av forslagene. Selv om resten av stemmegivingen er selvsagt, selv om det er gledelig å se at en representant fra AP og FRP ikke følger partilinjen i denne saken.

Neste som ble votert over er Forslag nummer 1:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alternative deponeringsløsninger på land konsekvensutredes før beslutning om gruvedrift i Engebøfjellet iverksettes» (Stortinget3).

For:

De som stemte for dette forslaget var 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 3 representanter fra SV og 5 representanter fra V. Det vil si at totale representanter som var for 20 representanter som er 11% av Stortinget (Stortinget4).

Imot:

Det som er imot forslaget var 34 reprensentanter fra AP,  18 representanter fra FRP og 29 representanter fra H. Det vil si totale representanter som var 81 representanter som er 47% av Stortinget (Stortinget4).

Kommentar:

Det man kan også legge merke til ved dette forslaget og votering er at MPDG ikke stemte på dette. Ikke for eller imot. De som stemte for var mindretalls partier og ikke overraskende. Representantene fra SP stemte for dette, men ikke for de andre forslagene. Ellers så stemte de samme for første forslaget på dette og de samme imot. Denne gangen så stemte alle på partilinjen. Det var ikke overraskende stemmegiving.

Det neste forslaget som ble stemt på er Forslag nummer 5:

«Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid» (Stortinget5).

For:

De som stemte for er 35 representanter fra AP, 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 2 representanter fra SV og 5 representanter i V. Totale antalle representanter som stemte for var 54 representanter for. Dette vil være 31% av Stortinget (Stortinget6).

Imot:

De som stemte imot er 18 representanter i FRP, 29 representanter i H og 1 representanter i SV. Totale representanter som stemte for var 48, dette vil være 28% av Stortinget (Stortinget6).

Kommentar:

Det var så å si likt mellom for og imot på forslag nummer 5. Det viser igjen at MDPG ikke stemte for eller imot på dette forslaget heller. Det var også spesielt med tanke på hvordan SV stemte siden flere stemte for enn i mot. Ellers så var det et forslag fra AP. Derfor stemte hele partiet for denne. Det kan være grunnen til at de har vært imot alle de andre forslagene.

Neste som ble stemt over var komiteens tilrådning I og II som var innstillinger i denne ordlyden:

I: «Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas» (Stortinget7).

II: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser» (Stortinget7).

For:

De representanter som stemte for var 35 representanter fra AP, 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 3 representanter fra SV og 5 representanter fra V. Dette er blir totalt 55 representanter for som er 32% av Stortinget (Stortinget8).

Imot:

De representanter som stemte imot var 18 representanter fra FRP og 29 representanter fra H. Dette vil si 47 representanter som er imot og dette er 27% av Stortinget(Stortinget8).

Kommentar:

Men ser at det er lite flertall for innstillingen I og II. Noe som vil inngå i det neste tilrådninger av mineralutvinnning i Norge. Men dette vil ikke ha noe å si for Engebø eller Førdefjorden. Flertallet stemmer for å forsikre og sikre håndtering av framtidige utvinning av mineral og deponieringer, men ikke noe som inngår i konsesjonen nå. Dette ble flertall fra både Sosialistisk og Borgelige partier. De som stemte imot av FRP og Høyre. MPDG stemte heller ikke på denne innstillingen.

Siste delen av all voteringen:

Det siste som ble stemt over av om Olav Elvestuen og Bård Vegar Solhjell representantforslag skal vedlegges i protokollen. Dette ble ensteming votertert over. Denne ble lagt med (Stortinget9).

Nå er STATUS:

Saken er ferdigbehandlet.

Avrunding av Voteringen 02.06.2015 i Stortinget:

Det dette vil si at sjødeponiet og videre utredning. Alle debatter og voteringer er nå gjort. Saksbehandlingen har gått. Våres representanter har stemt for å ikke gå imot den konsesjonen som er blitt gitt til Nordic Mining ASA og rutil utvinningen som vil ende med malm, tungmetall og annet flokkuleringskjemikalier vil bli lagt i sjødeponi i Førdefjorden.

Det har blitt vist fra visse partier ønsket annen behandling av dette. Dette ble nedstemt. Noe som burde være oppsiktsvekkende er at MPDG ikke tok noe valg i denne voteringen. Der Venstre, Sosialistiske Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for mer utredning av Førdefjorden og sjødeponiet. Det var to representanter gikk ut fra partilinjen. Selv dette var ikke nok, det ble bare totalt 16 representanter som ønsket dette! Resten stemte imot videre arbeid med dette. Dette var resterende partier som Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Annet forslag som å legge dette på land istedenfor i sjøen. Ble nedstemt på samme nivå som å utrede Førdefjorden enda mer. Det var nesten lik stemmegivning som forrige forslaget. Forskjellen var at Senterpartiet støttet om dette forslaget av en eller annen grunn. Slik at det ble 20 representanter og fortstatt et sikkert nederlag. Dermed lot flertallet dette forslaget også bli nedstemt.

Arbeidepartiets eget forslag nummer 5. Som omhandler neste saker og utredninger av nye mineralutvinninger i Norge. Så ble det en helt annen stemmegivning. Der det ble et svakt flertall for dette. I og med at 54 representanter stemte for dette fra AP, SV, KRF, V og SP. De som stemte imot var H, FRP og 1 representant fra SV.

Når de så stemmer på innstillingen I og II så blir det flertall som ligner på det som stemte på Forslag nummer 5. Det må være siden ordlyden og innstillingen er lik. AP, SP, SV, KRF og V representanter stemmer for innstillingen. Som er en forberedelse til de kommende mineralutvinningen i Norge, men ikke går inn på saken om Førdefjorden. De som stemte imot var H og FRP. Som viser regjeringspartienes linje.

Protokollen ble stemt inn. Noe som ikke overrasker noen. Dette har gjort vi ender opp med dette resultat fra voteringen igår:

«Vedtak 576 Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas.» (Stortinget10).

«Vedtak 577 Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.» (Stortinget10).

«Vedtak 578 Dokument 8:80 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi – vedlegges protokollen» (Stortinget10).

«Vedtak 579 Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid.» (Stortinget10).

Avrudning på vedtakene:

Om vi skal være stolt av saksbehandlingen og de valg våres folkevalgte har tatt. Er ett spørsmål vi kan stille oss selv. Andre ting vi bør tenke på når vi har folkevalgte som har tatt ansvar for New Public Management og ordnet med flere tilsyn og organer under departementene til å gi ekspertråd slik at de tar kloke valg. Deretter bare avfeier ekspertene. Ikke tar råd til etterretning. Når vi ser på stemmene og løsningen på Førdefjorden er å gjøre de neste mineralutvinning og søknader om dette grundig konsekvensutredes. Noe som allerede har skjedd og ikke har hatt betydning for avgjørelsen. Lurer man på om dette vil ha en konsekvens og om råd i forhold til utslipp har betydning i seg selv. Der en selv snakker om forringer miljø eller ressursgrunnlag. Dette vil akkurat motstrider fag-organ som var imot for farene ved ål, torskebestand og laksebestand i Førdefjorden. Som ikke har fått betydning i denne saksbehandlingen. Noe som er skuffende. Våres stortingsrepresentanter kan ikke være stolte av sin håndtering i og med deres ører har vært lukkede. Det denne saken så tragisk viser at det ikke er nødvendig å rådføre eller lager rapporter om miljøvennlige hensyn eller konstruere beskrivelser av konteksten som industri eller handelsmessige hensyn betyr mest, siden disse har større betydning enn alle forskning vil si. Våres stortingsrepresentanter vil ikke høre på aksjoner eller underskriftskampanjer. Det som betyr noe er arbeidsplasser og utvikling. Ikke behold naturen eller vestlandsfjorder. Det er prisen vi alle må betale. Hvis ikke det antall utredninger og rapporter som er imot bygging av sjødeponi i Førdefjorden har betydning. Vil ikke noe annen rapportering skape annet resultutat andre plasser. Spesielt om lokale kommunene og fylkesmann ber om åpning av slik drift. Så vil våres Stortingsrepresentanter godta dette. Dette viser voteringen igår. Ingenting vil stoppe Rutil utvinningen på Engebø og Sjødeponiet i Førdefjorden. Peace.

Referense:

Stortinget1- Forslag2/3/4 –  link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5922&view=vote-text

Stortinget2 – Voteringer – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5922&view=party-vote

Stortinget3 – Forslag 1 – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5923&view=vote-text

Stortinget4 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5923&view=party-vote

Stortinget5 – Forslag 5 – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5924&view=vote-text

Stortinget6 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5924&view=party-vote

Stortinger7 – komiteens tilrådning I og II – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5925&view=vote-text

Stortinget8 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5925&view=party-vote

Stortinget9 – Protokoll – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5926&view=vote-text

Stortinget10 – Vedtak – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=62350

Advertisements

Offentlig skittenstøyesvask

Det er sykt lett å se over hele situasjonen. Dømme den helt og si: «de suger!». Nå har det stormet hett rundt byråkratiet i Norge. Hvordan dens situasjon er og hvor ståa er. Uten at man blir direkte klok. Mange av de som skriver virker kjapt, at de har svaret skrevet under med to streker. Før de satte seg ned foran Macen og skulle beskrive hvordan det er.

Byråkratiet i Norge er mangfoldig. Selv om betegnelsen ofte er negativt betonet. Som ett skjellsord  Å om du er en byråkrat. Så er du en automatisk robot som følger prosedyrer og rutiner. Byråkraten skal ikke klare å se mennesker.. ei eller ta til seg det medmenneske og dens sak. I de siste årene og kanskje med det rette. Så har samhandlings-reformen og NAV fått gjennomgå. Jeg har selv opplevd NAV, og det var en personlig fiasko av dimensjoner. Som jeg ikke gidder å gå innpå. Fordi det er ikke det dette handler om! Okay?

Det saken dreier seg om. Er det simple og dramatiske. Nesten som en sliten og oppbrukt klisjeer. Hva forventer vi av storsamfunnet og hvordan skal den håndtere oss moderne mennesker. Som har ekstremt mange av de samme behovene våre forfedre hadde. Vi har andre forventer enn de til nasjonal staten og hva som er den anliggende  Vi er ikke medlem av en Union, men samtidig nesten følger alle dens direktiver blindt. Som gjør at handlingsrommet lokalt og nasjonalt svekkes. NPM bølgen som har vært «de siste» 30 årene. Har gjort at mer av reguleringene og profesjonalisering av statelig byråkrati har kommet lengre ned på kjeden i forhold til de overordnede  Dermed har makt-gapet og sluket med råd forfalt deretter. Å løpet etter å levere resultater og rapporter økende. For å vise progressive og pro-aktiv kunnskap. Kult ikke sant?

I og med at vi sitter her idag. I denne situasjonen. Der skittenrøysvasken er blitt offentlig! Staten er jo etter de fleste enige om: Den som skal se over og holde samfunnet under kontroll. Samtidig tilby tjenester og iverksette reguleringer. Ikke minst at vi kan ha friheter innenfor ett visst ansvar.  Derfor for at samfunnet skal klare det. Legitimerer vi at departementet, direktorater, tilsyn, kommuner, fylkeskommuner og Stortinget, gjør at Staten kan gjøre det den er til for. Nasjonalstaten har delegert sine oppgaver til byråkratiet. Slik at det kan faktisk gjøre: Tjenestene folket vil den skal gjør og sikre oss og de etter oss. Det er dette samfunnet vi vil ha sant? Da trenger staten å delegere oppgaver til byråkrater. Byråkratiet er sunt hvis de som skal styre samfunnet kan rådføres og samtidig kontrollere situasjonen deres.

Nå er det dessverre slik, at over lang tid har politikerne og deres rådgivere. Etter å ønske om kuttede kostnader og følge regelverket som ble gitt dem. Norske borgere har godtatt dette og har også «halvveis» godtatt EØS avtalen. Den som har gitt større krav og rettigheter uten at vi som borgere har en stemme med i saken. Staten kan legge ned veto, men har så å si ikke gjort dette. Kanskje bare i Postdirektivet og to andre saker. Veldig lite, ekstremt lite. Nesten ingen saker blir stemt ned.

I den situasjonen. Blir.. Det lite makt til verken oss borgere, like lite til våres representanter som skal representerer oss og skal gi oss alt det vi forventer av dem. Iallefall gjør alt i deres makt å forsikre at de skal klare å få det til en gang i framtiden i det minste.

Nå som situasjonen med skittentøyet er der ute. Det ser ut som det er lang vei til renseriet. Dette virker også som en svin-dyr affære. En affære som er så kostbar og tidkrevende. At flere av kommentatorene nesten vil at de som jobber i byråkratiet skal ta «kamikaze!» og aldri komme tilbake igjen i sine stillinger. Akkurat som det er løsningen. Det finnes folk som er ansatt i feile posisjoner. I alle ledd i samfunn, privat og offentlig. De er der og blir feite. Lure seg enten unna eller bare gjøre minst mulig. For disse er dette ikke lenger latskap, for de få: er dette en idrett og stolthet. Å få betalt for å gjøre minst mulig. Heldigvis er de ett salig mindretall. I allefall må vi håpe på det. For vår egne stolthetsskyld, eller skal vi si: for vår ære som stat. Staten skal levere. Levere ett «produkt» «tjeneste» «ytelse» «krisehåndtering» og «livgivende omsorg». Når vi har så sprette mål og funksjoner . Ikke  minst også hvordan posisjon byråkratiet og byråkraten skal være i.

Har jeg noen løsning på skittentøysevasken  Den offentlige skittentøysevasken er klar. Renseriet er der. Om det noen som hele løsningen tviler jeg på. Det offentlige må å gjøre noe. Enten kanskje delegere jobben annerledes. Eller så må vi som folk i sammen gi våre samtykke til å forandre det fra bunnen av. Fra kommunene til toppen. Slik som det har skjedd ved flere anledninger. Der kommuner har begynt med egne trygdeordninger, fattigdoms-omsorg og eldreomsorg. Hvis vi skal gjøre noe, bør vi begynne en plass. Ikke bare diskutere hvor skitten skittentøyet er og hvilket renseri vi skal sende det til. Før eller siden vil det bli skittent igjen. Det som gjelder er: Hvor lenge klarer vi holde tøyet rent. Fordi det virker ikke som en del av diskusjonen. Diskusjonen er mer om hvor mye drit det er på genseren og skjorta til byråkraten. Den er slik fordi vi har lenge godtatt at den er blitt slik. Det eneste jeg håper på nå. At vi er flere der ute som skifter diskusjonen i en retning hvor det realistiske mål og muligheter til å fornye byråkratiet. Ikke bare kaste skittentøyet ut i gaten å «si så mye skittentøy det er».  Fordi det visste vi, ikke minst også vi er bedre enn dette. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: