Idag er mitt inntrykk at man i Norge ikke kan diskutere handlingene eller utsagnene til FrP ministere uten å bli kalt mobbere… Er det mulig?

Når vi i opposisjonen diskuterer tilstanden og handlingene til våres minister så “mobber” vi ikke disse. Vi diskuterer bare hva de handlingene og valg av ord kan betyr. Om vi spøker med ordene til Donald Trump, så er det ikke for å irritere de som liker han, mer at når han snakker om 7-Eleven så tenker vi pølser og ikke på terrorisme.

Slik er det også når Amundsen brukte statsmidler til å lage en “Propaganda-Video” i regi av Forsvarsdepartementet. Ikke at vi mobber Ministeren og Amundsen direkte, heller kommenterer fordi vi lurer på om det er slik embetsverket skal bli brukt? Skulle ikke heller de midlene gå til et mer årsverk av politi-etterforsker? Det handler om de verdier og tanker en skal ha som en rettstat og en stat hvor en har rett til å stille spørsmål.

At man kan stille tvil til hvorfor Sandberg hadde seiler t-skjorte på seg og sa at flyktningene kunne seile sin egne sjø. Da har vi lov til å spørsmål til han empatiske verdier og hva kvass en skal kunne godta at en politiker er. Det handler om at de som representere oss skal være reflekterte og ta ansvar for sine handlinger. Ikke bare spille ping-pong og leke politikk.

Dette jeg ser er fravær av å kunne ta ansvar og alle kaller det for mobbing med en gang man stiller spørsmål til Listhaug eller en annen FRP politiker når de selv i rampelyset viser sin arroganse og sin lite medfølende tanker ovenfor hva deres etiske rammer kan ha. Spesielt når du har en person som er Innvandrings og Intregreringsminster hoppe med et redningsteam i våtdrakt ved en Gresk Øy, i løpet av samme tid som det er beregnet at rundt 500 flyktninger har druknet i velt i Middelhavet. Da skal man kunne stille spørsmål til bruken av både tid og tankekraft bak en slik handling. Ikke bli beskyldt for mobbing når enn ser en tragedie manifestere seg i samme farvann og rundt samme tidspunkt.

Hvis vi hadde hatt en Arbeiderparti politiker som hadde gjort det samme, sier mange så hadde ikke vi stilt spørsmål til dette. Hvor mange ganger gikk ikke folk til angrep på Hadia Tajik etter hennes utspill om kongeriket og monarkiet? Da var det ramaskrik og ingen direkte forsvarte henne. Iallefall ikke på samme viset som det FRP ledere gjør med hverandre, hvor en har lov til å te seg usmakelig, kalle andre politikere for motbydelige ting. Glemmer aldri den gangen Sandberg ikke ville direkte beklage til Hareide for å beskylde ham for barnesoldater i Syria. Det var toppen av arroganse fra nordlendingen!

Når slike ting skjer. Så bør man stille spørsmål til hvorfor dette skjer og hvorfor de lar dette skje? Hvis man ikke har lov til dette, vil vi ha det samfunnet som Anundsen vil ha der han kaster dokumenter og aviser som skriver i mot hans tanker og ideer. Er det, det ønskelige diskusjons og regime som FRP ønsker? Siden vi alle mobber dere når vi stiller spørsmål til deres handlinger.

Dessverre er ikke alle like kloke som Kjetil Solvik-Olsen som har snakket om samarbeid igjen og igjen. Selv om ikke alle har hatt den samme evnen som han selv tilstreber i departementet sitt. Men det er en egen sak.

At Siv Jensen har jevne mellomrom angrepet Jens Stoltenberg i Arbeiderpartiet for deres byråkrati eller kompis-gjeng konspirasjoner. Så vil hun likevel kalle de “angrep” og spørsmål som blir stilt er like klare som de hun selv har brukt på andre. Hun var selv rå når de tok makten med “Morna Jens!”.

Så at man stiller spørsmål til FRP politikere burde sees på som en naturlig greie, når en er både statsråd og i regjering. At en som politiker i statsråd skal kunne tenke seg før en gjør et stunt eller tar ordet. Siden du representerer ikke bare regjeringen, men også statsapparat og de aktører som skal levere tjenester og nyttige samfunnsoppgaver.

Jeg blir frustrert og lei meg av den småligheten av den arrogansen til Fremskrittspartiets ministere. At voksne mennesker som skal representere oss ikke ser sine egne handlinger og ord. Som ikke tar ansvar for disse og agerer som fornuftige medmennesker. Istedenfor prøve å slå mynt på alle handlinger og kvesse tungen mot de som stiller spørsmål.

Det er slikt som skaper forakt og mistillit. Ikke minst svekker også muligheten til å kunne være kritisk til de. Ettersom de er alltid er rett og vi andre har alltid feil (stemmer ikke Anundsen?). Vi andre kan ikke se at FrP ministere gjør feil eller konsekvent tenker feil. Siden FrP blir så hårsåre og ikke tolerere at man stiller spørsmål til deres handlinger. Jeg skriver dette siden jeg så på hvordan Listhaug svarte for seg på God Morgen Norge idag, etter bade-stuntet og det var ikke hyggelig. Det er fordi at det skjedde så-og-si samtidig med flyktningene som druknet i hopetall. Dette var i hennes, en inkonsekvente allorgi. Som i ett var en ønsket historie-fortelling og forenkling fra SV. Dette fordi SV direkte kritiserte henne for å gjøre slikt mitt i middelhavet når slike hendelser skjer. Jeg er ikke noe Supporter av FRP eller SV. Men det hele var en farse av et intervju idag (21.04.2016) på God Morgen Norge. Det var ikke verdig FrP, ikke verdig noen form for regjering som skal representere meg og mine. En ønsker man når andre er kriser og trenger hjelp. Viser EMPATI og viser skjønn. Ikke noe som kan beskrives som PR-Stunt fra tidligere karrière fokuserte Sylvi Listhaug som jobbet i PR Byrået First House. Slik at hun vet akkurat hva hun gjør og hvilken effekt det kan ha!  

Dette var tåpelig og samtid lese hva mine landsmenn skriver i forsvar for Listhaug og det er motbydelig. Krenkende og naivt.  Jeg sier det uten å tenke, bare så du vet det! Det er ikke ofte jeg skriver om Norsk politikk lenger, men dette var for usaklig og usmakelig. Når jeg også så hele kommentar-feltet som kritiserte og kalte alle som stilte spørsmål ved handlingen og forklaringene for mobbere av Listhaug. Gikk det noe i meg og jeg satt meg ned å skrev dette. Håper at en fattig sjel ser det og begynner å tenke. Peace.

Intolerant Tooji

Jeg skal ikke diskutere selve sparkingen fra NRK Melodi Grand Prix Junior eller om det er ett PR stunt. Vil heller diskutere selve det etiske ved hans artikkel og handling i kirken. Noe som for meg er vesentlig i det store og det hele. Dette er noe jeg må ta opp fordi ingen andre seer på disse poengene. De ser på arrangementet, på kontrakten eller på selve komme ut av skapet. Men ikke på holdning eller forbindelsen mellom handling og etikk fra artisten Tooji. Noe jeg vil gripe fatt i og diskutere etter eget befinnende.

Når Tooji sier til VG eller Dagbladet at «Menneskerettigheter er viktigere enn Religion». Viser det arroganse og lite toleranse fra artisten. Det er som å få kulturell forståelse fra Christian Tybring-Gjedde. Toleranse handler om noe så estetisk som å ha overbærenhet ovenfor andre meninger og ideer som er ulike fra ens egen. SNL beskriver det som: «Anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger».

Noe Tooji mangler. Noe VG debatt mangler. Noe hele debatten mangler. Det handler om at Tooji og hans meningsfeller ikke forstår kristne som føler seg støtt av handlingen på «deres» territoriet. For en troende og kristne er kirkerommet ansett som «hellig». Noe som er hellig er noe som er kontakt med Gud og har en eksistensiell og rituell verdi. Som er viktig for en kristen. Siden kirkens rom er plassen for å feire troen. En plass og kontekst som er ett mellomledd mellom verden og det guddommelige. Der en holde gudstjenester og seremonier for å både feire vår tro og holde tradisjoner med våre brødre igjennom alle tider. Derfor beholder liturgier og riter for å gi livet mening. Har sakramenter som dåp og nattverd blant annet for å minne oss om det hellige og evige verdiene som vi tror eksisterer. Noe mange ikke skjønner eller vil forstå i denne sammenheng. For dem er det et tilfeldig rom som blitt leid ut til en artist og ikke noe spesielt virker det som.

For meg er det samme om Frogner Menighet og Toojis kompani har fått det godkjent, også om Biskop Kvarme er også imot. Dette ligner på situasjonen med Fuck For Forrest som hoppet opp ved alteret å hadde sex i Domkirken i 2011. Det er det samme med Tooji for meg. For meg er det samme det som skjedde nå.

At religion har mindre verdi enn menneskerettigheter. Menneskerettigheter har en verdi, en etisk ramme og forståelse om universell aksept. Men den skal ikke skape intoleranse for troen og riter til andre mennesker enn seg selv. Som kristen er provoserende å se to mennesker simulere sex på alteret i en kirke. Likt som det var i 2011. Samme hvilken sak det er for og hvor viktig den er. Fordi det sårer og føles som skjendig av det hellige rom. Deretter beskriver sitt ståsted som overordnet min tro. Det er ufattelig intolerant fra en som skal være et medmenneske. Sette meg i bås. Mine plasser for det hellige, tro og riter ikke betyr noe. Der Menneskerettigheter som kommer fra Humanismen, videre fra renessansen og forsetter til tiden USA blir stiftet med ‘Bill of Rights’ fra 1789. Dette ble videreført til ‘Declaration on Human Rights’ som var stiftelsen av Forente Nasjoner. Noe som er blitt videreført i konvensjoner. De anerkjenner jeg og setter de på en plass de fortjener. Mange av disse er ratifisert inn å vår lovgivning. De er ledende for lovene vi har og Norge har tatt disse til seg. Akkurat som de Europeiske også som stat har ratifisert. Dette gjør at de etiske normene i lovene må også følges av staten Norge.

Likevel gjør ikke dette at de står ovenfor de verdier og normer som DNK eller den Norske Kirke har eller troen som hvert enkelt har. Uansett om Staten drifter det ene eller det andre. Inkludering handler ikke om dette. Retten til en person å krenke en annens tro er klar selv i FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Til å med det som står over religion setter Tooji på plass. Det er faktisk en rett en har ironisk nok. Noe som ikke samsvarer med de kommentar og ordelag som artikkelen og handlingen til Tooji sier. Kirken burde ikke ha latt han låne kirkerommet. Det var opp til menighetsrådet og menigheten der det ble gjort. Biskopen måtte i ettertid svare for disse handlingene.Dette får de stå til ansvar for.

Men jeg og de som er som meg. Et lite mindretall av konservative kristne fra Sørlandet og Vestlandet. Som vil forsatt se på noe som hellig. Da burde de som liberale og alle andre respektere dette. Fordi vi respektere dere og la dere holde på som dere vil. Vi vil ikke stoppe deres handlinger og verdier. At Tooji er homofil og vil leve ut sin legning. Det er opp til Tooji. Bare ikke gjøre det der vi ser det som hellig.

At Tooji er INTOLERANT er bevist. At han ikke har overbærenhet med mennesker som meg. Selv om jeg er totalt uenig i hans handling og livsstil vil jeg likevel godkjenne å anerkjenne dette. Jeg vil tolerere hans livsførsel, så lenge han tolerere det jeg tror på. Samtidig respekterer og anerkjenner dette. Akkurat som jeg anerkjenner hans. Dette kalles for en akkord om å være enig om å være uenig. Å leve i sameksistens selv om vi ikke på samme bølgelengde. Akkurat som en politiker som er fra sosialistiske-marxistiske paritet RØDT kan respektere og anerkjenne eksistensen av HØYRE å deres politiske føringer. Samme burde være mulig å fra mennesker som Tooji. Hvis Tooji skulle kikke meg inn i øynene måtte han ha bedt om unnskyldning for å såret det jeg anser som hellig. Det ville være som å se FRPs Sandberg be om forlatelse til Hareide. Vi lever i en tid hvor de som er meningsbærende har retten til å krenke og skjende det hellige. Underbygge og begrave det som betyr noe for andre. Samtidig komme med ordelag og retorikk som hører noen plass hjemme.

Det er mange måter Tooji kunne kommet ut på og vært respektert. Vist ydmykhet og vært en av mange andre homofile. Han kunne ha brukt hode og vært smart. Vist respekt og anerkjent andre mennesker «istedenfor å fortelle meg hvordan jeg skal føle, tenke og tro». Noe som ikke er forening med dette. Fordi ifølge han skal han kunne stå over dette. Vi skal bøye oss se at han får drive med sitt i våre kirkerom og i offentligheten. Det er langt fra TOLERANSE. Da tolerere ikke Tooji meg, jeg som vil gjerne at han skal leve etter sitt befinnende og sin samvittighet. Bare ikke krenke det jeg tror på og der jeg manifesterer min tro. Peace.

Stortingsvalget 2013 – Verdivalg: Felleskapet Vs Individet

Nå har valgkampen blitt startet. Eller startet for en del dager siden. Jeg vet at i sommer har det vært stortingspause, selv da har det vært innslag om kommende valg. Bare ikke med samme temperatur som nå. Det tok seg nok etter den første partileder debatten i Arendal.

Før dette har det blitt vist til i flere valgkamp målinger i større omfang gitt Høyre(H) noen få prosent mer enn Arbeiderpartiet(AP). Deretter kommer Fremskrittspartiet(FRP) bak. De andre partiene som Venstre(V), Kristelig Folkeparti(KRF), Senterpartiet(SP), Miljøpartiet DeGrønne(MGP) og Sosialistiske Vensreparti(SV) mellom 4 og 7 prosent etter hvordan undersøkelsen og målingen er gjort.

De fleste av oss vet at det er et valgt mellom Rød-Grønne blokken SP, SV og AP. Den andre blokken som er borgerlig og er en miks av disse partiene: H, FRP, V og KRF. Der det er ingen direkte løfter om hvordan konstelasjonen vil være. De andre partiene som er trodd kan få representanter på tinget er MPG, Rødt og blant noen De Kristne. Disse vil sloss om å komme opp på nivået med sperregrensen, da vil de få flere utjevningsmandat. Dette vil skap spenning mellom de rød-grønne og de borgerlige.

Derfor blir de fleste kampene og kommentarene enten for den ene eller andre. Disse to grupperingene er som oftest om retorikk og hva som er viktigst. Denne skillelinjen er om det er storsamfunnets interesser eller individets som skal være gjeldene. Man trenger å vite dette når man tar valget. Selv om de skal representere oss. Så må vi velge de som enten vil det ene eller det andre. De andre de vil komme vil være retorikk for å få den andre siden til å høres naive ut eller bare dumdristige. Akkurat som skatte debatten som kan virke teknisk som egentlig handler om hvordan man skal få inn avgifter og reguleringer som skal være rettferdige for samfunnet og oss som borgere. Å sikrer staten midler til helsevesen og andre nødvendige tjenester for å sikre vår hverdag. Derfor de parti vi stemmer på vil enten regulere disse mer, bygge ut eller omgjøre dagens praksis. At det ikke har vært direkte diskusjon rundt NAV forundrer meg. Fordi regjeringspartiene kunne ha kastet skit på borgerlige for dannelsen av direktoratet. Et direktorat de aldri har funnet løsningen på selv med flere reformer. Derfor håper jeg at de forskjellige partiene vil vise sine sanne ansikt i denne debatten. Fordi den er viktig for de svakeste i samfunnet og for de som faller utenfor felleskapet. Det trengs å vite hva de aktuelle kandidatene tenker å gjøre for disse. For er det ikke slik at et samfunn viser sine sanne verdier, på hvordan vi behandler våres svakeste? Derfor bør også eldreomsorgen og barnevernet komme opp. Da vil de som følger med få et ekte inntrykk av hva som er viktig for partiene. Menneskene, oss borgerne i mellom eller oljefondet, unnskyld pensjonsfondet. Sparegrisen, oljeboring i Lofoten, Grandtante Olga på Toten eller Oslo Børs.

Det er det du som ikke er sikker bør se på. Jeg vil ikke si hvem du skal stemme på. Det er ditt valg, akkurat som det er mitt valg. Vil bare at du tenker nøye igjennom hvilke verdier som betyr noe: er det familie, bedriftsetablering eller skole? Det er noe du bør se. Er det miljøet? Må Norge få en egen enhet for politisaker for husdyr og dyr?

Jeg vil ikke komme med mitt svar. Tidligere blogger har jeg vært bastant og adressert i politiske saker. Denne gangen vil jeg bare si at de to blokkene har forskjellig fokus. Dette er et sunnhetstegn ved demokratiet. Vi må ikke kaste dette bort. Bare ikke kaste det bort på populistiske retorikk og løfter. Se heller på program og ikke bare på enkelte utsagn etter en debatt på NRK eller TV2. Da får du en billig pakke med pølse. Istedenfor å ha en tre retters middag som kan gi det enten magesjau eller få deg til å si på statusen på facebook: «dette er det beste måltidet noen sinne».

Godt valg! I September btw værså snill å ikke glemme oss studenter.

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand.