Solbergs siste stunt: Viser igjen at hennes ettermæle vil bli at hun ville ha makt for enhver pris!

Erna Solberg har igjen skiftet på statsråder, ikke at dette er noe nytt. Hun har gjort dette ved jevne mellomrom av alle mulige grunner. Det har vært mistillitsforslag, det har vært fare for rikets sikkerhet og andre saker som har gjort at statsråder har gått av.

I så hensende så kommer det nå en gammel traver tilbake. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skal komme tilbake etter ett år i barnehagen eller som vi kaller det: Stortinget. Der hun har fått mer innflytelse i sitt eget parti og media henger på slep etter henne. De gir henne store mikrofoner og stiller sjelden hard kritikk til hennes ideer. Det er sikkert derfor, statsministeren tenker. Dette er en god ide å gi henne en ny post og signalisere at hun ønsker fortsatt bra samarbeidsklima med FrP.

Det som ikke er så viktig var hvorfor hun mistet sin statsrådspost sist. Ei heller hennes rolle i ettertiden eller hvordan hun oppfører seg i sin posisjon. Der hun har enkle budskap og skyter spurv med kanon. Det er liksom det hun gjør og samtidig neglisjerer hennes rolle som statsråd. Listhaug er langt fra samlende, ei heller ei som skaper konflikt. På bakgrunn at hun ønsker å vise sitt ståsted uten å tenke på konsekvensen av det. Der hun fiendtlig gjøre flere typer statsborgere, flyktninger og immigranter. Også andre innimellom, men det er bare slik hun er. Det vil oppleve enda mer av, nå som hun på nytt er blitt statsråd.

Listhaug er ikke en positiv politiker, ei heller den som vil bygge felleskapet. Heller den som vil lage skyttergraver og beskylde de som ikke er som henne. Det er slikt hun holder på med og ofte uten fakta eller direkte statistikk bak hennes argument. Akkurat som når hun beskrev at eldres mat var bedre på Os enn i Bergen. Selv om de fikk levert maten fra samme selskap. Det er bare typisk tilfelle av hvordan hun driver på og spiller på populistisk idealer.

Derfor er det merkverdig, men også tydelig hvilke verdier som er viktigst for Erna Solberg. Akkurat som hun blandet seg inn i Kristelige Folkepartiets interne retningsvalg i fjor. Så har hun med slike valg som dette. Vist at mistillitsforslaget og argumentasjon til hvorfor hun måtte gå av sist. Ikke betyr noe, så lenge FrP er med på laget. At Solberg kan komme med tomme løfter i abortdebatten til KrF for å samarbeide tett Ropstad. Så kan i neste øyeblikk tilgi Listhaug. Fordi da styrker hun FrP og den radikale høyresiden. Siden de er hennes støttespillere. Det er bare sånn Solberg har blitt.

Solberg har ikke tæl, er ikke tøff, men en som bare lever for en ting. At hun skal være statsminister uansett prisen. Om det omhandler verdighet, anstendighet eller egnethet. Nei, i hennes regjering betyr bare makt noe. Alt annet er annenrangs ideer. Det er ting som ikke har verdi. Fordi om det hadde betydd noe, da hadde ikke slike statsrådet som Listhaug eksistert. Men de gjør det fordi hun eier ikke skam, bare makt. Det er ren skjær arroganse og higen etter kontroll.

Vi kan ikke tolke det annerledes. Så nå kan vi bare avvente før vi ser Sandberg, Amundsen og de andre avgått gå inn porten på slottet og får en ny statsrådspost. Siden det er slik hun holder på! Peace.

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

“Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

Liker dårlig måten den norske Høyre-siden [Listhaug] spiller på frykt!

Dette burde ikke være nødvendig å skrive, men det blir bare mer og mer viktig. Siden alle mulige triks, alle mulige metoder for å skape frykt blir brukt. Alt som kan tilknyttes terror, fremmedfrykt og det som kommer utenfra er farlig. Mens, vi skal forsatt importere det meste av det vi spiser, klær, biler og annet. Det er noe annet, men de samme folkene med den enorme fremmedfrykten har ingen problem i å gå i en italiensk dress, eie en fransk bil, lekebil til ungen fra Kina også videre. Likevel for disse menneskene dette betyr ikke noe.

Ei heller betyr ikke retorikken noe, ikke at slikt er blitt brukt før og skapt romantiske idealer om menneske, om individet, om samtiden som ikke passer noen sammenheng. Der en lefser sammen de idealer som ikke samstemmer og som ikke er forenlige med virkeligheten. Dette gjør høyresiden og med en slik bravur. Der en ikke tenker på lover og regler, der fødested og religion, der noen kjennetegn er mer viktig en sunn fornuft. De som har problem med hijab, kunne like lett gått rundt i gata med skaut. Ikke at jeg ser store forskjellen, det er bare den historiske og kulturelle faktoren som tilspisses. Hvorfor blir de så redde? Hvorfor er du så redd?

“Frykt fører folk sammen, blant annet ved at det får folk til å tenke i store og enkle kategorier som ”vi” og ”de”. At kategorier er store og enkle betyr ikke at de er feil: Gjennom historien har det vært mange eksempler der grupper står mot hverandre og frykten for den andre er høyst reell. Men eksemplene på det motsatte er også mange, særlig i samfunn der myndighetene kontrollerer offentligheten” (…) “Frykt er dermed et nyttig redskap som kan skape et fellesskap og samle det under en leder. Frykt kan også få et fellesskapet til å begå heroiske, radikale, til og med forferdelige handlinger. Individer kan ofre seg for fellesskapet, slik japanske selvmordspiloter ofret livet i kampen mot den amerikanske overmakten” (Borchrevink, 2016).

Akkurat nå er en leder på høyresiden som folk samler seg rundt er Listhaug og all mulig reaksjon skaper rundt henne. Hun har lov i sine kretser til å gjøre hva som helst. De støtter og applaudere henne, men spør seg ikke hva hun gjør med alle de andre. Det er derfor det blir «vi» og «de». Disse tankene burde være en tankevekker. Der en skaper et fenomen som skaper storm i seg selv og som også skaper en vekkelse. Dette er det som er rundt Listhaug. Det er ikke facisnerende, det er skremmende. Fordi de samme mytene, den samme bruk av frykt er blitt brukt av flere.

Å bruke frykt som politisk våpen er farlig, den effekten det har. Der hun klarer å hause opp og få sine egne på hennes side, uansett hva hun sier. Det er kultisk, det er nesten som Scientologi kirken, hun kan si hva som helt og vil få sin flokk med seg. Det er intet som hun gjør feil. Samtidig som hun kan karikare, beskrive og si akkurat hva hun vil. Dette fordi hun har klart og beskrive akkurat en viss «de» mot «oss». Ikke at det er korrekt, men hun har laget fiender, funnet ut at en gruppe menneske er farlige og prøver å ekskludere disse. Dette er gjort med alle triks og alle typer ord. Selv om dette ikke stemmer. Akkurat som alle nordmenn ikke er kjeltringer, det samme kan sies om pakistanere. Ja, vi har kjeltringer blant begge grupper, men ikke alle vil stjele fra hytte og hotell.

Likevel når Listhaug kommer på banen, så er alle i en gruppe farlige, de vil ta å deg og du vil ønske de langt vekk. Vi må redde oss fra denne fargen, vi har ingen vei å gå. Vi bruke alle midler, alt vi eier og kan skaffe til veie. Slik at vi kan reddes. De er så farlige. Det er slik dette holdes på, uten at det er bevist, uten at det er tegn. Ja, det er noen personer som kan være farlige, men det er blant alle folkegrupper, i alle sammenhenger. Ikke bare de gruppene hun karikerer. Derfor, bør man trå varsomt med frykt.

Uansett. Så vil hun forsette, fordi hele hennes politiske liv er basert på denne strategien, alle higer etter hennes frykt motiv. Å det blir spist opp som potetgull. Det er helt forkastelig, det er helt usakelig og det spys ut med jevne mellomrom. Bruken av frykten. Frykten som våpen. Frykten for det ukjente og alt som ikke kan beskrives. Der en demoralisere og tilintetgjør andre mennesker, fordi en selv er ufeilbarelig. Det er slik det ses ut som.

Det er derfor, en ikke skal bruke dette, fordi motivet makt og man må hele tiden skape muligheter for ny frykt og frykte nye ting. Man må utvide registeret og alle mulig farlig fundamentalister, selv om anti-krist ikke kommer på listen. Så kommer alle andre på listen. Det slik det vil gå. Det er ingen annen utvei. Fordi hun ikke politisk tilsnitt eller trygghet. Det handler ikke om skape sikkerhet eller rom for toleranse. Det handler om spre frykt, fordi det trenger basen hennes. Listhaug trenger å spre frykt og galle.

Det er ikke vakkert, men det er heller ikke poenget. Fordi frykt som poltisk redskap er en forferdelig sak som har ledet menneskeheten inn i mange tragiske hendelser. Vi vil gjerne slippe det her hjemme og vi burde vite bedre. Likevel, er det ikke som gjør det. De går på limpinnen og svelger frykten. Uten å ta tåa nede i vannet, fordi de har hørt at vannet er farlig. Selv om vannet ikke vil hoppe på dem eller skvette. Det er helt stille, ikke engang et vindpust. Så det er ikke så farlig å stikke tåa ned i vannet og kjenne at du trygg. Du trenger ikke være redd. Det er nok farer der ute, men du skal vite at himmelen vil ikke ramle i hodet ditt likevel. Jeg lover. Peace.

Referanse:

Borchrevink, Aage – ‘Frykt som politisk redskap’ (18.01.2016) link: http://psykologisktidsskrift.no/frykt-som-politisk-redskap/

Oslo Symposium 2017: Politisk Kristne Konservative i Norge er langt fra medmenneskelig, mer arvesynd enn noe annet!

«Det er synd mennesker ikke kan bytte problemer. Alle vet nøyaktig hvordan de skal løse andres» – Olin Miller

Jeg er anser meg selv som kristen og konservativ når det gjelder min tro og mine etiske vurderinger i livet. Det jeg anser meg langt vekk fra Oslo Symposium og Fremskrittspartiet som prøver å kuppe de kristne konservative. Akkurat som det skal passe hånd i hanske. At man har fryktens voktere og de som legitimerer sin dekonstruktive holdninger i samfunnet.

Det at disse menneskene som sprer frykt og usikkerhet, de som prøver å lage murer og segregere menneskegrupper, der en tar vekk deres fødested i pass, ekskludere statsborgerskap og ikke minst stoppe innvandring av alt fra kvoteflyktninger til ordinær arbeidsinnvandring. Fordi det skaper dilemma og problemer vi ikke er klare.

Det er disse menneskene som omgir seg med kristne og konservative, med de som skal være menneskene som bryr seg om nåde og nestekjærlighet. Likevel, deres politiske overbevisning er snarer tvert imot. Hvis er en har gjort en synd eller forsnakket seg for 20 år siden. Så kan UNE og UDI med dagens lov-verk rive ned alt en har bygget opp og det livet en har karret seg til. Sønnene og døtrene vil også miste sitt bosted, sin omgangskrets og sine mulige studier. Fordi vi lever i en tid hvor staten tror og beholder sjansen for å straffe mennesker for deres arvesynd. Hvis Mor og Far har løyet eller jukset for 25 år siden, så kan staten ta vekk statsborgerskapet og få sendt menneskene ut av riket. Sammen med alle andre familie medlemmer.

Er dette kristnet, slik vi nå realiserer ved vår tro og i handlinger. At vi relanserer arvesynd og at mennesker ikke har foreldete saker når det kommer til immigrasjon eller asyl. Der en hendelse som skjedde i ens barndom og der en flyktet med massive problemer, som vil i ettertid bli satt spørsmål om, hvis andre indisier sier noe annet. Selv om stater der personen er fra indikerer at disse nye indisier er også feil og ikke eksisterende. Likevel, vil styresmaktene opprettholde sin dom og ikke gi grunnlag for opphold. Dette krenker både forståelse er juridisk grunnlag og av vår allmenne rettsforståelse.

Det vil være som naboen påstår på grunn av samtale med venner på puben at han har rett til naboens jord, på grunn av tidligere avdød slektning eide og ikke overførte dette. Dette kom i retten og den samtalen ble sett som bevis. Da nye eieren av jorden ville miste landet, ikke fordi papirene og overtakelsen ikke var gjort korrekt, men fordi naboen hadde rett fra gammelt av. Dette ville blitt latterliggjort og blitt forkastet ettersom saksdokumentene til naboen ville blitt stående. Men i dagens immigrasjonssaker og asylsaker så kan det virke som snakk og mulig indiser kan gjøre at man mister sitt opphold og mulighet til å bo her.

Denne dekonstruktive holdninger som tar kontroll, der kristne konservative bruker støttespillere og alle mulige kanaler, der de tar eierskap i restriktiv immigrasjonspolitikk, uten å tenke på hvilke signaler dette sender. Denne mystifiseringen av asylsøkere og deres opprinnelse, denne magnetiske frykten ispedd med kors og litt glamour. Det iscenesettende preget av frykt og fremmedgjøring av våre naboer.

Hva er kristent ved det? Er det som står i bibelen til disse politikere og samfunnsaktører: «elsk din neste, bare om de er som deg selv!».

Jeg blir bare tvilende og lei meg, at disse representerer sånne som meg, at disse er spydspissene, at disse blir sett på som kristne. Med deres hovmod og vage utspring i alle mulige fora. Der en kan kritisk se at de misbruker den naive tilliten og trangen til makt. Der alle mulige konflikter og anstendige løsninger blir kastet til side. Fordi, disse kristne vil godta dobbeltmoralen, vil godta at en viser en hard hånd og overbærer seg om de viser ekte nestekjærlighet.

Det er ikke så nøye. Så lenge man viser flid og underdannelse for systemet som konsekvent moralisere og kritisere andre, uten å komme med nyttige løsninger for de problemer som allerede er der. Fordi, det er integrering er problemet, asylsøkerne er problemet, immigrasjon skaper bare dilemma og kostnader. Disse menneskene kommer bare hit for å ta jobber og ikke skape noe. De kommer ikke hit for å søke ly eller få starte et nytt liv. Nei, det er en myte, de vil alle gå på NAV og bli trygdemisbrukere.

Det er slikt som kommer frem, det er så lite kristnet, det er så lite omtenksomhet og tanker bak. Man angriper og åpner ikke for at ting tar tid. At mennesker fra krig og sult, at mennesker som har lidd over lang tid som er kvoteflyktning trenger tid til avklimatisering. Nei, disse menneskene skal rett i arbeid, selv om man har opplevd krig og flyktet fra katastrofer vi selv ikke forestille oss. De skal ikke få avbalansert seg eller få ro.

Det er dette som kommer frem av kristne immigrasjonspolitikerne, de har fremstilt disse som snyltere og mennesker som skal utnytte systemet. Selv om de samme politikere har ingen problem at de lager lover og skatter som deres næringslivstopper vil nyte godt av. Nei, det er ikke så nøye, de er jo som de kristne konservative er. Gi til de rike og stoppe de fattige. Litt motsatte av Robin Hood, hei, det er ikke nøye.

Disse i Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som alle har brukt posisjonen sin, gitt plass til dette i større og mindre grad. Som har støttet og satt i verk dette. De har gitt grobunn for slike moraliserende holdninger, dekonstruktive moral som underbygge prinsipper om OSS versus DE. Der de kristne konservative har rett til nedverdige og bryte ned alle forutsetninger for å være borger i samfunnet. Dette fordi de selv er redde for skygger, for regn og tåke. Selv om de ledes av tåkefyrster og snart inn i løftes land. Så lenge andre mennesker lever med arvesynd og skammen av foreldrenes valg om å komme til et land i fred. Fred og frihet er ikke gratis, sa Gatas Parliament.

Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «ta dere i vare for de som forteller hvordan andre skal intrigeres eller bli en del av samfunnet, samtidig som de setter enorme krav. Fordi de vil ikke at disse skal bli en del av oss. De vil segregere og underbygge påstander om at de upålitelige og uærlige». Sannelig. Sannelig, jeg sier dere: De som sier dette om andre er seg selv som dåren, som har underkastet sin egen ideologi, der de glemmer at disse er medmennesker som bare har håp om et daglig brød og ordinært liv. Dette er mennesker i ytterst nød og trenger hjelp etter flukt fra krig og katastrofer. De er ikke terrorister eller skattesnytere, de er som meg og deg. Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «om noen forteller noe annet og sprer frykt, bruker Jesu navn og andre kristne forutsetninger for å spre frykt, vik fra disse menneskene, de vil bare bruke din tro som verktøy for ta din naive stemme og også profitere på din frykt for det ukjente».

Peace.

Mitt brev til Minister Sylvi Listhaug, ta deg en charter-ferie til Kandahar!

Kjære Sylvi Listhaug…

Du lager det ikke lett for deg selv, med denne populismen, feminismen og altetende-ismene som er der ute.

At en kan kritisere FrPere er fy-fy, bare se på kommentar-feltene i de største avisene. Der alle angrep på alle andre blir verifisert og godkjent, mens de andre skal godta at slike som Nesheim, Tybring-Gjedde og Njåstad. De kan karikere andre mennesker og det kan også du Listhaug, men om vi karikere dere og beskriver deres fremtoning så er vi automatisk: eliten, sosialister, feminister, neo-liberale skjærer osv.

Vi har rett til å kritisere deg Listhaug og det bør også dine tilhengere forstå, fordi de kritisere alle som ikke tenker likt med dem og viser null-toleranse for andre dem selv. Det er sikkert fordi selv ser selv igjen i ditt speilbilde i offentligheten. Der du sprader perfekt rundt. Prater fagre ord og legger ut brutale innlegg på egen blogg og på facebook for å likes. Det er så vakkert og så engasjerende!

De nidkjære i det hele er de tanker og de komplekse situasjoner du prøver å vinne gunst blant dine egne, fru Listhaug. Der du viser til at det er bra at mindreårige asylsøkere som har levde kanskje flere år i riket, blir nå endelig tatt fra hus og hjem i mulm og mørke for å bli deportert til Afghanistan. Shang-ri-la av Østen: hvor alle reiser på Charter-ferie, spesielt til byen Kandahar og Qalad. Du burde kanskje reise dit og vise hvor trygt det er med skuddsikkervest, svær tanks og sammen med blå-hjelmede fredsbevarende styrker? Hadde ikke det vært fint, litt som når du hoppet ut i ostepopp-kostymet i Middelhavet tidligere i år. Du hadde kanskje endte på John Oliver på HBO igjen!

Jeg vet at du kunne tenkte deg en charterferie til Afghanistan, i varmen og ly mellom skudd og sult. Det hadde vært perfekt. Du hadde ikke hatt lyst til å flykte fra et land som har jevnlig vært invadert eller hatt intern borgerkrig siden 1970-tallet. Det er stabilt rike og nasjon, du kan ikke skjønne hvorfor folk flykter derifra. Du trodde de flyktet fordi de ikke fikk utdannelse eller jobbe i First-House for Rema 1000 som lobbyist. Ja, det skal ikke være lett.

Ja du Listhaug, i disse dager om ved mulighet så vil du sikkert også søke lykken med å være glad for å sende hjem mennesker som har flyktet fra Somalia, hvor Etiopiske styrker har trukket seg ut, to føderale stater har angrepet hverandre om territoriale landområder selv etter fredsforhandlinger i Abu Dhabi. Der Kenya har tatt visse landområder for sikkerhet for sine egne nasjonale grenser og hvor AMISOM okkuperer visse områder, men nasjonale hæren trenes av fredstyrker etter økonomisk tilskudd fra EU. Dette landet som har hatt intern konflikt siden Said Barre, også siden 1970-tallet må være ansett som trygt.

Vil ikke du reise på Charter-ferie til Mogadishu, slikke solen, se skudd-hullene over sengemalmen i det fallitte hotellet og tenke over om i dag er trygt å gå på markedet eller om jeg burde ta første rutefly til Nairobi. Det hadde vært så fint. Ellers så kunne du tatt lokal-transport til Kismaayo og diskutere chapati priser med Kenyanske tropper der. Eller reise i Galdumuug til Hobyo beach, midt i mellom konflikten til Galmudug og Puntland. Det må sette så spiss på ferien.

Listhaug, jeg kan ikke forstå hvordan du ville bruke små barn som har flyktet krigssoner som click-bait som måter for å få sympati for din sak. Som er at innvandrere ikke fortjener norsk sikkerhet eller bli boende i Norge. Fordi dette er bare for Nordmenn, som er som deg, Listhaug.

Så en liten del av meg ville gjerne startet et Crowdfunding prosjekt der en bruker de innsamlede midlene på gi deg en smak uten skuddsikkervest i Kandahar eller Qalad, der du ikke vil være sikker innen elite-hotellene i Kabul eller ved demilitariserte soner rundt hovedstaden, men istedenfor oppholde deg blant kvinneskoler og annet for å kanskje forstå hvorfor de er utrygt der. Fordi jeg tror ikke som sagt at dette er områder som frister deg like mye mentalt som weekend tur som London eller Praha. Akkurat som jeg tviler på at vår kjære minister ville ha tatt heisa-tur til Bangui for å sjekke temperaturen nær ekvator. Det er til det fredelige landet Sentral Afrikanske Republic (Central African Republic –C.A.R). Der kan du hilse på Lord Resistance Army (LRA) om du er heldig!

Så du så stolt, rakrygget og for å få politisk oppslutning vil du synke så lavt å sende tilbake barn og deres familier tilbake krigssoner, slik at du kan få populistiske stemmer til kommende valg. Du må være stolt og sprek, med lite frykt og spesielt lite empati for de skjebner du ødelegger for. For de mennesker du gjør til fiender og de mennesker du spiller politisk mynt på. Du Listhaug må ha skjønt så enormt konsekvensen av dine handlinger og ønsker. At du vil stå til ansvar og i skadefryd tjene politisk-kapital på disse asylsøkerne.

Så kjære deg, ta på deg ostepopp-kostymet, spill falitt med disse medmenneskene, “rigge” Møre- og Romsdals valgkrets slik at du blir første-kandidat, men ikke forvent at mennesker som meg har respekt for dine nedlatende og nedverdige opptreden. For så lenge man har fredsbevarende styrker, så lenge det er intern-konflikt og så lenge det er mennesker på flukt fra nasjonene, burde den Norske stat tenke seg to-ganger, kanskje tre før en sender tilbake mennesker og særskilt barn som er tredje-part til all konflikt som er skapt av oss voksne mennesker.

Det siste før jeg slutter, vil jeg ønske deg fin Charter-Ferie til Kandahar og gjerne ta bilde med den jevne soldat og kanskje også en selfie med den lokale stammeleder som har større våpen enn du har positivt budskap. Peace.

Blå-mandag, min skepsis til nye regjerningens planer

Vi lever i en tid hvor ting er flyktige og hastige avgjørelser blir tatt. Fremskrittspartiet og Høyre er en mindre-talls regjering som får støtte via en erklæring fra Venstre og Kristlig Folkeparti. Noe som gjør at det er relativt skjørt grunnlag. Derfor er Sundvoll erklæringen og regjeringssamarbeidet går på kompromisser.

Det som er spennende å se er hvordan de forskjellige fløyene i partiene vil ta til ordet når avgjørelser blir tatt innen spørsmål som skattelette eller innvandringspolitkk. Man kan drømme og være idealistiske. Likvel konsekvente nok til å ta ansvar for de avgjørelser som man tar. Når man hører hvilke ideer partiene har. Så er ikke Stageway eller lovliggjøring av pokerturneringer som får meg til å gå av skaftet. Ikke at jeg tar av å gleder meg til å kunne kjøpe Tine-smør og lammelår på Coop Mega på en søndag.

Det som får meg til å tenke over hvordan de konservative Høyre og rebelske FRP’ere som vil motsi hverandre. Spesielt med tanke på innvandring. De ideene som jeg har hørt det de tenkte å spesial lagde fengsler for innvandrere som snart skulle sendes ut. Noe som for meg høres feil ut.

Hvis vi skal kalle oss et visst demokrati. Demokratisk og menneskevennlig. Vi skal såkalt ha «nye løsninger» for «nye problemer». Den nye regjerningen. De blå har en luksus. Høye oljepriser og budsjett-overskudd. Passe fungerende byråkrati. Selv om forrige regjeringen levde ok med en dårlig NAV reform. Selv om tankene bak den var gode, så funker ikke alltid teorier likt i praksis. Nå har mange av problemene med reformen blitt forbedret og erfaringene fra denne reformen bør den nye regjerningen tenke på.

Når de planer om gjøre oss mindre byråkratiske. Prøve å få antall kommuner ned til 25  % av dagens kommuner. 1970 talls kommune-reform er den vi lever under idag. Når ting ble slått i sammen sist. Dette har gjort at kommunesentraene er lengre unna ytterpunktene enn de var før. Når kommunene er enda mindre. Den kommunen jeg var oppvokst i var tidligere en kystkommune, en by-kommune og to «indre-bygder» kommuner. Disse fire ble til en. Idag er det enda problemer mellom byen og de andre når det kommer til budsjettet, fokuset på hvor pengene skal brukes. Dette gjør at de pengene som skal fordeles ofte ender sentralt. Ikke i bygdene eller ved kysten. Så når veiene er blitt bygd, tar det nesten 20 år etter med patching av veiene eller bare sette opp ett skilt som sier det er farlig for motorsykkel å kjøre der fordi det er svære hål i veien. Slik blir det bra distriktspolitikk.

Så hvis du skjønner min skepsis til mer sammenslåing av kommuner. Da forstår du hvorfor jeg stiller spørsmål til det nå. Fordi det er ok teori at mindre byråkrati vill være bedre for oss alle. Samfunnskritiske og reformering av systemet. De systemkritiske. Fordi tanken på større enheter er beregnet til å minske utgiftene. Men tanken på å kutte ut og minske byråkrati om kommuner skal være billig. Har jeg tvil til. Det koster å omgjøre og lage nye enheter. Vil ta lang tid før de sparer noe. Om de hele tatt vil tjene annet enn ære for å ha kuttet ned antall kommuner.

Å om dette vil bli enklere og løsere for oss med mindre kommuner. Kutte ut fylkeskommunene og flytte ansvaret mer sentralt. Slippe å ha makten til fylkesmannen som overser fylket, at de skal følge regelverket og de etablerte lover, lokale forskrifter og ikke bare populistiske ideer til ordførere og lokal-politikere som tenker på kortsiktige og på stemmer mer enn på hva som er deres representative og rolle som lokal-politiker.

En grunn til jeg er skeptisk har jeg allerede vist. Da de har andre ideer som å ha større åpenhet med alkohol politikken, å i små kommuner ha «pol» i butikk akkurat som posten i butikk. At man kan kunne kjøpe alkohol før helligdager, på valgdagen osv.

Så om du forstår min skepsis og nyansering av framtiden til landet vårt med den blåe regjeringen. Om det vil bli fruktbart eller bli en realitet er usikkert. Det er bare hvordan mandat de vil bruke og hva som vil virkelig bli prioriteten. De har satt opp 8 punkter. Disse punktene har mangler. Alle regjeringer har mangler og utilstrekkelig-heter. Dette er bare noe vi må leve med. Det vi bare for håpe uansett hva denne regjeringen setter som mål å gjøre. Er at de setter oss borgere før havresekken, skattepenger og oljefondet kommer etter folket vilje og vel. Hvis noe annet er målet. Så får vi bytte de ut om 4 år eller håper på mistillitsforslag slik at vi kan få en annen mindretallsregjering. Det har skjedd før og kan skje igjen. God søndag! Ikke minst imorgen god blå-mandag. Peace.

Stortingsvalget 2013 – Unngå politisk farse eller mer politiker forakt.

Vi kan i disse dager oppleve stortingsvalget på alle kanaler, i alle aviser, kommenterer, debatter eller leserinnlegg. Stander på torv og på kjøpesenter. Løfter og kamp-program. Alt som skal gjøres og ikke gjøres. Husk å bruke din stemme. Stem. Glem ikke å bruke din stemme.

I denne situasjonen blir alle utsagn eller ideer brukt for å fange massen. Vi skal redde enhetsskolen. Vi andre skal redde miljøet. De andre vil ikke bygge veier. Glem barnehagene, vi trenger kontantstøtten. Mange små saker som kan skape spenninger mellom partiene. Akkurat som personlige lederstilen som er blitt debattert denne uken. Samtidig som Høyre setter fokus på 22. Juli rapporten istedenfor å komme med klareringer anngående hvem som blir medsammensvorne hos de borgerlige.

Samtidig som regjeringspartnerene til Arbeiderpartiet. SV og SP har en utrolig dårlig meningsmåling. Mens et parti som ikke har hatt noe mandat på stortinget noen sinne det Miljøpartiet DeGrønne(MPG) nesten 4% som er sperregrensen og vil gi dem ekstra mandater.

Det som kan skje den siste tiden av valgkampen inn til selvet valget. Er at motpartene vil gå mer til person angrep. Skittentøysvask ut i offentligheten. Komme med nedverdige ord istedenfor vise til sin egne politikk. Venter på at noen av disse partilederne blir desperate. Kommer til å love å redde hele verden. Partiene vil si og love å gjøre landet til et eventyrrike.

Ikke at vi allerede er i ett bra land. Et lite eventyr. Siden vi har en velferd og sikkerhet som mange ikke får oppleve i sin levetid. Derfor blir de valg og stemmen vi gir kan forsikre dette videre slik vi tror samfunnet trenger det mest.

Vi kan enten henge oss på den mest populistiske delen av debatten fram til september. Eller bare gi oss i gang med det vi tror er det beste for riket. Det vil være vanskelig siden avisene vil være fylt fra siden 1 til midten med stoff og kommentarer. Politikere vil være fløyelsemyke nikkedukker som viser et glansbilde. Et ønsket glansbilde om de får makten. Det er derfor vi kan enten overse bullshiten og se på realiteten. Hvis vi ikke ser på realiteten og virkeligheten. Mister vi da virkelighetsfatning og bare drømmer oss vekk.

Politisk farse kommer det kanskje til å bli jo nærmere vi er selve valgdagen. Å NRK og TV2 prøver å ha best mulig valgsending. Med grafer og historiske faktum plassert. Samtidig som resultatene elektonisk dukker opp på skjermen. Inntil da må politikerne bruke dagene lurt. Slik at det ikke blir mer politiker forakt. Den kan være viktig fordi vel, sofavelgerne blir flere av når de opplever at sin stemme er ubrukelig. At deres valg vil ikke skape en forandring. Å at politikerne formulere bare vakre ord som er selvmotsigende. Der de står på podiet og diskutere rundt grøten og egentlig ikke svarer på spørsmålet fra debattlederen og prøve å vinkle det inn på motstanderen. Det er da folk gir blaffen og skrur enten av tven eller på lydløs mens de gjør klar kveldsmaten.

Så får vi se om det blir moro framover. Eller om det blir som byttene av managere i Premier League. Vente i uvisse om spillerkjøpene og nye formasjoner. Ikke minst om deres spillestiler i klubbene vil gi enten tittelen eller bare komme rett under par. Inntil September håper at vi slipper både politisk farse ei heller mer politiker forakt. Vi er bedre enn dette og vi kan ikke si at vi vet resultatet før dagen. Før det vil bare prognoser, analyser og ikke minst valgdagsmålinger gi en anelse, men ikke hele bildet. Godt valg!