MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Produkt”

Politisk Reklame: SMSer er som Uadressert Reklame, kontroversielt javel, men lovlig!

Idag har Arbeiderpartiet sendt ut 500,000 SMS med beskjed at om man ønsker deres stemmer i valget. Dette har andre partier gjort før. Det er lovlig, men ikke like populært. Like populært som at man legger valgkamp materiell og brosjyrer i postkassene, når de er merket mot all reklame. «Nei takk, til uadressert reklame». Likvel, i følge våre lover og regler så har partiene lov til dette.

For å sette dette i historisk perspektiv så har Fremskrittspartiet gjort det samme:

«Vi har gjort en avtale med katalogselskapet Eniro, og det er de som har solgt oss denne tjenesten, sier Hanssen. De mange førstegangsvelgerne som i dag har mottatt SMS, har gjort dette fordi FrP har kjøpt lister fra Eniro, rettere sagt fra Inform, som er et datterselskap av Eniro. Inform som lever av å selge adresser og kontaktinformasjon, har solgt dette til FrP, og så har de brukt dette videre. Så vidt meg bekjent er det ikke vi som har sendt ut SMS, og vi er nøye med å følge de lover og regler som gjelder her, sier Bård Hammervold i Eniro til DinSide» (Pickard, 2009).

Sånn at når Arbeiderpartiet gjør dette i dag:

«En SMS ble sendt direkte til velgere søndag formiddag med følgende budskap “Hei. Stortingsvalget blir jevnt. Du avgjør om Frp og Høyre fortsetter i regjering. Vil du ha et skifte? Skole og eldre fremfor skattekutt? Stem Arbeiderpartiet!”. Arbeiderpartiet ønsker å nå bredt ut med vår politikk og mobilisere flest mulig til å stemme. I tillegg til markedsføring gjennom annonser og materiell har vi sendt ut brev og SMS direkte til velgergrupper. Kontaktopplysningene er fra Iper Konsumet, som er et register over norske konsumenter. Kontaktinformasjonen er leid for en gangs bruk. Politiske organisasjoner er ikke pliktige til å følge reservasjon mot direkte reklame» (Arbeiderpartiet, 2017)

Slik at både FrP og AP har brukt samme trikset i samme tidsperiode av valgkampen. De har sendt ut SMS med budskap om at man bør stemme på deres parti. Dette kommer rett i lommen på de lister og selskaps telefonlister som de har tilgang på. FrP brukte Eniro og AP bruke Iper Konsument. Begge er like irriterende. Like irriterende som at man kommer på dører, at det legges i postkasser og at det gis på trikken, bussholdeplassen og torv. Hvis du først ikke liker politisk agenda eller parti, så blir det provoserende. Det skjønner jeg, samtidig, ville du følt likt om det var ditt eget parti som sendte SMSer til deg?

Det er slik nå at partiene har lov til å delegere og etablere seg mer i den offentlige sfæren enn før. Dette fordi politisk reklame er helt greit, mens alkohol og tobakk er forbudt. Selv om vi vet hva vi får om vi kjøper Jack Daniels, Hansa Pils, Petterøs Blå eller General Snus. Vi vet hva vi får om vi kjøper dette eller reklameres får, men når vi ser smilene til Siv Jensen , Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre på perrongen. Så kan de både selg fulg eller fisk. De kan selge fred eller krig. Ikke lett å vite av å kikke på plakater som er stylet og har et slagord. «Vi kommer i Fred», «Vi bygger verden», «Vi er imot skatter og avgifter» osv.

Derfor, skjønner jeg problematikken rundt SMSene, ikke at den er ny eller veldig kontrovesiell. Skjønner at folk ikke liker dette, like lite som uadressert reklame. Akkurat som en liker like dårlig at man får reklame midt under et ski-renn. Skjønner greia, men verden er full av reklame og politikerne vi har gitt seg selv rettigheter til å gjøre dette. Så lenge det ikke er lovstridig å stå på torv å gi ut valgkamp brosjyrer, sleppe disse i postkassene, fylle reklameplakatene på busser, rutebilstasjoner og ellers. Så vil også partier sende SMSer for å vinne noen flere velgere.

Akkurat som Høyre gjorde den ene dagen, gav en pose Solbær-toddy til forbipasserende når det regnet. I sammen klistred med valgkamp brosjyre. Samme som om man får en rose av AP. Dette er slik partiene driver og holder på. Akkurat som vi var små å raidet standene for å få drops fra de forskjellige partiene, der vi diskutere i flokk om KrF sine hadde bedre smak enn de som Venstre hadde. Slik er det bare og hører med valgkampen.

Selvfølgelig skulle registreringen i Brønnøysund gjeldt denne form for reklame. Slik at når du er registert skulle du være slettet fra lister. Men om man slår på TV så er det reklamer støtt og stadig. Samme form for budskap legges i postkassen. Den er i gatene og ved veiene. Dette fordi partiene har lov. Hvis vi vil ha slutt på dette, så må man få representantene til å stoppe dette. Slik de gjorde for Petterøs og Hansa. Som ikke lenger har reklame for tobakk eller øl. Bare alkoholfri øl er lovlig. Derfor er det mest Cola og Pepsi Max reklamer.

Hvis vi ikke vil ha det slik, så må det regelendring til, da vil dette bli ulovlig akkurat som andre former for reklame. Det er ikke lenge siden det var forbudt med politisk reklame. Dette ble åpnet for noen år siden og nå ser vi hva dører dette åpner. FrP har brukt denne i 2009, med blandede reaksjoner, det samme har nå AP. Med misnøye. Derfor, om vi ønsker andre former for kampanjer og annen form for politisk dialog og kampanjer. Så må vi ønske å forandre regelverket slik at Partiene ikke har lov. Enten så har alle lov, eller så har ingen.

Har også sett at Partiet De Kristne har sendt ut SMSer. Dette har ikke blitt tatt tak i, disse sendte til de «verdikonservative» i Norge. Jeg fikk selv en SMS fra Valg.no med dette budskapet den 6. September:

«Hei! Dette er en vennlig påminnelse om stortingsvalget 11. september. Demokratiet har bruk for din stemme, så husk å delta i valget! Hilsen valg.no» (Valg.no, 06.09.2017).

Slik at det er mange former og mange som bruker denne formen for å spre informasjon. Da må vi bare ta valg, vi må få representantene til å bestemme for oss og gjøre reelle beslutninger slik at slikt blir det slutt på. Det har vi gjort med andre ting, så hvorfor ikke dette også. Peace.

BTW: Jeg er ikke mot budskapet til AP idag, mer imot metoden, akkurat som jeg imot alle former for politisk reklame. Ser frem til busser og bussholdeplasser uten forfengelige politikere med slagord klistera over hele bybilde. Men det er bare meg.

Referanse:

Arbeiderpartiet – ’Fakta om SMS-utsendelse 10. september’ (10.09.2017) link: https://www.arbeiderpartiet.no/om/presse/fakta-om-sms-utsendelse-10-september/

Pickard, Kristina – ’Slik skal de kapre deg’ (07.09.2009) link: https://www.dinside.no/okonomi/slik-skal-de-kapre-deg/61949629

Politisk reklame – Villedende uttalelser for politiske partier i feil format.

DSC_0022

Så den andre dagen en FRP reklame i Dagsavisen eller Dagbladet. Der de lovte “ingen eiendomsskatt” i Oslo. I en rød farge og med slagordet “for folk flest” i nedre høyre hjørnet. Jeg skal ikke diskutere denne reklamen. Denne er bare et eksempel. Først skal jeg bare redegjøre for hva en reklame er for noe. Deretter vise til markedsføringslovens og det som kalles “villedende utelatelser” før jeg sier min mening om Politisk reklamer.

“Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse og informere” (…) “Det skilles mellom overtalende (persuasive) reklame og informativ reklame. Mens overtalende reklame gjerne tar i bruk dramatiserende grafiske virkemidler med sikte på å påvirke folks holdninger, kjennetegnes informativ reklame ved saklig og nøytral informasjon om produktet og dets egenskaper. Ofte kan det likevel være vanskelig å skille mellom informativ og påvirkende reklame. Selv der reklamebudskapet gir inntrykk av å være saklig og nøytralt, kan valg av ord, formuleringer og grafiske virkemidler gjøre at budskapet likevel får med seg en følelsesmessig appell som påvirker mottakerne” (SNL).

Alle-partilogoer-646x363

Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår – også kalt markedsføringsloven.

Vil ha fokus på:

“§ 8.Villedende utelatelser” (…) ” En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. Ved vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen måte” (lovdata).

Jeg vet at det ikke er lenge siden loven for reklame fra partier kom i effekt. Det skal ikke denne artikkelen eller bloggen handle om. Den skal handle om hvordan sånne som meg opplever dem. Noen vil kalle meg politisk interessert. De som har lest mine tekster vet at jeg er det. Grunnen til jeg reagerer nå er fordi jeg aldri var for ideen om fri slipp av politisk reklame i Norge. Av den enkle grunnen – man koker ned politiske ideer og planer ned i små gimmicker og slagord. Som ikke vil være dekkende for samlende politikken. All politikk vil da bli populistisk. Fordi Den da skal fange interesse og være for en enkelt kampsak.

De er så billige slibrige annonser i aviser med glossy farge for å fange interesse. Politiske partier går på samme nivå som handelsstanden og de som ønsker økonomisk vinning. Politiske partier som vil ha plakater og annonser på samme nivå som L’oreal og Coca-Cola. At våres folkevalgte skal fange interesse i samme kompani som de som selger mango-sjampo og kullsyreholdig sukkervann. Å dette ønsket noen av partiene ved en viss tid tilbake.

Slik at de kunne få større plass i våres avis og ha reklamer på lokale tv-kanaler. Få større oppmerksomhet og få ut deres politiske slagverk til befolkningen. Det som gjør meg skeptisk og få dårlig magefølelse er hvordan man portrettere seg oftest. Når det blir plakater på siden av Statros reklamer på t-banen. Blir en del av byenes støy. Som man enten ser eller overser. Det samme skjer i aviser. Uansett hvilket parti og hvilket standpunkt man velger.

Det er for meg like kvalmende og ekkelt. Like populistisk og billig markedsføring av partiene. Det loves store ting. Eller ting som er vanskelig å oppnå. Samtidig ofte også enda vanskelig å se at de vil holde disse løftene i løpet av den neste perioden som det velges inn for. Derfor vil jeg bruke paragraf 8 i markedsføringsloven:

“En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte”(lovdata).

Ofte er det en helhetsvurdering av annonsen eller plakat som ikke viser alle vesentlig opplysninger. Dessuten med politisk reklamer kan opplysningen være uklare for noen eller kommer fram på en hensiktsmessige måte. Noe som burde forstå. Når man kommer med påstander og løfter som er populistiske i reklame form. Burde man ha mulighet til å kunne klage til Forbrukerombudet.

Ikke bare at de selger skinnet før det skutt i de fleste tilfeller. Er noe annet med politiske stander og mennesker som er frivillige i partiene som deler ut valgmateriale med dypere deler av valgprogram og selve poliske ideologien til partiene. Dette gir velgerne eller forbrukerne når det kommer til reklame som gir mer grunnlag for å ta et godt valg av produkt/parti i dette tilfellet. Det skjer lett når man går etter annonser med enkle slagord og bilder som skal fange interesse. Dette vil forenkle og gjøre lette løfter salgbare til befolkningen. Enda lettere og forenklet enn de politisk aktive som gjør sin innsats i valgkampen for å få velgerne til å fatte interesse for partiet sitt.

Disse annonsene forteller ikke den historien som våres folkevalgte og partiene egentlig vil. De vil ikke dekke de poengene de egentlig ønsker. Fordi jeg tviler på at alle partiene vil være så tabloide og enkle. Så populistiske og triste. De er som jeg har skrevet kvalmende. Fordi de er ikke langt fra forklarende til å bli propaganda. Det er ikke langt fra å være en sukkersøt drøm til brolagte vei med gode intensjoner som ender i helvete.

Slik er det med politisk reklamer. Annonsene sender deg et speilbilde eller ønskedrøm som de vil vise. Samtidig vil de skape interesse og intensjon som skal få oss til å stemme på dem. Sånne som meg klarer ikke å fatte interesse for disse. De blir billige jippoer og slagord som ligner for mye på Lindex reklamer med Partifeller i pene kjoler og dresser som har Hollywood smil og kameraføring som virker råtten. Dette er uansett parti. Det gjelder også mitt eget parti.

Vi burde skamme oss. Alle burde skamme oss. Dette får ikke politikken til å se bra ut. Den er ekkel motbydelig og grotesk speilbilde som viser en slagside i en valgkamp som ikke har noen verdi. Man kan ikke klare å forklare deliberative, marxisme, sosialistiske eller liberale borgerlige ideer forståelig i et slikt format. Det kan bare være et svekket blikkfang som gjør at man husker partifargen til partiet og kanskje om man er heldig karakteren som smiler falskt for alle som går forbi. Om partiene er stolt av denne konstruksjonen og bruken av innsamlede midler og støtteordninger så burde det være 100 andre bedre måter å fatte sann interesse i valgkampen. Enn å gjøre dette. Å jeg forstår ikke hvorfor vi lot denne falske reklamen bli lovlig. Når man selger produkter/ideer som ofte ikke blir holdt eller er umulig å holde. Noe som bryter med Markedsføringsloven paragraf 8. Det er noe vi alle burde tenke på. Peace.

Referanse:

SNL – ‘reklame’ link: https://snl.no/reklame

Markedsføringsloven – link: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-01-09-2?q=reklame

Transport, kundeservice og kvalitetsprodukt fra selskapene: en salig blanding av ideer og opplevelser.

Man kan bli irritert å sitte å vente på informasjon. Kundeservice og kvalitet. Man kjøper et produkt. Det er greit at man ikke styre vær og vind, men likevel vise hensyn til både regelverk og rettigheter burde henge høyt. Når man sitter på bussen mellom Bregen og Stavanger eller på Flesland å flyet er kansellert. Eller man er Kjosfast etter enda en dreamliner er stående i New York.

Kundeservice er bygd opp av to prinsipp: at vi er kunde av selskapet, og deretter som kunde trenger vi service. Service er det inntrykket og tillitsskapende arbeid som en bedrift gjør ovenfor sine kunder. Slik at disse kanskje kommer tilbake. Grunnen til at kundene kommer tilbake er enten på grunn av produktet, prisen eller tilgjengeligheten. Til sist servicen. Service som gir første inntrykk og gjør at man kommer tilbake.

Når man reisende og kjøper bilett. Har man kjøpt en tjeneste til og fra. Ikke minst også en sikker greie. Ringer man kundeservicen til buss-selskapet eller flyselskapet. Da må man vente på Frank Sinatra synge samme låten for ente gang. Eller beskjeden at du har forflyttet deg en millimeter den siste halvtimen. Før Britney Spears siste singel blir spilt og du venter som nummer 20 på ventelisten. Det blir litt som vår tradisjonelle selvbetjening. Selvbetjeningen er en magisk funksjon – der man betaler femti kroner for å smøre smøret og skinken på sandwichen og samtidig betaler blodpris for det. En vidunderlig skapt ordning for bedriftene. Å på sett å vis viser litt tillit til alle kundene og verdsettes med en stiv pris på produktet. Siden det er selvbetjent så kan man ikke klage om skinken er eldre en stavkirken lengre nede på vestlandet eller om kaffen er laget igår og smaker som lunkent svart bestøvet varmt-vann. Det er slikt man også føler når man ringer kundeservice. Ikke minst også når man ikke vet hvordan man skal kontakte selskapet som ikke leverte varen.

Når man ikke kommer fram på grunn av vind og vær- ikke at det er transportselskap skyld at storm over Boknafjorden eller at fylkes-selskapet Fjord1 har innstilt ferjen over fjorden. Det gjør likevel at bussen ikke ender opp der den skal, siste destinasjon som du har betalt for. Busssjåføren er like uheldig som deg. Han kommer heller ikke fram. Kan ringe hovedkvarter og prøve å løse det lille han har makt til. Forsatt vil kunden være låst i en situasjon som ikke er god. Uansett hvilke selskap det er. Så blir man stående. Ting kommer ikke fram. Det er naturens harde fakta. Som kunde har man likevel alternativ. Det er ikke slik som når man skal videre fra neste destinasjon hvor selskapet kan være behjelpelig med korrespondanse eller ikke. Slik jeg har opplevd flere ganger at Kystbussen ikke har gjort i Stavanger. Det har vært gjentakende og gjort meg til kunde av Bus4you – Nettbuss mellom Bergen – Stavanger, oftest tok jeg Kystbussen, men etter flere ganger en time ekstra ventende på korrespondanse til Sør-Vest ekspressen. Har gjort at hver gang jeg har anledning tar jeg Bus4you. Dette på grunn av service. Prisen og produktet er relativt likt, selv om du kan være heldig på Bus4you å få skinnseter og strømuttak ved sete ditt.

Kundeservice blir dermed enten en idrett, en ting man gjør fordi man må gjøre det eller det som faktisk skaffe lojale kunder. Det er et valg som bedriften eller transportselskapet velger. Om det er en idrett, så vil de faktisk være best, både med produkt, men også en tjeneste for kunden. Om det er noe som blir gjort fordi man må gjøre det blir det en slapp gest som et svakt håndtrykk, en pose med ketchup til wienerpølsen eller bare «kvittering?». Det siste er som det første. Første gir det beste inntrykket det er. Om service blir sett på som en tjeneste for kunden. Så vil kanskje transportselskapet sette mer kredibilitet for å levere ett fullstendig godt produkt til sine kunder, som omhandler selve transporten og helhetsinntrykket. Dette før man Kjosfast i en dreamliner og sitter der for andre dagen fordi et filter fra Frankrike ikke kommer fram før det og dermed er usikkert for flyet å fly over Atlanteren. Nå setter jeg det på spissen, men det er for å få deg til å tenke.

Service burde være noe så enkelt. Implisitt. Konstruktivt. Det er naivt å tro noe annet. Vi har forventninger. Selvfølgelig kan vi alle feile i perioder, men når det er gjentakende så er det systemet ikke personene. Når service blir ikke tilstede, så blir man skuffet.

Opplevelsen av produktet er viktigere enn reklamen om produktet. Smaker pizzaen plast, kjøper du den ikke igjen. Smaker suppen som syre. Kjøper du den ikke igjen. Opplever du at reisen går forferdelig og du har alternativer til denne. Eller at sjåføren ikke gidder å hjelpe med noe så enkelt som korrespondanse og lar deg vente en time ekstra, om og om igjen. Så bytter man selskap. Ikke fordi prisen er forskjellig på pizzaen, suppen eller transporten. Det som er greia er at man forventer visse ting med produktet. At pizzaen smaker tomat eller har en anelse smak av bunnen og at den ikke stiv som papp. At suppen faktisk er slik som lovet og ikke bare varmet vann med aroma. Transporten at du kommer fram til lovet tid, men også kan bruke tjenester som får deg videre forbi ankerpunktet. Spesielt når det er med samme selskap som skal transportere deg videre. Selv om i vår verden skjer det sjeldent. Bare i juletider gidder Kystbussen å gjøre slike tjenester. Resten av året i 2013 var det ikke å oppleve.. Service er bare for julen når man er glad og ‘merry’.

Så god tur og god service. Måtte vi ikke bli tatt av vinden eller galskap bare av god service fra de som leverer produkter til oss daglig. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: