Skulle ønske vi alle kunne ta en Ropstad

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror» (Matteus 7:3-5).

I disse dager er det valg og dobbelt-moral er alltid en dårlig greie. Det er typisk politikere som snakker om åpen statsapparat, likevel vil ikke Stortinget være åpen om mange typer dokumenter og saker. Disse holdes hemmelige og dette skyldes rikes sikkerhet eller «forfengeligheten» til dagens politikere som ikke vise hva de koster staten. Dette er skattebetalernes penger som brukes på deres rikdom og tillegg. Derfor burde dette være offentlig, men ikke forvent dette. Siden våre stortingsrepresentanter vil holde slike ting hemmelig.

Det er derfor veldig moro når Aftenpost viser at Kristelig Folkeparti (KrF) leder Kjell-Ingolf Ropstad har bodd på «gutterommet» i flere år, mens fellesskapet har betalt for en leilighet i Oslo. Samtidig har han hatt den økonomiske muligheten å leie ut en bolig i Lillestrøm.

Hvis Jørgen Hattemaker hadde prøvd dette på skjemaer til NAV eller UDI. Da ville helvete brutt løs. Blodhundene til staten ville bli sendt på vedkommende og det ville være straff. Hvis du fører feil eller ikke levere troverdig dokumentasjon. Da vil du bli etterforsket og mest sannsynlig få avslag. Selv om du er en person som trenger ytelsen og har rett til denne. Likevel skal det bare en teknisk mangel eller manglende dokumentasjon for å ta dette vekk fra deg.

Jeg har møtt NAV og tidligere arbeidsgiver løy til NAV. Da måtte jeg vente i to måneder etter avslag før jeg fikk arbeidsledighetstrygd. Fordi arbeidsgiver sendte inn feil dokumentasjon som påsto noe som ikke var sant. Derfor er det provoserende å lese at Ropstad kunne bo på «gutterommet» og samtidig få gratis bolig. Pluss han hadde råd med lønnen til å kjøpe bolig i Lillestrøm som han fikk leie-inntekter fra.

Jeg skjønner at Ropstad vil tjene penger og få en gratis bolig. Hvem vil ikke ha ting gratis? Men når du representerer Aust-Agder og KrF burde ikke du tenke på det etiske med dette? Hvordan kunne en gift mann bo på gutterommet? Hvordan er dette troverdig og hvordan kan han sove om natten?

Hvis andre hadde prøvd å gjøre lignende med NAV eller UDI for eksempel. Vi ville blitt straffet. Man må alltid passe på og sikre at man gir absolutt alle dokumenter. Der man må bevise alle deler av livet og ikke minst ha de rette stempler på dette også. Staten skal av oss vanlig dødelige ha beviser på alle deler av livet for å kunne få mulighet til å ta del i velferden. Mens en stortingsrepresentant trenger ikke å tenke så langt.

En stortingsrepresentant kan virkelig lyge og snakke usant. Den kan påstå at en bor hjemme hos foreldrene, mens man er godt gift og får husly i Oslo. Han hadde kanskje lov til dette, men hva sier dette til alle oss andre. Hva om vi hadde prøvd å gjøre dette med statelige etater?

Vi ville møtt både avslag og straff. Det ville vært ingen nåde og vi hadde måtte bevise vår urett. Mange har måtte ta til retten og få ting opprettet etter kamper i rettssystemet for å få det de hadde rett etter byråkratiet hadde tatt dette fra dem. Derfor føles det veldig urettferdig at Ropstad kunne gjøre dette.

Han burde vite bedre og hvis han vil være en moralens vokter i KrF. Da burde han te seg enda bedre. Han burde ikke få penger eller ha en gratis hytte fra en rik giver til partiet. Alt i det private burde være på stell og det skulle ikke være mulig å stille spørsmål til dette i det hele tatt. 

Derfor bør Ropstad fjerne sin egen bjelke før han diskutere andres flis. Peace.

Usosialt Blå Blå Statsbudsjett for 2019: Kutt i sosial ordninger til de som trenger det!

Det er noe som er imponerende med denne regjeringen. Med de borgerlige partiene som Høyre, Vensre og Fremskrittspartiet på lag. Denne borgerlige regjeringen bryr seg saklig ikke om det svakeste i samfunnet. De som trenger staten og de som får støtte på grunn av sin livssituasjon. Dette bevises med noen punkter i deres forslag til Statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem idag. Der regjeringen viser sitt snitt til visse kutt i velferdsordningene og det som hjelper borgerne når de trenger staten som mest.

Det er planlagte kutte i sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Dette er sosiale trygder og støtte-ordnering som folk flest trenger. Vi blir alle syke og trenger penger, selv om vi ikke klarer å arbeide i perioder. Så denne regjeringen ser det som sosialt aspekt å kutte i dette. Den kutter også i arbeidsavklaringspenger som går til folk som søker jobb og venter på å komme i arbeid. Mennesker som søker igjennom NAV og prøver å finne ny jobb etter å ha mistet jobben eller bedrift har gått konkurs. Veldig usosialt å kutte dette ut.

I samme leia klarer denne regjeringen også å kutte i dagpenger, dette er også for de arbeidsledige som venter som får lite for overleve, mens de venter på arbeid. Dette blir også seriøst kuttet i.

Egenandelen på legemiddler går også opp. Siden de som allerede er syke og trenger lege-middler må legge ut mer for sine medisiner. Fordi den staten vi har nå, ikke tenker på de svakeste. Så Blå Resept blir dyrere, fordi regjeringen ser dette som en nødvendighet.

Hvis ikke disse kuttene tas seriøst, da vil ingenting bekymre noen. Ettersom dette er viktig tiltak vi har i velferdstaten, slik at alle når man trenger kan få støtte inntil man kommer i jobb og kan takle de harde periodene. Når man er syke, slik at man har råd til medisiner og råd til nødvendige medikamenter som legen har gitt en. Dette viser at de Blå-Blå er usosiale og ikke tenker på de svakeste. Det er bevist med kutt i disse tiltakene.

Dette er det som skjer når de borgerlige får makt og mulighet til å ødelegge de ordninger man har for å forsikre borgere i trangere tider. Peace.

Oslo Symposium 2017: Politisk Kristne Konservative i Norge er langt fra medmenneskelig, mer arvesynd enn noe annet!

«Det er synd mennesker ikke kan bytte problemer. Alle vet nøyaktig hvordan de skal løse andres» – Olin Miller

Jeg er anser meg selv som kristen og konservativ når det gjelder min tro og mine etiske vurderinger i livet. Det jeg anser meg langt vekk fra Oslo Symposium og Fremskrittspartiet som prøver å kuppe de kristne konservative. Akkurat som det skal passe hånd i hanske. At man har fryktens voktere og de som legitimerer sin dekonstruktive holdninger i samfunnet.

Det at disse menneskene som sprer frykt og usikkerhet, de som prøver å lage murer og segregere menneskegrupper, der en tar vekk deres fødested i pass, ekskludere statsborgerskap og ikke minst stoppe innvandring av alt fra kvoteflyktninger til ordinær arbeidsinnvandring. Fordi det skaper dilemma og problemer vi ikke er klare.

Det er disse menneskene som omgir seg med kristne og konservative, med de som skal være menneskene som bryr seg om nåde og nestekjærlighet. Likevel, deres politiske overbevisning er snarer tvert imot. Hvis er en har gjort en synd eller forsnakket seg for 20 år siden. Så kan UNE og UDI med dagens lov-verk rive ned alt en har bygget opp og det livet en har karret seg til. Sønnene og døtrene vil også miste sitt bosted, sin omgangskrets og sine mulige studier. Fordi vi lever i en tid hvor staten tror og beholder sjansen for å straffe mennesker for deres arvesynd. Hvis Mor og Far har løyet eller jukset for 25 år siden, så kan staten ta vekk statsborgerskapet og få sendt menneskene ut av riket. Sammen med alle andre familie medlemmer.

Er dette kristnet, slik vi nå realiserer ved vår tro og i handlinger. At vi relanserer arvesynd og at mennesker ikke har foreldete saker når det kommer til immigrasjon eller asyl. Der en hendelse som skjedde i ens barndom og der en flyktet med massive problemer, som vil i ettertid bli satt spørsmål om, hvis andre indisier sier noe annet. Selv om stater der personen er fra indikerer at disse nye indisier er også feil og ikke eksisterende. Likevel, vil styresmaktene opprettholde sin dom og ikke gi grunnlag for opphold. Dette krenker både forståelse er juridisk grunnlag og av vår allmenne rettsforståelse.

Det vil være som naboen påstår på grunn av samtale med venner på puben at han har rett til naboens jord, på grunn av tidligere avdød slektning eide og ikke overførte dette. Dette kom i retten og den samtalen ble sett som bevis. Da nye eieren av jorden ville miste landet, ikke fordi papirene og overtakelsen ikke var gjort korrekt, men fordi naboen hadde rett fra gammelt av. Dette ville blitt latterliggjort og blitt forkastet ettersom saksdokumentene til naboen ville blitt stående. Men i dagens immigrasjonssaker og asylsaker så kan det virke som snakk og mulig indiser kan gjøre at man mister sitt opphold og mulighet til å bo her.

Denne dekonstruktive holdninger som tar kontroll, der kristne konservative bruker støttespillere og alle mulige kanaler, der de tar eierskap i restriktiv immigrasjonspolitikk, uten å tenke på hvilke signaler dette sender. Denne mystifiseringen av asylsøkere og deres opprinnelse, denne magnetiske frykten ispedd med kors og litt glamour. Det iscenesettende preget av frykt og fremmedgjøring av våre naboer.

Hva er kristent ved det? Er det som står i bibelen til disse politikere og samfunnsaktører: «elsk din neste, bare om de er som deg selv!».

Jeg blir bare tvilende og lei meg, at disse representerer sånne som meg, at disse er spydspissene, at disse blir sett på som kristne. Med deres hovmod og vage utspring i alle mulige fora. Der en kan kritisk se at de misbruker den naive tilliten og trangen til makt. Der alle mulige konflikter og anstendige løsninger blir kastet til side. Fordi, disse kristne vil godta dobbeltmoralen, vil godta at en viser en hard hånd og overbærer seg om de viser ekte nestekjærlighet.

Det er ikke så nøye. Så lenge man viser flid og underdannelse for systemet som konsekvent moralisere og kritisere andre, uten å komme med nyttige løsninger for de problemer som allerede er der. Fordi, det er integrering er problemet, asylsøkerne er problemet, immigrasjon skaper bare dilemma og kostnader. Disse menneskene kommer bare hit for å ta jobber og ikke skape noe. De kommer ikke hit for å søke ly eller få starte et nytt liv. Nei, det er en myte, de vil alle gå på NAV og bli trygdemisbrukere.

Det er slikt som kommer frem, det er så lite kristnet, det er så lite omtenksomhet og tanker bak. Man angriper og åpner ikke for at ting tar tid. At mennesker fra krig og sult, at mennesker som har lidd over lang tid som er kvoteflyktning trenger tid til avklimatisering. Nei, disse menneskene skal rett i arbeid, selv om man har opplevd krig og flyktet fra katastrofer vi selv ikke forestille oss. De skal ikke få avbalansert seg eller få ro.

Det er dette som kommer frem av kristne immigrasjonspolitikerne, de har fremstilt disse som snyltere og mennesker som skal utnytte systemet. Selv om de samme politikere har ingen problem at de lager lover og skatter som deres næringslivstopper vil nyte godt av. Nei, det er ikke så nøye, de er jo som de kristne konservative er. Gi til de rike og stoppe de fattige. Litt motsatte av Robin Hood, hei, det er ikke nøye.

Disse i Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som alle har brukt posisjonen sin, gitt plass til dette i større og mindre grad. Som har støttet og satt i verk dette. De har gitt grobunn for slike moraliserende holdninger, dekonstruktive moral som underbygge prinsipper om OSS versus DE. Der de kristne konservative har rett til nedverdige og bryte ned alle forutsetninger for å være borger i samfunnet. Dette fordi de selv er redde for skygger, for regn og tåke. Selv om de ledes av tåkefyrster og snart inn i løftes land. Så lenge andre mennesker lever med arvesynd og skammen av foreldrenes valg om å komme til et land i fred. Fred og frihet er ikke gratis, sa Gatas Parliament.

Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «ta dere i vare for de som forteller hvordan andre skal intrigeres eller bli en del av samfunnet, samtidig som de setter enorme krav. Fordi de vil ikke at disse skal bli en del av oss. De vil segregere og underbygge påstander om at de upålitelige og uærlige». Sannelig. Sannelig, jeg sier dere: De som sier dette om andre er seg selv som dåren, som har underkastet sin egen ideologi, der de glemmer at disse er medmennesker som bare har håp om et daglig brød og ordinært liv. Dette er mennesker i ytterst nød og trenger hjelp etter flukt fra krig og katastrofer. De er ikke terrorister eller skattesnytere, de er som meg og deg. Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «om noen forteller noe annet og sprer frykt, bruker Jesu navn og andre kristne forutsetninger for å spre frykt, vik fra disse menneskene, de vil bare bruke din tro som verktøy for ta din naive stemme og også profitere på din frykt for det ukjente».

Peace.

Dagens politikere på Stortinget er så arrogante!

«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det» – Johan Galtung

Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.

Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.

Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.

Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?

Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.

Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?

Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.

Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.

Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.

Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.

«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).

Peace!

 

Mitt brev til Stortingets Presidentskap og Stortingsrepresentanter vedrørende deres nye etterlønn!

Kjære Presidentskap og Stortingsrepresentanter!

Dere er ærbødige mennesker som representerer meg og mine medborgere. Dere i stortinget skal representere meg og de verdier vi har, hjelpe oss å ta avgjørelser og legge tilrette for en bedre fremtid for det Norske kongeriket.

Vi i kongeriket er skamfulle over dere ettersom dere setter krav til oss, dere gir oss krav til om vi skal få dagpenger, arbeidsledighetstrygd og alle andre reguleringer rundt vårt hverdagsliv. Vi medborgere lever etter de reguleringer og de føringer dere setter til oss om det er  minstepensjon eller  tilleggskrav vi trenger for å  få ytelser fra staten. Staten har rett til å sette krav til oss for at vi skal kunne får å kunne rettigheter som borgere og medarbeider i både private næringsliv og ansatte i staten.

Vi har diverse regelverk og som er passe komplisert som både gir og tar for en borger på arbeidsmarkedet eller for å trygd i mellom arbeid. At de fleste medborgere må gå i mellom jobber eller flytter å må vente på nytt arbeid. Arbeidsledige kan få dagpenger inntil 104 uker og disse dagpengene blir avgjort på totale inntjent inntekt over 3 år. Derfor er det varierende summer som blir gitt til de som trenger dagpenger i riket. Noe som ikke er automatisk.

Forskjellen er når du er stortingsrepresentant, så representerer du disse som sliter med å få jobb og skal legge tilrette for at vi kommer oss i arbeid. Derfor er det frustrerende å lese dette som ble sagt i Stortingssalen fra Arve Kambe (Høyre):

«For en stortingsrepresentant er det ikke to år med dagpenger – det er først tre måneder med full godtgjørelse, så er det tolv måneder med 66 pst. godtgjørelse. Nå ønsker flertallet i Stortinget – minus Høyre og SV – at den totredjedelen skal kunne gjelde for to år, mens bakteppet i Rogaland, der jeg kommer fra nå, er at jeg blir nedringt av folk som begynner å nærme seg 104 uker uten jobb. Regelverket som et enstemmig storting har satt, er at har man ikke jobb etter 104 uker, faller man ut av dagpengesystemet» (Stortinget – Møte mandag den 12. desember 2016 (under arbeid), link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-201617-12-12?m=8).

Fordi den nye reguleringen for Stortingsrepresentanter som ble vedtatt i går var dette:

«§ 16. Etterlønn

Stortingsrepresentanter og faste vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, kan etter søknad til Stortingets presidentskap tilstås etterlønn for inntil tolv måneder etter opphør av fratredelsesytelse. I særlige tilfeller kan etterlønn innvilges i inntil 24 måneder. Etterlønn utgjør 66 prosent av godtgjørelsen etter § 3 første ledd andre punktum. Tilleggsgodtgjørelse etter § 5, eller forhøyet godtgjørelse til stortingspresidenten etter § 3 første ledd første punktum, inngår ikke i grunnlaget for etterlønn. Etterlønn er forbeholdt mottakere som kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving. Stortingets presidentskap gir nærmere retningslinjer om etterlønn» (Innst. 51 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap, 12.12.2016).

Så den nye innstillingen til Stortinget etter igår viser at det nå skal bli bedre å være Stortingsrepresentant, at de som er våres representanter skal få fallskjerm til seg selv, mens vi medborgere blir fortalt at vi skal be om nøysomme tillegg på lønnen ved lønnsoppgjør. Lønnsoppgjør pleier å gi små eller mindre tillegg på lønnen. Forskjellen er at Stortingsrepresentantene med valget i går gav seg selv mulighet til å ha 24 måneder med god lønn og betalt av oss skattebetalere. Stortingetspresidentskap har gitt seg selv mellom 102-104 uker med etterlønn. Noe en ordinær arbeider ikke ville fått om de skulle gå i mellom arbeidsgivere eller ble arbeidsledig. Veldig sjeldent unntatt Daglig Ledere for større foretak som får svære sluttepakker, resten av oss får lite eller intet om vi bytter jobb. Vi får ikke penger i mellom venting mellom arbeidsgivere. Vi vil gå opp til 4 uker eller lengre om ikke all dokumentasjon er levert til NAV.

Så når vi som ordinære medborgere må jobbe i dette systemet, hvorfor skal Stortingsrepresentanter får en kjempe gull-pakke når befolkningen eller de i Hedmark ville ha inn noen andre enn for eksempel: «en Arbeiderparti representanten som ikke har levert annet enn fagre ord i hele forrige periode». Derfor burde den stortingsrepresentanten som har erfaring fra tidligere og i statens høyeste organ klare å finne seg arbeid. Dette burde skje ettersom vi har sett hvordan stortingsrepresentanter blir plukket opp til lederverv, styreverv, tenketanker og konsulentjobber. Derfor tviler jeg på at de trenger å vente lenge på hyre. Det er ikke akkurat som tidligere lagerarbeider eller hatt første jobben på Rema som søker ny stilling. Dette er reelle mennesker som er relativt dyktige og derfor burde ikke trenge 66% av Stortingsrepresentant lønn i 2 år!

Dette er grådighet når vi medborgere blir fortalt til stadighet at vi skal tenke skjønn og nøysomhet med våres egne lønnsbehov ettersom dere gir dere selv enorme fordeler. Dette er demotiverende og dere ligner på parlamentarikere i andre land som gir selv rikdom, mens deres egne borgere sliter. Vil dere være like dem? Er det målsettingen å sikre deres rikdom? Er det derfor dere vil representere oss for å sikre dere selv og ikke utvikle Norge?

Som statsborger, som politisk interessert, en som bryr seg om de valg våre politikere tar. Er dette ydmykende og ikke positivt. Det er ikke riktig. Dette er feil og misvisende ettersom Stortinget og regjeringen i budsjettet for neste år ber om mer kutt i Helse Norge, mens representantene ser seg selv fore. Håper de selv må ligge i gangene på sykehuset istedenfor på enerom slik at de selv kan se hva skjer når en sparer til kniven på nødvendige helsetjenester. Fordi denne lønnsøkning og etterlønn er motstridene mot de krav og reguleringer vi medborgere får.

Vi fortjener bedre representanter som ikke er grådige og nidkjære som de vi har nå. De ser seg selv, men ikke oss. De ser sin egne lønningspose, men ikke vår. Det er på tide at dere våkner opp av deres rike søvn. Håper at dere tenker på de krav dere setter på oss skattebetalere, vi som skaffer dere midler til å være representanter. Peace.

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

Citizen Kabel

Ikke at denne er Kain eller Abel. Vi lever i verden som er avhengig av internett. Skal du etter nye ordningen til skatteetaten, der du skal levere skatten din i forhold til bedriften der du ansatt via Altinn. Ikke nok med det, det skjer jo nesten ikke ansettelser hvor brev med kreditering er sendt. Du sender enten via Finn.no eller NAV sine nettsider.

Vårt samfunn lever på smart-telefoner og trådløse nettverk. 3G. Nye abonnenter hvor det er viktigere med Megabyte enn at telefonen kan faktisk kan brukes til å ringe med. Alt skal lagres på nett skyer(for eks dropbox) hvor du alltid kan ha tilgang til dokumenter og annet digitalt materiale. Ikke vits å ha det på sin egen laptop. Siden, vel, vi har alltid tilgang til nettet. Det kommer aldri til å bli vekke. Du kan stole på at signalene kommer fram fra hvor hen de kommer fra. Akkurat som spøkelser dukker opp under senga og skremmer deg.

Alt skulle bli bedre når vi kuttet ut kabler til nettet. Stabilt og kjapt. Fordi modem ville sinke farten og oppringingen ville kuttes ut. Rutere vil sikre koblingen til det nødvendige i huset. Alle plasser jeg har bodd med trådløst nett har det vært nede tid. På det meste flere dager. Noe som aldri skjedde med kabel. Selv om kabelen var vesentlig tregere var det forutsigbarhet. Trygghet. En viten at når du koblet deg på denne, ville du ha en stor, eller nesten selvsagt at du kunne gå på nettet. Nå skrur du på pc’en. Kanskje går det en time med passe stabilt nett. Etter det igjen. Detter det du ut og «trouble shoot» skiten. Nye nettleserne som Crome og Firefox krasjer fordi ikke klarer å ta tileggsprogram. Som du trenger for nettbank og viss sikkerhet på nettet. Vil jo ikke ha en rumensk bande slashe alle dine kontakter, kontanter og kontaktinformasjon. Tømme bankontoen og lese alle dine personlige G-Mail før kinesiske styresmakter sensurer livskiten ut av internett.

Moderne borgere er helt avhengig av nettet. Staten har bygd ut tjenestene sine der. Bedriftene og skolene vi går på legger jo informasjonen der. Kan jo ikke finne eksamensråd utenom å gå på nettet. Stikke innom deres spesial e-mail tjeneste eller få råd av med studenter på Facebook. Du trenger ikke å være Obi Wan til å forstå at den eneste muligheten til få tak dette er en viss stabilitet. Ikke snakk om en løs føderasjon som kan knekkes med nepotisme eller særdeles hyggelige føydale krigsherrer som kjemper om luften og alt dens innhold. Om den inneholder radio, tv eller støv- den takler ikke signalene som takler internett. Fordi disse faller som fluer.

Bare at du kan sitte hvor som helst å sjekke ut nettsider. Akkurat som det egentlig er nødvendig å alltid være oppdatert. Sjekke TMZ, VG eller Aftenposten. Facebook eller twitter. Instagram eller snap chat. Dette tar meg tilbake når du ville være ofte innom MiRC å sjekke om de kule folkene var tilbake.. Noe de av å til var og av å til ikke. Du vil jo ikke gå glipp av noe.

«Rosebud» anyone? Citizen Kane. Han ville ha alt og fikk alle ting i denne verden, men allikevel  mistet alt. Er det der vi er imot? Vi skal få med oss alt. Ikke at vi lever i det, men slik blir det. Vi skal være der, men på et vis er vi ikke der. Fordi vi er der hele tiden. Ser, kikker og loggfører oss. Vi har på eget initiativ nesten beskrevet bedre våres tanker og handlinger bedre enn det de gjorde i DDR. Ja, jeg tar hardt i, men tenk over det. Alle handlinger blir beskrivet en eller annen plass på sekunder, minutter og max timer etter det skjedde. Hvor mange lovpriser Gareth Bale etter en scoring for Tottenham, minutter etter det har hendt? Hvor mange har ikke skrevet noe fantastisk om Messi de siste årene? Hvor mange bilder av familie turer og middagsmåltider har du observert den siste tiden? Har ikke en kamerat fortalt om sitt elegante øyeblikk og strålt sammen med solen i Rio? Kjenner du deg igjen? Eller skal jeg sende deg en MLK. Vi jobbet for å bli, men på veien har vi blitt bundet på frivillig basis. Ja, jeg blander elementer fra liberale og autoritære- det er selvbevisst. Fordi veien fra himmel til helvete kan være kort. Akkurat som et moderne skjørt. Sykt kort. Nesten like kort som tiden det tar for å se nye oppdateringer på facebook.

Instagram this bitch out. Husk å bruke # og skriv noe fantastisk. La det bli smørmykt som John Legends stemme. Lag din egen status oppdate så rå som noen av refrengene til Nate Dogg. Kom med en kommentar så ubetalelig at Eminems punchline ville ikke være i samme klasse.

Å for all del husk å alltid være tilgjengelig. På mobil og nettet. Du kan ikke være gjemt noen plass. Alle ser deg. 1984. Den usynelige hånden klapper og sparker igang nye effekter til å gjøre deg mer avhengig av nettet. Du kan jo ikke unngå å gå inn. Alt vil gå til helvete. Samtidig mister du ditt «Rosebud». Vil du miste det? Vi har jo alltid Paris. Har vi virkelig det?

Rom ble ikke bygget på en dag. Nettet og disse tjenestene kom ikke over natten. Selv om de plutselig skriker til deg, akkurat som fansen til Justin Bieber tidligere i år på Telenor Arena. Et hylekor som er så høyt at en bibelsk basun ikke vil dekke den toniske og foniske bråket. En desibel måler vil sprenges. Å alt som er hellig for ett bråk. Du trodde tv-reklamer til Skeider eller Grandiosa er tidstyver. Tro om igjen. De er en picnic, akkurat som baconet. En enkel boks picnic.

Derfor sitter vi her i dag i trådløs verden. Hvor alt henger i sammen. Alt vi kjenner er koblet til nettet. All informasjon er på nettet. Hvis du skal undersøke noe. Googler du. Hvis du skal sjekke ut om damen som flørter med er verdt noe. Sjekker du på nettet. Da kan sikre deg at hun har en personlighet som er god, eller sjekker historien hennes og det som tilgjengelig. Om det er tiltrekkende. Kan jo ikke gå inn i blinde å finne det ut ved å spørre vedkommende eller være ærlig. Skal finnes og sjekkes. Og hvis hun var tidligere medlem av Rødt eller kvasi sosialist i SV. Så kan jo legge to og to i sammen å vite at drømmebilen din glemmes. Så du må finne ei annen.

Så her sittet jeg. Av mystifiserer en verden. Som jeg er en del og vært en del av dens utviklig. Langt fra perfekt. Kapitalen styrer samtidig som vi som autonome tenkende vesener lar de enten styre over oss eller gledelig gi blaffen. Hva vil du? Vi kan ikke gå tilbake til kabler eller gamledags laptoper. Vi kan bare .. leve i den realiteten vi er den av. Å gjøre det beste av den. Uansett hva det gjelder. Det gjelder bare om hvordan vi skal bruke vår tid. Tid er den viktigste enhet vi som mennesker kan bestemme over. Hva vil bruke tiden på. Spille FIFA? Se Aalesund mot Brann? Eller skal vi prøve å glede våre medmennesker? Skal vi sjekke hva de driver med? Eller bare sitte i stillhet og lese en bok?

Det viktigste, vi trenger ikke nødvendigvis loggføre alt vi gjøre på nettet. Uansett om det er via kabel eller trådløst. Min teori er ikke at vi er så veldig annerledes enn de før oss. Bare bruker vår tid ulikt og hører på andre artister. Nok om det. Du er sikkert lei av mine tanker. Som viser enda mer hvordan jeg loggfører meg på nettet. Peace.

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

Offentlig skittenstøyesvask

Det er sykt lett å se over hele situasjonen. Dømme den helt og si: «de suger!». Nå har det stormet hett rundt byråkratiet i Norge. Hvordan dens situasjon er og hvor ståa er. Uten at man blir direkte klok. Mange av de som skriver virker kjapt, at de har svaret skrevet under med to streker. Før de satte seg ned foran Macen og skulle beskrive hvordan det er.

Byråkratiet i Norge er mangfoldig. Selv om betegnelsen ofte er negativt betonet. Som ett skjellsord  Å om du er en byråkrat. Så er du en automatisk robot som følger prosedyrer og rutiner. Byråkraten skal ikke klare å se mennesker.. ei eller ta til seg det medmenneske og dens sak. I de siste årene og kanskje med det rette. Så har samhandlings-reformen og NAV fått gjennomgå. Jeg har selv opplevd NAV, og det var en personlig fiasko av dimensjoner. Som jeg ikke gidder å gå innpå. Fordi det er ikke det dette handler om! Okay?

Det saken dreier seg om. Er det simple og dramatiske. Nesten som en sliten og oppbrukt klisjeer. Hva forventer vi av storsamfunnet og hvordan skal den håndtere oss moderne mennesker. Som har ekstremt mange av de samme behovene våre forfedre hadde. Vi har andre forventer enn de til nasjonal staten og hva som er den anliggende  Vi er ikke medlem av en Union, men samtidig nesten følger alle dens direktiver blindt. Som gjør at handlingsrommet lokalt og nasjonalt svekkes. NPM bølgen som har vært «de siste» 30 årene. Har gjort at mer av reguleringene og profesjonalisering av statelig byråkrati har kommet lengre ned på kjeden i forhold til de overordnede  Dermed har makt-gapet og sluket med råd forfalt deretter. Å løpet etter å levere resultater og rapporter økende. For å vise progressive og pro-aktiv kunnskap. Kult ikke sant?

I og med at vi sitter her idag. I denne situasjonen. Der skittenrøysvasken er blitt offentlig! Staten er jo etter de fleste enige om: Den som skal se over og holde samfunnet under kontroll. Samtidig tilby tjenester og iverksette reguleringer. Ikke minst at vi kan ha friheter innenfor ett visst ansvar.  Derfor for at samfunnet skal klare det. Legitimerer vi at departementet, direktorater, tilsyn, kommuner, fylkeskommuner og Stortinget, gjør at Staten kan gjøre det den er til for. Nasjonalstaten har delegert sine oppgaver til byråkratiet. Slik at det kan faktisk gjøre: Tjenestene folket vil den skal gjør og sikre oss og de etter oss. Det er dette samfunnet vi vil ha sant? Da trenger staten å delegere oppgaver til byråkrater. Byråkratiet er sunt hvis de som skal styre samfunnet kan rådføres og samtidig kontrollere situasjonen deres.

Nå er det dessverre slik, at over lang tid har politikerne og deres rådgivere. Etter å ønske om kuttede kostnader og følge regelverket som ble gitt dem. Norske borgere har godtatt dette og har også «halvveis» godtatt EØS avtalen. Den som har gitt større krav og rettigheter uten at vi som borgere har en stemme med i saken. Staten kan legge ned veto, men har så å si ikke gjort dette. Kanskje bare i Postdirektivet og to andre saker. Veldig lite, ekstremt lite. Nesten ingen saker blir stemt ned.

I den situasjonen. Blir.. Det lite makt til verken oss borgere, like lite til våres representanter som skal representerer oss og skal gi oss alt det vi forventer av dem. Iallefall gjør alt i deres makt å forsikre at de skal klare å få det til en gang i framtiden i det minste.

Nå som situasjonen med skittentøyet er der ute. Det ser ut som det er lang vei til renseriet. Dette virker også som en svin-dyr affære. En affære som er så kostbar og tidkrevende. At flere av kommentatorene nesten vil at de som jobber i byråkratiet skal ta «kamikaze!» og aldri komme tilbake igjen i sine stillinger. Akkurat som det er løsningen. Det finnes folk som er ansatt i feile posisjoner. I alle ledd i samfunn, privat og offentlig. De er der og blir feite. Lure seg enten unna eller bare gjøre minst mulig. For disse er dette ikke lenger latskap, for de få: er dette en idrett og stolthet. Å få betalt for å gjøre minst mulig. Heldigvis er de ett salig mindretall. I allefall må vi håpe på det. For vår egne stolthetsskyld, eller skal vi si: for vår ære som stat. Staten skal levere. Levere ett «produkt» «tjeneste» «ytelse» «krisehåndtering» og «livgivende omsorg». Når vi har så sprette mål og funksjoner . Ikke  minst også hvordan posisjon byråkratiet og byråkraten skal være i.

Har jeg noen løsning på skittentøysevasken  Den offentlige skittentøysevasken er klar. Renseriet er der. Om det noen som hele løsningen tviler jeg på. Det offentlige må å gjøre noe. Enten kanskje delegere jobben annerledes. Eller så må vi som folk i sammen gi våre samtykke til å forandre det fra bunnen av. Fra kommunene til toppen. Slik som det har skjedd ved flere anledninger. Der kommuner har begynt med egne trygdeordninger, fattigdoms-omsorg og eldreomsorg. Hvis vi skal gjøre noe, bør vi begynne en plass. Ikke bare diskutere hvor skitten skittentøyet er og hvilket renseri vi skal sende det til. Før eller siden vil det bli skittent igjen. Det som gjelder er: Hvor lenge klarer vi holde tøyet rent. Fordi det virker ikke som en del av diskusjonen. Diskusjonen er mer om hvor mye drit det er på genseren og skjorta til byråkraten. Den er slik fordi vi har lenge godtatt at den er blitt slik. Det eneste jeg håper på nå. At vi er flere der ute som skifter diskusjonen i en retning hvor det realistiske mål og muligheter til å fornye byråkratiet. Ikke bare kaste skittentøyet ut i gaten å «si så mye skittentøy det er».  Fordi det visste vi, ikke minst også vi er bedre enn dette. Peace.

Sorry Erna (2100kr/mnd er ikke nok).

Erna Solberg. Greit vi alle, alle nordmenn vet at NAV reformen kom for fort og samlet store organisasjoner for fort. Ala det som skjer med sykehusene i Oslo området for øyeblikket. Sosialkontoret og trygdeenheten samlet skulle gjøre dette effektivt sammen med Aetat, arbeidsformidlingen. Skulle gjøre og få mennesker som slet med arbeidsmarkedet kjapt ut i arbeid. Jeg har selv vært i møte med gamle Aetat og nye NAV. Ingen av gangene var det frivillig. Det var siste løsning. Fordi man vil selv klare å tjene til livets opphold. Aetat skulle hjelpe med å skaffe lærlingjobb som Butikkfag. Det eneste som ble ordnet etter måneder med møter og vas. Var flyttejobber og dagsarbeid. Ikke fast stilling med mulighet til å fullføre utdannelsen. Derfor ble mitt siste møte med Aetat. Fullført med at jeg gikk på bibelskole i Bergen. Noe som ikke var planlagt. Men jeg kunne ikke gå hjemme å se i veggen heller.

Det andre møte var jeg eldre. Hadde tatt bachelorgrad og skulle ta meg ett jobb år før videre studier. Så var det innom NAV. Etter å ha skrevet inn papirene. Ventet jeg. Ventet enda litt lengre. Etter to måneders behandling tid. Ble det avslag. Fordi en av forrige arbeidsgivere hadde gitt feil data. Noe som gjorde at jeg klaget og fikk bevis fra den arbeidsgiveren at jeg virkelig ikke jobbet der. Fikk godkjent en måned. I mellomtiden levde jeg akkurat og klarte meg så vidt på feriepenger og lån fra foreldre. Selv om jeg levde billig. Så kunne jeg ikke ha hatt mindre. For å betale husleie, strøm, tv og internett. Ikke minst den evig maten. Må jo leve av noe. I den tiden søkte jeg på jobber, dukket opp på intervjuer. Søkte på flere stillinger innen alle mulige felt. Ikke minst også innom flere byråer, og maste på disse også, Fordi jeg ville ha jobb. Det jeg fikk av NAV var ikke stort. Selv etter de godkjente det. Fikk jeg hele 5500 i måned. Til leie (3,5k), strøm(1k), Internett etc (500). Da har du 4000 kroner. Før du tenker på transport og mat. Fordi du må ha mat i magen og reise til venner.

Jeg gikk ikke ledig i disse månedene fordi jeg ville dette. Det ble slik og forsøkte å søke videre på stillinger. Så når i dag. At Erna Solberg i Høyre. Vil gi 70 kroner dagen. Noe som vil si 2100 kroner i måned. Hvor og hvem kan leve på dette? Som sist var sekretær i Operasjon dagsverk på 80-tallet. Siden da har hun vært på tinget i forskjellige departement og verv. Konservativ høyredame fra Bergen. Som for lenge lenge siden jobbet som sekretær. Da var median lønn for sekretærer 18000 USD. Det vil si ca 90000kr i året. Noe som da vil si 7500kr i måneden. Noe som man fortsatt kan leve av og betale husleien i de største byene(så å si hvis du bor billig eller bare leier rom i kollektiv). Så nå trenger jeg ikke å diskutere hvordan det har gått i lønn for sekretærer. Den har økt, for de som vil vite det er gjennomsnittslønnen nå 40 000 USD eller ca 200k NOK. Noe som er en helt grei årslønn og klarer fint å dekke de alminnelige utgiften. Noe 2100 i måneden ikke vil! Ikke for noen. Hvis ikke du bor under broer i byene. Eller legger deg med gamle aviser i parkene. Det blir ikke noe bra liv med 2100 kr i måneden. Hvis hun vil dette? Bare for å luke ut snylterne. Så vil vi ha mange flere gjeldsslaver til kredittkort selskap og til haier som låner i både gode og dårlige tider. Sikkert noen av disse.. er medlemmer og stemmer for Høyre. Jeg er bare opprørt over hvor lite hun vil gi og hvordan konsekvens dette vil ha. Ingen tjener på dette. Vil hun ha flere husløse og i gatene? Vil hun ha flere som blir praktisk talt ”personlig konkurs”.

Så mitt spørsmål: Ønsker du folk så lite vel? Vil du virkelig rove opp så mye bare for å ta de som uansett leter og finner smutthull i systemene før dere får laget nye. Vil du virkelig dette? Er det ikke mer ære og andre løsninger. Skal vi ikke finkjemme noen andre veier for å løse dette? En å sultefôre alle som er systemet. For jeg tror ikke vil innom systemet eller prøver å komme inn i systemet. Jeg er glad at jeg er student igjen og satser på en yrkeskarriere hvor jeg aldri kommer innom igjen. Ikke fordi jeg vil ta penger fra systemet. Fordi, jeg vil klare meg helst for alt i verden på egenhånd. Med mine egne hender og av eget arbeid. Hvis jeg dukker tilbake er dette som de andre gangene. Helt siste løsning og fordi det er ingen annen utvei. Å hvis det vil bety: 2100 kr i måneden. Så kan jeg like godt legge meg ned å dø. Fordi det er ikke noe til leie noen plass. Hvis man ikke kan betale husrom. Hvordan skal man da ha nok i dette iskalde landet til å ha nok til føden!