Har Listhaug utnevnt Beredskapsutvalget for å sikre seg mer makt til regjeringen ved en eventuell unntakstilstand?

Det har nå kommet frem at den Blå-Blå regjeringen og statsråd Sylvi Listhaug har opprettet et utvalg som skal se på den norske beredskapen ved kriser. Dette har vært kontroversielt og stilt spørsmål til. Den orginale loven som hun og justisdepartementet ønsker å fornye er fra 15. desember 1950. Dette er Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven], som jeg vil fra nå av kalle beredskapsloven.

Til å med statssekretær Sveinung Rotevatn måtte gå ut med innspill i Aftenposten idag den 21. februar 2018 for å forklare situasjonen. Jeg er på langt nær en fan av Listhaug og Fremskrittspartiet. Likevel, vil jeg prøve å forklare med kynisme hva de prøver å oppnå. Denne loven er laget for både krig og unntakstilstand, om nødvendig gi kongen makt til å sikre sikkerheten og gi militære mer makt. Dette for å få forsyninger og sikre orden. Det som ville kalles for en unntakstilstand. Derfor, vil vår regjering nå i fredstid legge til rette og legge flere anordinger for unntakstilstand.

Siden, denne generelle loven fra 1950, nevner nødvendigheten av å transportere, delegere personer til både sivilt og militært arbeid om nødvening og sikre forsynering. At dette bør ses på som viktig, også på erstatning og sikring av justis og rettergang selv under unntakstilstand. Noe som bør anses som et viktig aspekt i rettslige subjekt og ikke la overmakten ta så kontrol. At den mister rollen som en rettstat verdig.

I utvalgets fremstilling, av hva de vil oppnå, så viser man at man har direkte ønsker om forandringer, dette for å gi mer makt; hvis det skulle bli en unntakstilstand. Slik som det blir beskrevet på nettsiden for utvalget:

«Det skal også vurderes om det ved siden av dette skal utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles. Dette gjelder situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle dem, eller hvor det er behov for særlig raskt å kunne omprioritere ressurser. Bestemmelsen skal gi adgang til suspensjon eller modifikasjon av både materielle og prosessuelle rettigheter. Grunnleggende rettigheter innen helse skal ikke omfattes. Det må vurderes om en hjemmel for suspensjon mv. bør reguleres sammen med eller særskilt fra reguleringen som gjelder sektorovergripende fullmaktsbestemmelse. Videre skal det tas stilling til om reguleringen bør skje samlet i beredskapsloven eller gjennom flere fullmakts- og suspensjonshjemler i særlovgivningen» (Justis og Beredskapsdepartementet – ’Utvalg som skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen’).

Dette vises til at lovhjemmelene fra 1950 ikke er tilstrekkelig og at man vil ta vekk personvernet og skrenke inn friheter under unntilstand. Dette er noe de vil redegjøre, men viser hva initiativet går ut på. Dette med å modifisere rettighetene og mulighetene til å innskrenke. Viser at man ønsker å direkte lage regelverk, hvor man tar vekk makten og tilintetgjør statsborgeren. Selv om situasjonen anses som håpløs og krise, så vil man i følge dagens lovgiving, avente regulering etter kongens eget befinnende.

Kongen har makt etter paragraf 18:

«Kongen kan gi nærmere forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov. Myndighet etter loven kan delegeres til andre i den utstrekning det anses nødvendig for at lovens formål kan oppnås» (Beredskapsloven, 1950).

Slik at man ser at kongen kan gjøre nødvendige tiltak og delegere dette slik at vi sikrer forsyninger og militær kontroll ved unntakstilstand. Derfor, har vi, hvis vi har en klok og strategisk konge, muligheter til å sikre riket. Dette er om kongen har nok kløkt og visdom til utrette og ta valg i samråd med andre. Dette må i følge kunngjøres, hvis han ikke melde dette til Stortinget og da vil tiltaket ha 30 dagers gyldighet.

Derfor, kan man lure om man ønsker å gi regjeringen mer makt, for regjeringens egen vilje og skyld. Siden statsråder som Listhaug ikke stoler på rådgivere eller forskning. Det er bare hennes egne intiativ som gjelder. Så når man er egenråd, så vil et utvalg som dette kunne lage og korrigere, slik at man har mer rettigheter til staten og mindre som statsborger. Noe som er nyttig for mennesker som ønsker mer kontrol. Det er naturlig å stille spørsmål hvor mye makt vi vil gi en regjering eller de med makt. Selv om det kan være nødvendig.

Hvis man skal suspendere rettigheter, da bør også de med makten også ha direkte krav for tidseting og begrensinger. Noe tidligere folkevalgte har forstått. Derfor er beredskapsloven innskrenket. Slik at den ikke kan misbrukes slik som den brukes i disse dager i Ethiopia og Maldivene.

Jeg ville stilt spørsmål til utvalget om de ønsker å innskrenke makten til kongen, som de sitter i statsråd med og om de ikke stoler på kongens dømmekraft. Ettersom loven i dag gir ved unntakstilstand mer makt og rådighet til kongen. Noe som ikke bør ses bort ifra. Kongen burde også stille spørsmål til grunnlaget for å ta vekk makt fra ham. Slik at de folkevalgte ikke tar vekk hans muligheter til å være en buffer for å sikre folket mot mennesker som higer etter makt.

I slike situasjon som denne loven gjelder trengs det gode retninglinjer og klare. Ikke bare å ta vekk rettigheter fra befolkningen, men også økte fullmaktsbestemmelser. Dette kan gi regjeringen i en krise situasjon mulighet til ta mer makt og lage unødvendige unntakstilstander. Fordi regjeringen anser noe som et problem og vil ta tak. Derfor utskrive og sette i gang med lovhjemmeler som tar vekk de rettigheter man har som person. Dette fordi regjeringen er redd og ikke vet hvordan de skal håndtere en krise.

Rotevatn forsvarer utvalget med å si: « Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på store og alvorlege hendingar. Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja. Vi meiner likevel det er grunn til å sjå kritisk på vårt eige lovverk» (Sveinung Rotevatn – ’Er lovverket klart for framtidige kriser?’ 21.02.2018).

Ja, jeg er enig med Rotevatn, at regjeringen har ansvar, men det øverste ansvaret er kongen, siden mannen som godtar og offentliggjør en regjering. Derfor sitter kongen i statsråd. Dette handler om respekten for at vi er forsatt et kongedømme. Om regjeringen omgjør på paragrafene og spesielt på lovhjemmel nummer 18. Så tar de vekk makt fra kongen og til seg selv. Da vil vi kunne oppleve skremte statsråder som ønsker å gjennomføre unntakstilstand eller sette i verk unntakstilstand til egen vinning. Dette er worst-case scenario, men med den skremmende propaganda fra vår statsråd Listhaug. Man kan frykte det verste fra henne og likedan på tinget.

Derfor, bør man med aktsomhet fikse på noe som fungere, noe som har sikerhetskravet og som skal sikre de nødvendige ting i samfunnet i en unntakstilstand. Loven er fra 1950 og er gyldig idag. Den er ikke begrensende, men den gir liten makt til regjeringen og stortinget, men derimot gir mer til kongen. Noe som er bra, siden kongen er overhode og ikke de folkevalgte. De har egne kortsiktige interesser. Mot at kongen har tradisjon og kongerekken å respektere. Noe som sikrer langsiktig tenking og sikring av sitt kongedømme. Noe regjeringen ikke bør undervurdere. Siden de sitter der på nåde, men kongen er der på grunn av blod. Det er vidt forskjellig og gjør at avgørelsene fra en konge og statsminister kunne ha vært vidt forskjellige. Peace.

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

To diskusjoner som er verdt å ta opp – “Søndagsåpne butikker” og “kortavgift ved bruk av bankkort på Norgesgruppens butikker!”

Nå vil jeg diskutere og argumentere ovenfor to dagligdagse fenomen. Som er i vinden. Det er ikke om MGP eller Burnleys seier over Manchester City. Selv om de begge har masse spalteplasser andre steder. Det jeg vil diskutere angår vår felles hverdag og hvilke prinsipper vil ha der. Også om hvordan vil ha det. Dette er mine ideer. Du trenger ikke å være enig. Forventer ikke at mange vil være enig. Dette handler om samfunnspørsmål og ideer rundt åpningstider, handling og avgifter. 2 enkle tankekart fra min side.

Diskusjon nummer 1 – Søndagsåpnebutikker:

Det ligger litt i tittelen søndag. Siste dagen i uken. Å at det er åpent. Det vil si at som oftest nå er det stengt, utenom et par særtilfeller og unntak, der det gjelder for helse og sikkerhet. Noen vil si også av nødvendighet for at samfunnet ikke skal stoppe opp.

Det er kanskje allerede nå så nødvendig ved åpne Narvesen eller at man kan kjøpe tomatsuppe på Statoil. Bensinpumpene er nødvendig. Å måtte stikke innom 7Eleven å kjøpe Cola vil ikke sies å være nødvendig. Ikke å handle etter blomster og hagemøbler på Plantasjen heller.

De som vil ha søndagsåpne butikker er for å ha friheten til å kunne gå når som helst. Det de ikke tenker på, ville du ha likt å jobbe på søndager? Jobbe hele uken – konstant uten fri?

Det vil bli personer som jobber hele uker i handels og dagligvarebutikken. Det er allerede lange skift og mange deltidsansatte. Noe det vil bli mer av. Også mer kostnader og nødvendige investeringer for å drive dette. Det vil også bli større konkurranser om kundene som drar for å handle søndagene. Vi har brustad-buene. Disse større Joker eller spesialbygde Bunnpris. Som er dyrere enn «vanlige» dagligvarer. Hvor en går for å plukke opp en brus, melk og egg. Så stikker hjem.

Jeg kan ikke i noe særlig perspektiv se hva samfunnet eller kundene vil tjene på dette. Vi har seks dager i uka hvor en kan handle mat og lagre mat for den ene dagen butikkene er stengt. Det tar ikke mye planlegging for å klare å tenke ut 3 måltider til. Når en allerede klarer å få tak i så mye man vil resten av uka. Dette er en luksus som ingen vil tjene på.

Jeg kunne ha hatt den søndagen er hellig, den ene hviledagen i uka. Det er nødvendig med slik. Vil heller diskutere det i økonomiske og menneskelig skjønn. Ikke minst også sunn fornuft.

Det er en ren ideologisk greie. Jeg snakker som oftest om i mine blogger og står for frihet til å kunne ta valg, men her ikke valget bra eller noe som noen vil tjene på. Jeg ser mest bare minuser med dette. Det vil være og kunne lede til nedleggelser siden de større vil kunne presse ut de som ikke har råd til å være tilgjengelig på søndagene.

Jeg klarer ikke finne noe positivt med muligheten for kunne kjøpe jordbærsyltetøy på en søndag. Når det lett kunne plukkes på en lørdag. Det virker som en åpning som ikke er nødvendig. Da er det viktigere å diskutere om Burka-ølet har en effekt eller om bort gjemingen av røyken er grundig bevist som stoppere for forbruket av disse varene? Men, det er en helt annen diskusjon, selv om handlingene og aktørene er i samme butikken.

Diskusjon nummer 2 – Kortavgift når du handler i Norgesgruppen:

Nå på fredag etter forelesning var jeg innom Meny og handler litt ekstra ting jeg ikke får tak i på min nærmeste dagligvare butikk. Det jeg da så og ser var nederst på min kvittering: «Gebyr kortbetaling 25%». Det var ikke lagt til noe der.

Men de har derfor allerede planlagt at man skal betale for betale i butikken i nær framtid. Altså om jeg drar kortet hos dem i Norgesgruppen så vil dette tas en avgift og ekstra kostnad i tilegg til varene jeg kjøper. Noe jeg synes er en unødvendig grep fra en så mektig og rik kjede. Som har kunder over hele landet og også har iallefall en tredel av alle kundene.

Det er greit, det koster å ha kortautomat. Om de leie den fra Nets, koster hver enkelt cirka 300kr  i leie i måneden og tiltenkt pris per handel ca 10øre. Eller mindre faktisk. Noe som vil si for hver kasse så er det en del kostnader ved å ha tilbudet og kortterminal(Litt implisitt, likevel må sies).

Etter det jeg lærte på Salg & Service var at alle kostnader pluss arbeidstid burde være med i avansen på varen også prosenter til profitt og svinn. Er det blitt glemt kunnskap de siste 15 årene eller er jeg en dinosaur?

Fordi i den prisen jeg betaler for varen. Burde det komme inn nok penger som betaler for leie, arbeideravgifter, lønn og innkjøp av sett vare til fortetningen. I den summen og avansen burde også kortterminalen regnes med.

Det mest humoristiske er at vi nordmenn bruker nesten bare kort. Men om de begynner å ta avgift for dette. Vil nok ikke mange slutte med det. Jeg vil selv i Norgesgruppen bare betale kontant. Jeg vil ikke bli straffet for å bruke kortet. Det virker fåfengt og bare en måte å dekke over en mindre kostnad i det store perspektivet – jeg kunne ha nevnt en drøss kostnader som burde være naturlig dekket i avansen på produktene som selges.

Derfor føler jeg meg som kunde brukt fordi de har funnet en ny greie og fiks ide for å skaffe seg selv en fordel og samtidig legitimere kortterminalenes pris. Hvis dette kommer igang og Norgesgruppen forsetter med denne ideen. Så vil jeg ta ut kontanter og betaler cash når jeg handler der. Fordi jeg er prinsipielt imot denne form for straff av kunder. Fordi de gjør det lettere for en. Eller skal man betale ekstra da – fordi de da må ordne nye avtaler med Nokas og banken for levering av sedler i nattsafe etter tømming av kassene. For det er noe de har gjort i all tid. Aldri tenkt å sette avgift på det, fordi alle vet at det hadde vært urimelig. Samme ting er det med denne såkalte avgiften på kort i butikk. Det er en ting som definere det: grådig. Har mye, vil ha mer. Så enkelt er det. Peace.