MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “SP”

KrF: De Blå vant igår og viser igjen at målet helliger middelet!

«En mann er nesten aldri i stand til å tilpasse seg. Selv om forholdene endrer seg, holder han fast ved sine prinsipper og arbeider utrettelig mot sin egen undergang»Niccolò Machiavelli

Det var en seier som satt langt inne i går. Det var ikke sånn at det var skrevet i stein hvilken vei dette kunne gå. Var allerede interne og fylkeslagene som hadde satt stopper for mulig skifte. Da spesielt i Rogaland, hvor første nestleder Olaug Bollestad fikk alle delegater til å bli blå. Det er det som vil bli husket. Fordi de andre fylkene lot det være representativt delegater fordelt i forhold til mandater. Selv om det også er spørsmål til hvordan Vest Agder gjorde dette også. Dette er to viktige fylkeslag med vesentlig mengde delegater til det ekstra-ordinære landsmøte i går. Som vedtok å gå i en blå retning.

Dette tjener Bollestad og Kjell Ingolf Ropestad. Som begge har vært for dette og ønsket den retningen. Likevel, så viser de også bort det positive engasjementet og vil nå oppleve massivt medlemsflukt. Det vet jeg allerede, ettersom jeg kjenner som meldte seg inn etter talen til Knut Arild Hareide den 28 september. Der han anførte en linje, der partiet ville gå inn i forhandlinger med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette har som sagt ikke skjedd og også blitt skrinlagt. Det løpet er kjørt etter i går.

Derfor, vet vi at de to partiene som lovet før valgkampen at de ikke ville gå inn i regjering med Fremskrittspartiet, dette være Venstre og Kristelig Folkeparti. Vil gjøre dette likevel. Carl I. Hagen skrev så fint etter vedtaket: «At det gjøres på deres premisser». Altså, slik som budsjett-forhandlingene i fjor. Med direkte ultimatum fra regjeringspartiene Høyre og FrP.

Det viser at Bollestad og Ropestad, ikke har problem med retorikken, med måten FrP håndterer det politiske rammeverket eller medmennesker på. Så lenge de kan slå mynt på abort-saken. Vi kan ikke forvente at Ropestad skal klage på sine nestledere om de er illojal. Fordi det har han vært selv i denne prosessen og vist lite klokskap. Høyrefolk vil se det annerledes, fordi de har en lojal partner i han. Da er det ikke så nøye om man bruker alle midler, mens fylkeslagene bestemmer seg.

Det er vanskelig å forstå deres signal, når KrF skriver dette etter vedtaket: «å har partiet pekt en retning. Og retningen er at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen…KrFs sjel ligger ikke i hvem vi samarbeider med – men hva vi står for som politisk parti. Vi er et parti som trår til når livet er sårbart. Om det er i begynnelsen av livet, mot slutten av livet eller når sykdom rammer. Det ligger fast uansett» (Kristelig Folkeparti, 02.11.2018).

KrF kan ikke skryte lenger at de kjemper for et varmere samfunn, når de gir makt og blir nyttige støttespillere til FrP. Det går ikke, det er det heller ikke Venstre skjønner. Begge disse partiene vil tape på lang sikt på dette. Fordi folk ser hva FrP og Høyre har gjort. Dessuten, har ikke Solberg vist styrke når det kommer til sine statsråder og deres uanstendige oppførsel. Det har ikke hatt konsekvens før Bjørnar Moxnes og andre har kommet med mistillitsforslag. Derfor, er jeg enda mer i tvil at KrF vil få noe verdifult i gjennomslag med regjeringssamarbeid per dags dato.

Jeg vet at som tidligere venstre-mann, kan aldri gå tilbake til Venstre. Sannelig, vet om jeg mange KrFere som sier det samme etter i går. De ser hva som skjer og noen vil så inderlig ha makt. At de glemmer medmenneske. Det er helt betinget. Det er den veien KrF nå går. De lar de private, de rikeste interesser og gir samtidig makt til de som polariserer samfunnet aller mest. Det er det de gjorde og det er såpass på kanten med deres eget parti-program. At en kan ikke se fnugg av rasjonalitet. Annet, enn at partiet ønsker makt og svelger alle kameler på veien.

Dette kunne vært et parti til å stole på, men makten ble for viktig. Akkurat som Venstre som også har gitt opp. Så gir KrF opp også. Det er bare å bite i det sure eple og finne andre løsninger. Siden Høyresiden har kommet med så mye skremselsbilder av venstresiden. Kanskje jeg skal melde meg inn i Rødt eller SV. Å jeg kommer da fra Venstre. Det forteller om tragedien i går. Hvis de hadde gått mot AP/SP. Så ville jeg kanskje ha meldt meg inn. Siden KrF egentlig har mye positivt, men nå har skipet seilet. Det har forlatt havna og de kan seile sin egen sjø.

Da med to personer som higer etter makt. Dette er Ropestad og Bollestad. De begge vil bli husket for dette. Ikke for politisk kløpperhet, men for at målet helliger midlet. Peace.

Advertisements

Debatt: Er det bare Solberg som kan regjere dette landet?

«Ingen gir fra seg regjeringen frivillig»Martin Tranmæl (1961)

I dagens Dagsnytt på NRK fortsatte Erna Solberg å kjøre Knut Arild Hareide og tidligere samarbeidsparti Kristelig Folkeparti. Det som tilsynelatende burde ha vært en sjarmoffansiv. Var mer et sleiv-spark i den rettning at KrF sine velgere var i fare og demokratiet ville falle i sammen om KrF valgte en annen fløy.

Jeg lurer på Erna Solberg tenkte slikt da hun har forsvart sitt regjeringsalternativ og sin posisjon. Det virker mer og mer som hun implisitt sier at ingen andre kan regjerere. Spesielt ikke Støre og at det ikke er alternativer på den andre politiske fløyen. Hvis du føler du har hørt det før. Så hva det akkurat det de Rød-Grønne sa om den borgerlige siden, men Jens Stoltenberg regjerte i to perioder.

Derfor, bør man ikke bli tatt med i spillet og bli lurt. Ettersom det mulig på Venstre siden også å få flertall om partiene ønsker dette og er villig til å gå i en koalisjon. Det er like reelt som at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle støtte Fremskrittspartiet og Høyre. De er ikke skinnhellige og har automatisk til å styre. Det er kanskje at Erna Solberg ikke vil gi opp makten og styre rikets sal som hun har gjort.

Hun har hele tiden visst at hun levede på nåde, at hun levede på nok støtte fra støttepartiene. Dette var et faktum som var der. Det hun også visste, men tok risikoen etter valget 2017. Var at Hareide og KrF ikke var samme samarbeidsparterner som i første periode. De hadde fått nok at kjøret og utskjellinger, fått nok av polarisering og det politiske klimaet som Fremskrittspartiet fører med seg. Det er akkurat som Solberg har sky-lapper på og ikke vil se dette. Dette har nok noe med at demokratiet gjelder for henne, men ikke for de andre partiene. Hun er jo det eneste alternativet.

Det var slik det lød fra de sosialistiske siden også som snakket om borgerlig kaos og at de ikke kunne lage en regjering som var levedyktig. Det har de klart etter den Rød-Grønne perioden. Dette på tross at det har vært mindretall og at den har måttet gå igjennom lange budsjett-runder med støttepartiene. Der det er blitt ultimatum fra FrP til KrF og Venstre før disse forhandlingene. Dette har vist makt-arroganse. Som er enormt synlig i disse dager.

Der Hareide og KrFs egen parti-organ er et demokratisk problem. Da må vi skrinlegge den parliamentariske ideen og sette igang med en annen styreform. Siden det er den vi har og hun har visst dette hele tiden. Selv om KrF muligens går til sosialistisk side, så kan hun fortsatt regjerere. Siden hun kan trekke seg om hun ikke vil være en mindretallsregjering som må la alt gå igjennom votering i stortinget.

Dette er nederlag for Solberg som vil regjerere og ha alt på plass i regjeringskvartalet. Ikke forhandle i parliamentet. Det er slikt det ser ut som. At hun kan ikke forstå at hennes valg om å fortsatt gå inn i regjering med FrP har en konsekvens. Det koster noe og vil ha en effekt som ikke alle synes er spiselig. Akkurat denne lærdommen som hun burde ta, men ikke vil ta innover seg.

Venstre har godtatt dette med åpne armer, selv om de som tidligere støtteparti og lovet under valgkampen at de ikke vil gå inn i regjering. Gjorde det likevel, de viste dårlig politisk håndtverk og gikk rett i bresjen for alle muligheter for makt.

Det Hareide har vist den siste tiden er mot og også lederevner. Der han har mange krefter som jobber mot en. Han har både Høyre, FrP og Venstre mot seg, de som egentlig skulle være samarbeidspartnere. De har ikke latt prosessen gått stille for seg og kritisert det hele. Istedenfor å være støttenede og lyttende. Så har de presisert igjen og igjen, at KrF skal bare føye de borgerlige. Det uansett. Intet spørsmål. Fordi Solberg eier tronen, hun er arvingen til den og ingen andre eier retten til å få den. De har ikke brukt de ordene, men det virker mer og mer slikt.

Dette er hårreisende og derfor må kommenteres. Jeg hade ikke skrevet dette om jeg ikke hørte på NRK idag. Fordi nå har Solberg tatt det for langt . Jeg klander henne ikke og heller ikke hennes partifeller at de ønsker makt. De har smakt på makten og det er behagelig å den.

Solberg du kunne ha behandlet KrF bedre og gitt de mer rom i en intern prosess. Om noen hadde prøvd å gjøre dette mot Høyre. Så hadde det vært rama-skrik og vært full krise. Da hadde alle mulige krefter snakket om kupp og misbruk av ytre innflytelser. Likevel, så lar man det bare gå.

Hareide har vist pågangsmot og styrke. Han står i stormen og holder det samme fokuset. Folk har kalt han vinglete og pjusk. Denne gangen og helt siden valgkampen har han stått på det samme. At han var for en Høyre Sentrum regjering uten FrP. Ellers så måtte det bli et annet alternativ. Hvis det ble Høyre og FrP. Da ville han være i opposisjon. Noe han og hans parti er idag. De er ikke automatisk støtteparti for denne regjeringen. Dette pågrunn av valg tatt av Solberg. Som ikke vil ta konsekvensen av dette.

Det var som Tranmæl sa i 1961, ingen gir fra seg regjeringen frivillig. Det skjer heller ikke disse dager. Derfor kjemper Solberg freblisk, men vil hun lykkes. Om hun vinner og får flertall i KrF. Så er det kanskje for en litt lengre tid.

Derimot har hun ikke vist styrke. Det har vært lite tæl og jern fra Erna. Hun er tøffere mot Hareide nå, enn mot statsråder som har motarbeidet deres prosjekt og deres embete. Hun har ikke sagt noe til Siv Jensen etter hytteskandalen. Vi kan vente flere ting og da vil hun være stille. Akkurat som hun var forsiktig med Listhaug, Anundsen og Sandberg. Derfor, er det for mange en tynnslitt tilitt til henne som leder og statsminister.

Vi får ser hvordan det går. Vi kan uansett si, selv om det virker sånn. Så er det ikke en automatisk statsminister post til Solberg. Hun er det pågrunn av mandatet til støttepartiet. Punktum Finale. Fin.

Høyresiden burde stille spørsmål til seg selv: Hvorfor anser Hareide det viktig med et linjeskifte nå?

I disse dager etter at Knut Arild Hareide stilte spørsmål om Kristelig Folkeparti enten skulle fortsatt støtte en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet eller om de posisjonere seg på den sosialistiske siden. Jeg har aldri sett så mange prøver å legitimere all den forferdelige retorikken til FrP og deres største støttespillere. De slutter ikke og gjør Hareide til den verste politiske figuren. Fordi han ser at man må ta et verdivalg.

Skal Norge bli et kaldere samfunn? Eller skal det jobbes mot et varmere og mer inkluderende samfunn?

Fordi det er kjernen, at det er mange innen KrF som ønsker å fortsatt være på den borgerlige siden er naturlig. Med tanke på de historiske bindinger, men også at de har vært i regjering med Høyre før, også skal det sies at de har vært i regjering med Senterpartiet som også nå er på den sosialistiske siden. Derfor, viser KrF for å være sentrumsparti som kan gå til begge blokkene. Noe som er også en naturlig del av politikken, men høyresiden har problem med å godta.

Den samme høyresiden hadde ingen problem at Venstre gikk fra Sentrum og til inn i regjeringen. Etter å ha lovet sine velgere å ikke inngå i en regjering med FrP. Dette er helt greit. Siden dette passer Høyresiden og de Blå-Blå. Men nå er det et problem hvis KrF og deres delegater velger å bytte siden i november.

Derfor er det spesielt at Høyresiden er så aggressiv og lite villige til å se sitt snitt. Se hvorfor Hareide ville se etter kjerneverdier og de spørsmål han anser som viktige. Der han stiller spørsmål til de verdivalg som de Blå-Blå regjeringen har tatt. Derfor, er det en nyttig prosess for de for å finne sin rette vei og hva som betyr noe.

Vi vet at dette er krevende for Høyre, fordi de trenger KrF for å ha flertall rundt statsbudsjettet og støtten. Slik som KrF var støtteparti i forrige periode, da i sammen med Venstre. Som har bestemt seg for å få minister poster og være tredje-hjul i denne regjeringen.

Det er likevel slik at mange på Høyresiden kaller KrF med alle mulige navn. Sier konsekvent at de vil ha all skyld om de feller regjeringen. Da skulle høyresiden kanskje stilt seg selv spørsmålet, hvorfor gikk det slik og hva gjorde de for at det skulle gå slik? Hvilke verdier krysset de og hvilket grunnlag var det for KrF å bytte side? Hvorfor ville de ikke lenger støtte Høyre og FrP?

Det er det de burde gjøre, ettersom KrF’s leder sier at dette er kamp om verdier og hva som skal bety noe. Dette sier han med hjerte både i sentrum og de kjerneverdier som hans parti har. Skal det være kapitalisme eller soldidaritet?

Istedenfor å være brutal og kalle KrF for alle mulige ting. Burde Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet burde stille spørsmål selv om hvorfor Hareide sier dette og det grunnlaget han har. Fordi Hareide ville ikke gjøre dette, uten at han ser noen skillelinjer og grenser som er brutt. Som gjør det vanskelig for han å respektere sine velger og de verdier de har stemt på.

Dette er å ta ansvar og være klok. Venstre tok det samme valget og motsto sine egne løfter til sine velgere, når de valgte å gå inn i regjeringen med Høyre og FrP. Dette betydde ikke noe, når de kunne få makt. Nå viser det seg at KrF stiller samme spørsmål. De gikk til valg på Solberg-Regjerning uten FrP, men Solberg valgte FrP.

Derfor, er det sunt for et parti å ta internt oppgjør om hva som betyr noe og ta et vei-valg. Dette fordi de skal anse hva som betyr noe. Dette burde høyresiden forstå. Ikke at de gjør det. Fordi de har tenkt at sentrumspartiene er naturlige allianse og evig brikke i det politiske spillet. Det er akkurat som glemmer at Senterpartiet var ikke alltid på den sosialistiske siden. Å viss vi går lengre tilbake i tid, da ville det aldri vært aktuelt for (moderate) Venstre å samarbeide med fienden i Høyre. Dette er før 1900-tallet, mens vi var i union med Sverige. Dette viser at intet varer evig i politikken og dette bør også de borgerlige partiene innse.

Ikke minst også stille spørsmål til seg selv. Hva er grunnlaget for Hareides skifte og hva kunne de ha gjort med sin politikk for å lage et varmere samfunn? Siden de ikke når opp til dette i følge Hareide?

For hvis de Blå-Blå hadde gjort dette. Da hadde kanskje ikke han stilt disse spørsmålene og ønsket et linjeskifte. Istedenfor, leser jeg daglig der Hareide er en vandal og et problem. Uten at de Blå-Blå og høyresiden kikker på seg selv. Å stiller spørsmål til hvorfor han anser det som nødvendig. Dette kunne gjort ting bedre. Istedenfor, går man ned i skyttergravene og kaster granater. Det skaper ikke bedre politisk klima, men mer polarisering. Noe som ingen er tjent med. Peace.

Siv Jensen er nå i samme fella som Riis-Johansen!

Det var en gang en tid, når Fremskrittspartiet (FrP) var i opposisjon og ikke hadde makt. Da ville de kritisere andres holdninger og habilitet. Da var Anders Anundsen og Siv Jensen kvasse med knivene, når det gjaldt de Rød-Grønnes Statsråder. I dag har ting forandret seg.

Tilbake i 2010 var FrP, Venstre og KrF i tottene på pengegavene til Senterpartiet (SP) ettersom Eidsiva Energi og Troms Kraft gav partiet 700,000 kroner, mens de hadde Olje- og Energi Minister Terje Riis-Johansen. Han måtte gå av på grunn av dette og andre skandaler, men det er særegne er likheten med hva som skjer med Siv Jensen i dag.

Vi er 8 år frem i tid, i FrPs andre regjeringsperiode. Da skriver Dagens Næringsliv at Ferd Eier Johan H. Andersen leier ut hytte i Oslofjorden til spott pris til Finansministeren Siv Jensen. Den leies ut til årspris 40,000 kroner, men kunne lett ha kostet 10,000 uken eller nærmere 520,000 kroner i året. Dette om hytten var leid ut til markedspris. Dette skjer, mens Jensen har makt og også tilknytning til å regulere næringen til Andersen.

Dette er likt og merkverdig at FrP som har kvesset knivene for de Rød-Grønne, mens de var regjering. Gjør likedan. Det er netto det samme. Dette er å bruke makt og ordne med de økonomiske forbindelser, som en vanligvis ikke vil ha. Man får økonomiske betingelser og gaver, ettersom man sitter med en statsrådspost.

Akkurat som Anundsen skrev brev med spørsmål om Riis-Johansen hadde blitt inhabil og brukt sin posisjon for å sikre konsesjoner til energi-selskapene, kan man ikke nå i 2018 lure på om Jensen har hjulpet og gitt en hånd til Andersen?

Hun er jo i en lik posisjon med muligheter for å gjøre dette? Skulle ikke lederen av kontroll-komiteen eller Kontroll- og konstitusjonskomiteen som i dag leders av Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet. Burde vikles inn og gjøre samme innsats som Anundsen gjorde i sin tid i opposisjon. Siden, dette lukter likt og bør behandles likt. Der en aktør innenfor samme marked som statsråden har gitt gode betingelser og regelrett gaver til statsråden, deretter kanskje fått muligheter som en ikke kunne ha fått.

Det var feil da Senterpartiet tok disse pengene og hadde statsråden i Olje og Energi departementet. Det virker også mistenksomt at Andersen vil selge seg så billig, ettersom han er en forretningsmann. Det er dårlig business å tape 480,00 på en statsråds leie av hytte i Oslofjorden.

Det var også høring iverksatt på grunn av disse pengegavene i oktober 2010 med den gitte komiteen som FrP da ledet. Ville da Andersen gjøre folket samme tjeneste og stille spørsmål om Ferds eiers gave til Jensen har gjort at hun gjort det bedre for hans bedrift og regulering av hans bedrift?

Det er et like naturlig spørsmål som at vi stilte Riis-Johansen til veggs for gavene fra energi-selskapene. Å ikke gjøre dette. Ville være dobbelt-moral, og den troner FrP høyest på. Derfor må vi andre stille de samme spørsmålene de stilte opposisjon og håpe at Komiteen følger etter. Peace.

Brevet til Riis-Johansen fra Anundsen:

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Hvorfor er våre Stortingsrepresentantene så godt betalt? – Når de skal representere oss!

Stortingerepresentantene vi har i dag er så godt betalt, det er ikke merkelig at man blir yrkespolitiker. Det er jo bedre arbeidsbetingelser, lengre ferier og litt offentlig kommunikasjon, som du også kan hyre inn folk for å ta for deg. Hvis ikke så ordner parti-apparatet dette for deg. Det er visse Stortingsrepresentanter jeg ikke har sett eller hørt i fra siden de valgt inn. Samtidig så får de sin gasje.

Nå er det på nytt lønnsøkning for Stortingsrepresentantene, de skal få lønnsøkning på skarve 28,000 kroner fra 2017. De går fra å ha 928,000 i årslønn til å ha 956,000 i 2018. Fra 2016 til 2017 gikk de opp med 22,000 og total fra 2011 hvor de tjente 750,00 til nå å ha 956,000. Så kan du regne at de på et ti år har gått opp i lønn 200,000,-

Det er en fin lønnstigning. Tviler på at andre, utenom de som har fått skattelette og rike baroner som støtter politikere har fått slik rekordvekst. Samtidig har ikke betingelsene bedret seg for folk flest. Det er snakk om kutt i sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd, pensjonsordninger også videre. De som har minst skal miste det lille de har, mens de som allerede har alt. Skal få litt til.

Til sammenligning så har den statistiske lønnen i statsforvaltningen vært på ca. 558,000 (46,500×12) i 2016 og 576,480 (48,040×12) i 2018. Så det er et svært lønnsgap. Om man ser på kommunale sektor så er lønningene litt lavere, i 2016 var de 474,000 (39,500×12) mot 485,040 (40,420×12) i 2018. Da ser man at de kommunalt ansatte, de som jobber i kommunal sektor har halv lønn av det stortingsrepresentantene har i året. Dette er på gjennomsnittlig inntekt fra SSB. Der jeg har ganget gjennomsnittlig månedslønn med 12 måneder.

Dersom man ser på dette grunnlaget så skjønner en urimeligheten. Fordi en stortingsrepresentant er der for å representere oss. De er der for å representere folket, ikke bli rike eller berømmelse. De er der for å ta avgjørelser og lage lover, regler og legge grunnlaget for samfunnet og den strukturen som vi befolkningen behøver. Hvis de vil bli rik så får de drive i privat virksomhet og business. Ikke drive politikk. Politikere og representanter skal representere oss. De er der istedenfor oss, siden vi alle ikke være der.

Derfor er det utilgivelig at de skal berike seg på den oppgaven. Der de representere oss. At de skal ha dobbel lønn av det gjennomsnitts kommunalt ansatte har. Dette er urimelig og griskt. At de på et ti år har fått 200,000 kroner mer i årslønn. Ikke merkelig at folk vil bli stortingsrepresentanter da. De får jo både god hyre og god gasje. Hvem vil ikke ha dette?

Disse representantenes lønninger blir ikke representative for den ordinære lønnstaker. Den blir mer for det høyere lag av samfunnet og blir et moderne adelen. Representantene med slike lønninger fjerner seg fra befolkningen og blir rikere. Dermed ikke ser problemene med konjekturene eller inflasjonen. Ei heller de trusler mulige skatter og avgifter har. Siden de som representanter har råd til det likevel, uten noen konflikt ved deres egne pengebok.

Dette er helt elementært. Likevel helt fjernt. At dette ikke har skapt reaksjoner. De tjener svære summer for å representere oss. Ikke for egen gevinst. De er det for befolkningen og det fylket de representerer i sammen med parti. De er ikke der på kontrakt for Orkla, Aker Seafoods eller Telenor.

De er der for å representere oss. Ikke for å bli rik. Da bør de finne en annen geskjeft. Da bør de heller jobbe i det private næringsliv. Dette er jo bare helt feil. Peace.

Nye FrP linja: Angrep AP/Innvandrere for alt og ingenting!

Dette er ikke merkelig, selv om dette ikke et nytt fenomen. Noen partier trenger fiender og i denne sammenhengen gjelder dette FrP. Dette fordi disse partiene ikke har noen direkte positiv ideologi eller noe å vise til for all tiden de har hatt makt. Det er derfor partier som Fremskrittspartiet har bestemt seg for å angripe Arbeiderpartiet ved hver bidige anledning. Istedenfor å vise til resultater eller hva de har fått til. Så de har skjønt at det lettere å angripe AP eller innvandrere. Siden de klarer ikke komme med noe reelt eller alternativ som er verdt noe. Hvis hadde det da ville de ha snakket om dette. Likevel gjør de ikke det. Fordi det er umulig som en regjeringspartner. Dette vil jeg vise med et tiltenkt scenario, også hva som skjer i Oslo og ting som er blitt sagt de siste dagene. Som folk vil kjenne seg igjen i fra media. 

Tiltenkt scenario:

Hvis det blir en real vår-flom i Østerdalen i år, på grunn av enorme snømengder i områder som har vært Arbeiderparti og Senterparti bastioner. Så forventer jeg at FrP vil klage på ledelsen i AP, at kommunene ikke har brukt nok midler på flom-sikring og nå må private selskaper betale ut for mye i skader på hus og hjem. Selv om disse kommunene har hatt det meste øremerkede midler og ikke frie midler, selve fylkeskommunene i Hedmark og Trøndelag har manglet en regional plan fra samferdselsdepartementet. Som har vært under kontrol av FrP. Likvel, vil ikke FrP ta dette ansvar, men de vil gi dette til lokal-ordførere som har mindre makt og muligheter skylden. Fordi dette er metoden til FrP nå om dagen. Ansvarsfraskrivelse 101.

Det er akkurat dette som skjer i Oslo nå om dagen, der kommunen har brukt midler, satset i Groruddalen etter uår. Der en Rød-Grønn Byråd har satset på språkopplæring, skole og initiative i bydelene som dette gjelder. Dette har jeg sett. Siden jeg bor i Oslo og også jobber direkte i Groruddalen. Det er problemer der, men de er ikke så store som media blåser de opp. Det er heller en falitt-erklæring at direkte all innvandring blir sett på som et problem. Når en liten gruppe som er kriminell, og ikke hele dalen. Det er å ta en svær kam og beskylde alle som har flyktet, emmigrert og begynte å bli aktører i samfunnet.

Men så må FrP ha fiender, den enkleste fienden er innvandrere, de vil aldri klare kravene til FrP. De kan flykte og reise å bo i Spania som Carl I. Hagen. Men han er nordmann så han har lov, men andre har ikke den samme retten. Spesielt ikke her hjemme. Det er i alle fall dobbel-moralen til FrP. Som sier at familiegjenforening et er problem. Stolte sier at menneskerettigheter ikke betyr noe også videre. Denne dynamikken og fiendtliggjøringen av medmennesker er farlig. De begynner med et snø-fnugg, men blir en svær mamut. Det blir elefanten i rommet. Den som tråkker i leverpostein.

La meg være saklig. I samme dynamikk og destruksjon så blir det tragisk når man har problemer med første mai og kommunistiske faner. Når man har problemer med Arbeiderpartiet. Da vil man bare la sine såkalte «liberale» ideer få fritt spillerom. Men når alt forbys av FrP og alle andre meninger er feil. Så blir det tragiske motsetninger. Når FrP lager fiender, gjør mennekser til fiender, istedenfor å gå dialog. Vi ser at det er aldri poenget til FrP.

De er i mindretallsregjering i sammen med Venstre og Høyre. De lar FrP holde på med dette. Angripe mennesker, angripe på urimelig vis AP. Samtidig som de påstår at de har samme verdier og vil bygge samfunnet? Hva vil du bygge med å rive familier fra hverandre og ikke se medmennsker i samfunnet? Dere vil bare kjøpe alkohol på søndagen og legge ned bomstasjoner? Spise lunke pølse på jJker og spille poker på Rådhuset en lørdag? Er det som FrP er stolt av?

FrP mangler solidaritet, ettertanke og nestekjærlighet. De er egoistiske, selvsentrerte og unyansert. Som ikke skjønner hva de gjør med folk. Hvilke krav de setter til andre, men ingen krav til seg selv. De kan gjøre hva de vil og si hva de vil. Uten store konsekvenser.

Nå er to hovedfiender i Norge for FrP som alltid innvandrere og verste av de verste er Arbeiderpartiet, også arbeiderbevegelsen. De gjør mennesker til problemer, de gjør mennesker fil fiender og mål. Der målet helligere midlet. Uten at de forstår konsekvenser eller tar ansvar for at de FAKTISK har hatt makt i 5 år og enda ikke har kommet med konstruktive løsninger. De har istedenfor jobbet utrettelig med å lage fiender. Skape negative bilder og gjøre dialogen umulig. Alt blir skrudd til innvandring.

Om du diskutere alkohol: Muhammed.

Om du diskutere eiendomsmarkedet: Muhammed.

Om du diskutere dagligvarehandel: Muhammed.

Om du diskutere fylkessamslåing: Muhammed.

Om du diskutere solidaritet: Muhhammed.

Slik kan jeg forsette. Fordi det er slik de holder på. Det bør holde. Det bør være grenser. Støre har alltid skylden. Ivar er det ikke noe feil med, siden Jaunas fikk jobben på Kiwi. Så må vi kvitte oss med Jaunas. Ikke fordi Ivar virkelig ville jobbe på Kiwi. Det er hele tragedien.

Man er naiv om man ikke ser dette. Fordi man burde. Fiendtliggjøringen, direkte angrep og også deres konstante problematisering av innvandrere. Akkurat som de har begynt med Arbeiderpartiet. De tar det til nivåer som ikke gir mening.

Jeg forstår at de trenger fiender, fordi de klarer ikke å snakke klart om sin egen politikk og hva de har levert som regjeringsparti i 5 år. De er ikke et modent parti, men et protestparti, som oppfører seg som om de er opposisjon, men de er regjering. Så de burde te seg annerledes. De burde være representanter for oss alle, også for de som ikke stemmer på dem. Dette er helt glemt av partiet. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

Post Navigation

%d bloggers like this: