Samtiden/Morgenbladet – Skrivekonkurransen “Tegn i Tiden” og dette var mitt bidrag: “Hva er Samtiden?”.

Kjære skribent i “Tegn i Tiden”,

Nå har juryen landet på vinnerbidragene i konkurransen “Tegn i tiden”. Til sammen var det over 250 deltagere, og denne gledelig store pågangen gjør det ikke mulig for oss å svare alle personlig. Juryen har derfor laget tre kategorier med svar. Kategoriene gjelder 1) tekstene som trykkes, 2) tekster som kom til finalerunden og 3) tekster som i denne runden ikke ble vurdert som aktuelle.

Din tekst kom i kategori 2, og får juryens kommentar:

Juryen har bitt seg merke i din tekst og mener den har store kvaliteter. Den passerte ikke nåløyet for å komme på trykk (kun 14 tekster trykkes), men teksten kom til de siste finalerundene, fordi en eller flere av jurymedlemmene hadde satt en stemme på den. 

Takk for bidraget og vennlig hilsen juryen ved

Anna B. Jensen, Kari Spjeldnæs, Gunnar C. Aakvaag, Lena Lindgren og Marit K. Slotnæs.

Her er min tekst som jeg sendte inn: 

Hva er samtiden?

Hva er egentlig samtiden? Er den Ariana Grande? Er den Kim Kardashians utringende kjole på forsiden av VG? Er den en twitter beskjed fra Kofi Annan eller Facebook status oppdatering fra Fru Hansen i naboblokka?

Samtiden er kompleks fordi menneske er komplekse. Vi har ti fingre og ti tær. Vi spiser, vi driter og vi velger inni mellom dårlige ledere. Tiden vi lever i er en populistisk og tabloid virkelighet. Hvor virkligheten skal skje like kjapt som Nespresso maskinen, altså et tastetrykk fra du trykker til du får en vaniljesmakende cappuccino. Ting skal ikke ta tid. Fordi vi har egentlig ikke tid. Vi har ikke tid til våre egne barn – så vi sender dem alle i hop til barnehagen. Som vi nesten ikke har tid til å levere de i. Vi skal jo både trene, sende bilder av maten vi eter på facebook, gå på lange turer i fjellet, lese siste boken av Jo Nesbø på hytta og selvfølgelig selfie av SK2014.

Samtiden er demokrati eller kanskje en ny forståelse av demokrati rundt omkring i verden. Det er ikke lenger sett som at valg enten er rigget og opprettholder regimet, men reelle folkebevegelser svakt sammenbundte de enn er. Så støtter de tanken om et seriøst folkestyre – ikke lenger bare ett skinn-demokrati med en «big man» som er en regent og befolkningen som forfølges enten av trusler om politi på døren. Dette er med tanke på hva som skjedd i Tunisia, Egypt og konflikten i Syria. Selv om man har fortsatt standhaftige ledere i Zimbabwe, Demokratiske Republikken Kongo, Uganda, Ekvatorial-Guinea, Marokko, Algerie og Nord Korea som holder folk under kontroll og ikke har reelle demokratiske forhold. Så har vi bare et diktatur i Europa igjen for øyeblikket i Hviterussland. Selv om Putin holder Russland strengt bevoktet. Ungarn er det er usikkerhet rundt neste valg. Så har det forsatt slik at i denne samtiden har også gryvende konflikt i Ukraina som involverer Putins Russland, interne konflikter i Irak og Afganistan. Å slag i jevne mellomrom i Mogadishu i Somalia som har foregått siden fallet til Said Barre. Der African Unions tropper AMISOM har styrker og andre distrikter er tatt av nabolandet Kenya. Men i samtiden er ikke dette et stort diskusjonstema, unntatt hvis Somaliske pirater kidnapper sjøfolk fra en britisk seilbåt.

Samtiden er økologi, fair-trade og etiske tanker rundt hverdagen. Corporate Social Responsibility. Samtiden er Svane-merket. Velge for å vise vår personlighet. Hvis vi er skikkelig omtenksomme kjøper vi «geiter» eller «skolesekk til Dikembe i Zambia» fra Strømmestiftelsen eller Kirkens Nødhjelp i julegave til Onkel Fredrik. Samtiden er miljøvennlighet. Teslaer som kjører oftere ned Pilestredet enn Ferrarier. Nissan Leaf på ladestasjon ved McDonalds før ferja fra Sandvikvåg i Fitjar. Så miljøvennlige skal vi være at søppelet må minst være sortert i 3 bokser, pluss du må gå halv mil for å kvitte deg med vinflasker og hermetikkbokser. Den er så miljøvennlig at Fitjar og deler av Lista ser ut Søndre-Velje ikke fordi det har emigrert en haug dansker dit, men fordi det har kommet en drøss med nye vindmøller.

Samtiden er at enten så skal Ølet enten være en enkel pils på boks eller så skal være så avansert laget på det minst mulige mikrobryggeri som er gjemt i huttiheiti mellom Skråningen og Vika, der hvor det er flere sauer enn folk. Der ligger Mixy Mikrobryggeri og de lager både Weissbier og IPA med spesial humle fra Belgia. Kos å ha på hytta på Hvaler i båten og til steika etter jobb en torsdags-ettermiddag og husk å ta bilde av det. Da kan du legge det ut på Facebook! Samtiden er også økt forbruk av Vin. Vin er folkelig. Så folkelig at det kan ikke være en troverdig avis om den ikke har anmelding av de nyeste vinene som eksisterer på polet. Samtidig er det fortsatt forbudt å ha reklame for alkoholdige varer. Samtiden er som sagt kompleks.

Samtiden er streaming. Enten om det musikk der du lager lister på Spotify eller Wimp. Det er liten gjeng sære mennesker som forsatt kjøper Cder på Platekompaniet. Samtiden går «Back to the Future», enten kjøper du den spesielle platen som LP eller så laster du den ned på Itunes. Med introduksjonen av Smart telefonen. Fancy mobilen. Ipod døderen. Så går folk mindre rundt med to elektroniske dingser untatt de som trenger både Smart telefonen og nettbrettet på bussen. Samtiden er musikk høyt i ørepropper og hodetelefon i regnbuens farger gjerne som får bankkontoen til Dr.Dre eller 50 Cent høygravid. Dette er deres gullunge. Tilbake til Platekompaniet selger mest filmer og spill. Streaming av filmer og serier tar også over. Netflix. HBO Go. ViaPlay. TV2 Sumo. Filmer ellers selges i to format eller leies digitalt. Når var det sist du gikk på Mix og leiet en blockbuster? Nesten samtidig du kjøpte Mariah Carey kassett til jul til dama, sant? Alle de Amerikanske superheltene har sine egne filmer etter Disney kjøpte Marvel. Ikke nok at alle venter på at Sony skal ødelegge enda en helt fra deres univers i DC Comics, det pleier å skje med jevne mellomrom.

Samtiden er politisk korrekthet. Så politisk korrekt at hvis noen skriver sin personlige politiske mening så er de enten en catfish, Nigeriansk prins som lover deg en gave av sin formue om du sender 100 dollar via Western Union eller så er man rasist. Politisk korrekthet handler om hvordan man argumentere og hva som er fokusert i argumentene. Det er «jeg» eller «samfunnskostnader». Vi er enten ett tenkende individ som har retten til ting i samfunnet eller så er vi en samfunnskostnad som samfunnet må slippe. Vi har gått fra et samfunn som er stolt av å ha røkere til å gjemme den tobakken i kassen. Fordi å se sigarettpakker er  både skadelig og kan påvirke deg til å plukke en ti pakkning Lucky Strike.

Samtiden er helsefokusert. Så helsefokusert at favorittbrusen er Pepsi Max. Sukkerfri. All brus skal hvis noen får sin våte drøm bruke Stevia enn sukker, selv om vi enda ikke vet alle effektene ved dette. Samtiden er så helsefokusert at det er like mange treningsstudioer som det er blomsterbutikker i mange nabolag, av å til flere. Det er så mange at flere kjeder slår seg sammen. Samtiden er så helsefokusert at vi har fått folk oppmerksomhet rundt palmeolje, sukkerinnhold og fett. Så vi tror at de samme produktene er bedre for oss om de har rapsolje, smaks-forsterker, søtningsmiddler og kanskje mer karbohydrater. Sunn miks? Samtiden er så helsefokusert at alle som selger klær eller går på den røde løperen er enten en mannelig six-pack eller kvinnene er tynne med store rumper, pupper, botox, fete lepper og mest mulig hud. Hennes & Mauritz reklamer på veggen ser ut som sommeren er her hele året. Etter på byttes plakaten til tilbud på Stratos. Samtiden er helsebevisst. At Melk er dyrere en Cola. Vi tror vi helsebevisste fordi nøkkelhull på Grandiosa, Fjordland og visse pastaer. Venter på flere nøkkelhullet merker på Maarud chips, Vørterøl og Freia sjokolade. Fordi samtiden er så helsebevisste.

Samtiden er selvsentrert. Det skal være en perfekt fasade. På facebook, hagen, bilen, familiebilder, ferier og huset. Alt skal være for oss. Ikke for andre for oss. Hvis vi gjør det for andre er fordi vi gjør det egentlig for oss. For å bygge videre på vår egen identitet. Image. Bilder blir tatt for snapper på Snap chat og blir vekke før de blir husket. Eller så ligger det på Instagram for å flest mulig til å like de. Du er på twitter for å si din korte mening for å vise hva du selv tenker og gjerne legge denne som status på Facebook samtidig. Samtiden er selvsentrert. Sånn at vi har blogger for å vise oss selv fram eller bli et produkt for kommersielle aktører å sikre hits på sidene, enn å skrive for å forandre. Samtiden er så selvsentrert at vi kan ikke plukke opp pærer i butikken som ikke ser korrekte ut. Samtiden er Tinder, en liten app som viser en aktuell person – enten så sveiver du over å sier at du liker eller går andre veien å ikke-liker. Å noen personer lurer hvorfor gentleman og manerer er vekke. Når man ikke har skrytebilde eller perfekt SK2014. Så er det vanskelig å bli trukket ut i 10 sekunds sjansespillet på Tinder. Det er lengesiden man lånte vekk jakken til en kvinne som frøys på vei hjem fra byen på trikken.

Samtiden er så hurtig og skiftende. Den skifter og bøyer seg så kjapt. Innen null tid så er mobilen tom for batteri. Samtiden er vikariater. Det vil si at det mer vanlig å komme inn som ansatt via vikariat i enten det private eller i de statelige institusjoner. Samtiden er effektiviseringer og sammenslåinger. Høyres og FRPs drømmer om at Levanger kommune skal dobbles i størrelse for kanskje en gang i framtiden slås i sammen med Frosta, Leksvik, Indreøy, Verdal, Steinkjer og Verran. Om det i realiteten blir billig som partiene ønsker, er vel mer en drøm, og forteller litt om den komplekse samtiden.

Samtiden er å velge og ha valg. Ikke man tenker over det, men man tar valg hele tiden. Man hører ikke på en radio kanal. Du kan velge mellom 20 forskjellige. Den ene spiller techno, andre gammal rock og den tredje har radioresepsjonen. TV kanaler er det nok av. Vi kan egentlig alltid se på tv. Fordi om vi vil og har kjøpt tilgang kan vi streame kanalene på enten på tven, ipaden eller mobilen. Du kan se Al-Jazeera, Discorvery Channel og Animal Channel, eller NRK og TV2. Handler bare om penger og anledning. Så man snakker om ikke om at alle ser det samme lenger. Selv om noen aviser tror at alle ser på Breaking Bad og Games Of Thrones. Det stemmer, mange ser på disse, akkurat som mange så på The Wire. Samtiden ser på varierte program etter som smak og image. Noe som gjør at vi kan diskutere med venner om hva vi kaller for guilty-pleasure. For noen er dette Two and Half Men, andre er dette Two Broke Girls. Samtiden er å velge. Tidligere hadde man ikke dette. Man måtte enten følge programmet, ha samme boksen med tilgang. Du kunne ikke se Champions League i opptak på hytta. Den gikk klokken 2000 på TV3 og du måtte høre på kommentarene til Jan Åge Fjørtoft om hvordan Ballack er den beste tyske spissen noen sinne.

Samtiden er forsatt frykten for det ukjente. Frykten for å bli kjent med naboen eller snakke med fremmende på bussen, toget eller t-banen. Samtiden er frykten for Ebola, Aids eller Seksuelt Overførbart Infeksjoner(SOI), ikke at det er noe nytt. Samtiden er at legene ikke skal ha samvittighet i navnet for likestilling. De skal bare lyde jentene som skal ha sex uforsiktig og deretter ha abort. Samtiden er likestilling på et nivå som gjør mannen til liten. Så liten at jenter får fordeler av å gå inn på mannsdominerte områder, men om man gjør det omvendte så blir man møtt med enorm stigma. Derfor døde det ganske fort hend når det var diskusjon om det var korrekt med lengre permisjon for menn. Eller om menn kunne ha førsteretten på barn etter skilsmisse. Dette er ikke tema i samtiden.

Samtiden er kompleks. Så kompleks at denne teksten gir bare et grunnlag for hva som spesielt i den tiden vi er en del av. Om man sitter og browser på smart-telefonen enn å bruke tid på lese den skikkelig. Eller leser nøye igjennom denne i fredags eller helge-avis. Det er tydelig om du tenker over eller bare se over og tenker. Ja, denne karen kan ha forstått noe, eller ikke har forstått noen ting. Om Malala har gjort nok for Fredsprisen, om Obama hadde gjort nok og om EU hadde rett til sin, er spørsmål mange av oss i samtiden vil stille spørsmål til. Får vi svaret det tviler jeg på. Bare at Jagland kan komme i avisene med et lurt smil og ikke snakke om bygge det norske hus. Samtiden er kompleks. Så komplisert at det er mer elektronikk i bilen enn i smart-telefonen. Dermed kan veldig få mekke på sin nye Golf. Den må betale en ekstra formue på verkstedet med en gang en bolt inni motoren blir løs. Samtiden er kompleks. Ingenting av det jeg har skrevet til deg her bli sett på som fakta. Siden det er slik jeg ser virkeligheten. Du vil ikke se virkeligheten likt som meg. Fordi slik jeg ser den som kompleks kan du sitte på andre siden med en skjerm og se den som en lettfattelig virkelighet. Hvor kravene virker enklere. Der du legger ut bildene ved middagsbordet og vinen å smiler med venner. Mens jeg grubler over hvorfor du gjør det.

Samtiden er tiden vi lever i. Den er slik den er fordi vi har gjort den slik eller fordi andre har gjort det mulig for å bli slik. Så om du ikke tid til å levere ungen i barnehagen før jobben er fordi du laget en ny liste i Spotify til bilen. Ikke fordi Spotify sa at du måtte lage en liste for å spille i bilen. Samtiden er tiden vi lever. Fordi vi født inn til å være en del av denne tiden og oppleve den som den er. Uansett om vi ønsker det eller ikke. Så må vi bare leve i den og bruke de egenskapene tiden vår har og være tilstede og være til glede for de menneskene som vi deler denne tiden med. Peace.

Debatter for døve ører – Stillhetens tyranni

La meg skissere mine tanker. Vi lever i ett multimedia samfunn, både aviser, nettaviser, tv og radio. Både statskanaler og private. Disse har selv-sensur.  Eller en sensur hvor saker blir valgt, enten hvor mange klikk de får eller hvor stor sannsynlighet at noen plukker opp avisen. Noe som gjør at sakene blir valgt ikke alltid av grunner som innebærer de faktiske nyhetsverdi. Mer merverdi og profittjag. Andre medier som tv vil heller se hva som skaffer seere og klarer å holde seerne på sin kanal.

Debattene blir litt daffe. Vage. Svake, med masse dødkjøtt. Slik som, ja flere av diskusjonene blir tause før de er blitt skikkelig debattert. Untatt den siste kultur-debatten og OL diskusjonen så har de fleste andre blitt vasket vekk. Kultur debatten tok av, av flere grunner. OL diskusjonen er blitt en regions og distrikts krig. Samtidig som. den er blitt dårlig håndtert av sportsbyråkratiet. Alikevel blir det meste stille og rolig lagt til side.  Utslitte skolebyggninger og slitne lærere i byer og distrikter. Som blir på nytt valgflesk i ny valgkamp til høsten.

Debattene blir bare vekke. Bomringene og vei utbygging blir nesten ikke diskutert. Hvis noen tør å si om ustelte og slitte veistykker i lokalaviser – blir det kalt «støy» eller klaging. At vi en miljøvennlige politisk hyggelige tider, hvor politisk korrekthet overskygger de reelle meninger, kan man lure om det er frykten for å stå for feil verdier og virke truende.

I den anledning er det merkverdig at folk ikke har diskutert hvordan og om man skal «fat-tax» på fly. At din personlige vekt skal ha noe å bety. Altså hvis du er såkalt kraftig eller overvektig så må man betale mer for flyreisen enn de som er av «passende» størrelse eller rett vekt. Da kan man lure på om man skal måles i høyden, vekten og derfra ta det ut fra BMI indeks eller lignende. At folk ikke har hoppet i taket og skriket ut, er for meg underlig.

Underlig, merkverdig. Liten snakk var det også om såkalte ferjefrie E39 fra Kristiansand til Trondheim. Kystveien skal bli uten ferje. Akkurat som ingen diskusjon etter noen såkalte konsulenter og eksperter om at det blir altfor dyrt og tidkrevende å bygge hurtig-jernbane fra Bergen til Oslo. Noe som har blitt et evig stridstema. Det er merkelig at dette ikke blir grundig diskutert: Hvis vi skal være så miljøvennlig! Miljøvennlig Det handler ikke bare om renovering og resirkulering. Det handler også om hva vi vil i framtiden. Framtiden, en tid vi ikke kjenner.

I offentligheten trenger vi debatter. Ofte hete og solen skal skinne på disse. Selv om vi kan være steile kanter i midten av en diskusjon. Likevel etter kan vi være enige om å være uenige eller komme til enighet til en gylden middelvei.

Det jeg frykter med dagens media er hvordan profittjaget og antall seere. Debattene skal ikke bli værende eller ferdige. Kronikkene og leserinnleggende blir støvet ned. De samme skruene skriver de inn. Intet nytt eller viktig  få nyheter kommer fram. Flerfoldige saker blir så vidt lagt fram, viser som om de bare kjøper nyhetstjenester av nyhetsbyråer. Istendenfor å ha journalister langt vekke eller flere til å dekke aktuelle temaer.

Rikdommen av media dør med store mediahus. Folk vet mer om ‘Game of Thrones’, tilfeldige kjendiser og sport. Ikke at alt dette er moro. Som jeg selv setter pris på. Bare at diskusjonen skal være hetest når det blir diskutert om Roseborg, Molde eller Start blir seriemester enn følgende av politikken i landet burde ses med argusøyne. At noe ikke stemmer og at diskusjonen og debatten dør før egentlig startet. Er dette sunt for det åpne samfunnet? Ikke minst, er det dette vi vil ha? Skal bare debatter som dør før de egentlig virke fullendt. En enorm stillhet og skjule de ideer som er der ute, kan ikke være bra for oss som en enhet. Håper jeg ikke sprekte en demokrati boble for deg. Jeg bare lurer på den merkverdige stillheten. Stillheten som dreper og smyger inn over alt. Skal det være slik?

Total avsporing

Et lite tankekart og ideer som kommer når du leser seg opp til eksamen. Samtidig som vurderer å høre igjennom Yo Gotti’s første Major album – Live from the Kitchen eller Yelawolf – Radioactive. Istedenfor å tømme hjernen for tanker. Ikke at jeg har testet noe i det siste eller opplevd noe helt utenom det vanlig. Gått meg vill eller sett noe humoristisk i Bergen. Hverdagen har bare kommet til meg. Før jeg skal begynne på eksamenskjøret. Har forsatt den samme mobilen, vekkerklokka og presskanna.

Tankene går til det vi forventer. Leser bøker om forvanlingene som har skjedd de siste 25 årene. Vite at flere borgerkriger har hend. Disse områdene er blitt relativt fredlige. Selv om det forsatt er vold som hender der, bare ikke i samme omfang. Tenker på Liberia, Sierra Leoene, DRC, Angola, Somalia(holder forsatt på! Med hærer fra Burundi, Uganda, Kenya og Etiopia, skal si de savner en sterk leder som Said Barre!) og Irak etc. Lista er lang over land med nyss konflikter. Derfor mens du leser videre anbefaler at du setter på denne sangen:

Yelawolf – Let’s Roll:

Vi skal være takknemlig at Omar Bongo av Gabon ikke lever lenger, bare at sønnen holder landet lukket. At Biya holder sin hånd over Kamerun. Ikke minst at Goodluck Jonathan har brutt byttet mellom Sør-Nord i Nigeria. Den uformelle avtalen at Nord hadde to perioder før sør fikk det samme . Nå fikk bare Nord en runde før Goodluck tok over etter forrige valg. Vi bør takknemlig at Putin har vunnet enda ett valg. At Turkmenistan, Kirigistan og Azerbadjan blir styrt av halvkommunistiske ledere som er mer autoritær enn det som var fra Moskva.

Ikke minst at Jens Stoltenberg bare bruker kirken til å sørge i og resten av tiden bruker religion til støtte av sin egen politikk. Samtidig ønsker å splitte og marginalisere troende i samfunnet. Sikkert noe med at han er humanetiker og vil at troen skal konstant være i private sfæren. Tanken er ikke fri hvis det ønskes, ei heller rett. Det sikkert grunn til at moderne Norge at misjonsselskap tar vekk misjon i navnet og blir allianser og stiftelser. Må jo være politisk korrekt får å få støtte via Norad og medlemsstøtte. Er det bare jeg som blind eller misforstår? Vil vi ikke ha et samfunn med blandet tro eller vil vi ha ett samfunn hvor bare «hovedstrømmen» gjelder? Blir ikke det som alle godnyhetene fra Gabon, Nigeria, Turkemenistan, Kirigisstian eller Azerbadjan. Der gjelder det kanskje å følge sin president uten spørsmål. I Norge gjelder det kanskje i samme lynne, men forsatt gjelder å følge: dagsorden som statsministeren setter. I fjor høst ble alle leger i ny regulering «tvunget» til å miste samvittighetsplikten i forhold til abort. Dette er et betent tema, ikke tvil, det handler om livsvalg og hvor du står i den. Der hvor du ser på embroye eller livet i magen til kvinnen. Tidligere kunne en lege som hadde samvittighetsplikten si «nei» til å utføre abort og gi den til noen som ikke så på dette som et problem. Idag er ikke det lenger mulig. Er ikke det å tvinge «dagsordnen» på legene? Selv om det for noen kan være poltisk korrekt å ta abort, trenger dette å være for den legen. For andre «kan» det likeså være politisk korrekt å ha spøkelses sykehus i Kampala, hvis det ble funnet at midler fra Norad ble brukt på dette. Ville ikke da Erik Solheim kritisert og kuttet midlene for neste års bistandsmidler. Det ville vært korrekt. Han har lov til dette. Derimot legen kan miste jobben sin fordi han må bryte med det han står for. Er det korrekt av staten å tvinge sine egne borgere til å gjøre handlinger som bryter med vår samvittighet?

Hvor langt skal vi dra dette? Hva er det neste prosjektet som skal bryte med samvittigheten. Skal kirken uten spørsmål la hunder og mennesker bli gift? De elsker jo hverandre tross alt. For ett søtt par! La hunden Rex og Tone gifte seg i Sørumsand Kirke. Go Girl! Tror du en prest vil stå på trappen foran kirken stolt i solskinnet på lørdagsettermiddag i Juni. Ikke minst å tenke «for ett vakkert par!». For mange vil dette vært like sannsynlig som at Samvittighetsplikten skulle falle bort. At staten skulle slutte å ta inn bompenger hver gang de bygger en tunnel på vestlandet. Slikt skjer jo uansett. Poenget mitt er bare. Hvor vil vi hend. Hva betyr dette for oss og hva vil vi. Hvordan samfunn ønsker vi og hva kan vi godta. Sentralstyrte regjerninger er basert på at folkeviljen følger deres handlinger. Ikke minst at vi støtter dem, fordi vi har gitt vår tilit til at de vil gjøre det beste for oss, siden vi valgte dem til å være der for oss. Fordi alle kan ikke konstant være der å ta viktige beslutninger for riket. Men når de gjør handlinger som frusterer og bryter med vår samvittighet bør vi ikke da si noe. Ikke gjemme oss i kratt. Skal ikke demokratiet og ytringsfriheten. Åpne for at vi åpner våre hjerte og stemmer for å stå for noe. Selv om ikke alt det vi står for er i vinden. Vinden blåser jo og luften er fri for alle. Som sagt dette er bare tankekart og total avsporing. Gikk fra verden med totalitære regimer, til Rex og Tone. Uansett. Må det diskuteres om det er rett å ta vekk samvittighetsplikten for leger. For å gjøre noe annet føler jeg er som å tvinge på en maskert lov for alle, samtidig som å glemme at tenkenede individ må bare følge loven. Loven som bryter med egens tro og laden. Det hadde blitt som å sende en militærnekter inn som vernepliktig. Noe som skjer.. men ikke er korrekt.

Uansett. Ha en god dag videre.

Misforstått toleranse.

I dagens norske samfunn, så er det å ha toleranse å si: at flertallet har rett. Å andre versjonen er at alle svar rette, uansett spørsmål eller etiske retningslinjer.

Ordet betyr egentlig: Enten tåle å ha eller overbærenhet ovenfor andres oppfattinger og deres oppførsel.

Dette er man ikke opplever i det Post-modernistiske post-industrielle Norge. Det man opplever er at hvis ikke du er enig med de oppfattinger som er «almengyldig» og «storsamfunnets» interesser. Så er du «gammeldags» eller en «mørkemann». Blant annet skal alt som har noe med tro å gjør gjemmes i den private sfæren. I offentligheten skal det ikke tales om noe som er «hellig» av noe slag. Alt som skade selvbilde til en stakkar skal gjemmes. Om det har en utslagsgivende effekt? Det kan fuglene vite. Har flere folk sluttet å snuse etter du ikke kunne se fargene på General/Mocca boksene? Er det mindre forbruk av røyk etter Lucky Strike logoen ble vekke med kassa? Blir det drikket mindre alkohol fordi du gjemmer den etter klokka 20.00? Ikke minst om du slutter å ha skjenking i byen etter 0130? Blir det ikke da mer drikking før disse personene stikker ut på byen? Har dette virkning på gjennomsnitts alkohol forbruket?

Hvem tjener på dette? Glemmer vi de menneskelige faktorer for de simple valg vi tar. Glemmer vi at det er ikke valg vi gjør i løpet av en normal dag som er like kloke. Istedenfor for det sunne valget å drikke et glass med melk. Vi drikker jo: Cola selv om det kan gi oss diabetes. Bør det merkes med mulighet for sukkersyke med overforbruk? Dette blir jo en utgiftspost for samfunnet, noe kanskje overraskende staten tolererer. De frykter ikke for de handlingene. Du sprenger ikke lungene dine og gir deg diagnosen KOLS. «No worries drink your Coke and have a merry experience».

Det som er hovedproblemet er at jeg har ikke helt de samme ideene eller verdensbilde som det store Norske fellesskapet har. Ikke planer om å forandre det heller. Vil heller ha enkle prinsipper enn å selge det bort fordi «alle» står for det. At «alle andre» er samboere før de gifter seg, gjør ikke det til ett etisk rett valg? Fordi «alle» har muligheten til å ta ekstra sykedager etter helgefylla, gjør ikke dette etisk rett! Ikke at det er spesifikk lover for dette. Dette er jo ting som du selv tar valg om å gjøre og har mulighet til å gjøre. Det er din egen samvittighet du vil ha kvaler med. Jeg kan bare ikke si at det er feil eller rett handling. Selv er jeg langt fra en helgen og derfor ikke passert nok lengder i hellighet eller vært dø lenge nok til å bli tatt med på pavens liste. Problemet blir når det forventes at jeg skal gratulere å si «bra gutta» til disse handlingene til andre. Hvis ikke så er en «mørkemann» som vil sende alle til helvete. Jeg godtar selvsagt at de gjør dette, men det betyr ikke at jeg er enig. Det snakkes om å være enig om å være uenig. Da blir jeg plutselig sagt at jeg er intolerant.

Hvis det så skulle være at jeg er intolerant så måtte jeg jo på død å liv stoppe dem. Det har jeg ei ingen plan om gjøre eller verdsetter den type handling. Alternativene er jo ikke store. I politiske diskusjoner med store grupper. Må du jo være semi(halvveis) sosialist for å få anskuelse. Du kan jo ikke ha tanker som tenker på individet. Da er du jo «ego» eller egoist. Skatten skal fordeles og være likhetstankene er jo der. Den blir vel der til vi er lik. Da mener jeg helt for pokkers lik. Fra vuggen til graven, skal meningene våres forbedres og helst være politisk korrekt. Toucher du på utsiden på noe vis. Blir du latterliggjort eller som tidligere «mørkemann».

Hvis jeg hadde prøvd å gi skjenn til norsk utenrikspolitikk eller bistandspolitikk. Så hadde jeg enten blitt sett på en person som ikke ser verdier av arbeidet eller er intolerant. Fordi mine tanker om dette samstemmer ikke med den profilen som er blitt spredd de siste tiårene av regjeringen eller Norad(ja jeg har lest en drøss av rapporter). Det vil bli Hanne Nabintu Herland på steroider. Jeg tolerere at det drives etter min mening «feil» storbutikk av bistand til land som sårt trenger midler. Det betyr ikke at jeg vil snakke positivt om den og dens virkninger.

At flertallet har en viss ide, betyr at det er korrekt. Tragiske er at slik høres det ut over alt. Hvis staten og flertallet sier at alle må spise koteletter en gang i uka. Ville du ha følgt det uten å tenke på dine egne erfaringer..? Ta dine egne initiativ og valg. Vi er jo implisitt «ego» som er en del av den tid og omgangskrets vi er en del av. Pluss markert av våre egne gener og naturlige faktorer som gjør oss til de vi er. Familie, skole og samfunnet har innvirkning på deg som person. Vi blir de vi er på grunn av en drøss av faktorer. I samspill med enkelte valg vi selv tar. Det er her vi har alternativer til å gjøre oss til ekte eller etterfølgere. Vil vi stå for noe eller bare følge strømmen? Vil vi bare lese og godta alt som står i VG og Dagblad som fakta eller vil vi bruke to minutter å åpne noen bøker for å få kjennskap til sakene og historiene bak. Skal man virkelig stille spørsmål til alt? Eller er relativismen sann? Alle veier fører til frelse? Er det «hellige» i trea? Vent, disse spørsmålene skal bli stilt i private sfæren. Ikke på nettet. Det blir for fett. Heftig. Må være abstrakt. Nå bør jeg gå å skrifte og be om tilgivelse. Gikk jeg for langt idag. Ble jeg for personlig..? Stilte for mange spørsmål? Var det intolerant av meg å gå på det sjelens nivå..? Ikke bare på det synlige, å gå inn på troens problem.

Vi har jo selv tro på det samfunnssystemet vi lever i, også slik en tro har vi at en hundrelapp har en verdi av hundre kroner. Det er jo fordi vi er blitt fortalt at den har den verdien. Selv om det egentlig er en papirlapp med symbolsk verdi, en bytte lapp som egentlig ligner på de gammeldagse sjekker som måtte løses inn i banken. Så lenge alle tror at hundrelappen har verdi hundre kroner, men når den mister den verdien faller også systemet. Ikke minst mister den da bruksmuligheten for hundrelappen som byttemiddel. Med dette viser jeg at troen er ikke låst til private sfæren. Vi har en tro på pengene og en tillit til at de skal være til tjeneste for oss. Slik som vi forventer at politiet skal være samfunnbeskyttere. Dette er ting vi alle er enig om og trenger for å ha sikkerhet og mulighet til å leve i dette samfunnet.

De ting som ikke er essensielle. Blir satt opp i en annen del av dette å ender opp som baseløse og tilintetgjort fasade, med grunnmur og dyrt inventar. Fordi alle skal jo i hovedsak være enig om dette, hvis ikke er du jo intolerant. Alle skal jo være enig om disse sakene, hvis ikke så er du jo en fundamentalist og en hater av samfunnet du er en del av. Rett å slett, siden jeg ikke er enig med flertallet. Så skal de ha rett til å kalle meg intolerant. De godtar rett å slett ikke at jeg tolerer forskjellene mellom oss. De ser på folk som meg med skjeve blikk og sukker. Mens de selv står på pidestall å ikke skjønner poenget med å tolerere forskjeller. Jeg sier at de skal være enig med meg og likedans folk. Det forventer jeg ikke eller ser mulighet for. Når det skjer er jeg likblek og i kista. Inntil da, så vil jeg godta at de ser anderledes på livet og har andre verdier. De kan si at jeg har feil og kvesse de sverd de har. Det rettferdiggjør dem ikke ovenfor meg eller andre. Når de har så missforstått likhetstanken og (for å gå virkelig old-school) i dette fargerike fellesskap. Der tankene skal være relativt frie og diskusjoner for å få fram unike sannheter opp i lyset. Istedenfor ofte blir vi låste i politisk korrekthet som blir så fastlåst at det nesten blir kvalmt. Hvis noen dukker opp med noe som ikke er almengyldig så er det en hekseprosess. Kanskje ikke i galgebakken i Bergen, men i all offentlighet. I store spørsmål er det ikke mulig å si at «vanilje is er best fordi jabba dabba duh!» eller «sjokolade is ser ut hunde drit». Begge deler er feil, fordi du tar en sikker posisjon som gjør at offentligheten vil legge saken dø. Fordi du tolererer ikke de som liker sjokolade is. Du ekskluderer de som liker dette. Selv om spørsmålet ikke er viktig. Så blir dine tanker gjemt vekk om vanilje is, fordi du må fokusere på de som liker sjokolade is. Derfor blir politiske etiske debatter søvndyssende og lite reelle diskusjoner. Fordi de kan ikke stå for noe som ikke viser toleranse. Som er så misforstått og godtatt.

Selv om faktisk prøver å tåle den andre persons mening eller leve med den. Slik som verdien av toleranse egentlig er. Istedenfor blir relativismens og inklusivisme ovenfor alt å alle overdøvende. Ikke at jeg er enig med Frp’s innvandringspolitikk, vil jeg ikke gå direkte angrep på Tybring-Gjeddes utsagn. Selv om jeg kunne ha en vel ansett diskurs ovenfor ham. Ville jeg blitt sett av noen som litt for intolerant ovenfor ham. Fordi jeg vil si min ærlige mening. Selv om jeg mener hans menneskesyn er forferdelig. Akkurat som det er kritikk verdig for helsefagarbeidere som bare ser det Bio-Medisinske menneskesyn og ikke et holistisk menneskesyn, ikke bare legeme-organisme menneske med en sannsynlig defekt skade som kan leges, men også en sjel som trenger å heles. Dette vil for noen være provoserende og feil. De vil si at jeg er feil og ikke har sett hele sammenhengen. De vil ha min stemme ut av bilde. Fordi jeg blir intolerant med mitt tankesett. Verdensbildet og verdigrunnlag funker ikke i sammen. Derfor må jeg enten forbedres eller tie. Det er det som kommer fram igjen og igjen.

Så i politisk-korrekthets navn, hva skal en mann som meg gjøre? Legge alle saker døde. Holde helt kjeft og bli oversett i toleransens navn. Eller sprenge alle broer jeg har(metafor selvsagt!)?

Yepp. Nok filosofiske tanker for idag. Mer senere.