MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Per Sandberg”

Solbergs siste stunt: Viser igjen at hennes ettermæle vil bli at hun ville ha makt for enhver pris!

Erna Solberg har igjen skiftet på statsråder, ikke at dette er noe nytt. Hun har gjort dette ved jevne mellomrom av alle mulige grunner. Det har vært mistillitsforslag, det har vært fare for rikets sikkerhet og andre saker som har gjort at statsråder har gått av.

I så hensende så kommer det nå en gammel traver tilbake. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skal komme tilbake etter ett år i barnehagen eller som vi kaller det: Stortinget. Der hun har fått mer innflytelse i sitt eget parti og media henger på slep etter henne. De gir henne store mikrofoner og stiller sjelden hard kritikk til hennes ideer. Det er sikkert derfor, statsministeren tenker. Dette er en god ide å gi henne en ny post og signalisere at hun ønsker fortsatt bra samarbeidsklima med FrP.

Det som ikke er så viktig var hvorfor hun mistet sin statsrådspost sist. Ei heller hennes rolle i ettertiden eller hvordan hun oppfører seg i sin posisjon. Der hun har enkle budskap og skyter spurv med kanon. Det er liksom det hun gjør og samtidig neglisjerer hennes rolle som statsråd. Listhaug er langt fra samlende, ei heller ei som skaper konflikt. På bakgrunn at hun ønsker å vise sitt ståsted uten å tenke på konsekvensen av det. Der hun fiendtlig gjøre flere typer statsborgere, flyktninger og immigranter. Også andre innimellom, men det er bare slik hun er. Det vil oppleve enda mer av, nå som hun på nytt er blitt statsråd.

Listhaug er ikke en positiv politiker, ei heller den som vil bygge felleskapet. Heller den som vil lage skyttergraver og beskylde de som ikke er som henne. Det er slikt hun holder på med og ofte uten fakta eller direkte statistikk bak hennes argument. Akkurat som når hun beskrev at eldres mat var bedre på Os enn i Bergen. Selv om de fikk levert maten fra samme selskap. Det er bare typisk tilfelle av hvordan hun driver på og spiller på populistisk idealer.

Derfor er det merkverdig, men også tydelig hvilke verdier som er viktigst for Erna Solberg. Akkurat som hun blandet seg inn i Kristelige Folkepartiets interne retningsvalg i fjor. Så har hun med slike valg som dette. Vist at mistillitsforslaget og argumentasjon til hvorfor hun måtte gå av sist. Ikke betyr noe, så lenge FrP er med på laget. At Solberg kan komme med tomme løfter i abortdebatten til KrF for å samarbeide tett Ropstad. Så kan i neste øyeblikk tilgi Listhaug. Fordi da styrker hun FrP og den radikale høyresiden. Siden de er hennes støttespillere. Det er bare sånn Solberg har blitt.

Solberg har ikke tæl, er ikke tøff, men en som bare lever for en ting. At hun skal være statsminister uansett prisen. Om det omhandler verdighet, anstendighet eller egnethet. Nei, i hennes regjering betyr bare makt noe. Alt annet er annenrangs ideer. Det er ting som ikke har verdi. Fordi om det hadde betydd noe, da hadde ikke slike statsrådet som Listhaug eksistert. Men de gjør det fordi hun eier ikke skam, bare makt. Det er ren skjær arroganse og higen etter kontroll.

Vi kan ikke tolke det annerledes. Så nå kan vi bare avvente før vi ser Sandberg, Amundsen og de andre avgått gå inn porten på slottet og får en ny statsrådspost. Siden det er slik hun holder på! Peace.

Advertisements

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Sandberg: Har blitt Svarte-Per!

Per Sandberg må være i en intern-kamp på det mentale plan. Sandberg har virkelig vist en annen side av seg selv. Han har alltid vært arrogant og selvsikker, ikke bedt noen om unnskyldninger etter angrep på andre politikere. Sandberg har aldri hatt problem å ri en storm eller å ro seg unna. Denne sommeren har vært annerledes. Da har det kommet frem at han har fått seg kjæreste og samboer fra Iran, dette er Bahareh Letnes.

En av Norges største Islam- og muslim kritikere, Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet. Har vist en annen side av seg selv. Han er blitt plutselig vennlig ovenfor Iran, der litt turisme kan overrumple prestestyret i riket. Dette etter å ha vært på ferie med Letnes i Iran, der hun er fra og har flyktet fra som asylsøker.

Det som er særegent med Sandberg, er at han har alltid vært mot ikke-vestlige innvandring. Han har vært for alle mulig ekstra krav særskilt til flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Han har stilt kritiske spørsmål og vært kvass for å skarpe inn deres retningslinjer. Derfor, er det særegent at en dame gjør at han forandrer sin posisjon og kanskje sin poltiske overbevisning, eller gjelder dette bare henne og han? Resten av oss må fortsatt følge strenge krav og reguleringer, men de har lov til å gjøre akkurat som de vil?

Jeg er for ett åpent samfunn, hvor etnisitet, tro og legning ikke skal ha direkte betydning for de krav som stilles til oss som borgere. Det er fint det, men det pleier å ikke falle i god jord hos FRPere, spesielt ikke slike som Sandberg, som henger på greina til Listhaug, Anundsen og Tybring-Gjedde. Siden han plutselig ikke ser sitt snitt, så er dette forholdet og reisen. Den er stikk i strid med det han selv har sagt og støttet i en årrekke.

Det som også er spesielt med dette og ferieturen er at han ikke meldte i fra til Statsministerens Kontor (SMK). Tok med arbeidstelefonen og hvem vet som har lekket til Iran. Når man ikke følger de sikkerhetskrav SMK har, da er man direkte uansvarlig. At han reiser avsted, uten å ha dette avklart som statsråd er direkte provoserende. Der han representere staten og er i regjerning. Dette er ikke en rolle man hopper ut i fra. Derfor har man særegne regler og retningslinjer for statsråder. Dette for å sikre riket. På grunn av dette må man være påpasselig og sikre seg selv. Å følge de krav som vervet gir de folkevalgte. Dette ser ut som en grunnleggende forutsetning som Sandberg ikke har føyd seg etter i sommer.

Derfor, er hele saken veldig pikant. Jeg er glad for å se den gamle mannen forelsket og reiser på heisatur til Iran. For vanlige borgere hadde dette på sett og vis vært greit. Da hadde en ikke misbrukt sin rolle, ja, kanskje støttet ett ille regime med økonomisk støtte ved å besøke dette. Man hadde også vært naiv i forhold til hvilke forhold det er under prestestyret. Akkurat som Sandbergs forsvar av Iran har vært etter reisen og i media.

Det er så altfor mange ting som er både genialt og tragisk i denne saken. Ja, et kjærlighetsforhold er vanlig en privat-sak, det samme er en ferie, men når du er folkevalgt og statsråd. Da har du helt andre krav til deg, enn en ordinær borger. Noe som bare er helt spesielt er at han, en muslim-kritiker og mot asylsøkere, har blitt sammen og bor med henne. Dette er bare noe som må kommenteres. Fordi dette viser at livet følger ikke lære. Selv om jeg ikke har problem at han har valgt dette, fordi det er sånn det skal være i samfunnet. Kjærligheten er grenseløs og den kan ikke følge noe skjema.

Hva som skjer videre, er enten så får Siv Jensen nok eller så gjør faktisk Erna Solberg noe. Hvis ikke så kommer det som i Listhaugsaken, at det kommer et mistillitsforslag mot statsråden. Som gjør at Sandberg mister rollen som statsråd, men blir værende på Stortinget. Der han mister retten til sensitiv informasjon som et regjeringsmedlem.

Hvis Per Sandberg trodde noe av dette var smart, så har han tatt feil. At en kritikker og kvass person som han. En person som har angrepet alle og rettferdiggjort ganske uspiselige handlinger. Skulle komme billig unna nå, ville være helt feil. Sandberg har alltid prøvd å belære andre og snakket om frykten for ikke-vestlige innvandrere. Nå bor han med en, det er fint og greit. Det som ikke er greit, er at det manglende samsvar mellom liv og lære.

Jeg er for at man ikke ser på etnistet og religion for sin livspartner. Det er fint at han har funnet henne, men da bør han også gå inn i seg selv. Se på sine egen politiske overbevisning og også beklage til alle oss som måtte kjempe mot systemet. Fordi vi har koner eller ektemenn fra ikke-vestlige land. Vi har måtte kjempe mot systemet og de krav som legges på oss. Fordi vi har forelsket oss og ønsket å dele livet med en ikke vestlig person. Noe som Sandberg nå gjør.

Det siste er at SMK, Solberg og Jensen må virkelig legge frem hva de tenker om statens sikkerhet og mulig overvåkning fra Iran. Hvilke konsekvenser dette har for hans rolle som Statsråd og om det har betydning at han ikke fulgte retningslinjene til SMK. Som stortingsrepresentant og statsråd burde han vite sin posisjon og sitt verv. Likevel, vil han heller være en privatperson i forhold til Letnes, men så lenge han er statsråd, så vil dette være prioritet nummer en.

Vi må nå se om dette vil få konsekvens. Men dette viser virkelig hvor viktig det er å handle korrekt og følge retningslinjer som blir lagt for en i en slik stilling som Sandberg har. Dette er direkte uansvarlig og man forventer mer an statsråd.

Ville FrP og Høyre, sagt det var ok for en AP statsråd til å reise med en tidligere asylsøker og kjæreste til Nord Korea uten å gi beskjed til SMK? Det tviler jeg på at de ville godta. Det tviler jeg virkelig på at de ville godta. Da måtte Arbeiderparti statsråden gå og beklage for det den hadde gjort. Likevel, skjer ikke dette med Sandberg. Han prøver å bøye seg unna.

Vi får nå følge med å se. Det er hyggelig at Sandberg har fått seg ikke vestlig kjæreste, men vil det har konsekvens for hans politiske tanker rund innvandring og asylsøkere? Vil det bli mer humant, eller gjelder det bare personer som er i hans nære omgangskrets?

Lurer også på hva han selv tenker eller har tenkt. Siden Sandberg er langt fra en person jeg har likt politisk. Likevel, glad for at han funnet kjærligheten. Ikke glad for at han har satt riket på spill og spiller likegyldig ovenfor hva Iran gjør. Det er kanskje som folk sier «kjærligheten kan gjør en blind». Peace.

Gharahkhani går i praksis mot sine egne: Med hans eget ønske om asylsøker stopp!

Dagbladet.no den 25 Juni 2018

Masud Gharahkani må være en særegen og spesiell person som tilregner seg selv en så stor og viktig plass. Han har hatt en fantastisk rykk i politikken fra Øvre Eiker, til Drammen og til Stortinget. Hvor Arbeiderpartiet har delegert rollen som innvandrerpolitisk talsmann. Det han sier er helt utrolig. Spesielt med tanke på hans egne historie.

Gharahkani er selv født i Iran, hans foreldre flyktet under 1980-årene i 8 års krigen med Irak. De var selv asylsøkere og flyktninger til Norge. De kom hit på grunn av konflikten i Midtøsten. Derfor når han går kraftig ut i media og sier at han er imot asylsøkere, så er han imot sine egne. Han vil stoppe sånne som seg selv og likedan. Det er helt utrolig, men sant.

Masud vil stoppe slik som hans far, Bijan Gharahkhani fra å kunne kommet til Norge. Ettersom da måtte han ha kommet igjennom nåløyet til Forente Nasjon (FN) og igjennom de krav som de etterser, før de kommer inn som kvoteflyktning fra flyktningleirer nær konfliktsoner verden over.

Så om Gharahkani og likedan hadde vært ved maktsenteret på stortinget på 80-tallet. Da kan man i teorien stoppet for den rakett-karrieren som han har hatt. Fra å være i kommune-styre, til å gå til valg som ordfører-kandidat i Drammen og til å bli talsperson på Stortinget. Dette ville ikke vært mulig.

Derfor er det fascinerende, at en person som vet om hans egen familie og slektningers byrder, sin kamp mot diktatur, vil stoppe flyktninger. Dette er helt utrolig og tragisk. At en av deres egne vil stoppe mennesker som flykter fra nød- og fare. Noen som søker ly og trygghet, vekke fra hungersnød, krig og tortur. At disse skal bli stoppet av sine egne. Det er helt utrolig.

Hvis det ikke handlet om medmenneskelighet på 1980-tallet, så ville ikke han hatt makt og posisjon i dag. Da ville ikke kongeriket gitt han sin mikrofon og mulighet. Når han har kommet dit, så vil ha ta vekk den muligheten for andre i nød. Det er tragisk at han er så spesiell at han og hans familie fortjente det på 1980-tallet, men de i dag fortjener det ikke.

Jeg mener at de som flykter i dag, fortjener det like mye som de som flyktet på 80-tallet. Kanskje Gharahkani ser det slik. Men jeg er ikke så forskrudd og så forblåst. Jeg er bare en ordinær skattebetaler. Som vil at min rettstat skal være rettferdig og hjelpe de i nød. Siden vi er i en heldig situasjon i dag, men kanskje ikke i morgen. Så om noen søker ly, så bør vi gi de muligheten. Slik at de kan bli en del av samfunnet akkurat som Masud. Det viser verdien av vårt samfunn og velferdssamfunn som er inkluderende og lik for alle.

Dermed er det kritikkverdig at en som har hatt muligheten og fått dette. Skal stoppe dette for andre. Det er ubegripelig. For om han fikk ønske sitt og vi hadde allerede hatt det i effekt på 1980-tallet. Da ville ikke Gharahkani vært på tinget i dag. Peace.

Nye FrP linja: Angrep AP/Innvandrere for alt og ingenting!

Dette er ikke merkelig, selv om dette ikke et nytt fenomen. Noen partier trenger fiender og i denne sammenhengen gjelder dette FrP. Dette fordi disse partiene ikke har noen direkte positiv ideologi eller noe å vise til for all tiden de har hatt makt. Det er derfor partier som Fremskrittspartiet har bestemt seg for å angripe Arbeiderpartiet ved hver bidige anledning. Istedenfor å vise til resultater eller hva de har fått til. Så de har skjønt at det lettere å angripe AP eller innvandrere. Siden de klarer ikke komme med noe reelt eller alternativ som er verdt noe. Hvis hadde det da ville de ha snakket om dette. Likevel gjør de ikke det. Fordi det er umulig som en regjeringspartner. Dette vil jeg vise med et tiltenkt scenario, også hva som skjer i Oslo og ting som er blitt sagt de siste dagene. Som folk vil kjenne seg igjen i fra media. 

Tiltenkt scenario:

Hvis det blir en real vår-flom i Østerdalen i år, på grunn av enorme snømengder i områder som har vært Arbeiderparti og Senterparti bastioner. Så forventer jeg at FrP vil klage på ledelsen i AP, at kommunene ikke har brukt nok midler på flom-sikring og nå må private selskaper betale ut for mye i skader på hus og hjem. Selv om disse kommunene har hatt det meste øremerkede midler og ikke frie midler, selve fylkeskommunene i Hedmark og Trøndelag har manglet en regional plan fra samferdselsdepartementet. Som har vært under kontrol av FrP. Likvel, vil ikke FrP ta dette ansvar, men de vil gi dette til lokal-ordførere som har mindre makt og muligheter skylden. Fordi dette er metoden til FrP nå om dagen. Ansvarsfraskrivelse 101.

Det er akkurat dette som skjer i Oslo nå om dagen, der kommunen har brukt midler, satset i Groruddalen etter uår. Der en Rød-Grønn Byråd har satset på språkopplæring, skole og initiative i bydelene som dette gjelder. Dette har jeg sett. Siden jeg bor i Oslo og også jobber direkte i Groruddalen. Det er problemer der, men de er ikke så store som media blåser de opp. Det er heller en falitt-erklæring at direkte all innvandring blir sett på som et problem. Når en liten gruppe som er kriminell, og ikke hele dalen. Det er å ta en svær kam og beskylde alle som har flyktet, emmigrert og begynte å bli aktører i samfunnet.

Men så må FrP ha fiender, den enkleste fienden er innvandrere, de vil aldri klare kravene til FrP. De kan flykte og reise å bo i Spania som Carl I. Hagen. Men han er nordmann så han har lov, men andre har ikke den samme retten. Spesielt ikke her hjemme. Det er i alle fall dobbel-moralen til FrP. Som sier at familiegjenforening et er problem. Stolte sier at menneskerettigheter ikke betyr noe også videre. Denne dynamikken og fiendtliggjøringen av medmennesker er farlig. De begynner med et snø-fnugg, men blir en svær mamut. Det blir elefanten i rommet. Den som tråkker i leverpostein.

La meg være saklig. I samme dynamikk og destruksjon så blir det tragisk når man har problemer med første mai og kommunistiske faner. Når man har problemer med Arbeiderpartiet. Da vil man bare la sine såkalte «liberale» ideer få fritt spillerom. Men når alt forbys av FrP og alle andre meninger er feil. Så blir det tragiske motsetninger. Når FrP lager fiender, gjør mennekser til fiender, istedenfor å gå dialog. Vi ser at det er aldri poenget til FrP.

De er i mindretallsregjering i sammen med Venstre og Høyre. De lar FrP holde på med dette. Angripe mennesker, angripe på urimelig vis AP. Samtidig som de påstår at de har samme verdier og vil bygge samfunnet? Hva vil du bygge med å rive familier fra hverandre og ikke se medmennsker i samfunnet? Dere vil bare kjøpe alkohol på søndagen og legge ned bomstasjoner? Spise lunke pølse på jJker og spille poker på Rådhuset en lørdag? Er det som FrP er stolt av?

FrP mangler solidaritet, ettertanke og nestekjærlighet. De er egoistiske, selvsentrerte og unyansert. Som ikke skjønner hva de gjør med folk. Hvilke krav de setter til andre, men ingen krav til seg selv. De kan gjøre hva de vil og si hva de vil. Uten store konsekvenser.

Nå er to hovedfiender i Norge for FrP som alltid innvandrere og verste av de verste er Arbeiderpartiet, også arbeiderbevegelsen. De gjør mennesker til problemer, de gjør mennesker fil fiender og mål. Der målet helligere midlet. Uten at de forstår konsekvenser eller tar ansvar for at de FAKTISK har hatt makt i 5 år og enda ikke har kommet med konstruktive løsninger. De har istedenfor jobbet utrettelig med å lage fiender. Skape negative bilder og gjøre dialogen umulig. Alt blir skrudd til innvandring.

Om du diskutere alkohol: Muhammed.

Om du diskutere eiendomsmarkedet: Muhammed.

Om du diskutere dagligvarehandel: Muhammed.

Om du diskutere fylkessamslåing: Muhammed.

Om du diskutere solidaritet: Muhhammed.

Slik kan jeg forsette. Fordi det er slik de holder på. Det bør holde. Det bør være grenser. Støre har alltid skylden. Ivar er det ikke noe feil med, siden Jaunas fikk jobben på Kiwi. Så må vi kvitte oss med Jaunas. Ikke fordi Ivar virkelig ville jobbe på Kiwi. Det er hele tragedien.

Man er naiv om man ikke ser dette. Fordi man burde. Fiendtliggjøringen, direkte angrep og også deres konstante problematisering av innvandrere. Akkurat som de har begynt med Arbeiderpartiet. De tar det til nivåer som ikke gir mening.

Jeg forstår at de trenger fiender, fordi de klarer ikke å snakke klart om sin egen politikk og hva de har levert som regjeringsparti i 5 år. De er ikke et modent parti, men et protestparti, som oppfører seg som om de er opposisjon, men de er regjering. Så de burde te seg annerledes. De burde være representanter for oss alle, også for de som ikke stemmer på dem. Dette er helt glemt av partiet. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

I vår tid kan en FrP statsråd si og gjør akkurat hva de vil: Det har jo ingen konsekvens!

Vi lever i en tid hvor man har lov til å si hva som helst? Det er slik det virker! Ingen begrensinger, alle ytringer kan legges ut og ingen stiller spørsmål. Selv ikke til statsråder eller ministere. Stortingspresident kan beskylde andre for sine egne feil, men ingen betviler dette. Fordi han tilhører partiet som styrer regjeringen og en regjering som aldri unskylder seg.

Erna Solberg vil at andre skal beklage til henne og Høyre, men om noen tviler eller beskylder Fremskrittspartiet for å gå for langt. Det skal en ikke gjøre. Hvis man kikker tilbake, så skal Arbeiderpartiet, Kristlig Folkeparti og andre beklage til Høyre. Fremskrittspartiet og deres statsråder kan gå for langt. De kan si akkurat hva de vil, uten konsekvens. De kan bestride og stikke folk i ryggen. Uten at det koster noe. Solberg vil ikke rette opp eller si at det er feil. Fordi det er hennes kollegaer. Det er akkurat som hun er redd for å sette de på plass.

Det er ingen grenser for hva en FrP statsråd kan si, de har lov til alt. De kan sette grenser for alle statsborgere, asylsøkere og alle andre mennesker innen riket. Men rikets mektigste skal ikke bestride disse menneskene. FrP har lov til å bryte lovene, har lov til å krenke medmenneske og komme med avskylige beskyldninger mot andre. Likevel, vil ikke FrP ta ansvar eller svare for sine angrep. Dette har skjedd igjen og igjen. Dette er fordi de har lov til det vi andre ikke har.

FrP statsråder har en fullmakt, en overhode mentalitet som vi andre bare må følge. De har retten til å ikke følge Stortingsflertallet. De har retten til å bryte med våre verdier. De har lov til å gjøre akkurat som de vil uten konsekvens. FrP Statsråder kan forglemme seg, kan vike bort fra og stille debattene. Men om noen andre hadde gjort samme feil, ville de ha angrepet dem med første mulighet.

Derfor, begynner jeg å bli av at FrP statsråder har lov til å si alt, gjør alt og ikke bli etterfulgt. Det samme hadde vært om Høyre statsråder hadde agert likt. De har også sine svin på skogen, men de mindre i målestokk, enn det FrP har samlet opp. Det er alltid alle som må beklage til disse to partiene, men de aldri trenger å gjøre det samme.

Hvorfor er dere så spesielle? Hva har dere gjort? Hvem har gjort deg så ekstra-ordinær? Du er statsråd, du representere meg og mine, likevel behandler du medmennesker med forkastelige utsagn og uholdbar angrep. Uten å ta selvkritikk eller bli rettet opp. Om man hadde behandlet barn slik, så ville de blitt verdens største nett-troll, blitt ufordragelige mennesker som ikke hadde vist folkeskikk eller vist respekt. Dere viser at respekt og folkeskikk ikke betyr noe i politikken. Dere viser at medmenneske og deres posisjon gjør dere til overmennesker. Til mennsker som har lov til alt.

Mens vi andre må være ydmyke å følge deres handlinger. Det er tragisk. Men sånn er det. Dere har lov til alt, si alt og ikke bli satt rette. Vi resterende borgere må passe oss. Fordi dere vil bare ydmyke oss om vi stiller spørsmål til dere. Fordi da trekker vi feil kort i kortstokken, eller bruker feil argument. Fordi dere er så perfekte. Peace.

Politisk Reklame: SMSer er som Uadressert Reklame, kontroversielt javel, men lovlig!

Idag har Arbeiderpartiet sendt ut 500,000 SMS med beskjed at om man ønsker deres stemmer i valget. Dette har andre partier gjort før. Det er lovlig, men ikke like populært. Like populært som at man legger valgkamp materiell og brosjyrer i postkassene, når de er merket mot all reklame. «Nei takk, til uadressert reklame». Likvel, i følge våre lover og regler så har partiene lov til dette.

For å sette dette i historisk perspektiv så har Fremskrittspartiet gjort det samme:

«Vi har gjort en avtale med katalogselskapet Eniro, og det er de som har solgt oss denne tjenesten, sier Hanssen. De mange førstegangsvelgerne som i dag har mottatt SMS, har gjort dette fordi FrP har kjøpt lister fra Eniro, rettere sagt fra Inform, som er et datterselskap av Eniro. Inform som lever av å selge adresser og kontaktinformasjon, har solgt dette til FrP, og så har de brukt dette videre. Så vidt meg bekjent er det ikke vi som har sendt ut SMS, og vi er nøye med å følge de lover og regler som gjelder her, sier Bård Hammervold i Eniro til DinSide» (Pickard, 2009).

Sånn at når Arbeiderpartiet gjør dette i dag:

«En SMS ble sendt direkte til velgere søndag formiddag med følgende budskap “Hei. Stortingsvalget blir jevnt. Du avgjør om Frp og Høyre fortsetter i regjering. Vil du ha et skifte? Skole og eldre fremfor skattekutt? Stem Arbeiderpartiet!”. Arbeiderpartiet ønsker å nå bredt ut med vår politikk og mobilisere flest mulig til å stemme. I tillegg til markedsføring gjennom annonser og materiell har vi sendt ut brev og SMS direkte til velgergrupper. Kontaktopplysningene er fra Iper Konsumet, som er et register over norske konsumenter. Kontaktinformasjonen er leid for en gangs bruk. Politiske organisasjoner er ikke pliktige til å følge reservasjon mot direkte reklame» (Arbeiderpartiet, 2017)

Slik at både FrP og AP har brukt samme trikset i samme tidsperiode av valgkampen. De har sendt ut SMS med budskap om at man bør stemme på deres parti. Dette kommer rett i lommen på de lister og selskaps telefonlister som de har tilgang på. FrP brukte Eniro og AP bruke Iper Konsument. Begge er like irriterende. Like irriterende som at man kommer på dører, at det legges i postkasser og at det gis på trikken, bussholdeplassen og torv. Hvis du først ikke liker politisk agenda eller parti, så blir det provoserende. Det skjønner jeg, samtidig, ville du følt likt om det var ditt eget parti som sendte SMSer til deg?

Det er slik nå at partiene har lov til å delegere og etablere seg mer i den offentlige sfæren enn før. Dette fordi politisk reklame er helt greit, mens alkohol og tobakk er forbudt. Selv om vi vet hva vi får om vi kjøper Jack Daniels, Hansa Pils, Petterøs Blå eller General Snus. Vi vet hva vi får om vi kjøper dette eller reklameres får, men når vi ser smilene til Siv Jensen , Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre på perrongen. Så kan de både selg fulg eller fisk. De kan selge fred eller krig. Ikke lett å vite av å kikke på plakater som er stylet og har et slagord. «Vi kommer i Fred», «Vi bygger verden», «Vi er imot skatter og avgifter» osv.

Derfor, skjønner jeg problematikken rundt SMSene, ikke at den er ny eller veldig kontrovesiell. Skjønner at folk ikke liker dette, like lite som uadressert reklame. Akkurat som en liker like dårlig at man får reklame midt under et ski-renn. Skjønner greia, men verden er full av reklame og politikerne vi har gitt seg selv rettigheter til å gjøre dette. Så lenge det ikke er lovstridig å stå på torv å gi ut valgkamp brosjyrer, sleppe disse i postkassene, fylle reklameplakatene på busser, rutebilstasjoner og ellers. Så vil også partier sende SMSer for å vinne noen flere velgere.

Akkurat som Høyre gjorde den ene dagen, gav en pose Solbær-toddy til forbipasserende når det regnet. I sammen klistred med valgkamp brosjyre. Samme som om man får en rose av AP. Dette er slik partiene driver og holder på. Akkurat som vi var små å raidet standene for å få drops fra de forskjellige partiene, der vi diskutere i flokk om KrF sine hadde bedre smak enn de som Venstre hadde. Slik er det bare og hører med valgkampen.

Selvfølgelig skulle registreringen i Brønnøysund gjeldt denne form for reklame. Slik at når du er registert skulle du være slettet fra lister. Men om man slår på TV så er det reklamer støtt og stadig. Samme form for budskap legges i postkassen. Den er i gatene og ved veiene. Dette fordi partiene har lov. Hvis vi vil ha slutt på dette, så må man få representantene til å stoppe dette. Slik de gjorde for Petterøs og Hansa. Som ikke lenger har reklame for tobakk eller øl. Bare alkoholfri øl er lovlig. Derfor er det mest Cola og Pepsi Max reklamer.

Hvis vi ikke vil ha det slik, så må det regelendring til, da vil dette bli ulovlig akkurat som andre former for reklame. Det er ikke lenge siden det var forbudt med politisk reklame. Dette ble åpnet for noen år siden og nå ser vi hva dører dette åpner. FrP har brukt denne i 2009, med blandede reaksjoner, det samme har nå AP. Med misnøye. Derfor, om vi ønsker andre former for kampanjer og annen form for politisk dialog og kampanjer. Så må vi ønske å forandre regelverket slik at Partiene ikke har lov. Enten så har alle lov, eller så har ingen.

Har også sett at Partiet De Kristne har sendt ut SMSer. Dette har ikke blitt tatt tak i, disse sendte til de «verdikonservative» i Norge. Jeg fikk selv en SMS fra Valg.no med dette budskapet den 6. September:

«Hei! Dette er en vennlig påminnelse om stortingsvalget 11. september. Demokratiet har bruk for din stemme, så husk å delta i valget! Hilsen valg.no» (Valg.no, 06.09.2017).

Slik at det er mange former og mange som bruker denne formen for å spre informasjon. Da må vi bare ta valg, vi må få representantene til å bestemme for oss og gjøre reelle beslutninger slik at slikt blir det slutt på. Det har vi gjort med andre ting, så hvorfor ikke dette også. Peace.

BTW: Jeg er ikke mot budskapet til AP idag, mer imot metoden, akkurat som jeg imot alle former for politisk reklame. Ser frem til busser og bussholdeplasser uten forfengelige politikere med slagord klistera over hele bybilde. Men det er bare meg.

Referanse:

Arbeiderpartiet – ’Fakta om SMS-utsendelse 10. september’ (10.09.2017) link: https://www.arbeiderpartiet.no/om/presse/fakta-om-sms-utsendelse-10-september/

Pickard, Kristina – ’Slik skal de kapre deg’ (07.09.2009) link: https://www.dinside.no/okonomi/slik-skal-de-kapre-deg/61949629

Post Navigation

%d bloggers like this: