FrPs holdninger og argumentasjoner kommer til torgs med slike som Brataas..

Ja, hvis Brataas hadde vært en seriøs politiker så hadde prøvd med lure og kloke velsmidde argument for å stoppe med dieselbil forbudet i Oslo. Dette med tanke på luftkvaliteten og synkende temperaturer kan skape farlige verdier og luft som skade de med luftveisproblemer. Dette kan medføre problemer for de som har Astma og kols i Oslo-Regionen. Dette kan også medføre til at flere andre blir syke og svake ettersom luften ikke akkurat er ren. Dette kunne Brataas hatt motargument for og begrunnet hvorfor hun synes Dieselbil forbudet er helt ubrukelig. Istedenfor bruker hun kjent FrP politiske argumenter som er tatt ut av en annen verden. Deretter unnskylde seg med ordelag fra den regionen hun er oppvokst i, som ikke akkurat er renvasker henne ei heller hennes tone mot politisk motstander.

Det er snakk om ren-luft og lufting av ideer. Det er greit Oslo Fremskrittspartiet og andre liberalister misliker og vil kvitte seg med blokader, forbud og reguleringer av alle mulige slag. Gjerne også gjøre de rike, rikere om du vil. Det er helt opp til Fremskrittspartiet om dette er målet med partiet. Det dette handler om er hvordan et bystyremedlem i Oslo karakterisere en annen politiker. Dette ligner på når Per Sandberg i 2015 sa dette:
«Kristelig Folkeparti har et enormt ansvar for at flere titalls mennesker, unge mennesker, født og oppvokst i Norge, som reiser ut og slutter seg til terrororganisasjoner, driver med krigshandlinger og massakrerer barn og kvinner der ute. Dette er det Kristelig Folkeparti som har ønsket, og resultatet ser vi i dag» (Glomnes, 2015).

Det er nok mange som har glemt dette kom fra en av generalene for Fremskrittspartiet. Så når en som har en mindre posisjon i partiet kommer slike uttalelser på sosial media som Braatas, da blir man ikke skuffet, men ser at det er noe som er bare dette partiet verdig. At de får mennesker som kan behandle slikt. Per Sandberg ville ikke beklage seg for sin håndtering og holdning ovenfor KrF i 2015. Så hvorfor vil Brataas forsvare sine ord og handling mot politiker fra Miljøpartiet de Grønne (MDG).

Kristin Brataas skrev dette:
«Jeg blir så inni granskauen forbanne på dette «fittetryne» av ei vietnamesermegge. Send henne og hennes likesinnede til Vietnam eller Nord-Korea hvor denne kommunistiske diktatoriske sekten passer inn !!!» (VG, 2017).

Dette ble skrevet om Lan Marie Nguyen Berg etter det ble kjent og tredd i kraft dieselbil forbud i Oslo. Fordi FrP Politikerne liker ikke komme med konstruktiv kritikk eller politisk rammeverk. Alt omhandler vår etnisitet eller vår bakgrunn. Vi gjør som vi gjør fordi vi de vi er. Det er det FrP sikter til, de vet på bakgrunn av vår etnisitet så vil vi passe i diktatoriske stater. Fordi MDG og deres samarbeidspartnere i Oslo har satt i gang et forbund i forsøk på forbedre situasjonen.

At FrP har et problem og illevarslende problem bør skinne klart. De har både i sentral ledelse og på lokalplan som ikke kan diskutere politikk uten å måtte karikere og dekonstruere individ. Der de må gå på rase og etnisitet, ikke gå på direkte politiske argumenter eller tanker om hvorfor man kan ønske nasjonen annerledes. Både Sandbergs argument mot KrF og Braatas sitt utsagn er forkastelig, begredelig og trist. At de må gå og si slike ting. Sandberg og Brataas, vet ikke bedre, de kan ikke bedre og vil ikke bli fordi det er dem de er. Men om det er slik, så er jeg like som dem. Som allerede karikere dem for å være FrPere. Jeg tror innerst inne at de vet bedre og skjønner hva de sier. De vil bare ikke gi slipp på sine fiendtlige holdninger mot andre og gjør andre til offer. Istedenfor å se seg selv i speilet.

At de er FrPere vil ikke si at de nødvendigvis skal te seg slik, men mange av de gjør det. Det er mange som sikkert er vennligsinnede, men noen av de har menneskesyn som for meg bedrøvelig og gjør meg saktmodig. De glemmer og de tror at vi gjør det. Jeg gjør ikke, denne typen holdning og bruk av ord mot medmennesker er ikke korrekt. Det stemmer ikke og viser en viss holdning om at hun Brataas kan dømme mennesker og har retten til å sende likesinnede til diktatur. Altså at ironisk nok så skal Brataas diktere MDG og byrådet i Oslo, til å sende andre som gjør politisk håndverk og kvitte seg med meningsmotstandere. Det er greit. Det er tingen for Brataas. Det er tragisk, men det var kanskje det hun mente, akkurat som Sandberg som ville gi skylden på KrF for massakre i Syria.

Det er sannelig på tide: at de uredelige FrPere tar seg sammen og ber unnskyldning for sine ord og sine tanker om medmennesker. At man uten et knyss bare sender avgårde salver som ikke hører noen plass hjemme. Mot meningsmotstandere fordi den de er og hvem de tilhører. Det er helt banalt og helt utrolig at FrP kan leve med det. De vil ha disse menneskene som ønsker ikke likesinnede uvel og alt vondt. Det er vel det som betegnes partiet “for folk flest”, bare ikke for folk flest som er ulike fra oss selv. Peace.

Referense:

Glomnes, Lars Molteberg – ‘Per Sandberg mener KrF har bidratt til IS-massakrene’ (19.02.2015) link: http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Per-Sandberg-mener-KrF-har-bidratt-til-IS-massakrene-64018b.html

VG – ‘Frp-er måtte fjerne rasistisk Facebook-melding’ (17.01.2017) link: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslo/frp-er-maatte-fjerne-rasistisk-facebook-melding/a/23900117/

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.