MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Rød-Grønt”

KrF: De Blå vant igår og viser igjen at målet helliger middelet!

«En mann er nesten aldri i stand til å tilpasse seg. Selv om forholdene endrer seg, holder han fast ved sine prinsipper og arbeider utrettelig mot sin egen undergang»Niccolò Machiavelli

Det var en seier som satt langt inne i går. Det var ikke sånn at det var skrevet i stein hvilken vei dette kunne gå. Var allerede interne og fylkeslagene som hadde satt stopper for mulig skifte. Da spesielt i Rogaland, hvor første nestleder Olaug Bollestad fikk alle delegater til å bli blå. Det er det som vil bli husket. Fordi de andre fylkene lot det være representativt delegater fordelt i forhold til mandater. Selv om det også er spørsmål til hvordan Vest Agder gjorde dette også. Dette er to viktige fylkeslag med vesentlig mengde delegater til det ekstra-ordinære landsmøte i går. Som vedtok å gå i en blå retning.

Dette tjener Bollestad og Kjell Ingolf Ropestad. Som begge har vært for dette og ønsket den retningen. Likevel, så viser de også bort det positive engasjementet og vil nå oppleve massivt medlemsflukt. Det vet jeg allerede, ettersom jeg kjenner som meldte seg inn etter talen til Knut Arild Hareide den 28 september. Der han anførte en linje, der partiet ville gå inn i forhandlinger med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette har som sagt ikke skjedd og også blitt skrinlagt. Det løpet er kjørt etter i går.

Derfor, vet vi at de to partiene som lovet før valgkampen at de ikke ville gå inn i regjering med Fremskrittspartiet, dette være Venstre og Kristelig Folkeparti. Vil gjøre dette likevel. Carl I. Hagen skrev så fint etter vedtaket: «At det gjøres på deres premisser». Altså, slik som budsjett-forhandlingene i fjor. Med direkte ultimatum fra regjeringspartiene Høyre og FrP.

Det viser at Bollestad og Ropestad, ikke har problem med retorikken, med måten FrP håndterer det politiske rammeverket eller medmennesker på. Så lenge de kan slå mynt på abort-saken. Vi kan ikke forvente at Ropestad skal klage på sine nestledere om de er illojal. Fordi det har han vært selv i denne prosessen og vist lite klokskap. Høyrefolk vil se det annerledes, fordi de har en lojal partner i han. Da er det ikke så nøye om man bruker alle midler, mens fylkeslagene bestemmer seg.

Det er vanskelig å forstå deres signal, når KrF skriver dette etter vedtaket: «å har partiet pekt en retning. Og retningen er at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen…KrFs sjel ligger ikke i hvem vi samarbeider med – men hva vi står for som politisk parti. Vi er et parti som trår til når livet er sårbart. Om det er i begynnelsen av livet, mot slutten av livet eller når sykdom rammer. Det ligger fast uansett» (Kristelig Folkeparti, 02.11.2018).

KrF kan ikke skryte lenger at de kjemper for et varmere samfunn, når de gir makt og blir nyttige støttespillere til FrP. Det går ikke, det er det heller ikke Venstre skjønner. Begge disse partiene vil tape på lang sikt på dette. Fordi folk ser hva FrP og Høyre har gjort. Dessuten, har ikke Solberg vist styrke når det kommer til sine statsråder og deres uanstendige oppførsel. Det har ikke hatt konsekvens før Bjørnar Moxnes og andre har kommet med mistillitsforslag. Derfor, er jeg enda mer i tvil at KrF vil få noe verdifult i gjennomslag med regjeringssamarbeid per dags dato.

Jeg vet at som tidligere venstre-mann, kan aldri gå tilbake til Venstre. Sannelig, vet om jeg mange KrFere som sier det samme etter i går. De ser hva som skjer og noen vil så inderlig ha makt. At de glemmer medmenneske. Det er helt betinget. Det er den veien KrF nå går. De lar de private, de rikeste interesser og gir samtidig makt til de som polariserer samfunnet aller mest. Det er det de gjorde og det er såpass på kanten med deres eget parti-program. At en kan ikke se fnugg av rasjonalitet. Annet, enn at partiet ønsker makt og svelger alle kameler på veien.

Dette kunne vært et parti til å stole på, men makten ble for viktig. Akkurat som Venstre som også har gitt opp. Så gir KrF opp også. Det er bare å bite i det sure eple og finne andre løsninger. Siden Høyresiden har kommet med så mye skremselsbilder av venstresiden. Kanskje jeg skal melde meg inn i Rødt eller SV. Å jeg kommer da fra Venstre. Det forteller om tragedien i går. Hvis de hadde gått mot AP/SP. Så ville jeg kanskje ha meldt meg inn. Siden KrF egentlig har mye positivt, men nå har skipet seilet. Det har forlatt havna og de kan seile sin egen sjø.

Da med to personer som higer etter makt. Dette er Ropestad og Bollestad. De begge vil bli husket for dette. Ikke for politisk kløpperhet, men for at målet helliger midlet. Peace.

Debatt: Er det bare Solberg som kan regjere dette landet?

«Ingen gir fra seg regjeringen frivillig»Martin Tranmæl (1961)

I dagens Dagsnytt på NRK fortsatte Erna Solberg å kjøre Knut Arild Hareide og tidligere samarbeidsparti Kristelig Folkeparti. Det som tilsynelatende burde ha vært en sjarmoffansiv. Var mer et sleiv-spark i den rettning at KrF sine velgere var i fare og demokratiet ville falle i sammen om KrF valgte en annen fløy.

Jeg lurer på Erna Solberg tenkte slikt da hun har forsvart sitt regjeringsalternativ og sin posisjon. Det virker mer og mer som hun implisitt sier at ingen andre kan regjerere. Spesielt ikke Støre og at det ikke er alternativer på den andre politiske fløyen. Hvis du føler du har hørt det før. Så hva det akkurat det de Rød-Grønne sa om den borgerlige siden, men Jens Stoltenberg regjerte i to perioder.

Derfor, bør man ikke bli tatt med i spillet og bli lurt. Ettersom det mulig på Venstre siden også å få flertall om partiene ønsker dette og er villig til å gå i en koalisjon. Det er like reelt som at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle støtte Fremskrittspartiet og Høyre. De er ikke skinnhellige og har automatisk til å styre. Det er kanskje at Erna Solberg ikke vil gi opp makten og styre rikets sal som hun har gjort.

Hun har hele tiden visst at hun levede på nåde, at hun levede på nok støtte fra støttepartiene. Dette var et faktum som var der. Det hun også visste, men tok risikoen etter valget 2017. Var at Hareide og KrF ikke var samme samarbeidsparterner som i første periode. De hadde fått nok at kjøret og utskjellinger, fått nok av polarisering og det politiske klimaet som Fremskrittspartiet fører med seg. Det er akkurat som Solberg har sky-lapper på og ikke vil se dette. Dette har nok noe med at demokratiet gjelder for henne, men ikke for de andre partiene. Hun er jo det eneste alternativet.

Det var slik det lød fra de sosialistiske siden også som snakket om borgerlig kaos og at de ikke kunne lage en regjering som var levedyktig. Det har de klart etter den Rød-Grønne perioden. Dette på tross at det har vært mindretall og at den har måttet gå igjennom lange budsjett-runder med støttepartiene. Der det er blitt ultimatum fra FrP til KrF og Venstre før disse forhandlingene. Dette har vist makt-arroganse. Som er enormt synlig i disse dager.

Der Hareide og KrFs egen parti-organ er et demokratisk problem. Da må vi skrinlegge den parliamentariske ideen og sette igang med en annen styreform. Siden det er den vi har og hun har visst dette hele tiden. Selv om KrF muligens går til sosialistisk side, så kan hun fortsatt regjerere. Siden hun kan trekke seg om hun ikke vil være en mindretallsregjering som må la alt gå igjennom votering i stortinget.

Dette er nederlag for Solberg som vil regjerere og ha alt på plass i regjeringskvartalet. Ikke forhandle i parliamentet. Det er slikt det ser ut som. At hun kan ikke forstå at hennes valg om å fortsatt gå inn i regjering med FrP har en konsekvens. Det koster noe og vil ha en effekt som ikke alle synes er spiselig. Akkurat denne lærdommen som hun burde ta, men ikke vil ta innover seg.

Venstre har godtatt dette med åpne armer, selv om de som tidligere støtteparti og lovet under valgkampen at de ikke vil gå inn i regjering. Gjorde det likevel, de viste dårlig politisk håndtverk og gikk rett i bresjen for alle muligheter for makt.

Det Hareide har vist den siste tiden er mot og også lederevner. Der han har mange krefter som jobber mot en. Han har både Høyre, FrP og Venstre mot seg, de som egentlig skulle være samarbeidspartnere. De har ikke latt prosessen gått stille for seg og kritisert det hele. Istedenfor å være støttenede og lyttende. Så har de presisert igjen og igjen, at KrF skal bare føye de borgerlige. Det uansett. Intet spørsmål. Fordi Solberg eier tronen, hun er arvingen til den og ingen andre eier retten til å få den. De har ikke brukt de ordene, men det virker mer og mer slikt.

Dette er hårreisende og derfor må kommenteres. Jeg hade ikke skrevet dette om jeg ikke hørte på NRK idag. Fordi nå har Solberg tatt det for langt . Jeg klander henne ikke og heller ikke hennes partifeller at de ønsker makt. De har smakt på makten og det er behagelig å den.

Solberg du kunne ha behandlet KrF bedre og gitt de mer rom i en intern prosess. Om noen hadde prøvd å gjøre dette mot Høyre. Så hadde det vært rama-skrik og vært full krise. Da hadde alle mulige krefter snakket om kupp og misbruk av ytre innflytelser. Likevel, så lar man det bare gå.

Hareide har vist pågangsmot og styrke. Han står i stormen og holder det samme fokuset. Folk har kalt han vinglete og pjusk. Denne gangen og helt siden valgkampen har han stått på det samme. At han var for en Høyre Sentrum regjering uten FrP. Ellers så måtte det bli et annet alternativ. Hvis det ble Høyre og FrP. Da ville han være i opposisjon. Noe han og hans parti er idag. De er ikke automatisk støtteparti for denne regjeringen. Dette pågrunn av valg tatt av Solberg. Som ikke vil ta konsekvensen av dette.

Det var som Tranmæl sa i 1961, ingen gir fra seg regjeringen frivillig. Det skjer heller ikke disse dager. Derfor kjemper Solberg freblisk, men vil hun lykkes. Om hun vinner og får flertall i KrF. Så er det kanskje for en litt lengre tid.

Derimot har hun ikke vist styrke. Det har vært lite tæl og jern fra Erna. Hun er tøffere mot Hareide nå, enn mot statsråder som har motarbeidet deres prosjekt og deres embete. Hun har ikke sagt noe til Siv Jensen etter hytteskandalen. Vi kan vente flere ting og da vil hun være stille. Akkurat som hun var forsiktig med Listhaug, Anundsen og Sandberg. Derfor, er det for mange en tynnslitt tilitt til henne som leder og statsminister.

Vi får ser hvordan det går. Vi kan uansett si, selv om det virker sånn. Så er det ikke en automatisk statsminister post til Solberg. Hun er det pågrunn av mandatet til støttepartiet. Punktum Finale. Fin.

Høyresiden burde stille spørsmål til seg selv: Hvorfor anser Hareide det viktig med et linjeskifte nå?

I disse dager etter at Knut Arild Hareide stilte spørsmål om Kristelig Folkeparti enten skulle fortsatt støtte en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet eller om de posisjonere seg på den sosialistiske siden. Jeg har aldri sett så mange prøver å legitimere all den forferdelige retorikken til FrP og deres største støttespillere. De slutter ikke og gjør Hareide til den verste politiske figuren. Fordi han ser at man må ta et verdivalg.

Skal Norge bli et kaldere samfunn? Eller skal det jobbes mot et varmere og mer inkluderende samfunn?

Fordi det er kjernen, at det er mange innen KrF som ønsker å fortsatt være på den borgerlige siden er naturlig. Med tanke på de historiske bindinger, men også at de har vært i regjering med Høyre før, også skal det sies at de har vært i regjering med Senterpartiet som også nå er på den sosialistiske siden. Derfor, viser KrF for å være sentrumsparti som kan gå til begge blokkene. Noe som er også en naturlig del av politikken, men høyresiden har problem med å godta.

Den samme høyresiden hadde ingen problem at Venstre gikk fra Sentrum og til inn i regjeringen. Etter å ha lovet sine velgere å ikke inngå i en regjering med FrP. Dette er helt greit. Siden dette passer Høyresiden og de Blå-Blå. Men nå er det et problem hvis KrF og deres delegater velger å bytte siden i november.

Derfor er det spesielt at Høyresiden er så aggressiv og lite villige til å se sitt snitt. Se hvorfor Hareide ville se etter kjerneverdier og de spørsmål han anser som viktige. Der han stiller spørsmål til de verdivalg som de Blå-Blå regjeringen har tatt. Derfor, er det en nyttig prosess for de for å finne sin rette vei og hva som betyr noe.

Vi vet at dette er krevende for Høyre, fordi de trenger KrF for å ha flertall rundt statsbudsjettet og støtten. Slik som KrF var støtteparti i forrige periode, da i sammen med Venstre. Som har bestemt seg for å få minister poster og være tredje-hjul i denne regjeringen.

Det er likevel slik at mange på Høyresiden kaller KrF med alle mulige navn. Sier konsekvent at de vil ha all skyld om de feller regjeringen. Da skulle høyresiden kanskje stilt seg selv spørsmålet, hvorfor gikk det slik og hva gjorde de for at det skulle gå slik? Hvilke verdier krysset de og hvilket grunnlag var det for KrF å bytte side? Hvorfor ville de ikke lenger støtte Høyre og FrP?

Det er det de burde gjøre, ettersom KrF’s leder sier at dette er kamp om verdier og hva som skal bety noe. Dette sier han med hjerte både i sentrum og de kjerneverdier som hans parti har. Skal det være kapitalisme eller soldidaritet?

Istedenfor å være brutal og kalle KrF for alle mulige ting. Burde Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet burde stille spørsmål selv om hvorfor Hareide sier dette og det grunnlaget han har. Fordi Hareide ville ikke gjøre dette, uten at han ser noen skillelinjer og grenser som er brutt. Som gjør det vanskelig for han å respektere sine velger og de verdier de har stemt på.

Dette er å ta ansvar og være klok. Venstre tok det samme valget og motsto sine egne løfter til sine velgere, når de valgte å gå inn i regjeringen med Høyre og FrP. Dette betydde ikke noe, når de kunne få makt. Nå viser det seg at KrF stiller samme spørsmål. De gikk til valg på Solberg-Regjerning uten FrP, men Solberg valgte FrP.

Derfor, er det sunt for et parti å ta internt oppgjør om hva som betyr noe og ta et vei-valg. Dette fordi de skal anse hva som betyr noe. Dette burde høyresiden forstå. Ikke at de gjør det. Fordi de har tenkt at sentrumspartiene er naturlige allianse og evig brikke i det politiske spillet. Det er akkurat som glemmer at Senterpartiet var ikke alltid på den sosialistiske siden. Å viss vi går lengre tilbake i tid, da ville det aldri vært aktuelt for (moderate) Venstre å samarbeide med fienden i Høyre. Dette er før 1900-tallet, mens vi var i union med Sverige. Dette viser at intet varer evig i politikken og dette bør også de borgerlige partiene innse.

Ikke minst også stille spørsmål til seg selv. Hva er grunnlaget for Hareides skifte og hva kunne de ha gjort med sin politikk for å lage et varmere samfunn? Siden de ikke når opp til dette i følge Hareide?

For hvis de Blå-Blå hadde gjort dette. Da hadde kanskje ikke han stilt disse spørsmålene og ønsket et linjeskifte. Istedenfor, leser jeg daglig der Hareide er en vandal og et problem. Uten at de Blå-Blå og høyresiden kikker på seg selv. Å stiller spørsmål til hvorfor han anser det som nødvendig. Dette kunne gjort ting bedre. Istedenfor, går man ned i skyttergravene og kaster granater. Det skaper ikke bedre politisk klima, men mer polarisering. Noe som ingen er tjent med. Peace.

Nye FrP linja: Angrep AP/Innvandrere for alt og ingenting!

Dette er ikke merkelig, selv om dette ikke et nytt fenomen. Noen partier trenger fiender og i denne sammenhengen gjelder dette FrP. Dette fordi disse partiene ikke har noen direkte positiv ideologi eller noe å vise til for all tiden de har hatt makt. Det er derfor partier som Fremskrittspartiet har bestemt seg for å angripe Arbeiderpartiet ved hver bidige anledning. Istedenfor å vise til resultater eller hva de har fått til. Så de har skjønt at det lettere å angripe AP eller innvandrere. Siden de klarer ikke komme med noe reelt eller alternativ som er verdt noe. Hvis hadde det da ville de ha snakket om dette. Likevel gjør de ikke det. Fordi det er umulig som en regjeringspartner. Dette vil jeg vise med et tiltenkt scenario, også hva som skjer i Oslo og ting som er blitt sagt de siste dagene. Som folk vil kjenne seg igjen i fra media. 

Tiltenkt scenario:

Hvis det blir en real vår-flom i Østerdalen i år, på grunn av enorme snømengder i områder som har vært Arbeiderparti og Senterparti bastioner. Så forventer jeg at FrP vil klage på ledelsen i AP, at kommunene ikke har brukt nok midler på flom-sikring og nå må private selskaper betale ut for mye i skader på hus og hjem. Selv om disse kommunene har hatt det meste øremerkede midler og ikke frie midler, selve fylkeskommunene i Hedmark og Trøndelag har manglet en regional plan fra samferdselsdepartementet. Som har vært under kontrol av FrP. Likvel, vil ikke FrP ta dette ansvar, men de vil gi dette til lokal-ordførere som har mindre makt og muligheter skylden. Fordi dette er metoden til FrP nå om dagen. Ansvarsfraskrivelse 101.

Det er akkurat dette som skjer i Oslo nå om dagen, der kommunen har brukt midler, satset i Groruddalen etter uår. Der en Rød-Grønn Byråd har satset på språkopplæring, skole og initiative i bydelene som dette gjelder. Dette har jeg sett. Siden jeg bor i Oslo og også jobber direkte i Groruddalen. Det er problemer der, men de er ikke så store som media blåser de opp. Det er heller en falitt-erklæring at direkte all innvandring blir sett på som et problem. Når en liten gruppe som er kriminell, og ikke hele dalen. Det er å ta en svær kam og beskylde alle som har flyktet, emmigrert og begynte å bli aktører i samfunnet.

Men så må FrP ha fiender, den enkleste fienden er innvandrere, de vil aldri klare kravene til FrP. De kan flykte og reise å bo i Spania som Carl I. Hagen. Men han er nordmann så han har lov, men andre har ikke den samme retten. Spesielt ikke her hjemme. Det er i alle fall dobbel-moralen til FrP. Som sier at familiegjenforening et er problem. Stolte sier at menneskerettigheter ikke betyr noe også videre. Denne dynamikken og fiendtliggjøringen av medmennesker er farlig. De begynner med et snø-fnugg, men blir en svær mamut. Det blir elefanten i rommet. Den som tråkker i leverpostein.

La meg være saklig. I samme dynamikk og destruksjon så blir det tragisk når man har problemer med første mai og kommunistiske faner. Når man har problemer med Arbeiderpartiet. Da vil man bare la sine såkalte «liberale» ideer få fritt spillerom. Men når alt forbys av FrP og alle andre meninger er feil. Så blir det tragiske motsetninger. Når FrP lager fiender, gjør mennekser til fiender, istedenfor å gå dialog. Vi ser at det er aldri poenget til FrP.

De er i mindretallsregjering i sammen med Venstre og Høyre. De lar FrP holde på med dette. Angripe mennesker, angripe på urimelig vis AP. Samtidig som de påstår at de har samme verdier og vil bygge samfunnet? Hva vil du bygge med å rive familier fra hverandre og ikke se medmennsker i samfunnet? Dere vil bare kjøpe alkohol på søndagen og legge ned bomstasjoner? Spise lunke pølse på jJker og spille poker på Rådhuset en lørdag? Er det som FrP er stolt av?

FrP mangler solidaritet, ettertanke og nestekjærlighet. De er egoistiske, selvsentrerte og unyansert. Som ikke skjønner hva de gjør med folk. Hvilke krav de setter til andre, men ingen krav til seg selv. De kan gjøre hva de vil og si hva de vil. Uten store konsekvenser.

Nå er to hovedfiender i Norge for FrP som alltid innvandrere og verste av de verste er Arbeiderpartiet, også arbeiderbevegelsen. De gjør mennesker til problemer, de gjør mennesker fil fiender og mål. Der målet helligere midlet. Uten at de forstår konsekvenser eller tar ansvar for at de FAKTISK har hatt makt i 5 år og enda ikke har kommet med konstruktive løsninger. De har istedenfor jobbet utrettelig med å lage fiender. Skape negative bilder og gjøre dialogen umulig. Alt blir skrudd til innvandring.

Om du diskutere alkohol: Muhammed.

Om du diskutere eiendomsmarkedet: Muhammed.

Om du diskutere dagligvarehandel: Muhammed.

Om du diskutere fylkessamslåing: Muhammed.

Om du diskutere solidaritet: Muhhammed.

Slik kan jeg forsette. Fordi det er slik de holder på. Det bør holde. Det bør være grenser. Støre har alltid skylden. Ivar er det ikke noe feil med, siden Jaunas fikk jobben på Kiwi. Så må vi kvitte oss med Jaunas. Ikke fordi Ivar virkelig ville jobbe på Kiwi. Det er hele tragedien.

Man er naiv om man ikke ser dette. Fordi man burde. Fiendtliggjøringen, direkte angrep og også deres konstante problematisering av innvandrere. Akkurat som de har begynt med Arbeiderpartiet. De tar det til nivåer som ikke gir mening.

Jeg forstår at de trenger fiender, fordi de klarer ikke å snakke klart om sin egen politikk og hva de har levert som regjeringsparti i 5 år. De er ikke et modent parti, men et protestparti, som oppfører seg som om de er opposisjon, men de er regjering. Så de burde te seg annerledes. De burde være representanter for oss alle, også for de som ikke stemmer på dem. Dette er helt glemt av partiet. Peace.

I vår tid kan en FrP statsråd si og gjør akkurat hva de vil: Det har jo ingen konsekvens!

Vi lever i en tid hvor man har lov til å si hva som helst? Det er slik det virker! Ingen begrensinger, alle ytringer kan legges ut og ingen stiller spørsmål. Selv ikke til statsråder eller ministere. Stortingspresident kan beskylde andre for sine egne feil, men ingen betviler dette. Fordi han tilhører partiet som styrer regjeringen og en regjering som aldri unskylder seg.

Erna Solberg vil at andre skal beklage til henne og Høyre, men om noen tviler eller beskylder Fremskrittspartiet for å gå for langt. Det skal en ikke gjøre. Hvis man kikker tilbake, så skal Arbeiderpartiet, Kristlig Folkeparti og andre beklage til Høyre. Fremskrittspartiet og deres statsråder kan gå for langt. De kan si akkurat hva de vil, uten konsekvens. De kan bestride og stikke folk i ryggen. Uten at det koster noe. Solberg vil ikke rette opp eller si at det er feil. Fordi det er hennes kollegaer. Det er akkurat som hun er redd for å sette de på plass.

Det er ingen grenser for hva en FrP statsråd kan si, de har lov til alt. De kan sette grenser for alle statsborgere, asylsøkere og alle andre mennesker innen riket. Men rikets mektigste skal ikke bestride disse menneskene. FrP har lov til å bryte lovene, har lov til å krenke medmenneske og komme med avskylige beskyldninger mot andre. Likevel, vil ikke FrP ta ansvar eller svare for sine angrep. Dette har skjedd igjen og igjen. Dette er fordi de har lov til det vi andre ikke har.

FrP statsråder har en fullmakt, en overhode mentalitet som vi andre bare må følge. De har retten til å ikke følge Stortingsflertallet. De har retten til å bryte med våre verdier. De har lov til å gjøre akkurat som de vil uten konsekvens. FrP Statsråder kan forglemme seg, kan vike bort fra og stille debattene. Men om noen andre hadde gjort samme feil, ville de ha angrepet dem med første mulighet.

Derfor, begynner jeg å bli av at FrP statsråder har lov til å si alt, gjør alt og ikke bli etterfulgt. Det samme hadde vært om Høyre statsråder hadde agert likt. De har også sine svin på skogen, men de mindre i målestokk, enn det FrP har samlet opp. Det er alltid alle som må beklage til disse to partiene, men de aldri trenger å gjøre det samme.

Hvorfor er dere så spesielle? Hva har dere gjort? Hvem har gjort deg så ekstra-ordinær? Du er statsråd, du representere meg og mine, likevel behandler du medmennesker med forkastelige utsagn og uholdbar angrep. Uten å ta selvkritikk eller bli rettet opp. Om man hadde behandlet barn slik, så ville de blitt verdens største nett-troll, blitt ufordragelige mennesker som ikke hadde vist folkeskikk eller vist respekt. Dere viser at respekt og folkeskikk ikke betyr noe i politikken. Dere viser at medmenneske og deres posisjon gjør dere til overmennesker. Til mennsker som har lov til alt.

Mens vi andre må være ydmyke å følge deres handlinger. Det er tragisk. Men sånn er det. Dere har lov til alt, si alt og ikke bli satt rette. Vi resterende borgere må passe oss. Fordi dere vil bare ydmyke oss om vi stiller spørsmål til dere. Fordi da trekker vi feil kort i kortstokken, eller bruker feil argument. Fordi dere er så perfekte. Peace.

Valg 2017: KrF er nå løsningen de Blå-Blå trenger og vil de selge sin sjel for litt makt?

Fra budsjett forhandlingene i 2016

Det er dagen derpå etter valget igår. Når jeg sto opp og så mandatene, så resultatet og etter å ha lagt meg til prognoser som gav solid flertall til de Blå-Blå. Så var ikke jeg så positiv. Er heller ikke positiv idag. Mer en tankevekker om hvilke verdier som får gjennomslag. Ettersom det blir mulig en regjering med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre planlegger å bli regjeringsparti, Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke tre av. Det nyeste er at Kristelig Folkeparti ikke vil være et støtteparti eller gå i regjering sammen med FrP. Det gjør at det blir mindretallsregjering. Dette om Hareide og partiet vil holde på løftet sitt og ikke selge ut sine verdier i 8 år.

Venstre vil selge ut sin idelogiske grunnlag og gi bort enormt mye av sin politikk for maktens skyld. For resultatet gir de forskjellige sidene 89 mandat til Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Mens de sosialistiske partiene fikk 80 mandater, disse var Arbeiderpartiet, Sosialistiske Venstreparti (SV), Rødt, Miljøparti De Grønne og Senterpartiet (SP).

Borgerlig side:

Høyre: 45.

Venstre: 8.

Fremskrittspartiet: 28.

Kristelig Folkeparti: 8

Totalt: 89.

Sosialistisk side:

Arbeiderpartiet: 49.

Sosialistiske Venstre: 11.

Rødt: 1.

Miløpartiet De Grønne: 1.

Senterpartiet: 18.

Totalt: 80.

Sånn at det gir mange alternativer, ettersom man kan skape flertall på mange skillelinjer. Selv om noen ting henger lett sammen. Om man vil skape flertall. Så må H+FRP+V+KRF. Dette vil gi dem 4 mandater mer enn nødvendig. Men med Hareides løfte vil dette bli umulig, Med resultatet nå vil H+FRP+V totalt være 81. Da vil de mange 4 mandater og må gå til Stortinget for å få godkjent saker og lovendringer. Dette gjør arbeidet vanskeligere. Da må de be om nåde.

Derfor har sperregrensa og utjevningsmandat gitt mye makt til Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse kan felle eller gjøre livet vanskelig for Høyre og Fremskrittspartiet. Dette om det er ønskelig. Siden KrF har lovet å gå i opposisjon om H+FrP fortsetter. Da vil Venstre være alene av tidligere støttepartiet i forrige periodes avtale. Noe som vil skape mulig borgerlig kaos. Noe som er ironisk siden i valgkampen man snakket om mulig Rød-Grønt kaos. Slik de Rød-Grønne sa det ville være med de Blå-Blå. Det var kaos innimellom, bare Solberg og Jensen ikke tok tak i det og tok skittentøysvasken i offentligheten. Siden KrF og Venstre fikk gjennomgå i media. Der de ble kalt for alt mulig av FrP ministere spesielt under forhandlinger. Noe som sikkert kan skje nå også. Siden det er en standard for resten og en standard for FrP. FrP ministere kan gjøre som de vil, men resten må følge regeler og folkeskikk. Det kan vi skrinlegge for 4 år, fordi Solberg har ikke karakter nok til å stille uryddige og skitne kommentarer fra FrP ministre. Siden hun er avhenig av de og vil være vennlig. Selv om de er uredelig med henne i offentligheten.

Så vi får se om dette skjer. Men blir ikke sjokkert eller satt ut om en av Siv Jensens displer kommer med krasse kommentarer til KrF om de står ut løpet, eller noen av de er vanskelig i forhandlinger. Da vil de kalle dem ut og skjelle dem ut i media. De vil ikke spare på ordene. Dette vil ikke komme fra rolige Høyrefolk, dette er FrP som vil bruke alle midler for å vise sin størrelse ovenfor KrF og Venstre. Venstre vil kanskje gå inn direkte for å nå være en del av regjeringen. Likevel, FrP vil ikke behandle de som likemenn, det har de ikke gjort i sist fire års perioden.

Stortingsperioden fra nå av vil bli spennende siden regjeringen og deres støtte vil ente være sterk eller svekket. De får enten lurt KrF inn i regjeringen eller bli samarbeidspartner. Fordi, til slutt vil man være sulten på makt. Selv om det er å svelge alle mulige kameler. FrP er det såre partiet som skaper ubehag. Det burde gjøre det samme for Venstre, men Trine Skei-Grande bryr seg ikke om sine verdier eller partiets sjel. Så lenge hun får makt. Det er derfor hun går inn i møte med de Blå-Blå for å lage Blå-miniatyr grønt. Noe hun ønsker med støtte fra KrF. Noe som ikke kan bli mulig. Untatt, om Hareide og KrF bestemmer seg for å ha makt. Ikke være i opposisjon for å holde sine løfter.

Likevel, er det sannsynlig at Krf kan støtte denne regjeringen, siden de har gjort det før. Da for å ikke felle Solberg. Det skjer mest sannsynlig om de får konkrete løfter å opprettholde. Noe som gir regjeringen fortsatt mulig til å stenge grensene, stoppe bom-utbygging, sammenslå kommuner av ideologiske grunner, sende mindreårige asylsøkere til krigssoner og gi skattelette til de rike. Fordi dette trenger Norge. Peace.

Valg 2017: Håper på Sperregrensa idag, mer enn noen gang!

Jeg vet vi er bare timer inne telling av stemmer. Valget 2017, er enda ikke opptelt. Men denne gangen ønsker jeg forandring og stoppe Fremskrittspartiet. Dette fordi FrP og Høyre har vært opptatt ikke av medmennesker og felleskapet. De har vært opptatt av gjøre ting vanskelig for folk flest. Derfor var det på tide med skifte og felleskaps idealet. Likevel ser dette tungt ut.

Jeg har håpet at Venstre og Kristelig Folkeparti mister sine sperregrense mandater. Det hadde gjort at de Borgerlige hadde mistet sitt flertall. Slik at man hadde skapt ubalanse for FrP og Høyre. Dette hadde skapt noe positivt. Idag den 11. September, ser det ut som at de Borgerlige klarer å få ca. like mange mandater.

Fordi Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti, Rødt og Miljøparti De Grønne kan fortsatt stjele nok stemmer fra Venstre og KrF. Slik at den sosialistiske siden får nok mandat til å knekke den borgelige regjeringen. Det kan likevel skje om Hareide mener at han ikke vil støtte FrP i regjeringen. Da må det mistillitsforslag til nåværende regjering. Som skal innsettes etter valget og møte Kongen i Statsråd.

Likevel, ingenting er sikkert. Selv om Sosialistiske partier vinner i valget, så vinner de ikke nok mandat til å forandre. Det handler om utjevningsmandat og sperregrensen som skaper problematikken. Disse mandatene er de som ubalanse mellom de politiske omdreininger. Vi kan vente i de neste timene på fin-telling og sikring. Prognosene nå beveger seg time for time. Intet er sikkert. Det liker jeg dårlig. Håper nå at jeg står opp at noen har fått en smekk.

Det endelige resultat vil forhåpentligvis vise at noen fikk en smell for å støtte FrP og Høyre. At KrF og Venstre har fått en bismak i munnen. Det er fortjent etter det de har gjort som regjeringsparti og deres ministre. Håper virkelig at Sperregrensen blir min venn. Den er ikke min venn, fordi utjevningsmandatene vil også spille inn. Noe vi som slike som ikke ønsker.

Så la oss håpe at utjevningsmadater og sperregrensa til mindre borgerlige partiene, også at de sosialistiske partier får nok mandat til å vippe de borgerlige av pinnen. Det som er positivt at SV og SP har fått øket mandat. At MPG og Rødt har fått representanter i år. Slik at det vil være andre stemmer på tinget. Noe vi trenger og definitivt viktig for de neste 4 årene. Peace.

Valg 2017: Jeg håper på en forandring, mer felleskap og medmenneskelighet!

Som tidligere Venstre-Medlem og aktiv i politikk der. En som følger med og bryr seg. Så håper jeg på forandring! Jeg kan ikke se støtte-partier som gir makt til Fremskrittspartiet. Derfor for første gang i min tid, at jeg ikke har stemt borgerlig eller Venstre. Det samme har min mor (hun også alltid stemt borgerlig) og det var et sjokk, men hyggelig overraskelse. Fordi det gir meg håp for fremtiden.

Vanligvis jeg gått automatisk inn i stemme-lokalet, krysset ut de mest liberale og anti-kongedømme representantene i Venstre. For så å levere stemmen i urnen. Det skjedde ikke i år. Jeg gjorde noe annerledes. Stemte sosialistisk. Noe som ville vært helt fjernt for ti år siden og enda mer bakstrevers for 15 år siden.

Men, slik har det gått og blitt, at det eneste jeg kunne gjøre var å stemme sosialistisk og ikke borgerlig. Det var underlig, men føltes rett. Jeg kunne ikke satse på Venstre, ei heller Kristelig Folkeparti. Begge partiene vil om mulighet støtte FrP i regjeringen. Det er for meg forkastelig og jeg har sett hva dette gjort. De har gjort det vanskeligere med vilje for familiegjenforening, selv om stortingsvedtak i Juni 2016, sa dette skulle oppmykes. Så må alle som søker følge deres krav fra Mai 2016. Noe som er urimelig. Siden dette er mot flertallet som VAR i stortinget. Når man spiller slikt politisk spill med menneskeliv og deres hverdag. Da er det ikke for «folk flest», da er det «urimeligheten først, deretter skattelette».

Derfor kunne jeg ikke og vil ikke. Selv om det er mye som er feil med sosialistene, noe av grunnene til jeg ikke har stemt de før. Også grunner til jeg ikke har vært medlem eller aktiv der. Så har de så mye godt for felleskapet og felles rettigheter. At man kan gi slipp på noen av de frynsegodene det borgerlige vil gi. Man må oftest ofre noe, for å få noe annet. Hvis man drikker kaffe, klarer men ikke kose seg med kopp te. Du må enten drikke det ene eller det andre.

Dagen i dag, vil jeg følge i spenning. Se hva slags reaksjoner som er der ute etter 4 år med de blå-blå. Om Erna Solberg og hennes «tro på Norge» vil vekke interesse, om skattelette og anti-innvandringspartiet FrP med Siv Jensen og Listhaug vil klamre seg til makten, en gang til. Eller om det nok protest stemmer til at dette sakker akterut. Vi kan håpe. Vi kan håpe og jeg håper Venstre faller under sperregrensen. Dette fordi de har solgt seg selv for å være støtteparti til denne regjeringen. Som sendte mindreårige asylsøkere til Somalia og Afghanistan. De boret kanskje ikke etter olje i Vesterålen, Lofoten og Senja. Men sannelig, de borte hål i medmenneskeligheten og anstendigheten i forhold til sine medborgere. Noe som aldri skulle vært akseptabelt.

Jeg håper KrF får kjenne pisken, ikke fordi jeg ønsker dem vondt, men fordi de støttet og solgte sin familiepolitikk på alter av mismodighet. De gav bort sin tillit og sin troverdighet for å støtte FrP. Derfor har Hareide vinglet og vært ustødig om han vil støtte AP eller Høyre. Helt til siste liten. Da kom han med en avklaring, men den var syltynn. Selv om jeg positiv til mye av politikken til KrF, men med deres mulige støtte til Solberg og FrP. Så er det uspiselig.

Jeg håper på medmenneskelighet og felleskapstanken. Jeg håper på at når vi har resultatene på tirsdag. At det vil være i en litt annen retning. Enn der vi har vært i fire år. Der noen andre verdier vil bety mer, enn å støtte Tyrkia og Italia, slik at flyktninger ikke får et trygt sted å bo. Vi kanskje vise litt nestekjærlighet og solidaritet, ikke bygger mur og mer konflikt. Vi trenger ikke polarisering, vi trenger felles løsninger, på felles problemer og jobbe i sammen mot en bedre fremtid. Peace.

Politisk Reklame: SMSer er som Uadressert Reklame, kontroversielt javel, men lovlig!

Idag har Arbeiderpartiet sendt ut 500,000 SMS med beskjed at om man ønsker deres stemmer i valget. Dette har andre partier gjort før. Det er lovlig, men ikke like populært. Like populært som at man legger valgkamp materiell og brosjyrer i postkassene, når de er merket mot all reklame. «Nei takk, til uadressert reklame». Likvel, i følge våre lover og regler så har partiene lov til dette.

For å sette dette i historisk perspektiv så har Fremskrittspartiet gjort det samme:

«Vi har gjort en avtale med katalogselskapet Eniro, og det er de som har solgt oss denne tjenesten, sier Hanssen. De mange førstegangsvelgerne som i dag har mottatt SMS, har gjort dette fordi FrP har kjøpt lister fra Eniro, rettere sagt fra Inform, som er et datterselskap av Eniro. Inform som lever av å selge adresser og kontaktinformasjon, har solgt dette til FrP, og så har de brukt dette videre. Så vidt meg bekjent er det ikke vi som har sendt ut SMS, og vi er nøye med å følge de lover og regler som gjelder her, sier Bård Hammervold i Eniro til DinSide» (Pickard, 2009).

Sånn at når Arbeiderpartiet gjør dette i dag:

«En SMS ble sendt direkte til velgere søndag formiddag med følgende budskap “Hei. Stortingsvalget blir jevnt. Du avgjør om Frp og Høyre fortsetter i regjering. Vil du ha et skifte? Skole og eldre fremfor skattekutt? Stem Arbeiderpartiet!”. Arbeiderpartiet ønsker å nå bredt ut med vår politikk og mobilisere flest mulig til å stemme. I tillegg til markedsføring gjennom annonser og materiell har vi sendt ut brev og SMS direkte til velgergrupper. Kontaktopplysningene er fra Iper Konsumet, som er et register over norske konsumenter. Kontaktinformasjonen er leid for en gangs bruk. Politiske organisasjoner er ikke pliktige til å følge reservasjon mot direkte reklame» (Arbeiderpartiet, 2017)

Slik at både FrP og AP har brukt samme trikset i samme tidsperiode av valgkampen. De har sendt ut SMS med budskap om at man bør stemme på deres parti. Dette kommer rett i lommen på de lister og selskaps telefonlister som de har tilgang på. FrP brukte Eniro og AP bruke Iper Konsument. Begge er like irriterende. Like irriterende som at man kommer på dører, at det legges i postkasser og at det gis på trikken, bussholdeplassen og torv. Hvis du først ikke liker politisk agenda eller parti, så blir det provoserende. Det skjønner jeg, samtidig, ville du følt likt om det var ditt eget parti som sendte SMSer til deg?

Det er slik nå at partiene har lov til å delegere og etablere seg mer i den offentlige sfæren enn før. Dette fordi politisk reklame er helt greit, mens alkohol og tobakk er forbudt. Selv om vi vet hva vi får om vi kjøper Jack Daniels, Hansa Pils, Petterøs Blå eller General Snus. Vi vet hva vi får om vi kjøper dette eller reklameres får, men når vi ser smilene til Siv Jensen , Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre på perrongen. Så kan de både selg fulg eller fisk. De kan selge fred eller krig. Ikke lett å vite av å kikke på plakater som er stylet og har et slagord. «Vi kommer i Fred», «Vi bygger verden», «Vi er imot skatter og avgifter» osv.

Derfor, skjønner jeg problematikken rundt SMSene, ikke at den er ny eller veldig kontrovesiell. Skjønner at folk ikke liker dette, like lite som uadressert reklame. Akkurat som en liker like dårlig at man får reklame midt under et ski-renn. Skjønner greia, men verden er full av reklame og politikerne vi har gitt seg selv rettigheter til å gjøre dette. Så lenge det ikke er lovstridig å stå på torv å gi ut valgkamp brosjyrer, sleppe disse i postkassene, fylle reklameplakatene på busser, rutebilstasjoner og ellers. Så vil også partier sende SMSer for å vinne noen flere velgere.

Akkurat som Høyre gjorde den ene dagen, gav en pose Solbær-toddy til forbipasserende når det regnet. I sammen klistred med valgkamp brosjyre. Samme som om man får en rose av AP. Dette er slik partiene driver og holder på. Akkurat som vi var små å raidet standene for å få drops fra de forskjellige partiene, der vi diskutere i flokk om KrF sine hadde bedre smak enn de som Venstre hadde. Slik er det bare og hører med valgkampen.

Selvfølgelig skulle registreringen i Brønnøysund gjeldt denne form for reklame. Slik at når du er registert skulle du være slettet fra lister. Men om man slår på TV så er det reklamer støtt og stadig. Samme form for budskap legges i postkassen. Den er i gatene og ved veiene. Dette fordi partiene har lov. Hvis vi vil ha slutt på dette, så må man få representantene til å stoppe dette. Slik de gjorde for Petterøs og Hansa. Som ikke lenger har reklame for tobakk eller øl. Bare alkoholfri øl er lovlig. Derfor er det mest Cola og Pepsi Max reklamer.

Hvis vi ikke vil ha det slik, så må det regelendring til, da vil dette bli ulovlig akkurat som andre former for reklame. Det er ikke lenge siden det var forbudt med politisk reklame. Dette ble åpnet for noen år siden og nå ser vi hva dører dette åpner. FrP har brukt denne i 2009, med blandede reaksjoner, det samme har nå AP. Med misnøye. Derfor, om vi ønsker andre former for kampanjer og annen form for politisk dialog og kampanjer. Så må vi ønske å forandre regelverket slik at Partiene ikke har lov. Enten så har alle lov, eller så har ingen.

Har også sett at Partiet De Kristne har sendt ut SMSer. Dette har ikke blitt tatt tak i, disse sendte til de «verdikonservative» i Norge. Jeg fikk selv en SMS fra Valg.no med dette budskapet den 6. September:

«Hei! Dette er en vennlig påminnelse om stortingsvalget 11. september. Demokratiet har bruk for din stemme, så husk å delta i valget! Hilsen valg.no» (Valg.no, 06.09.2017).

Slik at det er mange former og mange som bruker denne formen for å spre informasjon. Da må vi bare ta valg, vi må få representantene til å bestemme for oss og gjøre reelle beslutninger slik at slikt blir det slutt på. Det har vi gjort med andre ting, så hvorfor ikke dette også. Peace.

BTW: Jeg er ikke mot budskapet til AP idag, mer imot metoden, akkurat som jeg imot alle former for politisk reklame. Ser frem til busser og bussholdeplasser uten forfengelige politikere med slagord klistera over hele bybilde. Men det er bare meg.

Referanse:

Arbeiderpartiet – ’Fakta om SMS-utsendelse 10. september’ (10.09.2017) link: https://www.arbeiderpartiet.no/om/presse/fakta-om-sms-utsendelse-10-september/

Pickard, Kristina – ’Slik skal de kapre deg’ (07.09.2009) link: https://www.dinside.no/okonomi/slik-skal-de-kapre-deg/61949629

Valgkampen 2017 er på hell: ‘Hvor bærer dette hen?’

Nå som valgdagen er her, rett rund hjørnet og valgkampen snart er forbi. All ståhei og appeller, alle reklamer i avisene, all posterne rundt om i gater og streder og når alle løfter blir borte. Hva vil vi stå igjen med? Hva vil vi huske etter disse skøyerstreker og PR kampanjer? Hva vil være det, vi tenker som typisk for valgkampen i 2017?

Vil det være at Stortingskandidatene og representantene ikke kan la hverandre preke ferdig, eller vil det være at vi motstrider fakta. At Faktisk.no er blitt en billig jippo som noen aldri vil tro på likevel. Uansett, hvilken side om det er borgerlig eller sosialistisk, så vil det bli kvesset klør, enn å besvare sine ufeilbare sannheter. Der en ikke vil stå tilbake eller vise sitt sanne ansikt.

Det er som ironisk, så banalt og absurd, at politikerne kommer med blomster, kaffe, toddy og alt annet materiell i valgkampen. Men når den er over er det som de gjemmer seg. De vil ikke se folk unntatt under valg. Det er da de trenger folkene. Da står de ved trikke stopp, jernbanestasjoner og ved bondens marked. De står i gater og diskuterer. Men om de hadde dukket opp på Liersenteret eller ved Florøs Rutebil-stasjon så tviler jeg.

Det er fint at de dukker og viser sitt ansikt, vise sin arroganse og kynisme. Viser sitt sanne jeg, kommer med flatterende løfter og påstander om hverandre. Noe de vanligvis ikke ville ha gjort. Der vi ser på trykk, dag inn og dag ut hvem som skal gjøre hva. Hvem som skal relansere Mild-Taco Grandiosa og hvem som vil forby husdyr på landet. I disse tider kommer alt frem i daglyset.

Intet parti er stille, alle stiller med reklamer og kandidater fra små symbol-parti, til de kjente og kjære. De som er usikre på hvem de vil jobbe med til høsten, hvilke partier som vil samarbeide og hvilke som vil regjere alene. I disse tider er det sannelig ikke lett, ingen av siden er det sikkert. Det vil bli hestehandel og det vil koste noen skillingsviser for å makt. Dette kommer an på samarbeidsklima og mulige mandat. Det er enda veldig usikkert.

Det som er sikkert, uansett parti. At tirsdagen 12. september 2017, så vil vi ha et nytt storting og nye representanter. Hvem disse er folk som står på lister over det ganske land, som har sprunget mellom skoler, tv-programmer og skrevet appeller. Om de deres mot og ideologi har slått an, er vanskelig å vite. Om skillelinjene mellom partiene og deres ønske om forandringer. Er heller ikke vanskelig å få hasen på. Det som er sikkert, er at noen vil bli byttet ut og noe fornyelse vil det bli. Hva det blir for noe, er opp til alle og enhver.

Hva vi vil huske fra valgkampen om det var stander, opprop, artikler eller stunts. Det er ikke lett å vite. Det i alle fall jeg vil huske, er alle de som ikke kunne ydmyke seg og si unnskyld. Alle de kandidatene som kvesset klør og ikke kunne bruke almen folkeskikk. Det er de jeg vil huske og sikre at jeg ikke stemmer på. Fordi når de ikke kan respektere hverandre eller andre, hvorfor vil jeg da gi dem makt?

Jeg kan ikke stemme på partier som sprer frykt og segregring. Som ikke skaper håp om løsninger eller finner nødvendig plass til å ha dialog mellom oss. Det er noe vi trenger hele tiden, snakke og planlegge for å finne løsninger på dilemma og problemer. Noe som ikke nytter er forbud og deportasjon. Det er to forskjellige linjer og argument som ikke skaper positiv atmosfære, men mer frykt og ubalanse. Der det blir gjort om til dem og oss. Noe som er en usannhet, siden vi alle er en del av samfunnet. Om noen liker det eller ikke. Det bare er sånn.

Valgkampen vil legge sine premisser, utjevningsmandat og regelverket vil sette sine funksjoner inn. Som igjen vil bli merkbart på resultatet og mulige konstellasjoner på Stortinget. Hva vi bør vite og i eie, er at de skal representere oss og være aktører for oss. Ikke for seg selv, da bør de søke en annen jobb eller jobbe som konsulent i First House.

De neste dagene vil vi se om hvordan politikken og hvilke verdier som er viktige. Vi vil se om felleskap eller frihet fra staten vinner frem. Vi vil se om skatteletter betyr mer Menneskerettigheter. Vi vil se om ulv betyr mer sauer. Vi vil se om distriktspolitikken og sammenslåinger har fått effekt på populariteten til regjeringspartiene. Det er en drøss av andre ting også. Men disse vil vi se og kunne se trekk av.

Valgdagen nærmer seg. Jeg vil ønske deg og dine et godt valg. Håper positiviteten og håpet på en bedre fremtid vil vinne 11 September 2017. Alt annet ville være et skudd på baugen og et mentalt forlis for min del. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: