Fra gamle geiter til nye ansikter.

Fra iforigårser vi sikker på at vi får nye ansikter på stortinget. De blå har fått makten. Høyre(H) og Fremskrittspartiet(FRP) har makten i rikets sal, men trenger hjelp av Kristlig Folkeparti(KrF) og Venstre(V). Slik at det blir blå-gult-grønt. Derfor har de Rød-Grønne mistet makten. Noe som er Arbeiderpartiet(AP), Sosialistiske Venstreparti(SV) og Senterpartiet(SP).

Nå som det er slik. Etter valget 9. September har vi fra oktober av ny nasjonalforsamling. Nasjonalforsamling som er annerledes enn den vi hadde for fire år siden. De rød-grønne fikk hele 72 mandeter, med AP fikk hele 55 mandater alene. SV kom akkurat over sperregrensen dette gjør at de fikk 7 mandater. Sist men ikke minst fikk SP 10 mandater.

De borgerlige fikk hele 96 mandater. Første fikk H fikk hele 48 mandater. Fremskrittspartiet som mister en del mandater alikevel fikk de 29 mandater. KrF fikk 10 mandater og siste partiet var Venstre er 9.

Utenom disse to blokkene kjempet en del partier. De som fikk det siste partiet som fikk ett mandat var Miljøpartiet DeGrønne 2,8%. De andre partiene som også fikk stemmer, men ikke nok til å få mandater var DeKristne med 0,6%, Rødt 1,1%, Piratpartiet 0,3%, Kystpartiet 0,1%, Demokratene 0,1%, Kristen Samlingspartiet 0,1% og Pensjonsistpartiet 0,4%. Så det gikk generelt mange stemmer til partiene utenom de to store blokkene. Det ble også stemt hele 0,4 % blankt.

Det som overrasker veldig er at det ble forhåndsstemt så mye – hele 24 % av alle stemmene ved valget i år. Dette er helt utrolig og viser tilliten til demokratiet. Demkratiet blir tryggere og folk har bestemt seg før valgdagen. Ikke minst også pga valg-regler. Hvis du stemmer i en kommune du ikke er folkeregistert i, vil din stemme bli ikke gyldig. Samme hvis ikke stemmen når fram til selve tellingen. Da vil den også bli ugyldig slik som BT idag skrev om at 9 stemmer som var forhåndstemt for Finnmarks kommunen Tana ikke kom fram i tide. Disse 9 stemmene vil ikke gjøre store forskjellen nasjonalt, derimot vil de svekke Sametinget og tilliten til valget.

Uansett, dette valget har gjort av har skiftet fra den sosialistiske venstresiden til borgerlige høyresiden. Fra kommunitarisme til liberalisme. Dette kan ha konsekvenser større enn vi kan tenke oss. Ikke nok at det er snakk om diverse skatteletter, om slakting/nedbygging av store staten og dens institusjoner. Snakk om bygging av jernbanenettet i Oslo og mindre bommer på nye veier. Kanskje også mer streng invandringspolitikk. Dette vil rett å slett si at samfunnet vil endre seg, hvis Høyre og de andre partiene får sin vilje. Det siste som har skjedd i forhold til utredning og klargjøring av planer om regjeringsplaner er Venstres krav om ingen utbygging av oljeutvinning i Lofoten og Vesterrålen. Høyre og Fremskrittspartiet vil helst gjøre det samme som Arbeiderpartiet vil utrede miljøet og foholdet i distriktet. Ole Borten Moe i Senterpartiet må sitte en plass å gråte. Så hva Erna Solberg og Siv Jensen vil gjøre med dette kan få konsekvenser for samarbeidet. Det setter allerede spor om de vil være en del av del av samarbeidsregjeringen på borgerlig side eller en støtte på siden. Når man kommer med ultimatum setter man samtidig en risk for å få det tilbake i fjeset. Jeg er for borgerlig alternativ mot det sosialistiske. Derimot må jeg være ærlig og redd for Fremskrittspartiet i regjering. Akkurat som jeg var redd for SV med makt. Siv Jensen og Kristin Halvorsen har meninger som burde skap frykt hos alle og enhver, av forskjellige grunner. SV fryktet jeg fordi deres klare kommunistiske idealer ville underdrive frivilligheten og religiøse organisasjoner i sterkere grad enn AP, noe som er enormt mye. At alle mennesker skal bli unisont likt behandlet og ikke forskjellig etter deres spesifikke situasjon. Derfor var jeg redd for SV. Nå er jeg redd for FrP på helt annet utgangspunkt. Det er på deres innvandringspolitikk, på Solvik-Olsen, Tybring Gjedde og Sandberg. Deres tanker rundt dette er skremmende og derfor tør jeg ikke å tenke på hva deres innflytelse vil ha betydning i forhold til menneskesynet og etikk her i landet. Derimot er selve de populistiske og ønskene om å rasere offentlige byråer og departement er jeg redd for. Det som kan lette på dette er KrF og V. Selv om deres 10% vil ikke kunne gjøre noe, men fordi de er der kan de skape litt mer balanese. Det er noe jeg håper på.. Selv om jeg frykter og lurer på hva konsekvensen vil være å ha både FrP og Høyre i regjering. Hva dette vil bringe vet vi ikke. Bare at det vil skape forandringer vi ikke kjenner til. Skulle gjerne ønsket enda sterkere sentrum – KrF, V og SP. Desverre er det ikke slik. MPDG har fått ett mandat og deres første i Norge. Noe som forteller om folket er i forandring, der miljøet er blitt hovedsaken. Noe som gjør at med Venstre og MPDG kan gjøre ting for denne saken. Spørsmålet er hvor mye man kan gjøre med en person dette vil være det samme som når Bastesen kom inn fra Nordland med Kystpartiet. Etter dette har ikke partiet hatt samme muligheter. Det kan være at MPDG, de har også internasjonale søsterpartier som kan hjelpe dem.

Uansett så vil en blå-blå regjering med sentrumskamerater skape litt nyere Norge. Hva nå enn dette blir. Alt blir spekulasjoner etter som alle har lovet ting i valgkampen og kandidatene vil gjøre det de kan for å svelge minst mulige kameler for å oppnå andre saker. Selv om dette må skje for at de skal få gjennomslag og kalles samarbeid med kompromiss. Som du vet så er jeg redd for Siv Jensen og FrP. Håper bare ikke at alt jeg frykter for vil skje. Ikke minst duoen Erna Solberg og Siv Jensens økonomiske politikk om den vil rasere mer enn bare handlingsregelen som kan øke inflasjon og kronekursen. Dette kan skape mer arbeidsledighet. Det er mange utveier og mange måter å løse det som trengs for å gjøre mindre avhengig oljen, men det er lang vei å komme dit. Vi er avhengige og henger fast i det svarte gullet. Hvordan vi kommer dit, må være en vei som ikke alle teknologier eller bedriftstyper kommer til å dekke det tilbudet som kommer. Innen den tid så får vi håpe på alle med makt og myndighet tar kloke valg slik at framtiden til oss borgere blir sikret, både økonomisk og helsevesenet blir fungerende for alle som trenger det. Inntil da! Har vi forsatt noen gamle grå geiter i stortingssalen, og ikke minst noen nye ansikter. Så får vi se om disse vil skape en forandring eller la det bli relativt likt. Så får vi se ved neste korsvei om vi velgerne velger tilbake til sosialismen. Peace.

(Det blikker burde skremme flere enn bare meg…)

Kristne ledere og det kommende valget

Etter at Rune Edvardsen evangelisten fra Sarons Dal i Kvinesdal gikk ut i Fædrelandsvennen med støtte til Arbeiderpartiet(AP). Har det satt fyr i flere debattanter som har kommet kritisk ut mot ytrelsen fra Edvadsen som er lik sin far i støtten til AP. Noe som ikke burde komme som en overraskelse med tanke på at Rune Edvardsen jobbet ti år i Tinfos Jernverk på Øye sletta i Kvinesdal.

At Lise Karlsen i Evangeliesenteret og Emanuel Minos som frittstående evangelist støtter offentlig KRF. Som Dagen idag trykker både i lederartikkel og selvstendig artikkel i Dagen 6. Juni. Viser at plutselig er Edvardsen blitt Røde-Rune. Samtidig blir det pressisert i en liten notis at partiet De Kristne vil marginalisere de kristne stemmene og kanskje ødelegge muligheter for en del mandat for KRF. Av en eller annen grunn blir det også nevnt at SV kan miste mandat til Miljøpartiet De Grønne fordi de ikke er troverdige i miljøspørsmål etter to perioder i regjering med AP og SP.

Vel, la meg komme tilbake til start. Ingen mann har direkte frikort. Ei som kristen om hvem som er politsk korrekt å stemme på. Som troende og mørkemann. Vil jeg si at og være klar på en ting. Jeg har bare stemt på KRF i skolevalg, det skal også sies at på videregående stemte jeg også på Pensjonistpartiet. Så seriøsiteten til meg på den tiden var ikke stor.

Det som er mer seriøst og viktig er å si som alle andre grupperinger. Så er vi kristne, en liten marginalisert gruppe i Norge. Som er langt fra en samlet gruppe. Det er mange kirkesamfunn og forskjellige ideer blant disse. Alle har sine grunner for sine valg og stemmer på sine partier av grunner de selv har lagt til grunn.

At vi en slik splittet gruppe har ledere som stemmer på varierende partier og er medlemmer av forskjellige partier burde være selvsagt. At pinsevenner, baptister, lutheraner eller katolikker skal stemme helt likt? Akkurat som fotball fans skal stemme likt, at en som heier på Rosenborg eller Viking. Det er litt flåsete sagt, men du tar poenget.

At debatten i Dagen er så skråsikker og banal. Nesten til det likgyldige. At det nærmest forventer at Kristne skal støtte oppom KRF. Det er slik jeg leser mellom linjene på artikklene. Gidder ikke å hoppe innom debattsidene på Dagen.no. De vil definitivt bli skvist mellom KRF og De Kristne som kaller andre hyklere.

Så her er vi. I en de-militærisert sone. Hvor alle skriker høyt. Absolutt alle. Ikke at noen diskutere Drillo’s utspill for hvorfor han ikke stiller opp for U21 landslaget i EM sluttspill i Israel. Fordi det er i tiden og er så å si politisk korrekt. Akkurat som Tarik Elyounoussi på selve landslaget.

At man forventer likt stemmegrunnlag på en variert gruppe av mennesker slik som kristne. At krisneledere har all lov i verden til å flagge sin politiske standpunkt burde ikke være så kontroversielt. Det burde ha vært mer kontroversielt at han jobbet for Moland og French for å få fri fra fengel i Kisangani i DRC. Etter de hadde drept sjåføren sin. Det burde være mye mer kontroversielt og stilles spørsmål til en, enn at Edvardsen støtter AP.

At Minos og Karlsen støtter KRF. Er deres sak, så lenge de gjør det bevisst og ikke direkte som en del av tjenestegjerningen deres. Da vil de misbruke sin stilling. Noe som jeg tror Edvardsen har tenkt igjennom. Jeg har ingen problemer at kristne mennesker stemmer forskjellig. Ei heller, at de stemmer på FRP, H, V, SV eller MPG. De kan stemme på Arbeiderpartiet, Rødt, Folkemakten eller Piratpartiet.

Kristne mennesker trenger ikke å stemme KRF eller De Kristne. Det er for naivt å tro noe annet. At kristne spiller Playstation, Xbox, Nintendo, Sega, Comandore64 eller Atari. Samme vis kan man finne sine partiefeller i alle partier. Blant alle politiske skillelinjer. Når kristne(som jeg er en del av) ikke klarer å samarbeide i mellom utenom på hyggelige fellesuker i flere byene.

Mitt poeng er uansett om Åge Åleskjær, Rune Edvardsen, Emanuel Minos eller Stein Reinertsen(Biskopen i Agder) sier hvilket parti de stemmer på. Vil ikke forandre meningene til mange kristne. Ikke at det ikke kan ha betydning. At noen plutselig ikke dukker opp på sommerstevne i Sarons Dal, er merkverdig. Forsatt forståelig. Uansett. Ikke grei alle kristne over en kam ei heller sett oss i bås. Vi bryr oss om samfunnet og vil det beste for felleskapet akkurat som alle andre. Uansett hvilket politisk parti vi stemmer på eller har tenkt å stemme på.

Godt valg! Peace.