De blå delegatene reddet ikke Ropstad i går

Dette er valget hvor vi ser konsekvensene av forrige regjeringsperiode. Der Kristelig Folkeparti (KrF) dolket Knut Arild Hareide i ryggen og snakket politiske løsninger med statsminister Erna Solberg. Dette gjorde at KrF kunne gå inn i regjering og bli ministre i forskjellige departement.

Nå er det slutt. Det retningsvalget og delegatene fra alle lokallagene var telt opp. Så var det den blå og konservative delen av KrF som vant. Der det som støttet et sosialistisk regjeringsalternativ tapte. Dessuten vil også mandats løsningen til Rogaland KrF for alltid bli stilt spørsmål om. Dette kan ikke Bollestad legge skjul på.

Kjell-Ingolf Ropstad ble både minister og leder av partiet etter dette. Nå har KrF bare nok stemmer og velgere i sine kjerne-områder. Den mister også de liberale og de «gule delegatene» til Partiet Sentrum. Å om partiet ikke er konservativt nok, da vil noen stemmer gå til Partiet de Kristne. Alle disse stemmene som gikk til disse ville ha sikret partiet over sperregrensen og gitt KrF et sterkere mandat. Men dette er prisen for det valget Ropstad og hans likesinnede tok.

Dette har gjort at flere velgere ikke ser KrF lengre som ett alternativ. Derfor stemmer de heller andre lignende partier. Selv om de er mindre eller har en helt annen profil. De vil ikke risikere å stemme på et parti som vil dreie vekk fra sentrum og til høyre. Noe KrF har gjort og dette har nå kostet partiet.

KrF kan ende opp som et regions-parti i bibelbeltet. Der de vil ha mandater i Agder, Rogaland og Hordaland, mens ellers være «utradert» ellers. Hvor de vil også konkurrere sterkere med nyere partier som PDK og PS. Disse to partiene alene fikk ca. 18.000 stemmer og får å nå opp til sperregrensen for flere utjevningsmandater måtte KrF alene få 6,000 flere stemmer. Disse har mest sannsynlig gått hit.

Dette er reaksjon på retningsvalget og det har tappet partiet. Det har mistet mange stortingsrepresentanter og velgere. KrF har ikke samme bredden og støtten. Dette var kanskje noe Hareide forutså, men som Ropstad som ville gamble på. Ropstad tjente godt på det i første fasen, med titler og posisjon. Men nå i ettertid ser vi at det vil bli vanskeligere å nå de eksterne velgerne til seg selv. Det er hard konkurranse og PS vil kanskje vokse seg sterkere med tiden.

Ropstad kan vri og si at han vil bygge opp partiet på nytt. At han vil i sammen med sine blå delegater sikre en ny fremtid. Uansett, dette vil være tidkrevende og mange stiller spørsmål allerede til partiet. KrF har ikke samme typene eller samlendene ledere. Ropstad prøvde på siste debatt og ha humor ala Hareide. Der virket han som en dårlig kopi av sin forgjenger. Dette vil ikke fungere i lengden.

Ja, Ropstad er valgt inn og sammen med sine andre blå delegat fra Rogaland og Hordaland. Jeg vil fortsatt si at dette ikke er nok. Spesielt med tanke på prosessen og valgene som har blitt gjort. Nå som Hareide trekker seg. Så har også en epoke blitt avsluttet. Det er allerede mange som forlot partiet når de bestemte seg sist. Dette er en realitet som bør tenkes på blant de som sitter i sekretariatet i partiet. Disse er de som ville ha sikret KrF sperregrensen. Alle de som stemte Sentrum og de Kristne kunne ha gitt dem et real push. Istedenfor har de mistet dette og vakler nå fremover.

Vi får se om de blå delegatene redde de med neste korsvei. Slik det ser ut nå. Så kan det bli spennende for KrF når Sentrum får etablert seg. Fordi de vil kjempe om akkurat de samme velgerne og det er bevist at KrF velgere ikke nødvendigvis er så lojale utenfor sine kjerneområder. Peace.

Hvorfor er våre Stortingsrepresentantene så godt betalt? – Når de skal representere oss!

Stortingerepresentantene vi har i dag er så godt betalt, det er ikke merkelig at man blir yrkespolitiker. Det er jo bedre arbeidsbetingelser, lengre ferier og litt offentlig kommunikasjon, som du også kan hyre inn folk for å ta for deg. Hvis ikke så ordner parti-apparatet dette for deg. Det er visse Stortingsrepresentanter jeg ikke har sett eller hørt i fra siden de valgt inn. Samtidig så får de sin gasje.

Nå er det på nytt lønnsøkning for Stortingsrepresentantene, de skal få lønnsøkning på skarve 28,000 kroner fra 2017. De går fra å ha 928,000 i årslønn til å ha 956,000 i 2018. Fra 2016 til 2017 gikk de opp med 22,000 og total fra 2011 hvor de tjente 750,00 til nå å ha 956,000. Så kan du regne at de på et ti år har gått opp i lønn 200,000,-

Det er en fin lønnstigning. Tviler på at andre, utenom de som har fått skattelette og rike baroner som støtter politikere har fått slik rekordvekst. Samtidig har ikke betingelsene bedret seg for folk flest. Det er snakk om kutt i sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd, pensjonsordninger også videre. De som har minst skal miste det lille de har, mens de som allerede har alt. Skal få litt til.

Til sammenligning så har den statistiske lønnen i statsforvaltningen vært på ca. 558,000 (46,500×12) i 2016 og 576,480 (48,040×12) i 2018. Så det er et svært lønnsgap. Om man ser på kommunale sektor så er lønningene litt lavere, i 2016 var de 474,000 (39,500×12) mot 485,040 (40,420×12) i 2018. Da ser man at de kommunalt ansatte, de som jobber i kommunal sektor har halv lønn av det stortingsrepresentantene har i året. Dette er på gjennomsnittlig inntekt fra SSB. Der jeg har ganget gjennomsnittlig månedslønn med 12 måneder.

Dersom man ser på dette grunnlaget så skjønner en urimeligheten. Fordi en stortingsrepresentant er der for å representere oss. De er der for å representere folket, ikke bli rike eller berømmelse. De er der for å ta avgjørelser og lage lover, regler og legge grunnlaget for samfunnet og den strukturen som vi befolkningen behøver. Hvis de vil bli rik så får de drive i privat virksomhet og business. Ikke drive politikk. Politikere og representanter skal representere oss. De er der istedenfor oss, siden vi alle ikke være der.

Derfor er det utilgivelig at de skal berike seg på den oppgaven. Der de representere oss. At de skal ha dobbel lønn av det gjennomsnitts kommunalt ansatte har. Dette er urimelig og griskt. At de på et ti år har fått 200,000 kroner mer i årslønn. Ikke merkelig at folk vil bli stortingsrepresentanter da. De får jo både god hyre og god gasje. Hvem vil ikke ha dette?

Disse representantenes lønninger blir ikke representative for den ordinære lønnstaker. Den blir mer for det høyere lag av samfunnet og blir et moderne adelen. Representantene med slike lønninger fjerner seg fra befolkningen og blir rikere. Dermed ikke ser problemene med konjekturene eller inflasjonen. Ei heller de trusler mulige skatter og avgifter har. Siden de som representanter har råd til det likevel, uten noen konflikt ved deres egne pengebok.

Dette er helt elementært. Likevel helt fjernt. At dette ikke har skapt reaksjoner. De tjener svære summer for å representere oss. Ikke for egen gevinst. De er det for befolkningen og det fylket de representerer i sammen med parti. De er ikke der på kontrakt for Orkla, Aker Seafoods eller Telenor.

De er der for å representere oss. Ikke for å bli rik. Da bør de finne en annen geskjeft. Da bør de heller jobbe i det private næringsliv. Dette er jo bare helt feil. Peace.

Dagens politikere på Stortinget er så arrogante!

«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det» – Johan Galtung

Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.

Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.

Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.

Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?

Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.

Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?

Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.

Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.

Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.

Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.

«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).

Peace!

 

Mening: På tide å tvinge de politiske partiene til sammenslåing av seg selv!

Nå som partiene på Stortinget har bestemt over befolkningens eget beste og ønske at kommuner skal bli større og lage sine egne kart av hvordan de nye stor kommunene skal være. Dette gjort i lukkede rom på Stortinget. Derfor er det på tide at de politiske partiene blir sammenslått ettersom vi bør spare parti-midler til varierende størrelser på politiske partier. Parti organ og partier trenger ikke å godta eller følge egne parti program, dette skal skje uten at dette er deres vilje. Slik også staten Norge gjør med sin omorganisering av fylker og kommuner.

Det første er å slå i sammen Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistiske Venstreparti (SV), AKP og Kommunistpartiet til et eget Sosialistisk parti. En annen sammenslåing er Miljøpartiet DeGrønne, Liberalistene og Venstre, som blir det Grønne Parti. Høyre og Fremskrittspartiet blir det Borgerlige Parti. Senterpartiet og Kystpartiet blir Distrikts-partiet. Deretter blir Kristlig Folkepartiet (KrF), Partiet De Kristne og Verdipartiet blir Sosialdemokratiske Kristne.

Deretter blir alle kommunale lister og lokalt forankrete lister lagt ned slik som bom-partiene og kommune-listene som tilhører små-kommuner ettersom dette er bare dyre kostnader og ikke verdi-basert parti organ som staten kan være tjent med. Alle små parti og under visse størrelser ser bare som mer arbeid for Brønnøysund registeret og alle andre statelige institusjoner som Skatteetaten. Dermed må disse direkte legges ned eller slås sammen med noen av de større naturlige partiene og opprette eller bli del av lokallag der. Slik at kommunene og fylkene har mindre parti-lister og parti organ.

Dette er gjort av samme grunner som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker om tvang vedrørende kommunesammenslåinger og fylkesammenslåinger. Der det blir mindre og mer lettfattelig styre. Der en skal i teorien ha mindre statelig administrasjon til like mange oppgaver. Derfor må Sosialistisk Parti, Grønne Parti, Borgerlig Parti, Distrikts-partiet og Sosialdemokratiske Kristne ta til seg det som måtte trengs eller ønskes fra Pensjonistpartiet eller Demokratene. Akkurat som kommunene må ta over og omorganisere de nye strukturene.

Dette bør også partiene klare uten stress. Ettersom dette skal tjene befolkningen og også det parlamentariske systemet, i kongen i statsråd. Der de skal respektere de gamle lovgivningen og følge folkeviljen som er trøtte og leie av alle partiene. Dette skaper forakt fra borgene og de tviler egentlig på forandringen med å stemme på den ene eller den andre. De bare tvinger igjennom sin vilje uten å lytte eller se til hva som er ønsket på lokalt plan.

Så når befolkningen ikke kan stole på partiene på lokalt plan, der en har lokale valg og stemt på tilfeldige partier. Dette ettersom hvem kan egentlig være sikker på vil respektere folkeviljen og respektere lokal-demokratiet. Ettersom de forandrer mening og plutselig i lukkede rom velger å slå i sammen en hel drøss av kommuner og fylker. Peace.