Philippines: Anticipate rising rice prices ahead

In these times were living in, the Department of Agriculture or other authorities cannot monitor or control every avenue of the Republic. The President and his associates can issue and ask for the public to follow guidelines. However, this will be hard to follow in the days ahead. As the exports of rice from Vietnam will dwindle. Even as the DA has stockpiled enough for 75 days. There will still be questioned, as the public are on lockdown and people cannot move as they used too.

The Luzon is already under quarantine and under direct lockdown. While Mindanao isn’t under that yet. Still, this will stop the movement of rice and other goods. With this in mind and with the COVID-19 or Coronavirus outbreak. The most likely thing to happen, when the public are not allowed to cross checkpoints and leave their homes. The traders, the farmers and everyone involved will need to be compensated. This will make the process more expensive, as well as the ability to import rice from Vietnam and elsewhere will be harder too. With all of those pieces in mind, the price from farm-gate to the consumer will rise.

The DA can by all means, monitor and challenge the rises of prices. They can send out information about their stockpile and the previously bought stock of rise in 2019. However, now in 2020, as people are living and seeing the spread of virus. The stops, roadblocks and lack of imports will make the prices go up. That is common sense.

The stockpiling which was done is positive. That the DA has stocks for three months of ordinary supply is good. However, the ability to transfer, the ability to get the rice moved will be harder. When the army and police is guarding the barangays and the communities. This will hit it and the ports will not as open as before, because the state has already issued guidelines.

With all this in mind, the prices are most likely rising and the basic commodity of rice will go up. Even if the warning letters comes the way of the DA. They cannot stop the inevitable. This is not just scrupulous traders, but usual tendencies when situations like these transpire. If there becomes shortage in Zambonga Del Sur or del Norte. Expect the prices to sudden rise. That because the rice from the stockpile in Luzon isn’t arriving there. The rice from Davao isn’t crossing Mindanao, because of the social distancing and the authorities are blocking the movement. Which likely could happen too.

Even if the ASEAN partners wants to help, they still got their own neck to consider too in this crisis. COVID-19 is hitting worldwide and therefore, the damage is everywhere. Philippines will be hit like everyone else. In this instance with imports of rice, as Vietnam and Thailand is not doing as much as they did in the past. That will affect the prices and will limit the scope. As well, as the other travel advisory and other measures made across Asian nations in concern of exports an so-on.

The DA and the authorities means well, they are trying to signal positivity in the midst of a crisis. However, initial thoughts from me is that with a crisis like this the prices will rise. Unless, the state decrees the prices. They nationalize all parts the food-chain from the farmer to the consumer. Where every party has a fixed price and therefore the rice is costing a much as they set it to be. If they don’t do that, then the prices will spiral and go up. As the fear, the ability locally and in the Barangay’s can use their means to put it up. Since it is less movement, they can initiate a jump of prices and the national authorities cannot follow-up in all areas.

That is why this will most likely happen. It is a force of nature. Even with a giant stockpile. That stockpile is one place and not made across the Republic. The rural Barangay’s will not get their additional loads of rice quickly. Not in this time. Because, the state and authorities doesn’t have the capacity or ability to move that quick. Therefore, there will be change of prices and costs will go up. They can try to stagnate it, but if they wanted to control it. They should do so on decree and nationalize it. Peace.

ASEAN Leaders’ Declaration on the 50th Anniversary of ASEAN (8 August 2017)

Siste Stortingsmelding viser salg av forsvarsmateriell til regimer den Norske stat ikke vil direkte assosieres med!

Våpen Norge

“Det er riktig at Norge ikke deltok i selve invasjonen. Bondevik skal ha takk for at han klarte, med god hjelp fra fredsbevegelsen og den norske kirken, å stå i mot presset fra Høyre om å slutte seg til USAs og Storbritannias angrep. Men den ubehagelige sannheten er likevel at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen” (Borgen, 2016).

Igjen skriver jeg om hva freds-nasjonen Norge bedriver. Vi snakker fred og selger ammunisjon. Vi selger våpen og høyt teknisk utstyr, selv med strenge lover og reguleringer blir likevel militært forsvarmateriell til land som bryter med menneskerettigheter og de verdier som Norge står for. Dette skjer selv om forsvarlige salget skjer til våres allierte i NATO og OECD. Disse kjøper største-delen av materiellet og våpnene. Resterende ender til land som kan stilles spørsmål til. Denne informasjon kom ut og gitt til Stortinget fra Utenriksdepartementet den 10 Juni 2016. Så dette er ikke gammelt nytt, men bør sperre øynene ettersom dette er noe vi gjør for å gjøre verden mindre fredelig.

Totale våpen-eksporten:

“Den samlede verdien av eksporten i 2015 var i underkant av 4,2 milliarder kroner, hvorav drøyt 3 milliarder utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,8 milliarder og B-materiell ca. 300 millioner kroner. Eksporten av A-materiell økte med 21 % og eksporten av B-materiell falt med 53 % i 2015” (…) “Den samlede verdien av eksporten i 2014 var ca. 3,6 milliarder, og i 2013 beløp den seg til i underkant av 4,3 milliarder kroner. I forhold til i 2014, økte verdien av den totale eksporten med 15 % i 2015. Eksporten av A- og B-materiell økte med til sammen 4 %” (Meld.St. 36, S: 8, 2016).

Ammo

Norge solgte våpen og forsvarmateriell til Forente Arabisk Emirater både ‘elektronisk utstyr’ totalt: 2287 tonn, ‘billed/videoutstyr’ totalt: 508 tonn. også ‘Ammunisjon tilhørende deler og komponenter samt tilhørende deler og komponenter’ totale 23475 tonn .

I det samme året solgte vi fra Norge til Malaysia både våpen og forsvarmateriell. ‘Glattboret våpen med kaliber 20 mm eller mindre, våpen med kaliber 12,7 mm og lavere samt tilhørende komponenter’ 5280 tonn og ‘Ildledningsutstyr og tilhørende systemer og komponenter’ 58 tonn.

Et annet land som ble solgt til var Oman og dette var ‘Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosiver samt tilhørende komponenter’ 10015 tonn.

Det var militære-oppdrag gjort i Norge for oppdrags-land ved å reparere våpen og forsvarmateriell. Det ble reparert materiell fra land som Forente Arabiske Emirater, Jordan, Malaysia og Sør Korea. Det ble levert levert kommunikasjonmateriell for militært bruk til Algerie, Egypt, Qatar, Saudi Arabia og Thailand.

Disse landene fikk etterforsyning av forsvarmateriell i år fra Norge: Afganistan, Belize, Israel, Irak, Kuwait, Mali og Sør Sudan.

Kuler Norsk

Noe som er spesielt i rapporten og stusser over at Libya står i tabell 9.2. i Stortingsmeldingen, men har intet direkte eksport til, så hvorfor lagt inn ett mottakerland av forsvarmateriell, men ingen offisielle tall. Dette virker suspekt, resterende land har fått materiell i løpet av tidsperioden 2012 til 2015.

Disse tallene og nasjonene som blir solgt til viser til hvordan ståa er med ‘freds-nasjonen’ Norge. Allerede 1. Mars 2013 skrev jeg en blogg om våpen-regulering og salg. Der man skulle forandre lovene for å gjøre det vanskeligere å videreselge til visse former for problematiske nasjoner og land der en bryter med internasjonale lover og regler; slik som menneskerettigheter og konvensjoner for ‘rettferdig krig’. Dette gjør at lovteksten og skjønnet blir plausibelt. Noen nyanser jeg kritiserte i 2013 og likeså kan idag. Ettersom å selge våpen til Libya, Sør Sudan, Mali, Irak, Belize og Afganistan burde sees på som tvilsomme salg ettersom konflikt og brudd burde eksistere. Dette er noe en freds-nasjon ikke skulle støtte. Selv om Norsk tropper har tidligere vært til stede eller gjort oppdrag som en del Nato i flere nasjoner, der man stille spørsmål om deres oppdrag var rett eller feil. Kan en likevel still spørsmål til fortsettelsen av å selge våpen og forsvarmateriell til konfliktområder ettersom da profitten i Norge er viktigere enn menneskeliv. Peace.

Referense:

Borgen, Erling – ‘Det norske hykleriet om Irak-krigen’ (08.06.2016) link: http://www.dagbladet.no/kultur/det-norske-hykleriet-om-irak-krigen/60312259

Stortinget – Meld. St.36 (2015-2016) ‘Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2015, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid’ (10.06.2016)

Press Release: Thomas Cook India’s trend report reveals an “Etended Summer” this year (22.06.2016)

Thomas Cook 22.06.2016 P1Thomas Cook 22.06.2016 P2