MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Solberg Regjeringen”

KrF: De Blå vant igår og viser igjen at målet helliger middelet!

«En mann er nesten aldri i stand til å tilpasse seg. Selv om forholdene endrer seg, holder han fast ved sine prinsipper og arbeider utrettelig mot sin egen undergang»Niccolò Machiavelli

Det var en seier som satt langt inne i går. Det var ikke sånn at det var skrevet i stein hvilken vei dette kunne gå. Var allerede interne og fylkeslagene som hadde satt stopper for mulig skifte. Da spesielt i Rogaland, hvor første nestleder Olaug Bollestad fikk alle delegater til å bli blå. Det er det som vil bli husket. Fordi de andre fylkene lot det være representativt delegater fordelt i forhold til mandater. Selv om det også er spørsmål til hvordan Vest Agder gjorde dette også. Dette er to viktige fylkeslag med vesentlig mengde delegater til det ekstra-ordinære landsmøte i går. Som vedtok å gå i en blå retning.

Dette tjener Bollestad og Kjell Ingolf Ropestad. Som begge har vært for dette og ønsket den retningen. Likevel, så viser de også bort det positive engasjementet og vil nå oppleve massivt medlemsflukt. Det vet jeg allerede, ettersom jeg kjenner som meldte seg inn etter talen til Knut Arild Hareide den 28 september. Der han anførte en linje, der partiet ville gå inn i forhandlinger med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette har som sagt ikke skjedd og også blitt skrinlagt. Det løpet er kjørt etter i går.

Derfor, vet vi at de to partiene som lovet før valgkampen at de ikke ville gå inn i regjering med Fremskrittspartiet, dette være Venstre og Kristelig Folkeparti. Vil gjøre dette likevel. Carl I. Hagen skrev så fint etter vedtaket: «At det gjøres på deres premisser». Altså, slik som budsjett-forhandlingene i fjor. Med direkte ultimatum fra regjeringspartiene Høyre og FrP.

Det viser at Bollestad og Ropestad, ikke har problem med retorikken, med måten FrP håndterer det politiske rammeverket eller medmennesker på. Så lenge de kan slå mynt på abort-saken. Vi kan ikke forvente at Ropestad skal klage på sine nestledere om de er illojal. Fordi det har han vært selv i denne prosessen og vist lite klokskap. Høyrefolk vil se det annerledes, fordi de har en lojal partner i han. Da er det ikke så nøye om man bruker alle midler, mens fylkeslagene bestemmer seg.

Det er vanskelig å forstå deres signal, når KrF skriver dette etter vedtaket: «å har partiet pekt en retning. Og retningen er at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen…KrFs sjel ligger ikke i hvem vi samarbeider med – men hva vi står for som politisk parti. Vi er et parti som trår til når livet er sårbart. Om det er i begynnelsen av livet, mot slutten av livet eller når sykdom rammer. Det ligger fast uansett» (Kristelig Folkeparti, 02.11.2018).

KrF kan ikke skryte lenger at de kjemper for et varmere samfunn, når de gir makt og blir nyttige støttespillere til FrP. Det går ikke, det er det heller ikke Venstre skjønner. Begge disse partiene vil tape på lang sikt på dette. Fordi folk ser hva FrP og Høyre har gjort. Dessuten, har ikke Solberg vist styrke når det kommer til sine statsråder og deres uanstendige oppførsel. Det har ikke hatt konsekvens før Bjørnar Moxnes og andre har kommet med mistillitsforslag. Derfor, er jeg enda mer i tvil at KrF vil få noe verdifult i gjennomslag med regjeringssamarbeid per dags dato.

Jeg vet at som tidligere venstre-mann, kan aldri gå tilbake til Venstre. Sannelig, vet om jeg mange KrFere som sier det samme etter i går. De ser hva som skjer og noen vil så inderlig ha makt. At de glemmer medmenneske. Det er helt betinget. Det er den veien KrF nå går. De lar de private, de rikeste interesser og gir samtidig makt til de som polariserer samfunnet aller mest. Det er det de gjorde og det er såpass på kanten med deres eget parti-program. At en kan ikke se fnugg av rasjonalitet. Annet, enn at partiet ønsker makt og svelger alle kameler på veien.

Dette kunne vært et parti til å stole på, men makten ble for viktig. Akkurat som Venstre som også har gitt opp. Så gir KrF opp også. Det er bare å bite i det sure eple og finne andre løsninger. Siden Høyresiden har kommet med så mye skremselsbilder av venstresiden. Kanskje jeg skal melde meg inn i Rødt eller SV. Å jeg kommer da fra Venstre. Det forteller om tragedien i går. Hvis de hadde gått mot AP/SP. Så ville jeg kanskje ha meldt meg inn. Siden KrF egentlig har mye positivt, men nå har skipet seilet. Det har forlatt havna og de kan seile sin egen sjø.

Da med to personer som higer etter makt. Dette er Ropestad og Bollestad. De begge vil bli husket for dette. Ikke for politisk kløpperhet, men for at målet helliger midlet. Peace.

Advertisements

Debatt: Er det bare Solberg som kan regjere dette landet?

«Ingen gir fra seg regjeringen frivillig»Martin Tranmæl (1961)

I dagens Dagsnytt på NRK fortsatte Erna Solberg å kjøre Knut Arild Hareide og tidligere samarbeidsparti Kristelig Folkeparti. Det som tilsynelatende burde ha vært en sjarmoffansiv. Var mer et sleiv-spark i den rettning at KrF sine velgere var i fare og demokratiet ville falle i sammen om KrF valgte en annen fløy.

Jeg lurer på Erna Solberg tenkte slikt da hun har forsvart sitt regjeringsalternativ og sin posisjon. Det virker mer og mer som hun implisitt sier at ingen andre kan regjerere. Spesielt ikke Støre og at det ikke er alternativer på den andre politiske fløyen. Hvis du føler du har hørt det før. Så hva det akkurat det de Rød-Grønne sa om den borgerlige siden, men Jens Stoltenberg regjerte i to perioder.

Derfor, bør man ikke bli tatt med i spillet og bli lurt. Ettersom det mulig på Venstre siden også å få flertall om partiene ønsker dette og er villig til å gå i en koalisjon. Det er like reelt som at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle støtte Fremskrittspartiet og Høyre. De er ikke skinnhellige og har automatisk til å styre. Det er kanskje at Erna Solberg ikke vil gi opp makten og styre rikets sal som hun har gjort.

Hun har hele tiden visst at hun levede på nåde, at hun levede på nok støtte fra støttepartiene. Dette var et faktum som var der. Det hun også visste, men tok risikoen etter valget 2017. Var at Hareide og KrF ikke var samme samarbeidsparterner som i første periode. De hadde fått nok at kjøret og utskjellinger, fått nok av polarisering og det politiske klimaet som Fremskrittspartiet fører med seg. Det er akkurat som Solberg har sky-lapper på og ikke vil se dette. Dette har nok noe med at demokratiet gjelder for henne, men ikke for de andre partiene. Hun er jo det eneste alternativet.

Det var slik det lød fra de sosialistiske siden også som snakket om borgerlig kaos og at de ikke kunne lage en regjering som var levedyktig. Det har de klart etter den Rød-Grønne perioden. Dette på tross at det har vært mindretall og at den har måttet gå igjennom lange budsjett-runder med støttepartiene. Der det er blitt ultimatum fra FrP til KrF og Venstre før disse forhandlingene. Dette har vist makt-arroganse. Som er enormt synlig i disse dager.

Der Hareide og KrFs egen parti-organ er et demokratisk problem. Da må vi skrinlegge den parliamentariske ideen og sette igang med en annen styreform. Siden det er den vi har og hun har visst dette hele tiden. Selv om KrF muligens går til sosialistisk side, så kan hun fortsatt regjerere. Siden hun kan trekke seg om hun ikke vil være en mindretallsregjering som må la alt gå igjennom votering i stortinget.

Dette er nederlag for Solberg som vil regjerere og ha alt på plass i regjeringskvartalet. Ikke forhandle i parliamentet. Det er slikt det ser ut som. At hun kan ikke forstå at hennes valg om å fortsatt gå inn i regjering med FrP har en konsekvens. Det koster noe og vil ha en effekt som ikke alle synes er spiselig. Akkurat denne lærdommen som hun burde ta, men ikke vil ta innover seg.

Venstre har godtatt dette med åpne armer, selv om de som tidligere støtteparti og lovet under valgkampen at de ikke vil gå inn i regjering. Gjorde det likevel, de viste dårlig politisk håndtverk og gikk rett i bresjen for alle muligheter for makt.

Det Hareide har vist den siste tiden er mot og også lederevner. Der han har mange krefter som jobber mot en. Han har både Høyre, FrP og Venstre mot seg, de som egentlig skulle være samarbeidspartnere. De har ikke latt prosessen gått stille for seg og kritisert det hele. Istedenfor å være støttenede og lyttende. Så har de presisert igjen og igjen, at KrF skal bare føye de borgerlige. Det uansett. Intet spørsmål. Fordi Solberg eier tronen, hun er arvingen til den og ingen andre eier retten til å få den. De har ikke brukt de ordene, men det virker mer og mer slikt.

Dette er hårreisende og derfor må kommenteres. Jeg hade ikke skrevet dette om jeg ikke hørte på NRK idag. Fordi nå har Solberg tatt det for langt . Jeg klander henne ikke og heller ikke hennes partifeller at de ønsker makt. De har smakt på makten og det er behagelig å den.

Solberg du kunne ha behandlet KrF bedre og gitt de mer rom i en intern prosess. Om noen hadde prøvd å gjøre dette mot Høyre. Så hadde det vært rama-skrik og vært full krise. Da hadde alle mulige krefter snakket om kupp og misbruk av ytre innflytelser. Likevel, så lar man det bare gå.

Hareide har vist pågangsmot og styrke. Han står i stormen og holder det samme fokuset. Folk har kalt han vinglete og pjusk. Denne gangen og helt siden valgkampen har han stått på det samme. At han var for en Høyre Sentrum regjering uten FrP. Ellers så måtte det bli et annet alternativ. Hvis det ble Høyre og FrP. Da ville han være i opposisjon. Noe han og hans parti er idag. De er ikke automatisk støtteparti for denne regjeringen. Dette pågrunn av valg tatt av Solberg. Som ikke vil ta konsekvensen av dette.

Det var som Tranmæl sa i 1961, ingen gir fra seg regjeringen frivillig. Det skjer heller ikke disse dager. Derfor kjemper Solberg freblisk, men vil hun lykkes. Om hun vinner og får flertall i KrF. Så er det kanskje for en litt lengre tid.

Derimot har hun ikke vist styrke. Det har vært lite tæl og jern fra Erna. Hun er tøffere mot Hareide nå, enn mot statsråder som har motarbeidet deres prosjekt og deres embete. Hun har ikke sagt noe til Siv Jensen etter hytteskandalen. Vi kan vente flere ting og da vil hun være stille. Akkurat som hun var forsiktig med Listhaug, Anundsen og Sandberg. Derfor, er det for mange en tynnslitt tilitt til henne som leder og statsminister.

Vi får ser hvordan det går. Vi kan uansett si, selv om det virker sånn. Så er det ikke en automatisk statsminister post til Solberg. Hun er det pågrunn av mandatet til støttepartiet. Punktum Finale. Fin.

Høyresiden burde stille spørsmål til seg selv: Hvorfor anser Hareide det viktig med et linjeskifte nå?

I disse dager etter at Knut Arild Hareide stilte spørsmål om Kristelig Folkeparti enten skulle fortsatt støtte en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet eller om de posisjonere seg på den sosialistiske siden. Jeg har aldri sett så mange prøver å legitimere all den forferdelige retorikken til FrP og deres største støttespillere. De slutter ikke og gjør Hareide til den verste politiske figuren. Fordi han ser at man må ta et verdivalg.

Skal Norge bli et kaldere samfunn? Eller skal det jobbes mot et varmere og mer inkluderende samfunn?

Fordi det er kjernen, at det er mange innen KrF som ønsker å fortsatt være på den borgerlige siden er naturlig. Med tanke på de historiske bindinger, men også at de har vært i regjering med Høyre før, også skal det sies at de har vært i regjering med Senterpartiet som også nå er på den sosialistiske siden. Derfor, viser KrF for å være sentrumsparti som kan gå til begge blokkene. Noe som er også en naturlig del av politikken, men høyresiden har problem med å godta.

Den samme høyresiden hadde ingen problem at Venstre gikk fra Sentrum og til inn i regjeringen. Etter å ha lovet sine velgere å ikke inngå i en regjering med FrP. Dette er helt greit. Siden dette passer Høyresiden og de Blå-Blå. Men nå er det et problem hvis KrF og deres delegater velger å bytte siden i november.

Derfor er det spesielt at Høyresiden er så aggressiv og lite villige til å se sitt snitt. Se hvorfor Hareide ville se etter kjerneverdier og de spørsmål han anser som viktige. Der han stiller spørsmål til de verdivalg som de Blå-Blå regjeringen har tatt. Derfor, er det en nyttig prosess for de for å finne sin rette vei og hva som betyr noe.

Vi vet at dette er krevende for Høyre, fordi de trenger KrF for å ha flertall rundt statsbudsjettet og støtten. Slik som KrF var støtteparti i forrige periode, da i sammen med Venstre. Som har bestemt seg for å få minister poster og være tredje-hjul i denne regjeringen.

Det er likevel slik at mange på Høyresiden kaller KrF med alle mulige navn. Sier konsekvent at de vil ha all skyld om de feller regjeringen. Da skulle høyresiden kanskje stilt seg selv spørsmålet, hvorfor gikk det slik og hva gjorde de for at det skulle gå slik? Hvilke verdier krysset de og hvilket grunnlag var det for KrF å bytte side? Hvorfor ville de ikke lenger støtte Høyre og FrP?

Det er det de burde gjøre, ettersom KrF’s leder sier at dette er kamp om verdier og hva som skal bety noe. Dette sier han med hjerte både i sentrum og de kjerneverdier som hans parti har. Skal det være kapitalisme eller soldidaritet?

Istedenfor å være brutal og kalle KrF for alle mulige ting. Burde Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet burde stille spørsmål selv om hvorfor Hareide sier dette og det grunnlaget han har. Fordi Hareide ville ikke gjøre dette, uten at han ser noen skillelinjer og grenser som er brutt. Som gjør det vanskelig for han å respektere sine velger og de verdier de har stemt på.

Dette er å ta ansvar og være klok. Venstre tok det samme valget og motsto sine egne løfter til sine velgere, når de valgte å gå inn i regjeringen med Høyre og FrP. Dette betydde ikke noe, når de kunne få makt. Nå viser det seg at KrF stiller samme spørsmål. De gikk til valg på Solberg-Regjerning uten FrP, men Solberg valgte FrP.

Derfor, er det sunt for et parti å ta internt oppgjør om hva som betyr noe og ta et vei-valg. Dette fordi de skal anse hva som betyr noe. Dette burde høyresiden forstå. Ikke at de gjør det. Fordi de har tenkt at sentrumspartiene er naturlige allianse og evig brikke i det politiske spillet. Det er akkurat som glemmer at Senterpartiet var ikke alltid på den sosialistiske siden. Å viss vi går lengre tilbake i tid, da ville det aldri vært aktuelt for (moderate) Venstre å samarbeide med fienden i Høyre. Dette er før 1900-tallet, mens vi var i union med Sverige. Dette viser at intet varer evig i politikken og dette bør også de borgerlige partiene innse.

Ikke minst også stille spørsmål til seg selv. Hva er grunnlaget for Hareides skifte og hva kunne de ha gjort med sin politikk for å lage et varmere samfunn? Siden de ikke når opp til dette i følge Hareide?

For hvis de Blå-Blå hadde gjort dette. Da hadde kanskje ikke han stilt disse spørsmålene og ønsket et linjeskifte. Istedenfor, leser jeg daglig der Hareide er en vandal og et problem. Uten at de Blå-Blå og høyresiden kikker på seg selv. Å stiller spørsmål til hvorfor han anser det som nødvendig. Dette kunne gjort ting bedre. Istedenfor, går man ned i skyttergravene og kaster granater. Det skaper ikke bedre politisk klima, men mer polarisering. Noe som ingen er tjent med. Peace.

Statkraft fadasen rundt ledervervet; Erna måtte forsvare sine venniner ettersom kontroversen rundt Høyres Widvey ikke forsvinner

Mæland Widvey

Erna Solberg våres statsminister måtte tilslutt i ilden for å forsvare sin minster Monica Mæland og hennes venninne Thorhild Widvey etter å ha tildelt og bestemt at hun skulle ta over for Olav Fjell var inntil besluttingen fra Næringsminister i den Blå-Blå regjeringen som ledes av Partileder og Statsminister Erna Solberg fra partiet Høyre. Som tilfeldigvis alle disse personene er tilknyttet til. Derfor dette er Høyre folk som tildeler andre Høyre folk roller og styreleder posisjon i Statkraft.

Olav Fjell som nå er sparket fra å være styreleder i Statkraft er tidligere direktør i Hurtigruten og Statoil. Han er allerede styreleder i Moelven Industrier ASA fra 2015, i en bedrift med 51 ansatte. Fjell er også styreleder i Swix Sport AS og Franzefos AS. Derfor er det en mann med mange jern i ilden og ansvar. Så at han har erfaring og er kapable mann er bevist. Selv om han har blitt sparket over natten i Statoil i 2003. Så har Olav Fjell en solid CV som kunne være gunstig for en statlig industri bedrift ettersom han har jobbet med dette før og har ledet dette. Ikke minst har han også være leder for NSB og Lindorff. Så om det virker som en person med ledererfaring og jobbet som leder av statseide bedrifter virker en kar som ledet Statoil, Hurtigruten, NSB og Statkraft fra 2012 den rette personen til å ha videre. Ikke i Høyre politikeres øyne nå om dagen.

Dette sa Olav Fjell når han var tildelt rollen fra Trond Giske i 2012:

Jeg kjenner Statkraft fra tidligere og gleder meg til å bli bedre kjent både med selskapet og organisasjonen. Statkraft er et av Norges viktigste og mest spennende selskaper og ledende i Europa innen fornybar energi, sier Olav Fjell i en børsmelding” (Riise, 2012).

Dette er det Erna Solberg og Monica Mæland vil ha til å lede Statkraft fremover. Thorhild Widvey har vært medlem i sentralstyret til Høyre siden 2008, nestleder i Europabevelgelsen i Norge fra 1992, leder i Sjømannskirkens hovedstyre fra 2009, medlem av styret i Aker Drilling ASA fra 2005, medlem i styret til Bjørge AS fra 2006. Utenom å være innvalgt på stortinget i en årrekke. Så har Thorhild også være Statsråd først i Olje og Energi departementet fra 2004-2005. Etter detter har hun vært Statsråd i kulturdepartementet fra 2013-2015 i nåværende Blå-Blå regjeringen.

Mæland Widvey 2

Erna Solbergs egne begrunnelse for å ta Thorhild istedenfor Olav:

” Thorhild Widvey og jeg har vært kollegaer i mange år. Vi kom begge inn på Stortinget for 27 år siden, og hun har i tillegg vært sentralstyremedlem i Høyre i en årrekke. Vi har vært regjeringskollegaer i regjeringen Bondevik II og da hun var kulturminister fra oktober 2013 til desember 2015. I parti- og regjeringssammenheng er det naturlig med en del arbeidsrelatert sosial kontakt. Widvey har vært vertskap for noen slike arrangementer. De senere årene har jeg kun deltatt i noen få arrangementer av mer privat sosial karakter sammen med henne, eksempelvis feiringer av hennes fødselsdager med et større antall gjester tilstede” (…) “Valg av styreledere og styremedlemmer i heleide statlige selskaper er et ansvar som ligger til den konstitusjonelt ansvarlige statsråd. Det er imidlertid naturlig at viktige beslutninger om styresammensetning i selskaper der staten er eier drøftes med statsministeren og finansministeren. Det skjedde også i denne saken. Slike drøftelser er aktuelle også i tilknytning til selskaper under andre eierdepartementer som Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. På samme måte drøftes viktige saker i regjeringen selv om den formelle beslutningskompetansen tilligger det enkelte departement” (…) “Vår hensikt med disse drøftelsene er å sikre helheten i sammensetning av styrene i selskaper med statlig eierskap. Kompetansebehovet for det enkelte styret legges selvsagt til grunn. I tillegg vil staten bidra til mangfold blant styremedlemmene som velges. Regjeringen arbeider for at vi skal ha en god balanse når det gjelder kjønn, og vi er fornøyd med at vi har oppnådd en bedre kjønnsbalanse i styrene under denne regjeringen. Det fremgår av Statens eierberetning for 2015 at kvinneandelen blant styreledere per 31. mars 2016 var 43 pst. (29 av 67), opp fra 38 pst. året før (25 av 65). Gjennom årets prosess er kvinneandelen ytterligere styrket” (…) “Når det gjelder endringene i styret i Statkraft, gikk næringsministeren inn for et styre med Thorhild Widvey som leder. Sammen med de øvrige foreslåtte styremedlemmene svarte forslaget godt på kompetansebehovet som ble lagt til grunn. Det inkluderte forretningsmessig og internasjonal erfaring, kompetanse på energimarkedene og god samfunnsforståelse. Styret i Statkraft ble derfor valgt med denne sammensetningen, etter at saken var drøftet med statsminister og finansminister” (Regjeringen.no, 2016).

Så det som er forsvaret for Monica Mælands valg av forandring av styret og sparke Olav Fjell var for at han var feil kjønn. Kjønns-balansen var feil og dermed måtte han gå av. Selv om Statsministerens argument om forretningsmessig og Internasjonal Erfaring i Energi-marked er vel bedre forstått av en person som har jobbet både som leder i Industrien, tidligere i Statoil og andre statlige bedrifter, enn Widvey som kommer fra Sjømannskirken og Statsråd i Kulturdepartementet. Det virker som kjønnskampen blir brukt som argument ettersom habiliteten er godkjent i lov-avdelingen i Stortinget og Justisdepartementet har godtatt kravene. Selv om en vil alltid sette spørsmål ved habiliten til Statsråd Mæland som tildelte Statkraft ledervervet til Thorhild Widvey. Akkurat som vi stilte spørsmål til mange av de rollene som Trond Giske i sin tid gav til bekjente og nære venner i sin tid.

At Statsministeren vil renske opp i dette og lette trykket på Mæland er å forstå. Men ripen i lakken blir ikke fjernet med å bruke kjønn og erfaringen til Widvey, når den passer fortreffelig på den avgåtte lederen i Olav Fjell. Da skulle man gått ut med dette kravet istedenfor i ettertid komme denne begrunnelsen for å rense hendene og vise korrekt avgjørelse fra statsapparatet og Statsråd Mæland.

Dette er utgitte SMSer mellom Mæland og Widvey:

SMS Widvey 2016

Det eneste som nå kan sies og sås tvil om er argumentet til Statsminister Erna Solberg ettersom dette skjer i ettertid og virker som haste arbeid for å rette opp i skaden hennes Statsråd Mæland har gjort ved å sparke den erfarne styrelederen Fjell i Statkraft. Dette kan og vil alltid i ettertid være i tvil, uansett om justisdepartementet har sagt det greit. Så vil likevel skepsisen være der som den har vært ved andres tildelinger av roller til partimedlemmer og bekjente. Dette vil være av samme ulla og være i samme årgang som dette. Det som er forskjellen er at dette i er Arbeiderparti Statsråd og deres venner, istedenfor er det en gjeng med Høyre folk som er bestemt på å forandre styrer etter eget befinnende. Noe som gjør at deres avgjørelse vil få konsekvenser og stilles naturligvis spørsmål ved.

For de som mener dette er en fillesak, så forstår de ikke konsekvensene ved å fri slippe disse tildelingene fordi da kan en bare ansatte og ordne at de som er en del av en elite under det regjerende parti og gruppe i Stortinget kan ansatte sine egne og ikke den best ansatte i de statlige organ, statlige bedrifter og organisasjoner som er underliggende de forskjellige departement. Da kan man likeså være korrupte, ordne betalinger og gjøre vennetjenester istedenfor å ha prosedyrer og ha krav til kompetente statlige ledere. Mæland og Widvey å argumentet for rettferdig tildeling av styreverv og styreleder i statlige selskap trenger å være gjort ryddig og korrekt. Fordi de håndterer statlige verdier og eiendom som eies av staten. Staten igjen eies av oss borgere som forventer at dette blir forvaltet etter lov og regler der en skaper positiv utvikling, da trenger en også rettferdig ansettelser og korrekte ledere til de vervene som skal bli tatt fra våre Statsråder. Peace.

Refereanser:

Regjeringen.no – ‘Statsministerens kommentarer til arbeidet med styresammensetningen i Statkraft’ (05.08.2016) link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kommentarer-til-styresammensetning-i-statkraft/id2508446/?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter

Riise, Kari Vartdal – ‘Olav Fjell ny styreleder i Statkraft’ (26.06.2012) link: http://www.dn.no/nyheter/2012/06/26/olav-fjell-ny-styreleder-i-statkraft

Post Navigation

%d bloggers like this: