Siste Stortingsmelding viser salg av forsvarsmateriell til regimer den Norske stat ikke vil direkte assosieres med!

“Det er riktig at Norge ikke deltok i selve invasjonen. Bondevik skal ha takk for at han klarte, med god hjelp fra fredsbevegelsen og den norske kirken, å stå i mot presset fra Høyre om å slutte seg til USAs og Storbritannias angrep. Men den ubehagelige sannheten er likevel at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen” (Borgen, 2016).

Igjen skriver jeg om hva freds-nasjonen Norge bedriver. Vi snakker fred og selger ammunisjon. Vi selger våpen og høyt teknisk utstyr, selv med strenge lover og reguleringer blir likevel militært forsvarmateriell til land som bryter med menneskerettigheter og de verdier som Norge står for. Dette skjer selv om forsvarlige salget skjer til våres allierte i NATO og OECD. Disse kjøper største-delen av materiellet og våpnene. Resterende ender til land som kan stilles spørsmål til. Denne informasjon kom ut og gitt til Stortinget fra Utenriksdepartementet den 10 Juni 2016. Så dette er ikke gammelt nytt, men bør sperre øynene ettersom dette er noe vi gjør for å gjøre verden mindre fredelig.

Totale våpen-eksporten:

“Den samlede verdien av eksporten i 2015 var i underkant av 4,2 milliarder kroner, hvorav drøyt 3 milliarder utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,8 milliarder og B-materiell ca. 300 millioner kroner. Eksporten av A-materiell økte med 21 % og eksporten av B-materiell falt med 53 % i 2015” (…) “Den samlede verdien av eksporten i 2014 var ca. 3,6 milliarder, og i 2013 beløp den seg til i underkant av 4,3 milliarder kroner. I forhold til i 2014, økte verdien av den totale eksporten med 15 % i 2015. Eksporten av A- og B-materiell økte med til sammen 4 %” (Meld.St. 36, S: 8, 2016).

Norge solgte våpen og forsvarmateriell til Forente Arabisk Emirater både ‘elektronisk utstyr’ totalt: 2287 tonn, ‘billed/videoutstyr’ totalt: 508 tonn. også ‘Ammunisjon tilhørende deler og komponenter samt tilhørende deler og komponenter’ totale 23475 tonn .

I det samme året solgte vi fra Norge til Malaysia både våpen og forsvarmateriell. ‘Glattboret våpen med kaliber 20 mm eller mindre, våpen med kaliber 12,7 mm og lavere samt tilhørende komponenter’ 5280 tonn og ‘Ildledningsutstyr og tilhørende systemer og komponenter’ 58 tonn.

Et annet land som ble solgt til var Oman og dette var ‘Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosiver samt tilhørende komponenter’ 10015 tonn.

Det var militære-oppdrag gjort i Norge for oppdrags-land ved å reparere våpen og forsvarmateriell. Det ble reparert materiell fra land som Forente Arabiske Emirater, Jordan, Malaysia og Sør Korea. Det ble levert levert kommunikasjonmateriell for militært bruk til Algerie, Egypt, Qatar, Saudi Arabia og Thailand.

Disse landene fikk etterforsyning av forsvarmateriell i år fra Norge: Afganistan, Belize, Israel, Irak, Kuwait, Mali og Sør Sudan.

Noe som er spesielt i rapporten og stusser over at Libya står i tabell 9.2. i Stortingsmeldingen, men har intet direkte eksport til, så hvorfor lagt inn ett mottakerland av forsvarmateriell, men ingen offisielle tall. Dette virker suspekt, resterende land har fått materiell i løpet av tidsperioden 2012 til 2015.

Disse tallene og nasjonene som blir solgt til viser til hvordan ståa er med ‘freds-nasjonen’ Norge. Allerede 1. Mars 2013 skrev jeg en blogg om våpen-regulering og salg. Der man skulle forandre lovene for å gjøre det vanskeligere å videreselge til visse former for problematiske nasjoner og land der en bryter med internasjonale lover og regler; slik som menneskerettigheter og konvensjoner for ‘rettferdig krig’. Dette gjør at lovteksten og skjønnet blir plausibelt. Noen nyanser jeg kritiserte i 2013 og likeså kan idag. Ettersom å selge våpen til Libya, Sør Sudan, Mali, Irak, Belize og Afganistan burde sees på som tvilsomme salg ettersom konflikt og brudd burde eksistere. Dette er noe en freds-nasjon ikke skulle støtte. Selv om Norsk tropper har tidligere vært til stede eller gjort oppdrag som en del Nato i flere nasjoner, der man stille spørsmål om deres oppdrag var rett eller feil. Kan en likevel still spørsmål til fortsettelsen av å selge våpen og forsvarmateriell til konfliktområder ettersom da profitten i Norge er viktigere enn menneskeliv. Peace.

Referense:

Borgen, Erling – ‘Det norske hykleriet om Irak-krigen’ (08.06.2016) link: http://www.dagbladet.no/kultur/det-norske-hykleriet-om-irak-krigen/60312259

Stortinget – Meld. St.36 (2015-2016) ‘Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2015, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid’ (10.06.2016)

In history: 7. June 1905 – Norway Proclaim Independence from the Swedish Union and throne (Newscuts from papers at the time).

The Sydney Morning Herald (NSW : 1842 – 1954), Friday 9 June 1905, page 7.

Morning Bulletin (Rockhampton, Qld. : 1878 – 1954), Thursday 8 June 1905, page 5

 

Evening News (Sydney, NSW : 1869 – 1931), Thursday 8 June 1905, page 6

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand.