Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

Blå-mandag, min skepsis til nye regjerningens planer

Vi lever i en tid hvor ting er flyktige og hastige avgjørelser blir tatt. Fremskrittspartiet og Høyre er en mindre-talls regjering som får støtte via en erklæring fra Venstre og Kristlig Folkeparti. Noe som gjør at det er relativt skjørt grunnlag. Derfor er Sundvoll erklæringen og regjeringssamarbeidet går på kompromisser.

Det som er spennende å se er hvordan de forskjellige fløyene i partiene vil ta til ordet når avgjørelser blir tatt innen spørsmål som skattelette eller innvandringspolitkk. Man kan drømme og være idealistiske. Likvel konsekvente nok til å ta ansvar for de avgjørelser som man tar. Når man hører hvilke ideer partiene har. Så er ikke Stageway eller lovliggjøring av pokerturneringer som får meg til å gå av skaftet. Ikke at jeg tar av å gleder meg til å kunne kjøpe Tine-smør og lammelår på Coop Mega på en søndag.

Det som får meg til å tenke over hvordan de konservative Høyre og rebelske FRP’ere som vil motsi hverandre. Spesielt med tanke på innvandring. De ideene som jeg har hørt det de tenkte å spesial lagde fengsler for innvandrere som snart skulle sendes ut. Noe som for meg høres feil ut.

Hvis vi skal kalle oss et visst demokrati. Demokratisk og menneskevennlig. Vi skal såkalt ha «nye løsninger» for «nye problemer». Den nye regjerningen. De blå har en luksus. Høye oljepriser og budsjett-overskudd. Passe fungerende byråkrati. Selv om forrige regjeringen levde ok med en dårlig NAV reform. Selv om tankene bak den var gode, så funker ikke alltid teorier likt i praksis. Nå har mange av problemene med reformen blitt forbedret og erfaringene fra denne reformen bør den nye regjerningen tenke på.

Når de planer om gjøre oss mindre byråkratiske. Prøve å få antall kommuner ned til 25  % av dagens kommuner. 1970 talls kommune-reform er den vi lever under idag. Når ting ble slått i sammen sist. Dette har gjort at kommunesentraene er lengre unna ytterpunktene enn de var før. Når kommunene er enda mindre. Den kommunen jeg var oppvokst i var tidligere en kystkommune, en by-kommune og to «indre-bygder» kommuner. Disse fire ble til en. Idag er det enda problemer mellom byen og de andre når det kommer til budsjettet, fokuset på hvor pengene skal brukes. Dette gjør at de pengene som skal fordeles ofte ender sentralt. Ikke i bygdene eller ved kysten. Så når veiene er blitt bygd, tar det nesten 20 år etter med patching av veiene eller bare sette opp ett skilt som sier det er farlig for motorsykkel å kjøre der fordi det er svære hål i veien. Slik blir det bra distriktspolitikk.

Så hvis du skjønner min skepsis til mer sammenslåing av kommuner. Da forstår du hvorfor jeg stiller spørsmål til det nå. Fordi det er ok teori at mindre byråkrati vill være bedre for oss alle. Samfunnskritiske og reformering av systemet. De systemkritiske. Fordi tanken på større enheter er beregnet til å minske utgiftene. Men tanken på å kutte ut og minske byråkrati om kommuner skal være billig. Har jeg tvil til. Det koster å omgjøre og lage nye enheter. Vil ta lang tid før de sparer noe. Om de hele tatt vil tjene annet enn ære for å ha kuttet ned antall kommuner.

Å om dette vil bli enklere og løsere for oss med mindre kommuner. Kutte ut fylkeskommunene og flytte ansvaret mer sentralt. Slippe å ha makten til fylkesmannen som overser fylket, at de skal følge regelverket og de etablerte lover, lokale forskrifter og ikke bare populistiske ideer til ordførere og lokal-politikere som tenker på kortsiktige og på stemmer mer enn på hva som er deres representative og rolle som lokal-politiker.

En grunn til jeg er skeptisk har jeg allerede vist. Da de har andre ideer som å ha større åpenhet med alkohol politikken, å i små kommuner ha «pol» i butikk akkurat som posten i butikk. At man kan kunne kjøpe alkohol før helligdager, på valgdagen osv.

Så om du forstår min skepsis og nyansering av framtiden til landet vårt med den blåe regjeringen. Om det vil bli fruktbart eller bli en realitet er usikkert. Det er bare hvordan mandat de vil bruke og hva som vil virkelig bli prioriteten. De har satt opp 8 punkter. Disse punktene har mangler. Alle regjeringer har mangler og utilstrekkelig-heter. Dette er bare noe vi må leve med. Det vi bare for håpe uansett hva denne regjeringen setter som mål å gjøre. Er at de setter oss borgere før havresekken, skattepenger og oljefondet kommer etter folket vilje og vel. Hvis noe annet er målet. Så får vi bytte de ut om 4 år eller håper på mistillitsforslag slik at vi kan få en annen mindretallsregjering. Det har skjedd før og kan skje igjen. God søndag! Ikke minst imorgen god blå-mandag. Peace.