MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Telenor”

Minister og habilitet; virker som en vanskelig oppgave innen statsforvaltningen!

Staten Håndbok

Det er i disse dager igjen problemer med tildeling av styreverv i statseide selskap. Dette er ikke et nytt problem. Så lenge det finnes vennskap og tilit så vil det inneholde muligheter for nær knyttning mellom statsforvaltningen og de fagfelt de regulerer. Om ikke så handler dette om nærheten til mennesker som får penger fra staten eller styreverv i statsselskap som kontrolleres av diverse departement og deres statsråd. Derfor er det en viktig ide at de personene som får tildelt penger eller styreverv ikke er venner eller familie. Slik at man ikke får nepotisme eller korrupte sammenslutninger. Dette kan skje at man gjør vennetjenester og skaffer roller til venner, istedenfor til de personene som er mest kvalifisert eller rette til jobben. Derfor er habiliet til de valg en Statsråd eller minister tar. Dette skal sees på ved både nyeste og noen fra en ikke så fjern fortid!

120214+Lisbeth+Berg-Hansen

«Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er eier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen. Oppdrettsnæringen blir vurdert som den største trusselen for villaksen og ørret, og dermed for norske lakseelvers framtid. Ut fra dette kan en vel konkludere med at jubelen neppe sto i taket blant villaksens frontsoldater da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) presenterte Berg-Hansen som landets nye fiskeriminister» (NTB, 2009). Dette var det selve Justisdepartmentet skrev i November 2009: «I Justisdepartementets juridiske vurdering av habilitet knyttet til Berg-Hansens og nærståendes eierinteresser i Sinkaberg-Hansen AS vil det [sitat fra Justisdepartementets vurdering]: ”bare unntaksvis … foreligge inhabilitet i saker av generell karakter”.  Slike generelle saker vil for eksempel være forskrifter og andre typer beslutninger om rammebetingelser for næringen. Statsråden vil [sitat fra Justisdepartementets vurdering]: ”som klar hovedregel være inhabil til å behandle individuelle saker som dette selskapet er part eller har sterke interesser i. Det samme må gjelde for selskaper som fullt ut eies av Sinkaberg-Hansen AS”. Slike individuelle saker vil for eksempel være klagesaker» (Regjeringen.no, 2009). Her ser man hvordan en eier innen Fiskeoppdrett får en rolle som Statsråd/Minister under Jens Stoltenberg.

Lysbakken

Audun Lysbakken i SV, som statsråd hadde selv problemer med habilitet, i Januar 2012, som fikk tildelte penger i 2011 til Organisasjoner som hadde selvforsvarskurs og tilfeldigvis var tilknyttning til Sosialistisk Ungdom (SU). Dette er ungdomsorganisasjonen til SV (Dagbladet, 25.01.2012).

Giske Stemming

I en ikke fjern fortid hadde vi Arbeiderparti politiker fra Trøndelag med navn Trond Giske. I 2009 gav Giske Stein Erik Moe et styreverv i Den Norske Opera og Ballet (NTB, 11.10.2012). Dette var en sak som var i grenseland. Noe helt annet med det som skjedde i April 2011. Da det er blitt rapportert etter en innstilling fra Giske så ville han som «eier» i Telenor innsette kamerat Tore O. Sandvik i styret, noe styret nektet (Dalen, 2012). Trond Giske ordnet også en vennetjeneste for Rune Olsø ettersom i Mai 2012, la han inn som mulig styreleder i statseide Entra. Senere samme året i September 2012 ble han ansatt som konsernsjef (VG.no, 11.10.2012).

Listhaug Landbruk

Når den nye Blå-Blå regjeringen ble oppnevnt så kom en ny person inn i regjeringen som ikke hadde hatt en slik rolle før, hun het Sylvi Listhaug. Hun fikk ministerposten Mat og Landbruksminister i 2013. Dette var skrevet om henne: «Etter departementets syn har dette samtykket som konsekvens at First House heller ikke kan reagere overfor Sylvi Listhaug eller departementet selv om utfallet av innsynssaken skulle være at det blir gitt innsyn», skriver Forsell. Han viser til at selv om både First House og Sylvi Listhaug forutsatte at listen ble behandlet konfidensielt, må kommunikasjonsbyrået forholde seg til at innsynsspørsmålet blir avgjort etter offentlighetsloven og en vurdering av forvaltningslovens regler om taushetsplikt» (NTB, 20.12.2013). Dette var et problem ettersom hun skulle forvalte og rådføre med tidligere arbeidsgivere eller ordne produksjonslinjen for tidligere konsern hun har hjulpet i sin karriere. Dette er et vesentlig habilitet spørsmål, vil hun føle lojalitet mot Rema-Toppene eller mot bøndene? Hvilke interesser ville hun sette først å tjene First House klientell eller andre? Det er derfor hennes rolle som minister var essensiell å stille spørsmål til!

Mæland Widvey

Denne ukens store sak er denne som er lik som de over. Den gjelder habilitet i forhold mellom minister Monica Mæland og hennes vennine Thorhild Widvey som er blitt utnevnt av ministeren til ny styreleder av Statskraft, slik ble det skrevet: «29. juni i år utnevnte Mæland partifellen Thorhild Widvey til ny styreleder i Statkraft. Styrevervet er et av de best betalte staten kontrollerer, med et årlig honnorar på 484.000 kroner» (…) «Fra 2013 og frem til jul var Widvey kulturminister, og kollega med Mæland i regjeringen. Ifølge flere personer som står tett på dem begge, både i og utenfor Høyre-miljøet, blir de to sett på som gode venninner, ifølge NRK. Widvey sier selv til NRK at hun og Mæland har fått et nært forhold etter mange år sammen i politikken» (Eitrem, 2016).

Det er dermed ikke noe forskjell mellom Mæland, Giske, Listhaug eller Lysbakken. De er alle fra forskjellige partier, men de har samme problem i regjeringen. Dette er et vedvarende problem ved makt, enten tildeling av penger eller utnevning av styreverv i statlige selskaper. Problemet med dette er at politikerne og statsforvaltningen blir mer Gutteklubben Grei eller nettverk av en elite fra det regjerende partiet, enn å være en plass hvor de mest kvalifiserte personene jobber.

Dette er et demokratisk problem som kommer til vedvare og stille spørsmål ved. Ettersom Politikere har hatt et liv før politikken og en karriere der en jobber for noen og skaper bånd. Deretter vil dette også som mennesker knytte bånd med andre og ha slekt som jobber innen diverse bedrifter og organisasjoner. Dersom disse båndene mellom politikere og medmennesker er å forvente, samtidig skal ikke dette gi fordeler til personer fordi dette eksisterer. At Trond Giske gav og tildelte roller i både Næringslivet og kultur-organisasjoner til venner fra Trøndelag. Dette ble veldig kritisert både av opposisjonen og i Stortinget. Det samme skjedde når Jens Stoltenberg gjorde Lisbeth Berg-Hansen til Fiskeriminister i sin tid; fordi hun eide en bedrift som drev med lakseoppdrett og ville være inhabil i en rekke saker siden hun ville fordelaktig hjelpe sin bedrift. Derfor måtte regjeringen i visse saker innsette sette-statsråd for å ordne reguleringer og tildelinger som omhandlet hennes bedrift og leverandører. Det var også et problem når Audun Lysbakken tildelte midler organisasjoner som tilhørte Sosialistisk Ungdom (SU) problemet hans er at Lysbakken var da Sosialistisk Venstre (SV) leder og minister; som tildelte penger til sine egne uten å utlyse disse statlige midler. Sylvi Listhaug hadde problemet at hun hadde jobbet som konsulent for diverse leverandører og konsern i hennes tid i First House. Noe som gjorde at de nettverk hun hadde fra sin karrière kunne gjøre at hennes avgjørelser og tildelinger som statsråd ville være til fordel for tidligere arbeidsgiver. Noe som skulle ha vært gjort av Justisdepartementet på forhånd slik at hun kunne være sikker på sin lojalitet til departementet og ikke konsernene til First House.

Derfor med denne ukes tildeling av Styreverv fra Monica Mæland til Thorhild Widvey, dette var mellom to venner i samme parti og som også i en ikke så fjern fortid også var en del av Blå-Blå regjeringen som minister. Når nå statsråd Mæland gjorde dette uten klareringer for Widvey viser hva lojalitetsbånd kan gi. Derfor kan ikke politikere, mens de har makt kunne tildele og innsette venner for vennskaps skyld. Ettersom man ønsker ikke nepotisme. Det man ønsker er kvalifiserte personer til statselskapene og nasjonale organisasjoner som styres ved eierskap fra statlige departement og deres ministere.

Uansett hvilket parti, uansett hvilken tid og uansett hvilken organisasjon/bedrift/konsern så må man ha krav til de som skal ansettes i Statelige organ, ikke bare etter eget befinnende fra de ved makten, men også prosedyrer som sikrer at rettferdig tildeling av stillinger og tilskudd fra staten. Det Mæland gjorde var tvilsomt, akkurat som de andre tilfellene og viser at vi har et demokratisk problem hvor en gir makt og bruker makt til sine egne eliter og partier, ikke til befolkningen eller til statseide konsern og bedrifters beste. Istedenfor blir det vennskap og kompisklubber som får anerkjennelse, noe som ikke er intensjonen ved driften av statseide organ. Peace.

Referense:

Dalen, Per Magne – ‘Giske ville ha kompisen inn i Telenor-styret’ (22.10.2012) link: http://www.tv2.no/a/3906211

Dagbladet – ‘Ga voldtektspenger til sine egne’ (25.01.2012) link: http://www.dagbladet.no/2012/01/25/nyheter/selvforsvar/lysbakken/likestilling/politikk/19933412/

Eitrem, Anna – ‘Mæland ga toppverv til tidligere regjeringskollega’ (21.07.2016) link: http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Maland-ga-toppverv-til-tidligere-regjeringskollega-3634080.html

NTB – ‘Giske ga styreverv til tidligere svoger’ (11.10.2012) link: http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2012/10/11/giske-ga-styreverv-til-tidligere-svoger

NTB – ‘Har hastverk med hennes habilitet’ (20.12.2013) link: http://e24.no/makro-og-politikk/departementet-har-hastverk-med-listhaugs-habilitet/22680626

NTB – ‘Argusøyne på fiskeriministeren’ (25.10.2009) link: https://www.nrk.no/nordland/argusoyne-pa-fiskeriministeren-1.6834130

Regjerningen.no – ‘Habilitetsvurderingen av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen er gjennomført’ (12.11.2009) link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/habilitetsvurderingen-av-fiskeri–og-kys/id585627/

VG – ‘Styremedlem i Entra festet med Giske’ (11.10.2012) link: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/styremedlem-i-entra-festet-med-giske/a/10054852/

Advertisements

Kinoene blir privateide. Snurr film!?!

Nå har Høyre politikerne i Oslo og Bergen klart å selge kinoene i disse byene. SF Kino og Egmont får kontroll over markedet for filmer her i byen. Ikke nok at Nordisk Film(eid av Egmont) og SF Norge allerede er store på salg av DVDer og Blu-Ray i Norge. De har stor kontroll over distrubisjonen derav allerede makt i markedet.

Privatiseringen av flere av de tidligere statelige tjenster de siste tiårene. Strømmen gikk fra statelig styring til å bli kommersielt produkt. I starten deleid av kommuner til å bli eid av hel-private selskap. Telenor var et statelig monopol selskap i Norge. Lenge alene i markedet og styrende. Så ble markedet åpnet. Noe som gjør at vi kan velge mellom Tele2, TalkMore, Chess, OneCall, NetCom og Telenor. Om det har gjort telefoni billigere eller vi alle bør hoppe på Skype. Samtidig har det kanskje gjort produktet bedre fordi det ble kvitt monopolet. Slik kan man ikke si om Strømmen. Den er bare økt og økt i pris. Selv om man bytter selskap så må man betale nettleie til lokale selskap før du betaler resten av regningen til selve selskapet du har. Dermed tjener man lite i realiteten på å bytte eller må gjøre det jevnlig,

Derfor lurer jeg på om det er klokt for å kommunene å selge rettighetene og kinoene som har vært offentlig eiendom i en halv evighet. Kinoene har vært en del av kultursesjonen til kommune før kulturhusene og litteraturhus. Disse er bare nye institusjoner i disse kommunene. Kinoene har vært her lenge og forsatt velbrukt av borgerne. Sikkert ikke like populært som før. Siden man kan laste filmer ned før de blir utgitt på forskjellige format eller til leie.

Liker staten skal ha legitim makt. Makt over kulturinstitusjoner og støtte kulturelle aktiviteter. Akkurat, som alt annet de bør ha litt kontroll for å ha et visst orden i samfunnet. Samfunnet blir bygd fra grassroten. Samtidig som vi må ha et organ over som sjekker og regulerer. Når dette blir tatt vekk blir det ofte bare grådigheten igjen. Slik som Lazize Fair økonomien har vist oss siden 2008. Finanskrisen hvor alle reguleringer og sikkerhetsnett ble tatt vekk fra bankene. Dermed kunne bankene lager tjenester og lån. Ikke minst satse sparepengene til alle kundene sine på risikable prosjekter uten å vite om det var reell profitt eller om det senere ville skade banken. Det er dette europeiske banker opplever nå. Fordi vi lot det bli totalt privatisert uten noen skikkelig mekansime for å sikre innskudd og bank-tjenester. Noe som gjorde at bankene kunne gjøre hva de ville. Deretter bli reddet fordi disse institusjonene er altfor viktig for samfunnet. Derfor reddet statene bankene. Selv om dette gjør at lånene kommer med nye krav som er strenge.

Vel, la meg komme kjapt tilbake til kinoene. Vil disse bli bedre nå som de solgt til SF Kino Norge og Egmont? Tviler. Veldig. Fordi ja, fortiden og framtiden henger i hop. Det verste er vel at privatiseringen blir klappet inn. Som en positiv fremskritt. Men er det hele sannheten? For hvis det som sies at disse kinoene har gått med overskudd de siste årene. Det betyr at kommunene som Bergen og Oslo faktisk har tjent penger på driften. Overskuddet har gått til andre kommunale tjenester. Kommuner som får en stor engangssum istedenfor å få en jevn inntektstjeneste pluss drive en kulturell institusjon som mange setter pris på.

Derfor er det merkelig at kommunene selger disse. For å få bare kjapp fortjeneste når de kunne tjent på lengre sikt å beholde disse. Slik som de kommunene som er medeier i kraftselskap. Kraftselskap som skaffer jevne inntekter og sikre penger til kommunale tjenester. Noe disse også kunne ha gjort i tilegg til skattekronene som kommer inn. Derfor spør jeg har de folkevalgte i Bergen og Oslo gjort seg selv en bjørnetjenste. Solgt bjørnen før den ble skutt.. Tiden får vise om jeg har rett. Noe jeg innerst inne tror, selv om et egentlig er litt pinlig fordi de solgte med tankene på å sine egne borgere. Hvis de gjorde det for andre grunner – personlig prestisje så er det mer synd i disse. Fordi man skal ta ansvar for sine handlinger.

Snurr film!    

Grådighetens mange ansikt

I disse dager, i nedgangstider viser det seg veldig. Ikke at det er spektakulært. Det er slik at vi lever i et kapitalistisk system. For at et slikt system skal fungere må noen tjene penger. Andre tjene mindre. Noe selge billig, andre dyrere. Dette er en realitet alle ser og tenker som realistisk. Det som er problemet at noen ting bør enten være statstyrt eller ordnet igjennom andre organer som forsikrer samfunnet tilgang til nødvendige produkter og tjenester.

Det er derfor vi har SAS, derfor har vi latt SAS bli det som vi idag kjenner som SAS.  Del-eide av staten og som har reiser til de mest gudsforlatte plasser i Norge, hvor ingen lavprisselskap ville ha dratt. Fordi det ikke hadde vært penger i dette. Slik er det også i Sverige og Danmark. Skandinaviske samarbeidsprosjekt som nesten har havarert i jevne mellomrom.  Ikke nok med at de har over nyttår eller rundt juletider sparket to tusen ansatte. Sjefene gav seg selv store bonuser. De pålagt samtidig å kutte lønnen til de ansatte med mellom 10 – 20 %. Noe som er mye. Veldig mye. Lønninger som er blitt forhandlet etter en årrekke. Jeg håper for all del at de som er piloter er godt betalt. Fordi jeg vil ikke ha en pilot som tenker på om han har nok penger til nisten eller husleia. Den personen skal være trygt økonomisk. Det burde også vare banepersonell og ansatte som sjekker at lufta er trygg til å ta av i. Derfor er jeg redd, når ansatte må og mer streve. Å lederne forsatt har skyhøye lønninger.

SAS viser sin grådighet. Ikke minst også vise litt nøysomhet og ære. Fordi deres image er ødelagt for alltid. De har ved flere anledninger vist lite nytenking for den nye konkurransen. Ikke minst også deres uansvarlige betaling av deres ledelse.

Det er flere eksempler,  Findus. En internasjonal matvareprodusent av rang. Har i all beskjedenhet hatt det moro med sin produksjon av lasagne. Lasagne pleier å inneholde en form for kjøttdeig, gjerne av storfe eller svin. I dette tilfelle har de blandet i hestekjøtt. Noe som blir sett på som urimelig, selv om det var for produsenten sett som direkte besparelse.  Noe som begynte i Irland og har senere spredd seg. Akkurat som de gifte bolig boblene og økte gjelds-tyngde banker uten råd om hvordan de skulle dekke tapene. Akkurat likt er det med Findus. Meste av det viser kynisme og kapitalistiske synet. Gir rom for å ta sjanser for kjappe sedler.

Det har skjedd i Norge også. Solvinge kyllingkjøttdeig som måtte trekkes tilbake og hvis du har kjøpt må kastes. Man kan da ha naturlig skepsis til hvorfor dette hender og hva som egentlig er grunnen. Har de tuklet noe nevne verdi for å presse prisen? Ingen rapporter viser til noe spesielt. Jeg har bare grunn til å tvile inntil noe er bevist.

Elkjøp vil holde oppe på alle søndager. Ikke nok med at vi har Brustad-buer. Som gjør at dagligvarer kan være åpne. Vi kan handle alle de seks andre dagene.  Så grådighet viser ingen grenser. Vi har bensin-stasjoner, restauranter   Brustad-buer og kiosker. Dette burde holde i massevis. Det burde ikke være nødvendig med mer.  Vi har tross alt mandag til lørdag. Trenger vi å kjøpe ny TV på søndagen? Når vi kan like lett gjøre det etter jobb på mandagen!

Som disse sakene viser, viser de ankerpunkt på grådighet. At kapitalismen er kynisk og gjør mennesker grisk. Vi blir egoet. Selskapene blir ego, i et evig kretsløp etter markedsandeler og flere målgrupper å nå. Gjør at selskaper som bare produserer en vare til plutselig alt fra sokker til sjampo. Derfor ser jeg mange ansikter og tenker. Hvilket ansikt vil jeg se idag eller i morgen. Kanskje det vil gå utover Telenor i Burma/Myanmar, de betaler vel noen korrupte høytstående junta ledere for å komme inn i markedet(dette er bare noe jeg kan gjette vil være på agendaen om ett par måneder). Slik som Statoil betalte korrupte sjefer i Iran og Aserbajdsjan  Derfor, tiden vil vise og narren vil alt gjøre gjøn. Ønsker deg en god dag vider i kapitalistiske verden videre.

Siste min lille bønn:

Å måtte Gud skjenke nåde over oss og tilgi oss for vår grådighet. Amen.  

Post Navigation

%d bloggers like this: