MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Religion”

176 Shocking Things Donald Trump Has Done This Election | The Closer with Keith Olbermann | GQ (Youtube-Clip)

“How did we get here? It’s easy to forget. In the debut episode of his new series, “The Closer,” GQ’s Keith Olbermann tallies the most outrageous of Donald Trump’s offenses in what is now his 15-month assault on American democracy.” (GQ, 2016)

Advertisements

Unge Venstre Leder Hustveit bommer med egen liberal holdning ovenfor trossamfun; dette gjør han ved å neglesjere andre parter som kunne hatt samme ‘skatte’ regime!

Tord Hustveit

I disse dager har Unge Venstre enda flere gode ideer som kommer fra av en artikkel i Vårt Land. Der Unge Venstres Tord Hustveit siteres slik:

«Det er nemlig prinsipielt betenkelig at Den norske kirke skal sette standarden for støtten til andre livssynssamfunn, og systemet er lite transparent. Dagens modell krever dessuten ikke noen aktiv handling fra medlemmene for å utløse støtte» (Hoel, 2016).

Det er for meg betenkelig at en ungdomspolitiker har problemer med dagens medlems-ordninger, som politisk parti så har disse lignende ordninger og som ideologiske organer og organisasjoner så er det ikke vesensforskjell fra en kirke eller trossamfunn. Det som er forskjellig at de har partimøter hvor en diskuterer reformer, politisk posisjonering og rådførende politikk mot at en i kirken snakker ut om tro, håp og kjærlighet.

«Staten bør hjelpe til med innkreving ved at medlemmene selv krysser av på selvangivelsen det trossamfunnet de vil at skatten skal gå til» – Sier Tord Hustveit (Hoel, 2016). Videre påpeker Hustveit: «I et liberalt samfunn er religionsfrihet helt essensielt og en viktig del av det er rettferdige støtteordninger. For å sikre ­religionsfriheten må trossamfunnene egenfinansieres i større grad. Siden dagens støtte kommer direkte fra det offentlige, åpner dette dessuten for ­politisk styring» (Hoel, 2016).

Cevita

Det som er min essens på hvorfor dette virker fjernt er at Hustveit, glemmer i sin sekulære stat, skal staten avskrives og slippe å støtte kirkesamfunn og trossamfunn. Da passer det dårlig i et transparent samfunn at man støtter politiske organisasjoner, tenketanker som Agenda og Civita, ettersom disse inneholder ideologiske grunnforutsetninger og ikke direkte samfunnsnyttige fenomener, som sikker det eneste en kar som Hustveit vil støtte.

Hvis man i så fall ønsker ett så liberalt samfunn som han påpeker, så bør dette gjelde at man frivillig gir skatt til politiske parti-organisasjoner og ikke som i dag gir både direkte støtte og medlemsstøtte, fordi i et sekulært samfunn bør ikke politiske mennesker betale for at Hustveit skal komme med sin politiske agenda eller ideologi, den bør Partiet Venstre klare å betale på egenhånd; ettersom den sekulære staten bør la hver enkelte bestemme på sin skatte-seddel om man skal støtte disse politiske partier og om man skal gjøre dette «automatisk» som i dag. Grunnen til at dette ikke blir nevnt, er at politikerne selv vil både være bukken og ha havresekken. Bukken vil passe på havresekken og vil finne alle løsninger så lenge det er innen sekulær stat og liberalt i dette tilfelle, siden det er Venstre.

Problemet er bare, dette går på kirker og trossamfunn, nyttige aktører med både ansatte og frivillige som har en unik rolle i samfunnet, selv i en sekulær stat som Norge. Det som er spesielt er at de ordninger som er, fungere også relativt likt for politiske partier som har lignende organer som kirkene, bare ikke ordinerte prester eller like lange utdannet fagpersoner på fagfeltene sine.

AP Landsmøte

Det som er ironisk og trist er at, dette innebærer alle innsparinger for kirken. Derfor burde det være konsekvent for alle medlemsorganisasjoner derav også politiske partier som Unge Venstre og Venstre, som går innenfor dette, fordi de drives av ideologiske forutsetninger og bør heller ikke få direkte statelig støtte om det faller vekk fra trossamfunn eller kirker. For hvis det er bare trossamfunn og kirke som får innskrenket statelig støtte, så bør Politiske Partier få det samme, ettersom de bunden av ideologi, kanskje ikke teologi, men fortsatt på en viss mengde tro og sammenslutning av ideer som bygger en politisk plattform.

Hvis Tord Hustveit hadde nevnt dette og anerkjent dette, så hadde han hatt en legitim ide. Da hadde vært sekulært og mindre spekulativt og politisk motivert, enn om å sikre trosfriheten.

Fordi om det handlet om trosfrihet, så ville det også omhandlet politisk frihet og tilhørighet, noe som egner seg i samme åndedrag, etter som det ideologiske fundament og grenser som en politisk organisasjon har, vil også gå på en tillit og idegrunnlag ikke så altfor fjernt fra en religiøs oppfatning. Det handler om tro til visse ideal. Da må man også sperre og slutte å betjene de politiske partier automatisk over skatteseddelen slik som i dag og la medlemmene selv ordne med å krysse av rett i selvangivelsen, ikke bare for trossamfunn, men også for partier og andre frivillige organisasjoner. Ettersom loven burde og skulle være lik for alle. Derav også politiske organ som Unge Venstre og Partiet Venstre. Peace.

Referanse:

Hoel, Per Arne –‘Vil kutte livssynsstøtte’ (07.07.2016) link: http://www.vl.no/nyhet/vil-kutte-livssynsstotte-1.749860

How Kenyan Churches were “sold” to the rich but corrupt politicians (Youtube-Clip)

Statement By H.E. Yoweri Kaguta Museveni President of Uganda as the Co-Chair of the Summit for the Adoption of the Post-2015 Development Agenda at the U.N. (25.09.2015)

Museveni UN 25092015 P1

At UN Summit for the Adoption of the Post-2015 Development Agenda

New York 25 September, 2015

Your Excellencies Heads of State and Government,
Your Excellency Lars Løkke Rasmussen, Prime Minister of Denmark and co-chair of the Summit,
Mr. Secretary-General,
President of the General Assembly,
Honourable Ministers,
Distinguished participants,
Ladies and Gentlemen,

I am pleased to co-chair this important Summit as we gather as a community of nations to adopt a new development agenda that will guide our development efforts for the next 15 years.

This historic Summit is the culmination of months of tireless efforts and unprecedented commitment by Member States and stakeholders to formulate a universal, inclusive and transformative development agenda.

I would like to pay tribute to H.E. Sam Kutesa for his leadership and accomplishments as President of the 69th Session of the General Assembly and thank all of you for supporting Uganda in that responsibility.
I also congratulate and convey appreciation to the President of the 70th Session, H.E. Mogens Lykketoft and the Secretary-General, H.E. Ban Ki-moon for their leadership.
Today heralds the dawn of a new era in our collective efforts towards eradicating poverty, improving livelihoods of people everywhere, transforming economies and protecting our planet.

Together, we are sending a powerful message to people in every village, every city and every nation worldwide ─ that we are committed to taking bold steps to change their lives, for the better.

The 2030 Agenda for Sustainable Development, which we will adopt today, is ambitious in its scope and breadth. In the 17 Sustainable Development Goals (SDGs), the social, economic and environmental dimensions of sustainable development are addressed in an integrated way. The agenda also carries forward the unfinished business of the Millennium Development Goals (MDGs).

Over the last fifteen years, we have attained significant achievements through implementing the MDGs. Globally, more than one billion people have been lifted from extreme poverty and improvements have been made in access to education, health, water and sanitation, advancing gender equality and women’s empowerment.

In Uganda, we have been able to reduce the percentage of people living in extreme poverty from 56% in 2000 to 19% currently. We have also attained universal primary education, promoted gender equality and empowerment of women and continue to reduce child and maternal mortality. From our experience, it has been clear that to sustainably achieve the MDGs we must have socio-economic transformation.

It is, therefore, refreshing that in the successor framework, the SDGs, key drivers of economic growth, have been duly prioritized. These include infrastructure development especially energy, transport and ICT; industrialization and value-addition; human resource development; improving market access and greater participation of the private sector.

While the SDGs will be universally applicable, we also recognize national circumstances, different levels of development and the needs of countries in special situations, particularly the Least Developed Countries (LDCs), Landlocked Developing Countries (LLDCs), Small Island Developing States (SIDS) and African countries.

Taking urgent action to combat climate change and its severe impacts is also prioritised in the new agenda. We should redouble efforts towards reaching an ambitious legally-binding agreement on climate change in Paris in December that promotes the achievement of sustainable development, while protecting the planet.

The new agenda also rightly underscores the important linkages between development, peace and security and human rights. We have to intensify efforts to combat transnational crime, terrorism and the rise of radicalization and violent extremism around the world.

We should reject pseudo ─ ideologies that manipulate identity (by promoting sectarianism of religion and communities) and eclipse the legitimate interests of peoples through investment and trade. Where identity issues are legitimate, they should be expeditiously handled.

Museveni UN 25092015 P2

Excellencies,

We should all be proud of what has been accomplished so far as we usher in this new development agenda. However, the critical next step will be to ensure its successful implementation on the ground.

In this context, integrating the SDGs into our respective national and regional development plans, mobilizing adequate financial resources, technology development and transfer as well as capacity building will be critical.

We have to ensure full implementation of the comprehensive framework for financing sustainable development, which we adopted in the Addis Ababa Action Agenda to support achievement of the goals and targets of Agenda 2030.
One of the major challenges many developing countries continue to face is accessing affordable long-term financing for critical infrastructure projects.

In this regard, it will be vital to promptly establish and operationalize the proposed new forum to bridge the infrastructure gap and complement existing initiatives and multilateral mechanisms to facilitate access to long-term financing at concessional and affordable rates.

The efforts of developing countries to improve domestic resource mobilization, boost economic growth and address major challenges such as unemployment should be supported by development partners as well as international financial institutions and regional development banks. We also need to do more to promote Micro, Small and Medium Enterprises (MSMEs), support entrepreneurship especially for women and youth and enhance the contribution of the private sector and other stakeholders to sustainable development. Through prioritization, the Least Developed Countries (LDCs) themselves can also contribute to their own infrastructure development.

In order to build effective, inclusive and accountable institutions at all levels, we have to ensure that the voices of developing countries and regions are heard and that they are treated as equal partners in multilateral decision-making. At the international level, we need urgent reform of the United Nations ─ particularly the Security Council ─ and other multilateral institutions to reflect the current geo-political realities.

We need a renewed global partnership for development in which all the commitments made, including on Overseas Development Assistance (ODA), trade and investment are fulfilled.

While the Agenda represents the collective aspirations of all peoples, its success will hinge on its ability to reduce inequalities and improve the lives of the most vulnerable among us, including women, children, the elderly and persons with disabilities.

After months of intense negotiations and steadfast commitment, we have before us an Agenda that represents our best opportunity to transform our world.

We have heard the voices of people spanning the globe; from eager children asking for access to a quality education to young women seeking better maternal health; from rural villagers whose farmlands have been ravaged by droughts to the coastal fishermen on Small Island States who fear their entire existence will soon be swallowed up by rising sea levels.

We continue to witness the influx of refugees and migrants into Europe from Africa and the Middle East, which is partly caused by conflict and lack of economic opportunities.

These voices may speak many language and dialects, but in the end their message is the same ─ please help us to live happier, more prosperous lives, while also protecting the planet for our children and grandchildren.

After adoption of this Agenda, it is incumbent upon us all to take the development aspirations laid out in this document and turn them into reality on the ground; for our people, our communities and our nations. This agenda will create global prosperity different from the past arrangements of prosperity for some through parasitism and misery and under-development for others.

I thank you for your attention.

Intolerant Tooji

Jeg skal ikke diskutere selve sparkingen fra NRK Melodi Grand Prix Junior eller om det er ett PR stunt. Vil heller diskutere selve det etiske ved hans artikkel og handling i kirken. Noe som for meg er vesentlig i det store og det hele. Dette er noe jeg må ta opp fordi ingen andre seer på disse poengene. De ser på arrangementet, på kontrakten eller på selve komme ut av skapet. Men ikke på holdning eller forbindelsen mellom handling og etikk fra artisten Tooji. Noe jeg vil gripe fatt i og diskutere etter eget befinnende.

Når Tooji sier til VG eller Dagbladet at «Menneskerettigheter er viktigere enn Religion». Viser det arroganse og lite toleranse fra artisten. Det er som å få kulturell forståelse fra Christian Tybring-Gjedde. Toleranse handler om noe så estetisk som å ha overbærenhet ovenfor andre meninger og ideer som er ulike fra ens egen. SNL beskriver det som: «Anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger».

Noe Tooji mangler. Noe VG debatt mangler. Noe hele debatten mangler. Det handler om at Tooji og hans meningsfeller ikke forstår kristne som føler seg støtt av handlingen på «deres» territoriet. For en troende og kristne er kirkerommet ansett som «hellig». Noe som er hellig er noe som er kontakt med Gud og har en eksistensiell og rituell verdi. Som er viktig for en kristen. Siden kirkens rom er plassen for å feire troen. En plass og kontekst som er ett mellomledd mellom verden og det guddommelige. Der en holde gudstjenester og seremonier for å både feire vår tro og holde tradisjoner med våre brødre igjennom alle tider. Derfor beholder liturgier og riter for å gi livet mening. Har sakramenter som dåp og nattverd blant annet for å minne oss om det hellige og evige verdiene som vi tror eksisterer. Noe mange ikke skjønner eller vil forstå i denne sammenheng. For dem er det et tilfeldig rom som blitt leid ut til en artist og ikke noe spesielt virker det som.

For meg er det samme om Frogner Menighet og Toojis kompani har fått det godkjent, også om Biskop Kvarme er også imot. Dette ligner på situasjonen med Fuck For Forrest som hoppet opp ved alteret å hadde sex i Domkirken i 2011. Det er det samme med Tooji for meg. For meg er det samme det som skjedde nå.

At religion har mindre verdi enn menneskerettigheter. Menneskerettigheter har en verdi, en etisk ramme og forståelse om universell aksept. Men den skal ikke skape intoleranse for troen og riter til andre mennesker enn seg selv. Som kristen er provoserende å se to mennesker simulere sex på alteret i en kirke. Likt som det var i 2011. Samme hvilken sak det er for og hvor viktig den er. Fordi det sårer og føles som skjendig av det hellige rom. Deretter beskriver sitt ståsted som overordnet min tro. Det er ufattelig intolerant fra en som skal være et medmenneske. Sette meg i bås. Mine plasser for det hellige, tro og riter ikke betyr noe. Der Menneskerettigheter som kommer fra Humanismen, videre fra renessansen og forsetter til tiden USA blir stiftet med ‘Bill of Rights’ fra 1789. Dette ble videreført til ‘Declaration on Human Rights’ som var stiftelsen av Forente Nasjoner. Noe som er blitt videreført i konvensjoner. De anerkjenner jeg og setter de på en plass de fortjener. Mange av disse er ratifisert inn å vår lovgivning. De er ledende for lovene vi har og Norge har tatt disse til seg. Akkurat som de Europeiske også som stat har ratifisert. Dette gjør at de etiske normene i lovene må også følges av staten Norge.

Likevel gjør ikke dette at de står ovenfor de verdier og normer som DNK eller den Norske Kirke har eller troen som hvert enkelt har. Uansett om Staten drifter det ene eller det andre. Inkludering handler ikke om dette. Retten til en person å krenke en annens tro er klar selv i FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Til å med det som står over religion setter Tooji på plass. Det er faktisk en rett en har ironisk nok. Noe som ikke samsvarer med de kommentar og ordelag som artikkelen og handlingen til Tooji sier. Kirken burde ikke ha latt han låne kirkerommet. Det var opp til menighetsrådet og menigheten der det ble gjort. Biskopen måtte i ettertid svare for disse handlingene.Dette får de stå til ansvar for.

Men jeg og de som er som meg. Et lite mindretall av konservative kristne fra Sørlandet og Vestlandet. Som vil forsatt se på noe som hellig. Da burde de som liberale og alle andre respektere dette. Fordi vi respektere dere og la dere holde på som dere vil. Vi vil ikke stoppe deres handlinger og verdier. At Tooji er homofil og vil leve ut sin legning. Det er opp til Tooji. Bare ikke gjøre det der vi ser det som hellig.

At Tooji er INTOLERANT er bevist. At han ikke har overbærenhet med mennesker som meg. Selv om jeg er totalt uenig i hans handling og livsstil vil jeg likevel godkjenne å anerkjenne dette. Jeg vil tolerere hans livsførsel, så lenge han tolerere det jeg tror på. Samtidig respekterer og anerkjenner dette. Akkurat som jeg anerkjenner hans. Dette kalles for en akkord om å være enig om å være uenig. Å leve i sameksistens selv om vi ikke på samme bølgelengde. Akkurat som en politiker som er fra sosialistiske-marxistiske paritet RØDT kan respektere og anerkjenne eksistensen av HØYRE å deres politiske føringer. Samme burde være mulig å fra mennesker som Tooji. Hvis Tooji skulle kikke meg inn i øynene måtte han ha bedt om unnskyldning for å såret det jeg anser som hellig. Det ville være som å se FRPs Sandberg be om forlatelse til Hareide. Vi lever i en tid hvor de som er meningsbærende har retten til å krenke og skjende det hellige. Underbygge og begrave det som betyr noe for andre. Samtidig komme med ordelag og retorikk som hører noen plass hjemme.

Det er mange måter Tooji kunne kommet ut på og vært respektert. Vist ydmykhet og vært en av mange andre homofile. Han kunne ha brukt hode og vært smart. Vist respekt og anerkjent andre mennesker «istedenfor å fortelle meg hvordan jeg skal føle, tenke og tro». Noe som ikke er forening med dette. Fordi ifølge han skal han kunne stå over dette. Vi skal bøye oss se at han får drive med sitt i våre kirkerom og i offentligheten. Det er langt fra TOLERANSE. Da tolerere ikke Tooji meg, jeg som vil gjerne at han skal leve etter sitt befinnende og sin samvittighet. Bare ikke krenke det jeg tror på og der jeg manifesterer min tro. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: