MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Rød-Grønn”

Motsvar fra en som stemmer på ett Mikke Mus parti – Å ønsker at partiet hans gjør litt ‘Mickey Mousing’

I disse dager leser jeg og leser jeg enda mer om hvordan Venstre (V) og Kristlig Folkeparti (KrF) er Mikke Mus parti. Små dritt partier som bare ødelegger for Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre (H).

Når jeg leser at Venstre herjer så lurer jeg på hva Tybring-Gjedde forventet av demokratiet vårt (Nettavisen, 2015). Har han glemt hvordan han gikk til angrep på Arbeiderpartiet og samarbeidspartnere Sosialistisk Venstreparti(SV) og Senterpartiet (SP). Der måtte innimellom AP godta økende bondeoppgjør og lokalpolitisk ideer fra Senterpartiet, å andre viktige kampsaker for SV.

Så når velgerne er nå sinte og frustrerte over Venstre og KrF så burde de klare ved neste valg å få flere representanter og kanskje flertall uten støtteparti. De trenger 84,5 representanter. For å ha 50% av stemmene og dette ville være totale på 169 representanter som velges ved valget til Stortinget.

Høyre har etter forrige valg: 48 representanter.

Fremskrittspartiet har etter forrige valg: 29 representanter.

Dette er tilsammen: 77 representanter.

Venstre har: 9 representanter.

Kristligfolkeparti: 10 representanter.

Totalt blir dette 19 representanter.

Noe som blir 77 for dagens regjering.

Støttepartiene er 19 idag.

Dette blir 96 representanter, noe som gir klart flertall noe en regjering trenger.

Så jeg blir provosert når jeg som en Mikke Muser blir kalt for ett dritt parti. Litt ønsker jeg at mine forbundsfeller gir misttillit til den mest udugelige ministeren siden Victor Norman(Høyre), husker dere han? Ja, jeg snakker om Anundsen(FrP) som ikke skammer seg over å bryte avtaler og holde tett. Som spiller egne spill og spiller konge på haugen. Ikke noe slags medmenneske en gang slik som Storberget (AP) i samme posisjon. Greit at Kristin Halvorsen(SV) var en forferdelig minister under forrige regjering, men ingenting mot Anundsen som står i full storm å klager på alle under en, enn å seg selv litt i speilet.

Men jeg er blitt godt skolert. Du skal elske dine fiender. Vise det andre kinnet til. Hvis fienden skyter og du skyter. Hvem er egentlig den gode? Å hvem er den onde? For den som blir truffet av streifskuddet har det ingenting å si. Du blir skutt av ei kule og skadet. I en slik sammenheng er det egentlig det samme hvem som skjøt!

Så hva er min ide. Istedenfor å felle denne regjeringen. Noe som egentlig støttepartiene har mulighet til. Støttepartiene kan løse dette på bedre måter enn det. For å lære noe til disse nye ved makten og vise hva en kan gjøre.

Det har seg slik at et handler ikke om hvordan kort man har på hånden, men hvordan man spiller dem.

Bondevik II regjeringen:

“Mindretallsregjeringers behov for å søke støtte hos andre på Stortinget kan gi mer langsiktighet? Det er en utradisjonell tanke. Maktutredningen (1998-2003) pekte på det stikk motsatte:

«Mindretallsparlamentarismen styrker Stortingets muligheter til å overstyre regjeringen og underminerer regjeringens evne til å sørge for langsiktig stabilitet i politikken. Den fører til at Stortinget griper inn med større tyngde i selve den utøvende makt»” (Kommunal-rapport 2014).

Derfor istedenfor å gjøre som KrF og Venstre har lovet i avtalen. Siden FrPs sine ministere ikke vil følge avtaler og regjerer på egenhånd. Bør Venstre og KrF la alle saker i perioder gå direkte inn til Stortinget og søker om ekstra støtte, uten å vite om støttepartiene vil godta lovene eller reformene, kamp-sakene eller saksgangen til regjeringen. For å la dem kjempe om gunst å jobbe på egenhånd. Uten støtte. La dem seile alene med sitt mindretall.

Siden vi er jo en del av Mikke Mus partier som ikke har regjert siden Jan Pettersen, Bondevik og Sponheim hadde makt med støtte fra FrPs Carl I. Hagen. Nå lærer FrP kanskje en lekse. De kan ikke leke med makt. Det lærte også Jens Stoltenberg nektet kongen å dele ut krigskorset i 2011. Da tok han for mye makt å lekte presidental regent og ikke statminister som regjerer i kongen i statsråd. Som vi skal være stolt over.

Dette bør FrP spesielt innse og også alle internett trollene på Nettavisen, VG og Dagbladet som karakterisere Venstre og KrF som malplasserte mini-partier som bør gå til helvete for å gjør livet vanskelig for FrP og Høyre. For sannheten er enkel. Vensre og Kristligfolkeparti kan om de vil. Gjøre livet deres enda mer vanskelig. De kan brenne broene og la FrP og Høyre bygge en ny bro over eleven Kwai.

Så om Venstre og Kristligefolkeparti er smarte. Så kan de torpedere regjeringen. Ikke gi mistillit til Anundsen uansett hvor ubegripelig lite flink han er og hvor lite skjønn han klarer å vise. Hvis dette hadde vært en avis-artikkel så hadde sikkert kastet denne også inn i flammene, fordi han er så sykt forståelse full om andres meninger.

Mikke Mus partiene kan om de vel. La ting gå sakte, få regjeringen til å oppleve at deres reformer og lovendringer ikke blir gjennomført. Sakke ned farten på arbeidet. Ikke at jeg ønsker regjeringskrise eller få Arbeiderpartiet sine 55 representanter sammen med SV sine 7 representanter og 10 representanter fra Senterpartiet. Som med sine 72 representanter ikke har nok til å kunne ha flertall heller.

Jeg har skrevet nok nå til disse trollene som har irritert med i dagesvis. Som en mann som hører til ett såkalt Mikke Mus parti la meg si dette til slutt: Mickey Mousing var betegnelsen i begynnelsen på sammenhengen mellom lyd og bilde – slik som de første tegne filmene til Walt Disney – der musikken vil reagerer til handlingen i selve klippet.

På tide at Erna Solbergs samarbeidsregjeringen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, får smake sin egen medisin når man ikke følger spillereglene. Å klager på støttepartiene! Så bør de kanskje få en smekk. Selv om en er blitt lært å behandle og ta det andre kinnet til. Men kanskje vise disse trollene og lære dem hva ubetydelig i politisk sammenheng betyr for noe. Å være ett møkkaparti og jeg vil at de skal gjøre litt Mickey Mousing. Så mens regjeringspartiene spiller opp musikken. Da kan de endelig oppleve ingen handling fra sine støttepartier. Siden de er jo tross alt bare Mikke Mus partier.

Regner ikke med at mange vil like dette og like mange vil hate dette. For å si det slik: jeg har ikke likt hvordan det partiet jeg har stemt på hele mitt liv er blitt karakterisert. Jeg har ikke kanalisert hva jeg tenker om FrP og deres menneskesyn: det eneste jeg vil si nå på slutten. At jeg synes FrPs menneskesyn er forkastelig. Enn så lenge kan støttepartiene gjøre at Kongeriket Norge har Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Får se hva de folkevalgte vil gjøre som representanter for folket. Hadde vært gøy om virkelig støttepartiene hadde gjort det enda vanskeligere for regjeringen. Slik at de ikke bare må forklare seg i ekstra høring, men må legge alt ut for høring og bli nedstemt. Det ville vært briljant! Ønsker dere alle troll ute på Nettavisen, Dagbladet og VG. Som bør ha større forståelse for Venstre og Kristeligfolkeparti, ikke kalle dem nedlatende for å bruke sin mulighet til å spille spillet. The Wires Omar Little sa «It’s all in the game» og det stemmer i denne sammenhengen. Så la oss kaste terningen, sende torpedoen og gi regjeringen litt mer arbeid. Slik at ministre ikke er like hoven og arrogant som Anundsen. Peace.

Lenker:

Kommunal Rapport: http://kommunal-rapport.no/blogg/mindretallet_styrer_best

Nettavisen: http://www.nettavisen.no/nyheter/tybring-gjedde—regjeringen-gar-av-hvis-venstre-fortsetter-a-herje/8539868.html

Advertisements

Stortingsvalget 2013 – Verdivalg: Felleskapet Vs Individet

Nå har valgkampen blitt startet. Eller startet for en del dager siden. Jeg vet at i sommer har det vært stortingspause, selv da har det vært innslag om kommende valg. Bare ikke med samme temperatur som nå. Det tok seg nok etter den første partileder debatten i Arendal.

Før dette har det blitt vist til i flere valgkamp målinger i større omfang gitt Høyre(H) noen få prosent mer enn Arbeiderpartiet(AP). Deretter kommer Fremskrittspartiet(FRP) bak. De andre partiene som Venstre(V), Kristelig Folkeparti(KRF), Senterpartiet(SP), Miljøpartiet DeGrønne(MGP) og Sosialistiske Vensreparti(SV) mellom 4 og 7 prosent etter hvordan undersøkelsen og målingen er gjort.

De fleste av oss vet at det er et valgt mellom Rød-Grønne blokken SP, SV og AP. Den andre blokken som er borgerlig og er en miks av disse partiene: H, FRP, V og KRF. Der det er ingen direkte løfter om hvordan konstelasjonen vil være. De andre partiene som er trodd kan få representanter på tinget er MPG, Rødt og blant noen De Kristne. Disse vil sloss om å komme opp på nivået med sperregrensen, da vil de få flere utjevningsmandat. Dette vil skap spenning mellom de rød-grønne og de borgerlige.

Derfor blir de fleste kampene og kommentarene enten for den ene eller andre. Disse to grupperingene er som oftest om retorikk og hva som er viktigst. Denne skillelinjen er om det er storsamfunnets interesser eller individets som skal være gjeldene. Man trenger å vite dette når man tar valget. Selv om de skal representere oss. Så må vi velge de som enten vil det ene eller det andre. De andre de vil komme vil være retorikk for å få den andre siden til å høres naive ut eller bare dumdristige. Akkurat som skatte debatten som kan virke teknisk som egentlig handler om hvordan man skal få inn avgifter og reguleringer som skal være rettferdige for samfunnet og oss som borgere. Å sikrer staten midler til helsevesen og andre nødvendige tjenester for å sikre vår hverdag. Derfor de parti vi stemmer på vil enten regulere disse mer, bygge ut eller omgjøre dagens praksis. At det ikke har vært direkte diskusjon rundt NAV forundrer meg. Fordi regjeringspartiene kunne ha kastet skit på borgerlige for dannelsen av direktoratet. Et direktorat de aldri har funnet løsningen på selv med flere reformer. Derfor håper jeg at de forskjellige partiene vil vise sine sanne ansikt i denne debatten. Fordi den er viktig for de svakeste i samfunnet og for de som faller utenfor felleskapet. Det trengs å vite hva de aktuelle kandidatene tenker å gjøre for disse. For er det ikke slik at et samfunn viser sine sanne verdier, på hvordan vi behandler våres svakeste? Derfor bør også eldreomsorgen og barnevernet komme opp. Da vil de som følger med få et ekte inntrykk av hva som er viktig for partiene. Menneskene, oss borgerne i mellom eller oljefondet, unnskyld pensjonsfondet. Sparegrisen, oljeboring i Lofoten, Grandtante Olga på Toten eller Oslo Børs.

Det er det du som ikke er sikker bør se på. Jeg vil ikke si hvem du skal stemme på. Det er ditt valg, akkurat som det er mitt valg. Vil bare at du tenker nøye igjennom hvilke verdier som betyr noe: er det familie, bedriftsetablering eller skole? Det er noe du bør se. Er det miljøet? Må Norge få en egen enhet for politisaker for husdyr og dyr?

Jeg vil ikke komme med mitt svar. Tidligere blogger har jeg vært bastant og adressert i politiske saker. Denne gangen vil jeg bare si at de to blokkene har forskjellig fokus. Dette er et sunnhetstegn ved demokratiet. Vi må ikke kaste dette bort. Bare ikke kaste det bort på populistiske retorikk og løfter. Se heller på program og ikke bare på enkelte utsagn etter en debatt på NRK eller TV2. Da får du en billig pakke med pølse. Istedenfor å ha en tre retters middag som kan gi det enten magesjau eller få deg til å si på statusen på facebook: «dette er det beste måltidet noen sinne».

Godt valg! I September btw værså snill å ikke glemme oss studenter.

Daily Monitor Uganda beleiret av politiet idag!

Idag er det ikke pressefrihet i Uganda. Idag er Daily Monitors kontorer i Kampala under streng bevoktning, dette skjer i sammenheng med Brig. Muhoozi Kainerugaba som er sønnen til President Museveni. I det siste har ryktene svevd om hans overtakelse av farens posisjon. Rykte om PROJECT Muhoozi. Ikke rart er det heller. Siden President Museveni har laget en perfekt kariere til sønnen i UPDF.

Så når Daily Monitor skriver om dette. Så treffer det en nerve hos faren. En far som har kontroll over politiet og militæret. NRM og Museveni gjør alt de kan for å dekke over deres planer om etterfølger til den sittende. Dette uten demokratiske spilleregler. Ikke at Museveni har spilt etter disse. Selv om han lovte dette når han kom til makten i 1986. Sowing the Mustard Seed. Masse løfter, deretter laget en konsitusjon nesten ti år etter hvert tok i fra hverandre slik at han kunne forsatt være president.

At President Museveni vil ha sønnen til å bli hans arvtager burde ikke overraske. Pax Musevenica vil vare. Hvor lenge dette vil vare er ikke lett å vite. Motivasjonen og ønsket til presidenten. Ikke at man kan forvente noe annet av slike planer. Når man vet hvordan mannen med hatten kvittet seg Mobutu Sese Seko, satte inn sin ønskede kandidat Laurent Kabila, senere satt inn Joseph Kabila, den fjerde president siden Belgia hadde makten over det svære DRC.

Idag ser vi hva maktens menn gjør med pressefriheten i Uganda. Den såkalte pressefriheten. I 2009 etter at kongen av Baganda ikke fikk fri reise i landet. Ble folket i Mengo, det kongelige og royalister i Baganda som utfordret de regjerende maktene i landet. Dette gjorde at styresmaktene stengte radio kanaler og andre mediahus for å spre feile visjoner.

Så at de angriper og skal gjennomsjekke kontorene til Daily Monitor er egentlig ikke første eller siste gang myndighetene i Uganda går til angrep på den såkalte pressefriheten. Man kan si så mangt. Man kan skrive så innmari mye. Dessuten kan man påstå at man har frihet. En relativ frihtet. Hvorfor skriver jeg dette. Fordi jeg håper at en person i Norge utenom meg får beskjed om dette. Vi gir mye bistand til landet. Veldig mye bistand. Selv om vi gir nå mer til Malawi enn tidligere! Fordi norske styremakter har støttet NRM siden de fikk makten i 1986. Fordi stabilitet og økonomisk vekst har skaffet en viss trygghet. Samtidig som NRM har ordnet fred i nordlige Uganda. Noe det ikke var tidligere når LRA var der. De er nå Central Afrikanske Republikken. Å er svekket.

Derfor skriver jeg idag at Daily Monitor sine kontorer bli stengt av politi og hæren i Uganda. Ikke fordi NRM viser noe nytt. Museveni har for lengst visst sin virkelige side. Alle de gangene de har ødelagt for FDC og Dr. Kizza Besigye. Alle ganger de har rigget valgene i Uganda. Alle distrikter de økt med for å flytte penger og gi makt til venner av regimet. Samme strategien som Daniel Arap Moi gjorde på 80-tallet i Kenya. Splitt og hersk! Så Museveni har både brukt triksene til Obote og Moi.

Nå er det spennende tider i vente. Man kan i allefall ikke forvente at det står noe sant i New Vision imorra. Ta deg en kopp te og vær takknemlig for pressefriheten i landet vårt!

* Bildene er de som er blitt lagt ut av Daily Monitor på Facebook! Måtte bare spre dem for å vise situasjonen!

Gimmickens tid: Jens Stoltenberg og Eirik Lunde siste utspill.

En gimmick: (hemmelig) innretning o.l. som brukes til å lure eller bedra folk i tryllekunster og spill; påfunn for å vekke oppmerksomhet, reklametrick, tiltrekkende, men unyttig utstyr(Store Norske Leksikon(SNL).

Ikke at jeg er en drukken Mick – Ire. Ei heller liker å bli tatt for idiot, men rapp kjeften til Jens Stoltenberg og Micel O’Leary av Ryanair. Virker bare som begge bruker det hele til PR eller som en gimmick. Det er sant at Ryanair er et selskap som ser på profitt før kvalitet. Denne sagaen begynte med ett sleivspark fra Stoltenberg: At han aldi har flydd med Ryanair og ikke har tenkt å gjøre det. Noen uker før var det en rapport som fortalte at regjeringen totalt brukt 83 million kroner på privatfly. Jens har alene stått for 35 for privatfly siden 2005(e24.no). Da kan man tenke seg at slanke stygge fargete seter og fly-turer til utkant flyplasser på utsiden av hovedsteder i Europa er mindre akseptabelt enn å komme i sentrumsplasserte flyplasser. Slik som Heathrow mot Standstead i London eller Sandefjord(Torp) eller Moss(Rygge) istedenfor Gardemoen(Oslo). Ironisk er alle i Norge et lite stykke på utsiden. Derimot pleier det å være lengre avstander i utlandet.

Derfor ser jeg Jens Stoltenbergs håndtering som en gimmick. En solid gimmick. Et perfekt tiltrekkende men unyttig standpunkt. For vi alle vet litt om praksisen til Ryanair. Vi har «alle» flydd med dem. De er billige fordi de gir dårlige lønnsordninger til ansatte, flyr til «billige» flyplasser og har avgifter på alt utenom selve setet. Selv om hvis Mr. O’Leary fikk sin skitne drøm oppfylt ville halve flyet være ståplasser mellom Moskva og London(Standstead).

Så gratulere med gimmicken Jens. Du Jens, kom med bedre poenger hvis du vil ha min sympati opp til valget. Nå skal jeg gå over til den borgerlige siden.

Fordi på dagens Osloby.no hadde de en KRF sak som fanget min interesse. Bare av en enkel grunn – KRF politiker som vil dele ut kondomer på utestedene. Det første som slår meg er Eirik Lunde(KRF) en del av en ny fløy i partiet. Eller har partiet etter Hareide blitt «soft». Lunde ønsker kanskje å få stemmer siden det er valgår og være åpen for nye forslag samtidig holde ved lag sin abort motstand, noe som jeg respekterer og skjønner. Bare her virker det som målet helliger middlet. Lunde virker som å ha ideer og trenger en gimmick for å skaffe seg stemmer, akkurat som Jens.

Så jeg tar Jens og Eirik for det de er for øyeblikket: en gimmick! Snart kommer vel Houdini eller en annen tryllekunster å tryller galskapen vekk, vent den er vekke allerede. Fordi om noen uker er de begge glemt hvis ikke noen tenner olje på bålet.

Linker:

http://e24.no/makro-og-politikk/regjeringen-har-leid-privatfly-for-over-83-millioner/20353399

http://www.osloby.no/nyheter/KrF-vil-ha-gratis-utdeling-av-kondomer-pa-utestedene-7170697.html#.UWbtGJOje_R

Fryktens sommer.

Vi skal snart inn i en spennende periode. Som skjer hvert andre år. Andre år er det valg. Sist var det kommune og fylkesvalg. Nå er det stortingsvalg!

Derfor kommer det masse innslag som omhandler frykt. SV sier FRP vil ødelegge alt som er bygd opp. Det vil si 500 barnehager og papirene som utsetter bygging av oljeinstalasjoner. Vet at tallet på barnehager er overdrevet, men må være innepå noe.

AP derimot si at de borgerlig vil lage anarki. Kongeriket vil ikke bestå. Dovre vil falle! Bomstasjonene vil ligge spredt i deler. Bilene vil svære SUVer og Hummer. Alkohol vil komme i kranene til husene i tettbygde strøk. Horehus vil åpnes og kirkene vil være hus til å spille bingo i. AP vil rett å slett drive ap med oss.

KRF vil si AP vil forsette å rive ned all moral i landet. De vil forsette å svekke kontantstøtten. Vent, vent, det har de allerede. Hva vil de si? At de ikke er klar for å samarbeide med FRP. Kan under tvil gjøre det med Høyre og Venstre.

Høyre vil si at Rød-Grønne vil skattelegge oss mer. Av hver krone vi eier vil 50 øre ende tilbake til staten på sett å vis. De Rød-Grønne vil lure oss med en idiotisk «Soria Moria 3».  Høyre vil si at det stor sjanse for en samarbeidsregjering på borgerlige side. Selv om det ikke er noe bevist i løpet av valget. Annet enn at de andre sier forsiktig på pressekonferanser: Vi kan kanskje jobbe i hop.

FRP vil si at de rød-grønne prosjektet vil være en skandale. Fryktelig for Norge. Siv Jensen vil være skuffet og desorientert hvis de taper igjen valg. FRP vil propagandaere at AP vil selge sjela til landet. FRP kommer til å si at Høyre blir ikke stor nok på borgerlig side uten FRP. De må regnes med. De vil si at Norge og kulturen holder på dø ut. Det er AP og Rød-Grønnes feil. Alt er egentlig deres feil.

Hvis Jens Stoltenberg føler usikkerhet og redd for å tape valget. Kan det være vi kommer til å høre noe om terrorister, 22. Juli eller at finanskrisen vil være i utrygge hender uten AP’s hånd over sentralmakten. De fleste borgerlige partier vil svare med å si at dette er en ufyselig tilnærming og respektløst over for velgerne. De som skriker høgest er nok Erna Solberg og Siv Jensen, mot argumentene er som følger: «Nå går han Jens forlangt!» og «Dette er skuffende».

Lysebakken kommer med krass kritikk av alle som snakker om Oljeboring i Lofoten. SP vil dermed gå imot sin regjeringspartner. SP som på sin side vil vise fram sin distriktspolitikk og landbrukspolitikk. Som nesten har vært vekke i 8 år.

Kystpartiet vil, vel, være der i det skjulte å ønske de hadde en Bastesen. Pensjonistpartiet vil forville seg sammen med Rødt. Rødt vil si noe sinnsvagt hjernedødt. Ikke minst komme med et Maoistisk eller Taoistisk eventyr om ubrukelige samfunnet vi lever idag. Det tragiske er at, ingen vil lytte. De Kristne vil være de kristne. De som slenger med leppa og sier at KRF er avgudsdyrkere å skulle ha virkelig ha støttet Israel slik som FRP. KRF vil ikke svare og legge det hele dødt. FRP vil takke for støtten, med å tie enda mer stille. Pirat Partiet(PP), vil gjøre det de gjør. Kopiere og filosofere vekk all budskap. Det Liberale Folkeparti vil eksistere, i sin liberale ånd. Norges Kommunist Parti vil si at Rødt ikke er sosialistisk nok, og de vil fnyse av dette. Demokratene vil få Vidar Kleppe til å slenge med leppa, mot de utsagn om verdibasert innvandrer debatt, noen vil svare i kronikker, men ikke at noen bryr seg om det.

Miljø Partiet de Grønne vil forsette med sin slagside om å skape et bærekraftig og miljøvennlig samfunn, samtidig som lederene vil fly fra dalstrøka innenfor og ut til utkanten for å stemme, ingen av dem vil sykle landet rundt. Utenom det, så vil veldig få merke de i debatter eller slikt. De vil være like fjerne som Kystpartiet, De Kristne, Demokratene, NKP, PP og Pensjonist Partiet.

Når alt kommer til alt. Så vil de store partiene komme med harde skyts. Å enkelt si! Hvis de andre kommer til makten, så vil endringene tilsi at «alt går sønder og sammen». Sandslottet vil bli slått av bølge på størrelse med en tsunami! Tsunamien kommer til å kalles, ja det partiet som blir størst! AP,SV og SP kommer til å klage på Borgerlige partier! Borgerlige partier kommer til å klage på de Rød-Grønne. Bør vi gå på det? Nei, bør vi tenke klart. Ja. For hvis vi lar oss spille av noens retorikk, enn deres egentlige handlinger, er ikke vi bare får som blir lurt av ulver i fåreklær? Skal ikke vi velgere ta valg som er reelle og kloke. Slik at vi kan få noen skikkelig representanter på tinget. Uansett, jeg sier det tidlig. Fryktens sommer er på hell. Allerede, nå som årsmøter og planlegging av valgene i lokallagene skjer. Vel møtt.

Min bønn:

Å måtte Gud velsigne oss med kloke hoder til å lede landet vårt videre. Amen.    

Et lite stykke ammunisjon

Det er vilt. Helt vilt. Ikke minst hvordan situasjonen er for vår nasjons regler for våpen eksport. Våpen som er ett lovlig produkt. Som vi har all rett til å selge, ikke bare produsere for å forsvare oss selv, men la våres allierte få våres teknologier og oppdaterte våpen. Ammunisjon som kan komme på avveise. Slik som alle våpene som i de siste årene blitt solgt til Gadaffi. Plutselig endte opp i Mali. Hvor Frankrike måtte sende styrker for å stoppe galskapen og frigjøringen fra regjeringstyrken i Bamako. En annen historie er fallet av Sovietunionen og videresalget av ammunisjon og AK47 til Afrika og Asia. Dette spesielt fra Ukraina til konflikter i Afrika på 80-90 tallet. Derfor vil jeg diskutere hvordan loven til eksport for våpen fra 30 tallet til idag. Dette må være en av mine lengste blogg innlegg noen sinne.

Eksport regler ala 1930 tallet:

Grunnprinsippene for norsk våpeneksport ble lagt i en stortingsmelding i 1935. Det ble slått fast at våpeneksport ikke kunne gjøres til et land som befant seg i krig eller borgerkrig, med mindre Folkeforbundet hadde definert krigen som en legal forsvarskrig. Bare legale regjeringer kunne kjøpe norske våpen(Kongsberg Våpenfabrikk, Wikipedia).

Dette viser hvor strengt det var før i Norge. Når vi var en av de få som virkelig var giret på folkeforbundet. Som ble senere til FN. Hvor forsatt er en stor bidragsyter. Dette gjør at vi følgte dere rettningslinjer ganske sterkt. Noe som viser hvor tøffe politikerne kunne være på 30-tallet. Derfor må jeg bare vise hvordan det er i dag.

Eksport regeler ala idag:

Det politiske grunnlaget er Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak

av samme dato, som slår fast at «det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I vedtak av samme dato tar Stortinget «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted»(Melding Stortinget. 21.- 2009-2010).

Lisensieringsoppgaver for regjeringen ved salg av våpen:

V.    Eksport av varer med selvstendig funksjon

1.    Eksportsøknaden behandles uavhengig av om utførselen til mottakerlandet skjer direkte eller indirekte.

2.    Leveranser av kategori A-produkter kan ikke finne sted til andre sluttbrukere enn statlige myndigheter. Hovedsynspunktet bør være at leveranser av kategori A- og kategori B-produkter ikke kan finne sted til land i gruppe 2.

3.

a) For eksport av varer i kategori A vil det normalt kunne tilstås eksportlisens dersom kunden er, eller opptrer på vegne av, forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1. Dokumentasjon må godtgjøre dette.

Lisensiering av leveranser under denne kategori til land utenfor gruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling, og innvilgelse forutsetter fremlegging av myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksport-klausul, dvs. erklæring som fastslår at reeksport ikke må finne sted uten norske myndigheters godkjennelse.

b) For eksport av varer i kategori B skal det tilstås lisens for land i gruppe 1 og Dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren, skal kreves.

(UD – Retningslinjer av 1992 – Regjeringen.no)

Hvis dette er vanskelig for deg å forstå. Se det slik. Perspektivet er at salg av våpenet til krig, fare for krig eller til krigsområde. Eksport skjer uansett til våre naboer eller NATO. Med ingen regler om viderefordeling av disse. Selv om det kan være slutterklæring, virker ikke kontrollordningen. Det villeste er at loven var strengere på 30-tallet enn idag. Bare direkte dokumentasjon som ikke spesifiseres direkte de følger noen EUs ML-regler for direkte våpene. De er himla tekniske og spesifikke. Selv om alle nasjoner kan få dispensjon. Det viktigste er at, moralen de facto dagens lovgiving og følging av disse fra UD. Gir mer dispensjon og rett til å selge for våpen industrien, enn det vi liker å snakke om. Vi som en «fredsnasjon». Derfor bør vi de facto gi opp fredsnasjonsstempelet og myten. Fordi hvis vi sies å faktisk være mellom 6 til 15 plass i verden på eksport av våpen og utstyr til militære materiale.

Da lurer jeg på. Skal vi forsette å svelge myten? Eller skal vi leve i den. Det er desverre ikke et eventyr, det er virkeligheten. Den vi lever i og den staten vi betaler skatt til og er medeier av bedriftene som selger dette. Skal vi være stolte. Gi oss selv opp. Eller skal vi stemme klokt ved neste valg. Slikt at vi ikke opplever vagt og uverdig håndtering fra regjeringen. Denne saken ble skrevet på grunn av hva jeg hørte på studentersamfunnet og debatten om våpen eksport der.

Denne saken og bloggen har ikke alle svarene. Den er bare en liten nyanse. Vi bør tenke over hvorfor vi gir dem eksplisitt og legitim rett til dette og om vi bør gå tilbake til 1935 regler. De er strenge. Men dette er ikke fisk eller trevirke. Det er våpen. Våpen som dreper ikke som fyller skap. Ammunisjon som skaper mer konflikt og skader mennesker, ikke bare harer og løver! Derfor bør vi være seriøse og tenke oss om.    

Tabell 1. 

Tabell 2:

 

Venner og Penger: Støre + Lysebakken = Prakteksempler!

Heidundrande, dette er jo nesten genialt. Kan nesten ikke tro det! Først SV’s Lysebakken gir penger til venner i Pøbelprosjektet. Pøbel penger blir det nesten: Ingen alarm om eller bruk av ordet korrupsjon. Sikkert fordi vi Nordmenn er lovlydige og ikke slik som resten av menneskeheten. Vi har jo glemt Statoil og deres betaling av agenter for kontrakter i Iran. Eller Veidekket og NCC!

Slikt skjer jo ikke Norge. Vi er jo perfekte. Dette er jo det vi lærer opp resten av verden. Vi er jo verdensmestre. Ikke bare det, vi har jo Ole-Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhli innen ærlighet. Lysebakken som SV’s leder viser hvor det bærer hend.

Idag kommer ett nytt stort slag. Det var nesten perfekt. Alle elsker ham. Setter pris på ham i politikken. Nesten umulig å tro. Alle ville jo nesten stemt på ham uansett parti. Nei, det er ikke Jensemann – Jens Stoltenberg.

Denne personen er Jonas Gahr-Støre. Støre. Den solide bautaen i AP. Personen som virket stålhard og på mystefistiskevis menneskekjær samtidig. Alle ville ha tenkt. Ham kan bli en stor statsmann. Eller i det minste annerkjent en. Idag. Tror ikke det. Han er jo våres Utenriksminister. Innen den stilling har han styringen over UD, UDI og NORAD. Disse har forskjellige støtteordninger og krav ovenfor sine midler. Det er fra UD disse berømte midlene ble gitt til nære eller bekjente venner av ham. Disse ble gitt til Tshudis. Midlene skulle gå til rederiet og Barents 2020. Dette er et prosjekt som skal sikre internasjonale standard og transport av olje fra Barentshavet. I dette bildet ligger rederiet til Tshudis og ikke minst Støre som ikke har tenkt på sin egne posisjon. Der han som ansvarlig for redegjøring av invisteringen i Barents 2020. Da vil alle deler av prosjektet ligge på han. Ikke på noen andre. De er bare brikker i det hele. Pengene blir gitt fra statskassen til prosjektet. Som delvis blir ledd av Tshudis rederi. Når det hele er slikt. Så bør en alarm gå. En bjelle bør slås. Anrop på mobilen fra rådgiver eller konsulent. En tanke bør komme opp! Kan dette gjøre meg habil og vil dette være korrekt? Selv om tanken bak prosjektet vil gjøre samarbeidet mellom Russland og Norge bedre. Vil det være verdt min egne karriere? Vil dette bli sett som korrupsjon av noen?

Så nå: Alt i alt. Ligger Lysebakken og Støre på nivå. Eller samme lavmål om du vil. Gir penger til venner. Uten en god konklusjon om hvorfor. Felix Tshudis og Pøbelene til SV er bare «tilfeldige» offre. Fordi det er ikke deres feil at venner gir dem penger. Det som er problemet at våres politikere lar dette bli en idrettsform. Uten å undskylde seg heller for denne holdningen. Hvordan kan disse personene fortelle politikere i ANC, NRM eller i Ecuador om holdninger i forhold til korrupsjon? Når de selv gjør det samme. Kanskje ikke like direkte som de oppnevnte, men alikevel like skitne. Ikke det? Hender bytter penger. Penger blir delt blant venner. Venner tar imot penger. Det eneste som er forskjellen er valuaten!

Uansett. Støre har tabbet seg ut. Kommer sikkert til å slippe unna. Han er tross alt Støre. Den gode diplomaten Støre. Hvis han ikke gjør det. Så begynner jeg å begynne å lure. Regner med at – vel, han slipper unna. Fordi han er den han er. Kanskje vi kan gi ham litt ro og kalle det samvittighetskvaler. Nei vent? Leger får jo ikke ha det. Hvorfor skulle vi dedikere til Støre? Nope. Den er jo historie. Kanskje de ikke burde klage på NRM og Museveni sitt nye praktfly er så galt alikevel? Vi gir jo penger til venner. Så kan vi ikke gi penger til Statskassen i Uganda. I samme størrelsesorden som tidligere. Man, kan jo ikke klage på andre når man gjør det samme selv!

Hva jeg venter på nå. Er at Borten Moe har delt ut penger i Trøndelag til et bondelag/energi utviklingsfond for små-strømverk. Det er bare det siste som mangler fra den Rød-Grønne regjerning. Kan du for Guds skyld imponore meg. Dere regjerer jo ikke. Det de gjør er jo holde status quo + gi penger til kjente. Ha en hyggelig kveld. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: