Statkraft fadasen rundt ledervervet; Erna måtte forsvare sine venniner ettersom kontroversen rundt Høyres Widvey ikke forsvinner

Erna Solberg våres statsminister måtte tilslutt i ilden for å forsvare sin minster Monica Mæland og hennes venninne Thorhild Widvey etter å ha tildelt og bestemt at hun skulle ta over for Olav Fjell var inntil besluttingen fra Næringsminister i den Blå-Blå regjeringen som ledes av Partileder og Statsminister Erna Solberg fra partiet Høyre. Som tilfeldigvis alle disse personene er tilknyttet til. Derfor dette er Høyre folk som tildeler andre Høyre folk roller og styreleder posisjon i Statkraft.

Olav Fjell som nå er sparket fra å være styreleder i Statkraft er tidligere direktør i Hurtigruten og Statoil. Han er allerede styreleder i Moelven Industrier ASA fra 2015, i en bedrift med 51 ansatte. Fjell er også styreleder i Swix Sport AS og Franzefos AS. Derfor er det en mann med mange jern i ilden og ansvar. Så at han har erfaring og er kapable mann er bevist. Selv om han har blitt sparket over natten i Statoil i 2003. Så har Olav Fjell en solid CV som kunne være gunstig for en statlig industri bedrift ettersom han har jobbet med dette før og har ledet dette. Ikke minst har han også være leder for NSB og Lindorff. Så om det virker som en person med ledererfaring og jobbet som leder av statseide bedrifter virker en kar som ledet Statoil, Hurtigruten, NSB og Statkraft fra 2012 den rette personen til å ha videre. Ikke i Høyre politikeres øyne nå om dagen.

Dette sa Olav Fjell når han var tildelt rollen fra Trond Giske i 2012:

“Jeg kjenner Statkraft fra tidligere og gleder meg til å bli bedre kjent både med selskapet og organisasjonen. Statkraft er et av Norges viktigste og mest spennende selskaper og ledende i Europa innen fornybar energi, sier Olav Fjell i en børsmelding” (Riise, 2012).

Dette er det Erna Solberg og Monica Mæland vil ha til å lede Statkraft fremover. Thorhild Widvey har vært medlem i sentralstyret til Høyre siden 2008, nestleder i Europabevelgelsen i Norge fra 1992, leder i Sjømannskirkens hovedstyre fra 2009, medlem av styret i Aker Drilling ASA fra 2005, medlem i styret til Bjørge AS fra 2006. Utenom å være innvalgt på stortinget i en årrekke. Så har Thorhild også være Statsråd først i Olje og Energi departementet fra 2004-2005. Etter detter har hun vært Statsråd i kulturdepartementet fra 2013-2015 i nåværende Blå-Blå regjeringen.

Erna Solbergs egne begrunnelse for å ta Thorhild istedenfor Olav:

” Thorhild Widvey og jeg har vært kollegaer i mange år. Vi kom begge inn på Stortinget for 27 år siden, og hun har i tillegg vært sentralstyremedlem i Høyre i en årrekke. Vi har vært regjeringskollegaer i regjeringen Bondevik II og da hun var kulturminister fra oktober 2013 til desember 2015. I parti- og regjeringssammenheng er det naturlig med en del arbeidsrelatert sosial kontakt. Widvey har vært vertskap for noen slike arrangementer. De senere årene har jeg kun deltatt i noen få arrangementer av mer privat sosial karakter sammen med henne, eksempelvis feiringer av hennes fødselsdager med et større antall gjester tilstede” (…) “Valg av styreledere og styremedlemmer i heleide statlige selskaper er et ansvar som ligger til den konstitusjonelt ansvarlige statsråd. Det er imidlertid naturlig at viktige beslutninger om styresammensetning i selskaper der staten er eier drøftes med statsministeren og finansministeren. Det skjedde også i denne saken. Slike drøftelser er aktuelle også i tilknytning til selskaper under andre eierdepartementer som Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. På samme måte drøftes viktige saker i regjeringen selv om den formelle beslutningskompetansen tilligger det enkelte departement” (…) “Vår hensikt med disse drøftelsene er å sikre helheten i sammensetning av styrene i selskaper med statlig eierskap. Kompetansebehovet for det enkelte styret legges selvsagt til grunn. I tillegg vil staten bidra til mangfold blant styremedlemmene som velges. Regjeringen arbeider for at vi skal ha en god balanse når det gjelder kjønn, og vi er fornøyd med at vi har oppnådd en bedre kjønnsbalanse i styrene under denne regjeringen. Det fremgår av Statens eierberetning for 2015 at kvinneandelen blant styreledere per 31. mars 2016 var 43 pst. (29 av 67), opp fra 38 pst. året før (25 av 65). Gjennom årets prosess er kvinneandelen ytterligere styrket” (…) “Når det gjelder endringene i styret i Statkraft, gikk næringsministeren inn for et styre med Thorhild Widvey som leder. Sammen med de øvrige foreslåtte styremedlemmene svarte forslaget godt på kompetansebehovet som ble lagt til grunn. Det inkluderte forretningsmessig og internasjonal erfaring, kompetanse på energimarkedene og god samfunnsforståelse. Styret i Statkraft ble derfor valgt med denne sammensetningen, etter at saken var drøftet med statsminister og finansminister” (Regjeringen.no, 2016).

Så det som er forsvaret for Monica Mælands valg av forandring av styret og sparke Olav Fjell var for at han var feil kjønn. Kjønns-balansen var feil og dermed måtte han gå av. Selv om Statsministerens argument om forretningsmessig og Internasjonal Erfaring i Energi-marked er vel bedre forstått av en person som har jobbet både som leder i Industrien, tidligere i Statoil og andre statlige bedrifter, enn Widvey som kommer fra Sjømannskirken og Statsråd i Kulturdepartementet. Det virker som kjønnskampen blir brukt som argument ettersom habiliteten er godkjent i lov-avdelingen i Stortinget og Justisdepartementet har godtatt kravene. Selv om en vil alltid sette spørsmål ved habiliten til Statsråd Mæland som tildelte Statkraft ledervervet til Thorhild Widvey. Akkurat som vi stilte spørsmål til mange av de rollene som Trond Giske i sin tid gav til bekjente og nære venner i sin tid.

At Statsministeren vil renske opp i dette og lette trykket på Mæland er å forstå. Men ripen i lakken blir ikke fjernet med å bruke kjønn og erfaringen til Widvey, når den passer fortreffelig på den avgåtte lederen i Olav Fjell. Da skulle man gått ut med dette kravet istedenfor i ettertid komme denne begrunnelsen for å rense hendene og vise korrekt avgjørelse fra statsapparatet og Statsråd Mæland.

Dette er utgitte SMSer mellom Mæland og Widvey:

Det eneste som nå kan sies og sås tvil om er argumentet til Statsminister Erna Solberg ettersom dette skjer i ettertid og virker som haste arbeid for å rette opp i skaden hennes Statsråd Mæland har gjort ved å sparke den erfarne styrelederen Fjell i Statkraft. Dette kan og vil alltid i ettertid være i tvil, uansett om justisdepartementet har sagt det greit. Så vil likevel skepsisen være der som den har vært ved andres tildelinger av roller til partimedlemmer og bekjente. Dette vil være av samme ulla og være i samme årgang som dette. Det som er forskjellen er at dette i er Arbeiderparti Statsråd og deres venner, istedenfor er det en gjeng med Høyre folk som er bestemt på å forandre styrer etter eget befinnende. Noe som gjør at deres avgjørelse vil få konsekvenser og stilles naturligvis spørsmål ved.

For de som mener dette er en fillesak, så forstår de ikke konsekvensene ved å fri slippe disse tildelingene fordi da kan en bare ansatte og ordne at de som er en del av en elite under det regjerende parti og gruppe i Stortinget kan ansatte sine egne og ikke den best ansatte i de statlige organ, statlige bedrifter og organisasjoner som er underliggende de forskjellige departement. Da kan man likeså være korrupte, ordne betalinger og gjøre vennetjenester istedenfor å ha prosedyrer og ha krav til kompetente statlige ledere. Mæland og Widvey å argumentet for rettferdig tildeling av styreverv og styreleder i statlige selskap trenger å være gjort ryddig og korrekt. Fordi de håndterer statlige verdier og eiendom som eies av staten. Staten igjen eies av oss borgere som forventer at dette blir forvaltet etter lov og regler der en skaper positiv utvikling, da trenger en også rettferdig ansettelser og korrekte ledere til de vervene som skal bli tatt fra våre Statsråder. Peace.

Refereanser:

Regjeringen.no – ‘Statsministerens kommentarer til arbeidet med styresammensetningen i Statkraft’ (05.08.2016) link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kommentarer-til-styresammensetning-i-statkraft/id2508446/?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter

Riise, Kari Vartdal – ‘Olav Fjell ny styreleder i Statkraft’ (26.06.2012) link: http://www.dn.no/nyheter/2012/06/26/olav-fjell-ny-styreleder-i-statkraft

Diskusjon: Hvorfor kan Matvarekjeder som har butikker som er større enn Brustadbuer være åpne på søndager uten at kjedene eller eierne blir straffet?

Vi lever i en moderne tid hvor våre rike forettninger og bedrifter gjør som de vil. Det er det ikke spørsmål om lengre. Det er til å forvente! Vi forventer at bedrifter og multi-nasjonale selskaper gjør akkurat som de vil. Det får de lov til fordi de er rike.

Hvorfor sier jeg, ikke fordi #PanamaPapers ble sluppet og det viser hvilke tekniker de rike bruker for å slippe unna skatt i hjemlandet. Man lager strå-selskaper i for eksempel Luxemburg under “Society Anonyme” eller S.A. som har en hemmelig avtale som kan gi opp til 70% av utbytte skattefritt, for så bare ta 10% av de resterende 30% av de pengene som er flyttet fra Norge til Luxemburg. Dette vil være som om man sender 100 Euro til en S.A. Da kan man ta ut 70 Euro uten skatt. Igjen av de 100 Euro er 30 Euro, av disse vil det bli 10 % skatt på og i realiteten 3 Euro av de 100 Euroene som ble sendt til S.A. Så det er greit å være rik og ha gode skatte advokter som kan ordne gode avtaler.

Du vet du er rik når du driver dagligvare kjeder som NorgesGruppen eller Reitan Gruppen. Dette vil være Kiwi eller Rema. Der de kan bryte reguleringer for åpningstider og arbeidstid bestemmelser uten å få annet enn kritikk. At ikke NorgesGruppen eller Reitan Gruppen får bot, bøter eller straff er fjernt. Men så er disse som er eierne så rike at de kan kjøpe seg makt. De har alle friheter og trenger ikke å tenke på hva de egentlig gjør. Fordi eierne er med eliten, de koser seg med champagne med eliten og har svære båter på fjorden når de har fri om sommeren.

At Rema bryter loven fordi de sier at NorgesGruppen bryter loven er ikke korrekt. Begge er feil for om jeg hadde brutt loven. Så hadde jeg hatt et problem og enten betalt bot eller brukt deler av min tid på en svært kjedelig glattcelle. Siden Rema-Reitan og konsernet Norgesgruppen og alle deres rike aksjonærer. Disse trenger ikke å bry seg. De tjener masse penger på selge Grandiosa og brød. Coop kjedene har ikke søndagsåpne, men hadde sikkert hatt om de hadde hatt mindre butikker etter Brustadbuene sitt reguleringer.

De kan i realiteten ikke bry seg om lovgivning og reguleringer siden de overseer den akkurat nå i mange butikker. Problemet er at om en liten butikk som ikke tilhører et konsern eller kjede så ville den fått en bot og straff som hadde stengt butikken. Alle var kjapp med å kritisere Lime for deres forferdelig drift og utnyttelse av arbeidskraft. Dette er ikke det samme, men fortsatt så er det brudd på regelverket vi har idag.

Regelverket vi har skal vel forsatt sette standarden for hvordan ting blir drevet? Eller skal vi være helt anarkistiske å ikke bry oss om de regler og lover som kongeriket har? Eller er det bare de rike som selger dagligvare som kan gjøre akkurat som de vil?

Kan de gjøre som de vil fordi vi har Brustadbuer, Narvesen/7-Eleven/Deli DeLuca som er automatisk åpne! Sammen med disse hage-forretningene som Plantasjen. Vi har jo også Statoil og Shell som også er åpne på søndagene. Så man kan enten gå på en kafe, kiosk eller bensinstasjon.

Disse rike kjedene og eierne får lov til å holde på som de vil. De er så rike at politikerne og ordførere er deres venner. Industri-herrer og matvareprodusenter er enten del-eid eller hel-eid av disse for å skape større avanse for disse eierne av hele kjeder og hele selskaper som Reitan, Norgesgruppen og Coop.

De burde jo være under samme regime som resten av oss. Som har måtte sende søknader for å sette opp uthus og garasjer. At vi må følge regelverket for å være lovlydige, det er det som er forskjellen på vi og de rike som disse aksjonærene eller matvarekjedene… De slipper unna og kan bryte loven uten straff. Det er heller ikke vært snakk om at ombud eller andre instanser setter igang med bøter eller straff av disse. Det er for en person som meg forkastelig og gjør at vi lever i en slik lovløshet. Ikke at vi lever helt i dette, men den arrogansen fra disse eierne som gjør litt som de vil.

Uansett om det er Reitan eller NorgesGruppen er det ett fett for meg. Begge burde få straff for å bryte med regelverket som handelsstanden har og de arbeidskrav som de ansatte skal leve under. De skal ikke la dette går utover sine staber og utover de lover som Matvarekjedene har for å kunne drive forretninger. Dette burde være selvsagt med avmakten og deres posisjon som selskaper vises frem i denne saken. At staten og styresmaktene lar dette skje uten å vise direkte kritikk eller noen form for straff er for meg fjernt. Siden alle andre som bryter loven og så åpenlyst pleier å fakket å få sin bot.

Det er nok for idag. Peace.

To diskusjoner som er verdt å ta opp – “Søndagsåpne butikker” og “kortavgift ved bruk av bankkort på Norgesgruppens butikker!”

Nå vil jeg diskutere og argumentere ovenfor to dagligdagse fenomen. Som er i vinden. Det er ikke om MGP eller Burnleys seier over Manchester City. Selv om de begge har masse spalteplasser andre steder. Det jeg vil diskutere angår vår felles hverdag og hvilke prinsipper vil ha der. Også om hvordan vil ha det. Dette er mine ideer. Du trenger ikke å være enig. Forventer ikke at mange vil være enig. Dette handler om samfunnspørsmål og ideer rundt åpningstider, handling og avgifter. 2 enkle tankekart fra min side.

Diskusjon nummer 1 – Søndagsåpnebutikker:

Det ligger litt i tittelen søndag. Siste dagen i uken. Å at det er åpent. Det vil si at som oftest nå er det stengt, utenom et par særtilfeller og unntak, der det gjelder for helse og sikkerhet. Noen vil si også av nødvendighet for at samfunnet ikke skal stoppe opp.

Det er kanskje allerede nå så nødvendig ved åpne Narvesen eller at man kan kjøpe tomatsuppe på Statoil. Bensinpumpene er nødvendig. Å måtte stikke innom 7Eleven å kjøpe Cola vil ikke sies å være nødvendig. Ikke å handle etter blomster og hagemøbler på Plantasjen heller.

De som vil ha søndagsåpne butikker er for å ha friheten til å kunne gå når som helst. Det de ikke tenker på, ville du ha likt å jobbe på søndager? Jobbe hele uken – konstant uten fri?

Det vil bli personer som jobber hele uker i handels og dagligvarebutikken. Det er allerede lange skift og mange deltidsansatte. Noe det vil bli mer av. Også mer kostnader og nødvendige investeringer for å drive dette. Det vil også bli større konkurranser om kundene som drar for å handle søndagene. Vi har brustad-buene. Disse større Joker eller spesialbygde Bunnpris. Som er dyrere enn «vanlige» dagligvarer. Hvor en går for å plukke opp en brus, melk og egg. Så stikker hjem.

Jeg kan ikke i noe særlig perspektiv se hva samfunnet eller kundene vil tjene på dette. Vi har seks dager i uka hvor en kan handle mat og lagre mat for den ene dagen butikkene er stengt. Det tar ikke mye planlegging for å klare å tenke ut 3 måltider til. Når en allerede klarer å få tak i så mye man vil resten av uka. Dette er en luksus som ingen vil tjene på.

Jeg kunne ha hatt den søndagen er hellig, den ene hviledagen i uka. Det er nødvendig med slik. Vil heller diskutere det i økonomiske og menneskelig skjønn. Ikke minst også sunn fornuft.

Det er en ren ideologisk greie. Jeg snakker som oftest om i mine blogger og står for frihet til å kunne ta valg, men her ikke valget bra eller noe som noen vil tjene på. Jeg ser mest bare minuser med dette. Det vil være og kunne lede til nedleggelser siden de større vil kunne presse ut de som ikke har råd til å være tilgjengelig på søndagene.

Jeg klarer ikke finne noe positivt med muligheten for kunne kjøpe jordbærsyltetøy på en søndag. Når det lett kunne plukkes på en lørdag. Det virker som en åpning som ikke er nødvendig. Da er det viktigere å diskutere om Burka-ølet har en effekt eller om bort gjemingen av røyken er grundig bevist som stoppere for forbruket av disse varene? Men, det er en helt annen diskusjon, selv om handlingene og aktørene er i samme butikken.

Diskusjon nummer 2 – Kortavgift når du handler i Norgesgruppen:

Nå på fredag etter forelesning var jeg innom Meny og handler litt ekstra ting jeg ikke får tak i på min nærmeste dagligvare butikk. Det jeg da så og ser var nederst på min kvittering: «Gebyr kortbetaling 25%». Det var ikke lagt til noe der.

Men de har derfor allerede planlagt at man skal betale for betale i butikken i nær framtid. Altså om jeg drar kortet hos dem i Norgesgruppen så vil dette tas en avgift og ekstra kostnad i tilegg til varene jeg kjøper. Noe jeg synes er en unødvendig grep fra en så mektig og rik kjede. Som har kunder over hele landet og også har iallefall en tredel av alle kundene.

Det er greit, det koster å ha kortautomat. Om de leie den fra Nets, koster hver enkelt cirka 300kr  i leie i måneden og tiltenkt pris per handel ca 10øre. Eller mindre faktisk. Noe som vil si for hver kasse så er det en del kostnader ved å ha tilbudet og kortterminal(Litt implisitt, likevel må sies).

Etter det jeg lærte på Salg & Service var at alle kostnader pluss arbeidstid burde være med i avansen på varen også prosenter til profitt og svinn. Er det blitt glemt kunnskap de siste 15 årene eller er jeg en dinosaur?

Fordi i den prisen jeg betaler for varen. Burde det komme inn nok penger som betaler for leie, arbeideravgifter, lønn og innkjøp av sett vare til fortetningen. I den summen og avansen burde også kortterminalen regnes med.

Det mest humoristiske er at vi nordmenn bruker nesten bare kort. Men om de begynner å ta avgift for dette. Vil nok ikke mange slutte med det. Jeg vil selv i Norgesgruppen bare betale kontant. Jeg vil ikke bli straffet for å bruke kortet. Det virker fåfengt og bare en måte å dekke over en mindre kostnad i det store perspektivet – jeg kunne ha nevnt en drøss kostnader som burde være naturlig dekket i avansen på produktene som selges.

Derfor føler jeg meg som kunde brukt fordi de har funnet en ny greie og fiks ide for å skaffe seg selv en fordel og samtidig legitimere kortterminalenes pris. Hvis dette kommer igang og Norgesgruppen forsetter med denne ideen. Så vil jeg ta ut kontanter og betaler cash når jeg handler der. Fordi jeg er prinsipielt imot denne form for straff av kunder. Fordi de gjør det lettere for en. Eller skal man betale ekstra da – fordi de da må ordne nye avtaler med Nokas og banken for levering av sedler i nattsafe etter tømming av kassene. For det er noe de har gjort i all tid. Aldri tenkt å sette avgift på det, fordi alle vet at det hadde vært urimelig. Samme ting er det med denne såkalte avgiften på kort i butikk. Det er en ting som definere det: grådig. Har mye, vil ha mer. Så enkelt er det. Peace.

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand. 

Grådighetens mange ansikt

I disse dager, i nedgangstider viser det seg veldig. Ikke at det er spektakulært. Det er slik at vi lever i et kapitalistisk system. For at et slikt system skal fungere må noen tjene penger. Andre tjene mindre. Noe selge billig, andre dyrere. Dette er en realitet alle ser og tenker som realistisk. Det som er problemet at noen ting bør enten være statstyrt eller ordnet igjennom andre organer som forsikrer samfunnet tilgang til nødvendige produkter og tjenester.

Det er derfor vi har SAS, derfor har vi latt SAS bli det som vi idag kjenner som SAS.  Del-eide av staten og som har reiser til de mest gudsforlatte plasser i Norge, hvor ingen lavprisselskap ville ha dratt. Fordi det ikke hadde vært penger i dette. Slik er det også i Sverige og Danmark. Skandinaviske samarbeidsprosjekt som nesten har havarert i jevne mellomrom.  Ikke nok med at de har over nyttår eller rundt juletider sparket to tusen ansatte. Sjefene gav seg selv store bonuser. De pålagt samtidig å kutte lønnen til de ansatte med mellom 10 – 20 %. Noe som er mye. Veldig mye. Lønninger som er blitt forhandlet etter en årrekke. Jeg håper for all del at de som er piloter er godt betalt. Fordi jeg vil ikke ha en pilot som tenker på om han har nok penger til nisten eller husleia. Den personen skal være trygt økonomisk. Det burde også vare banepersonell og ansatte som sjekker at lufta er trygg til å ta av i. Derfor er jeg redd, når ansatte må og mer streve. Å lederne forsatt har skyhøye lønninger.

SAS viser sin grådighet. Ikke minst også vise litt nøysomhet og ære. Fordi deres image er ødelagt for alltid. De har ved flere anledninger vist lite nytenking for den nye konkurransen. Ikke minst også deres uansvarlige betaling av deres ledelse.

Det er flere eksempler,  Findus. En internasjonal matvareprodusent av rang. Har i all beskjedenhet hatt det moro med sin produksjon av lasagne. Lasagne pleier å inneholde en form for kjøttdeig, gjerne av storfe eller svin. I dette tilfelle har de blandet i hestekjøtt. Noe som blir sett på som urimelig, selv om det var for produsenten sett som direkte besparelse.  Noe som begynte i Irland og har senere spredd seg. Akkurat som de gifte bolig boblene og økte gjelds-tyngde banker uten råd om hvordan de skulle dekke tapene. Akkurat likt er det med Findus. Meste av det viser kynisme og kapitalistiske synet. Gir rom for å ta sjanser for kjappe sedler.

Det har skjedd i Norge også. Solvinge kyllingkjøttdeig som måtte trekkes tilbake og hvis du har kjøpt må kastes. Man kan da ha naturlig skepsis til hvorfor dette hender og hva som egentlig er grunnen. Har de tuklet noe nevne verdi for å presse prisen? Ingen rapporter viser til noe spesielt. Jeg har bare grunn til å tvile inntil noe er bevist.

Elkjøp vil holde oppe på alle søndager. Ikke nok med at vi har Brustad-buer. Som gjør at dagligvarer kan være åpne. Vi kan handle alle de seks andre dagene.  Så grådighet viser ingen grenser. Vi har bensin-stasjoner, restauranter   Brustad-buer og kiosker. Dette burde holde i massevis. Det burde ikke være nødvendig med mer.  Vi har tross alt mandag til lørdag. Trenger vi å kjøpe ny TV på søndagen? Når vi kan like lett gjøre det etter jobb på mandagen!

Som disse sakene viser, viser de ankerpunkt på grådighet. At kapitalismen er kynisk og gjør mennesker grisk. Vi blir egoet. Selskapene blir ego, i et evig kretsløp etter markedsandeler og flere målgrupper å nå. Gjør at selskaper som bare produserer en vare til plutselig alt fra sokker til sjampo. Derfor ser jeg mange ansikter og tenker. Hvilket ansikt vil jeg se idag eller i morgen. Kanskje det vil gå utover Telenor i Burma/Myanmar, de betaler vel noen korrupte høytstående junta ledere for å komme inn i markedet(dette er bare noe jeg kan gjette vil være på agendaen om ett par måneder). Slik som Statoil betalte korrupte sjefer i Iran og Aserbajdsjan  Derfor, tiden vil vise og narren vil alt gjøre gjøn. Ønsker deg en god dag vider i kapitalistiske verden videre.

Siste min lille bønn:

Å måtte Gud skjenke nåde over oss og tilgi oss for vår grådighet. Amen.  

Venner og Penger: Støre + Lysebakken = Prakteksempler!

Heidundrande, dette er jo nesten genialt. Kan nesten ikke tro det! Først SV’s Lysebakken gir penger til venner i Pøbelprosjektet. Pøbel penger blir det nesten: Ingen alarm om eller bruk av ordet korrupsjon. Sikkert fordi vi Nordmenn er lovlydige og ikke slik som resten av menneskeheten. Vi har jo glemt Statoil og deres betaling av agenter for kontrakter i Iran. Eller Veidekket og NCC!

Slikt skjer jo ikke Norge. Vi er jo perfekte. Dette er jo det vi lærer opp resten av verden. Vi er jo verdensmestre. Ikke bare det, vi har jo Ole-Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhli innen ærlighet. Lysebakken som SV’s leder viser hvor det bærer hend.

Idag kommer ett nytt stort slag. Det var nesten perfekt. Alle elsker ham. Setter pris på ham i politikken. Nesten umulig å tro. Alle ville jo nesten stemt på ham uansett parti. Nei, det er ikke Jensemann – Jens Stoltenberg.

Denne personen er Jonas Gahr-Støre. Støre. Den solide bautaen i AP. Personen som virket stålhard og på mystefistiskevis menneskekjær samtidig. Alle ville ha tenkt. Ham kan bli en stor statsmann. Eller i det minste annerkjent en. Idag. Tror ikke det. Han er jo våres Utenriksminister. Innen den stilling har han styringen over UD, UDI og NORAD. Disse har forskjellige støtteordninger og krav ovenfor sine midler. Det er fra UD disse berømte midlene ble gitt til nære eller bekjente venner av ham. Disse ble gitt til Tshudis. Midlene skulle gå til rederiet og Barents 2020. Dette er et prosjekt som skal sikre internasjonale standard og transport av olje fra Barentshavet. I dette bildet ligger rederiet til Tshudis og ikke minst Støre som ikke har tenkt på sin egne posisjon. Der han som ansvarlig for redegjøring av invisteringen i Barents 2020. Da vil alle deler av prosjektet ligge på han. Ikke på noen andre. De er bare brikker i det hele. Pengene blir gitt fra statskassen til prosjektet. Som delvis blir ledd av Tshudis rederi. Når det hele er slikt. Så bør en alarm gå. En bjelle bør slås. Anrop på mobilen fra rådgiver eller konsulent. En tanke bør komme opp! Kan dette gjøre meg habil og vil dette være korrekt? Selv om tanken bak prosjektet vil gjøre samarbeidet mellom Russland og Norge bedre. Vil det være verdt min egne karriere? Vil dette bli sett som korrupsjon av noen?

Så nå: Alt i alt. Ligger Lysebakken og Støre på nivå. Eller samme lavmål om du vil. Gir penger til venner. Uten en god konklusjon om hvorfor. Felix Tshudis og Pøbelene til SV er bare «tilfeldige» offre. Fordi det er ikke deres feil at venner gir dem penger. Det som er problemet at våres politikere lar dette bli en idrettsform. Uten å undskylde seg heller for denne holdningen. Hvordan kan disse personene fortelle politikere i ANC, NRM eller i Ecuador om holdninger i forhold til korrupsjon? Når de selv gjør det samme. Kanskje ikke like direkte som de oppnevnte, men alikevel like skitne. Ikke det? Hender bytter penger. Penger blir delt blant venner. Venner tar imot penger. Det eneste som er forskjellen er valuaten!

Uansett. Støre har tabbet seg ut. Kommer sikkert til å slippe unna. Han er tross alt Støre. Den gode diplomaten Støre. Hvis han ikke gjør det. Så begynner jeg å begynne å lure. Regner med at – vel, han slipper unna. Fordi han er den han er. Kanskje vi kan gi ham litt ro og kalle det samvittighetskvaler. Nei vent? Leger får jo ikke ha det. Hvorfor skulle vi dedikere til Støre? Nope. Den er jo historie. Kanskje de ikke burde klage på NRM og Museveni sitt nye praktfly er så galt alikevel? Vi gir jo penger til venner. Så kan vi ikke gi penger til Statskassen i Uganda. I samme størrelsesorden som tidligere. Man, kan jo ikke klage på andre når man gjør det samme selv!

Hva jeg venter på nå. Er at Borten Moe har delt ut penger i Trøndelag til et bondelag/energi utviklingsfond for små-strømverk. Det er bare det siste som mangler fra den Rød-Grønne regjerning. Kan du for Guds skyld imponore meg. Dere regjerer jo ikke. Det de gjør er jo holde status quo + gi penger til kjente. Ha en hyggelig kveld. Peace.