For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

“Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

Det bygger til opp til storm før valget på Borgerlig side!

I dag kom det nordavind og stiv kuling inn i valgkampen. Der tidligere samarbeidet mellom Venstre og Fremskrittspartiet, er nå offisielt fallitt. Dette fordi Venstre som parti ser ut til å miste støtte, ved å støtte det populistiske og innvandrer fiendtlige partiet FrP. Ettersom FrP har herset med både Venstre og Kristelig Folkeparti igjennom 4 lange regjeringsår.

Det er merkelig at dette ikke har hendt før at et av partiene sa at det var nok. All den dritten de har tatt fra FrP, de er blitt kalt for små usle partiet, Mikke Mus partier og ødeleggende for regjeringen, uten at de har tenkt på at dette skapt dårlig samarbeidsklima. FrP har lov til å ture frem akkurat slik de vil og uten å be om unnskyldning eller be om aktsomhet. Heller stikk motsatt. De har håndtert sine samarbeidspartnere uten tanke på konsekvenser det har blant sine egne, ei heller de signaler de sender som mindretallsregjering. De har inkonsekvent angrepet Venstre og KrF. Å i siste budsjett kommet med ultimatum før forhandlinger. Dette er ikke samarbeid, det er å tvinge samarbeidspartnere før avtalen er gjort. Det er dårlig politisk håndverk og begredelige greier.

La oss se på dagens situasjon!

Trine Skei Grande I dag om begrunnelse til stopp av samarbeid:

«Det ultimatumet vi ble utsatt for fra regjeringen i høst om bensin- og dieselavgiftene har vært utrolig skadelig for oss. Det har gjort at alle våre seire har druknet i konfliktene på borgerlig side, sier Grande, og legger til:» (…) «Det fikk det til å se ut som om vi bare har konflikter. Det gjør Venstre til et smalt miljøparti, fordi det bare blir det som synes. Det store lærerløftet vårt synes ikke, kampen mot barnefattigdom synes ikke og alle de andre sakene hvor vi virkelig har fått til noe blir ikke synlig fordi det ultimatumet og konfliktene kommer i veien. Det må både statsministeren, Siv og også jeg ta ansvar for, sier Grande.» (Skarvøy, 2017).

Siv Jensen sitt svar:

«Jeg skulle ønske at vi kunne sagt det samme nå, også fordi vi har vist i disse fire årene at alle fire partier har fått gjennomslag og at vi har fått landet i riktig retning, sier Siv Jensen « (… ) «Jeg har ikke tenkt å legge opp til bråk. Jeg vil samarbeide med andre partier, jeg, sier Jensen» (…) «Venstre må velge hva de vil gjøre, men det fremstår ikke akkurat spesielt demokratisk.» (…) «Samtidig lover Siv Jensen også selv at hun og Frp ikke vil støtte en regjering de selv ikke er en del av» (Skarvøy, 2017).

Jommen, sa hun Demokrati, akkurat som om det er bare demokratisk om FrP får det som de vil og etter de forutsetninger de har. At de skal miste makt eller miste støtte partier fordi de har håndtert disse dårlig og også oversett de avtaler som har vært i bilde. Dette fordi FrP liker at de kan lett overkjøre Høyre og Statsminister Erna Solberg, men klarer ikke det samme med Venstre eller Kristelig Folkeparti. Da må de komme til torgs med gode ideer og samarbeide om utfall. Det har dessverre ikke vært slik disse årene i regjeringen.

Regjeringen og FrP har vært mer breie og lite nøysomme med deres håndtering av saker. De har spilt for galleriet, samtidig som de har internt angrepet de som de skal jobbe sammen med. Det er dårlig butikk.

Jeg forstår at Venstre forlater FrP, hadde ønsket Hareide hadde sagt det samme. Han har fått gjennomgå av FrP ledere igjennom 4 år, uten å få unnskyldning. Noe som er tragisk. For hvis Venstre eller KrF politikere hadde sagt det samme som FrP ledere, så hadde hele verste snøfokket kommet og man kunne ikke sett mann eller hus.

Vindene suser nå og det blåser til storm. FrP vil beskylde de andre og senere krenke de. Det kommer like sikkert som at en nær dag i fremtiden vil det regne. Dette handler bare om tid og sted. Siden FrP ikke vet bedre. Fordi det er Venstres feil eller KrFs feil hvis de ikke kommer i regjering, ikke dem selv om har angrepet de andre, mens de selv var i regjeringskvartalet. Peace.

Referense:

Skarvøy, Lars Joakim – ‘Venstre-Trine vil felle Høyre/Frp-regjeringen etter valget’ (29.03.2017) link: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/venstre/venstre-trine-vil-felle-hoeyre-frp-regjeringen-etter-valget/a/23961123/

Skarvøy, Lars Joakim – ‘Siv Jensen etter Venstres regjerings-ultimatum: – Jeg trodde det var god stemning mellom oss’ (29.03.2017) link: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/siv-jensen-etter-venstres-regjerings-ultimatum-jeg-trodde-det-var-god-stemning-mellom-oss/a/23961751/

Motsvar fra en som stemmer på ett Mikke Mus parti – Å ønsker at partiet hans gjør litt ‘Mickey Mousing’

I disse dager leser jeg og leser jeg enda mer om hvordan Venstre (V) og Kristlig Folkeparti (KrF) er Mikke Mus parti. Små dritt partier som bare ødelegger for Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre (H).

Når jeg leser at Venstre herjer så lurer jeg på hva Tybring-Gjedde forventet av demokratiet vårt (Nettavisen, 2015). Har han glemt hvordan han gikk til angrep på Arbeiderpartiet og samarbeidspartnere Sosialistisk Venstreparti(SV) og Senterpartiet (SP). Der måtte innimellom AP godta økende bondeoppgjør og lokalpolitisk ideer fra Senterpartiet, å andre viktige kampsaker for SV.

Så når velgerne er nå sinte og frustrerte over Venstre og KrF så burde de klare ved neste valg å få flere representanter og kanskje flertall uten støtteparti. De trenger 84,5 representanter. For å ha 50% av stemmene og dette ville være totale på 169 representanter som velges ved valget til Stortinget.

Høyre har etter forrige valg: 48 representanter.

Fremskrittspartiet har etter forrige valg: 29 representanter.

Dette er tilsammen: 77 representanter.

Venstre har: 9 representanter.

Kristligfolkeparti: 10 representanter.

Totalt blir dette 19 representanter.

Noe som blir 77 for dagens regjering.

Støttepartiene er 19 idag.

Dette blir 96 representanter, noe som gir klart flertall noe en regjering trenger.

Så jeg blir provosert når jeg som en Mikke Muser blir kalt for ett dritt parti. Litt ønsker jeg at mine forbundsfeller gir misttillit til den mest udugelige ministeren siden Victor Norman(Høyre), husker dere han? Ja, jeg snakker om Anundsen(FrP) som ikke skammer seg over å bryte avtaler og holde tett. Som spiller egne spill og spiller konge på haugen. Ikke noe slags medmenneske en gang slik som Storberget (AP) i samme posisjon. Greit at Kristin Halvorsen(SV) var en forferdelig minister under forrige regjering, men ingenting mot Anundsen som står i full storm å klager på alle under en, enn å seg selv litt i speilet.

Men jeg er blitt godt skolert. Du skal elske dine fiender. Vise det andre kinnet til. Hvis fienden skyter og du skyter. Hvem er egentlig den gode? Å hvem er den onde? For den som blir truffet av streifskuddet har det ingenting å si. Du blir skutt av ei kule og skadet. I en slik sammenheng er det egentlig det samme hvem som skjøt!

Så hva er min ide. Istedenfor å felle denne regjeringen. Noe som egentlig støttepartiene har mulighet til. Støttepartiene kan løse dette på bedre måter enn det. For å lære noe til disse nye ved makten og vise hva en kan gjøre.

Det har seg slik at et handler ikke om hvordan kort man har på hånden, men hvordan man spiller dem.

Bondevik II regjeringen:

“Mindretallsregjeringers behov for å søke støtte hos andre på Stortinget kan gi mer langsiktighet? Det er en utradisjonell tanke. Maktutredningen (1998-2003) pekte på det stikk motsatte:

«Mindretallsparlamentarismen styrker Stortingets muligheter til å overstyre regjeringen og underminerer regjeringens evne til å sørge for langsiktig stabilitet i politikken. Den fører til at Stortinget griper inn med større tyngde i selve den utøvende makt»” (Kommunal-rapport 2014).

Derfor istedenfor å gjøre som KrF og Venstre har lovet i avtalen. Siden FrPs sine ministere ikke vil følge avtaler og regjerer på egenhånd. Bør Venstre og KrF la alle saker i perioder gå direkte inn til Stortinget og søker om ekstra støtte, uten å vite om støttepartiene vil godta lovene eller reformene, kamp-sakene eller saksgangen til regjeringen. For å la dem kjempe om gunst å jobbe på egenhånd. Uten støtte. La dem seile alene med sitt mindretall.

Siden vi er jo en del av Mikke Mus partier som ikke har regjert siden Jan Pettersen, Bondevik og Sponheim hadde makt med støtte fra FrPs Carl I. Hagen. Nå lærer FrP kanskje en lekse. De kan ikke leke med makt. Det lærte også Jens Stoltenberg nektet kongen å dele ut krigskorset i 2011. Da tok han for mye makt å lekte presidental regent og ikke statminister som regjerer i kongen i statsråd. Som vi skal være stolt over.

Dette bør FrP spesielt innse og også alle internett trollene på Nettavisen, VG og Dagbladet som karakterisere Venstre og KrF som malplasserte mini-partier som bør gå til helvete for å gjør livet vanskelig for FrP og Høyre. For sannheten er enkel. Vensre og Kristligfolkeparti kan om de vil. Gjøre livet deres enda mer vanskelig. De kan brenne broene og la FrP og Høyre bygge en ny bro over eleven Kwai.

Så om Venstre og Kristligefolkeparti er smarte. Så kan de torpedere regjeringen. Ikke gi mistillit til Anundsen uansett hvor ubegripelig lite flink han er og hvor lite skjønn han klarer å vise. Hvis dette hadde vært en avis-artikkel så hadde sikkert kastet denne også inn i flammene, fordi han er så sykt forståelse full om andres meninger.

Mikke Mus partiene kan om de vel. La ting gå sakte, få regjeringen til å oppleve at deres reformer og lovendringer ikke blir gjennomført. Sakke ned farten på arbeidet. Ikke at jeg ønsker regjeringskrise eller få Arbeiderpartiet sine 55 representanter sammen med SV sine 7 representanter og 10 representanter fra Senterpartiet. Som med sine 72 representanter ikke har nok til å kunne ha flertall heller.

Jeg har skrevet nok nå til disse trollene som har irritert med i dagesvis. Som en mann som hører til ett såkalt Mikke Mus parti la meg si dette til slutt: Mickey Mousing var betegnelsen i begynnelsen på sammenhengen mellom lyd og bilde – slik som de første tegne filmene til Walt Disney – der musikken vil reagerer til handlingen i selve klippet.

På tide at Erna Solbergs samarbeidsregjeringen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, får smake sin egen medisin når man ikke følger spillereglene. Å klager på støttepartiene! Så bør de kanskje få en smekk. Selv om en er blitt lært å behandle og ta det andre kinnet til. Men kanskje vise disse trollene og lære dem hva ubetydelig i politisk sammenheng betyr for noe. Å være ett møkkaparti og jeg vil at de skal gjøre litt Mickey Mousing. Så mens regjeringspartiene spiller opp musikken. Da kan de endelig oppleve ingen handling fra sine støttepartier. Siden de er jo tross alt bare Mikke Mus partier.

Regner ikke med at mange vil like dette og like mange vil hate dette. For å si det slik: jeg har ikke likt hvordan det partiet jeg har stemt på hele mitt liv er blitt karakterisert. Jeg har ikke kanalisert hva jeg tenker om FrP og deres menneskesyn: det eneste jeg vil si nå på slutten. At jeg synes FrPs menneskesyn er forkastelig. Enn så lenge kan støttepartiene gjøre at Kongeriket Norge har Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Får se hva de folkevalgte vil gjøre som representanter for folket. Hadde vært gøy om virkelig støttepartiene hadde gjort det enda vanskeligere for regjeringen. Slik at de ikke bare må forklare seg i ekstra høring, men må legge alt ut for høring og bli nedstemt. Det ville vært briljant! Ønsker dere alle troll ute på Nettavisen, Dagbladet og VG. Som bør ha større forståelse for Venstre og Kristeligfolkeparti, ikke kalle dem nedlatende for å bruke sin mulighet til å spille spillet. The Wires Omar Little sa «It’s all in the game» og det stemmer i denne sammenhengen. Så la oss kaste terningen, sende torpedoen og gi regjeringen litt mer arbeid. Slik at ministre ikke er like hoven og arrogant som Anundsen. Peace.

Lenker:

Kommunal Rapport: http://kommunal-rapport.no/blogg/mindretallet_styrer_best

Nettavisen: http://www.nettavisen.no/nyheter/tybring-gjedde—regjeringen-gar-av-hvis-venstre-fortsetter-a-herje/8539868.html