MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Per-Willy Amundsen”

FrP er ikke et offer: Men det er de som angriper minoriteter til stadighet med deres retorikk!

Det er merkverdig at Fremskrittspartiet (FrP) skal spille offeret etter siste kronikken til Abid Raja. Akkurat som FrP ikke vet hva de driver med eller hvilken retorikk de bruker. De fiendtliggjør og skremmer mennesker. De vil mistenkeliggjøre flyktninger, asylsøkere og muslimer. FrP tilhører SIAN, Resett, Document.no og lignende grupper.

De har medlemmer i leire hvor frykten, hatet og høyre ekstreme tanker blir spredt. Hvor medmenneskeligheten og omtanken for mennesker i nød er helt vekke. Der en vil bruke nasjonalisme og ekstremisme for å bygge ett internt fellesskap. Men det er ikke et fellesskap for alle, men bare de som passer en viss etnisk gruppe. Bare de som tilhører og født med visse typer foreldre.

En fjern tanke for en person som meg. At en skal bruke energi og ideer. Spre hat og fremmendgjøring av medmennesker. Dette blir også gjort av Per Willy Amundsens, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug og Jon Helgheim. Alle disse gjør dette på sine facebook sider, i media og mikrofonstativet stiller ikke kritiske spørsmål til disse utsagnene.

Ei heller gjør Statsministeren eller de andre regjeringen noe med at dette skjer. De forsetter å la dette skje. La denne polariseringen og disse beskjedene komme ut. Skape og idealisere et fenomen som lar mennesker skrive og agere med voldelige undertoner. Der en bruker ord som presisere ønske om skyte, drepe, skade og tilintetgjøre deres motstandere. Der en også sier at visse mennesker ikke er norske, fordi deres foreldre ikke er etnisk norske. Der en legger vekt på norske verdier, uten å si hva disse er.

Litt sånn som når Siv Jensen sa at mange mennesker i Norge, ikke hadde Norge i hjerte. Noe jeg har tvilt på at jeg har. Fordi, jeg vil ikke være så kald, så kynisk og ha så lite medfølelse for mine medmennesker. Jeg ønsker å se noe større og givende. Noe som skaper et inkluderende og åpent samfunn. Ikke lukket og innesluttet, slik som de beskriver med begrenset adgang og ønske om å ekskludere mennesker fra dette.

Jeg forstår at Raja så seg lei på disse holdningene, disse kampanjene og direkte motbydelige utsagnene fra FrP. Det var på tide at noen tok oppgjør med dette. Ikke at dette skaper forandringer. Fordi i FrP er dette institusjonalisert. Det er hvordan de får velgere og de finner de, der for fremmedfrykt og rasisme er en viktig del. Å si noe annet er naivt ved dette punktet.

Carl I. Hagen har hatt sine utsagn og sitat i sin tid. Vidar Kleppe, nå i Demokratene har sagt sitt og Anders Anundsen har også beskrevet folk i sin tid. Derfor, ikke bli forbauset om Jøran Kallemyr også kommer med et sitat som vil fiendtliggjøre en del mennesker.

Det er dette FrP gjør og det er slik de vinner velgere. Ved å gjøre minoriteter til fiender, som vil ødelegge samfunnet og være bremseklosser for vår vekst. Det er det FrP gjør og fortsetter med. Noe annet er også naivt.

Jeg forventer ikke at FrP og deres folk liker denne teksten. Det er heller ikke meningen. Men det de sier og gjør bør presiseres og de nører opp i hat. Noe som igjen gir inspirasjon til høyre ekstreme krefter. Noe vi ikke ønsker. Noe som ikke skaper bra samfunn eller bedre fellesskap. Ei, heller tvert imot. Peace.

Advertisements

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: