Mitt brev til Minister Sylvi Listhaug, ta deg en charter-ferie til Kandahar!

Kjære Sylvi Listhaug…

Du lager det ikke lett for deg selv, med denne populismen, feminismen og altetende-ismene som er der ute.

At en kan kritisere FrPere er fy-fy, bare se på kommentar-feltene i de største avisene. Der alle angrep på alle andre blir verifisert og godkjent, mens de andre skal godta at slike som Nesheim, Tybring-Gjedde og Njåstad. De kan karikere andre mennesker og det kan også du Listhaug, men om vi karikere dere og beskriver deres fremtoning så er vi automatisk: eliten, sosialister, feminister, neo-liberale skjærer osv.

Vi har rett til å kritisere deg Listhaug og det bør også dine tilhengere forstå, fordi de kritisere alle som ikke tenker likt med dem og viser null-toleranse for andre dem selv. Det er sikkert fordi selv ser selv igjen i ditt speilbilde i offentligheten. Der du sprader perfekt rundt. Prater fagre ord og legger ut brutale innlegg på egen blogg og på facebook for å likes. Det er så vakkert og så engasjerende!

De nidkjære i det hele er de tanker og de komplekse situasjoner du prøver å vinne gunst blant dine egne, fru Listhaug. Der du viser til at det er bra at mindreårige asylsøkere som har levde kanskje flere år i riket, blir nå endelig tatt fra hus og hjem i mulm og mørke for å bli deportert til Afghanistan. Shang-ri-la av Østen: hvor alle reiser på Charter-ferie, spesielt til byen Kandahar og Qalad. Du burde kanskje reise dit og vise hvor trygt det er med skuddsikkervest, svær tanks og sammen med blå-hjelmede fredsbevarende styrker? Hadde ikke det vært fint, litt som når du hoppet ut i ostepopp-kostymet i Middelhavet tidligere i år. Du hadde kanskje endte på John Oliver på HBO igjen!

Jeg vet at du kunne tenkte deg en charterferie til Afghanistan, i varmen og ly mellom skudd og sult. Det hadde vært perfekt. Du hadde ikke hatt lyst til å flykte fra et land som har jevnlig vært invadert eller hatt intern borgerkrig siden 1970-tallet. Det er stabilt rike og nasjon, du kan ikke skjønne hvorfor folk flykter derifra. Du trodde de flyktet fordi de ikke fikk utdannelse eller jobbe i First-House for Rema 1000 som lobbyist. Ja, det skal ikke være lett.

Ja du Listhaug, i disse dager om ved mulighet så vil du sikkert også søke lykken med å være glad for å sende hjem mennesker som har flyktet fra Somalia, hvor Etiopiske styrker har trukket seg ut, to føderale stater har angrepet hverandre om territoriale landområder selv etter fredsforhandlinger i Abu Dhabi. Der Kenya har tatt visse landområder for sikkerhet for sine egne nasjonale grenser og hvor AMISOM okkuperer visse områder, men nasjonale hæren trenes av fredstyrker etter økonomisk tilskudd fra EU. Dette landet som har hatt intern konflikt siden Said Barre, også siden 1970-tallet må være ansett som trygt.

Vil ikke du reise på Charter-ferie til Mogadishu, slikke solen, se skudd-hullene over sengemalmen i det fallitte hotellet og tenke over om i dag er trygt å gå på markedet eller om jeg burde ta første rutefly til Nairobi. Det hadde vært så fint. Ellers så kunne du tatt lokal-transport til Kismaayo og diskutere chapati priser med Kenyanske tropper der. Eller reise i Galdumuug til Hobyo beach, midt i mellom konflikten til Galmudug og Puntland. Det må sette så spiss på ferien.

Listhaug, jeg kan ikke forstå hvordan du ville bruke små barn som har flyktet krigssoner som click-bait som måter for å få sympati for din sak. Som er at innvandrere ikke fortjener norsk sikkerhet eller bli boende i Norge. Fordi dette er bare for Nordmenn, som er som deg, Listhaug.

Så en liten del av meg ville gjerne startet et Crowdfunding prosjekt der en bruker de innsamlede midlene på gi deg en smak uten skuddsikkervest i Kandahar eller Qalad, der du ikke vil være sikker innen elite-hotellene i Kabul eller ved demilitariserte soner rundt hovedstaden, men istedenfor oppholde deg blant kvinneskoler og annet for å kanskje forstå hvorfor de er utrygt der. Fordi jeg tror ikke som sagt at dette er områder som frister deg like mye mentalt som weekend tur som London eller Praha. Akkurat som jeg tviler på at vår kjære minister ville ha tatt heisa-tur til Bangui for å sjekke temperaturen nær ekvator. Det er til det fredelige landet Sentral Afrikanske Republic (Central African Republic –C.A.R). Der kan du hilse på Lord Resistance Army (LRA) om du er heldig!

Så du så stolt, rakrygget og for å få politisk oppslutning vil du synke så lavt å sende tilbake barn og deres familier tilbake krigssoner, slik at du kan få populistiske stemmer til kommende valg. Du må være stolt og sprek, med lite frykt og spesielt lite empati for de skjebner du ødelegger for. For de mennesker du gjør til fiender og de mennesker du spiller politisk mynt på. Du Listhaug må ha skjønt så enormt konsekvensen av dine handlinger og ønsker. At du vil stå til ansvar og i skadefryd tjene politisk-kapital på disse asylsøkerne.

Så kjære deg, ta på deg ostepopp-kostymet, spill falitt med disse medmenneskene, “rigge” Møre- og Romsdals valgkrets slik at du blir første-kandidat, men ikke forvent at mennesker som meg har respekt for dine nedlatende og nedverdige opptreden. For så lenge man har fredsbevarende styrker, så lenge det er intern-konflikt og så lenge det er mennesker på flukt fra nasjonene, burde den Norske stat tenke seg to-ganger, kanskje tre før en sender tilbake mennesker og særskilt barn som er tredje-part til all konflikt som er skapt av oss voksne mennesker.

Det siste før jeg slutter, vil jeg ønske deg fin Charter-Ferie til Kandahar og gjerne ta bilde med den jevne soldat og kanskje også en selfie med den lokale stammeleder som har større våpen enn du har positivt budskap. Peace.

Sentral Afrika – Min enkle analyse

Nå som UPDF suspenderer sin jakt etter Kony og LRA i den Sentral Afrikanske Republikk(CAR) som ligger på Human Rights Index: 180. I landet som har igjen blitt utsatt for kupp – Bozize som selv tok makten ved kupp i 2003 fikk oppleve den samme skjebnen som siden forgjenger. Djotodia som er den nye president har også gjort seg til minister for militæret. Samtidig som dette skjer, så skjer det nye krigføring og terrorisering i Sudan i Darfur. Sør-Sudan har heldigvis begynt å produsere olje igjen etter en ny akkord med Khartoum. På grunn av flyktningstrømmen skaper dette problemer i Chad. Der president Deby var valgt inn for fjerde term i 2011. Ikke akkurat på HRI på 184 plass.  Sør-Sudan er enda ikke på listen sammen med Nord-Korea.

Dette viser hvor innflukt området er. Snart skriker Invisibel Children organisasjonen igjen. Lure på om påstanden kommer til å være den samme. Regjeringer som mest kontroll rundt hovedstaden. Slik som i CAR. Djotodia og juntaen Seleka(oversatt: Alliansen) hadde en skjør fredsavtale med disse etter forrige valg. Denne så Djotida som ubrukelig og dermed tok til våpen og gikk hele veien til Bangui. Derfor fordi har Alliansen satt kampen mot LRA på pause. UPDF vil sikkeret finne andre gjøremål enn så lenge. Siden nordlige Uganda er blitt fredlig. Men om LRA forsatt er sterk nok til å komme tilbake til DRC. Da vil veien være kort tilbake til Gulu og Lira.

Sør-Sudan og SPLM har sikret ny-dannelsen av staten. Selv om den har vært trøblete. Ikke minst fordi alle har visst at Omar Al-Bashir aldri ønsket å splittet riket som gikk fra Egypt til Etiopia og Uganda. Akkurat som avdøde Meles Zenawi aldri hadde ønske om å splitte Etiopia i sin tid og frigjøre Eritrea.

Nå er det en flyktningstrøm på vei fra Darfur til Chad. Som ikke har ressurser. FN er der og driver arbeid. Der de lengter hjem. Noen flykter hele veien igjennom Niger og Mali til Libya for å komme til Europa. Når man vet hvordan situasjonen er i Mali med Franske styrker og kamper. Kan man bare tenke og sukke for en kamp og reise for å få en anelse av friheten vi tar som selvsagt.

Vi kan lure på om disse hendelser skal skje en dag med oss. Om våres kyster og samfunn skal rystes av militære. CAR er det usikkerhet, deler av Sudan er det usikkerhet. Den store flyktningstrømmen til Chad. Som må være stor, selv om de har det jevnt siden før vestlig media og Angelina Jolie ble UNICEF ambasadør i 2004 og poserte med tv-kamerane foran en flyktningleir i Chad. Noe som forsatt holder på og flere flykter. Ingen bryr seg, det er ikke like kult som for ti år siden.

Akkurat som det eneste som regjeringene verden rundt har gjort med myndighetene i CAR. Er den ene tingen å ikke anerkjenne den. Ingen anerkjennelse. Frankrike vurderte å forsvar Bozize som var deres alliert, men hadde nok med krigføringen i Mali. Siste årene har de også vært inne i Elfenbenkysten og Libya. Disse var nok viktigere for Françafrique og franske interesser på kontinentet.

Så jeg venter i spenning i hvordan situasjonen vil utvikle seg, om LRA vil angripe. Når UPDF vil gå til angrep på rebellene. Lure på om SPLM kommer til å gå med på videre kamper mot dem senere. Vil verden godta den nye presidenten Djotodia i CAR. Ikke minst om verden vil la Omar Al-Bashir holde på med galskapen i Darfur og om verden vil vende blikket vekk fra Chad. Ørkengrensene i mellom vil forsatt være åpne og dermed skape usikkerhet. Å om regjeringene vil bli sterke nok eller om de blir holdt svake fordi de skal være avhengig av lederen vil gi betydning til framtiden i regionen. Akkurat som alle andre plasser. Bare i en helt annen situasjon. Måtte det bli ro og fred i regionen. Noe det ikke har vært på en lang stund.

(Har sikkert en del feil i min vurdering, noe som bare skulle mangle. Vil bare kommentere fordi jeg ser sjelden noen andre som villig kommenterer og redgjør skikkelig for situasjonen).