MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Myanmar”

A spiteful chant: Where did humanity go?

Where did humanity go in our time? When did we cease to care about other people’s struggle and their causes? When did that cease to matter? Because in our time, the rich and wealthy are securing more and more resources, while the poor is having no ways to get out of it. The states are closing their borders, stricter rules for refugees and asylum-seekers. While in dictatorships, the harassments and the internally displaced numbers are rising. The rich countries are investing in warfare, but not taking charge for the fleeing refugees from the crisis. They are trying to pay the states in regions and close the borders in migration routes. There is no heart, just cash-money. The heart has left, and the ignorance is rising.

The deaths of civil wars, the displacements of draconian laws and of dictators doesn’t matter. The lack of dialogue and of political freedoms, that doesn’t matter either. The lack of compassion and of political will change is also okay. As long as the troubles from afar doesn’t touch us. However, we will seal of the borders and make sure the innocent victims of internal disputes and skirmishes hopefully can cross the border to the closest country and not seek refugees in Europe or in the United States. Because, we cannot mange to show some humanity and heart.

The blood in your veins should boil, but for most. We don’t give a damn, they don’t give a fig. If their villages are burned to the ground by the military. If the Police is detaining people without any justification. If the state is securing the demise and death on fake imports. All of that doesn’t matter, as long as it doesn’t happen where we are.

This is the despicable. This is the reality. Our time, our reality, what our representatives put forward and make sure to build big invisible walls and mechanisms to close borders. To make it less achievable and costly to cross. Even more dangerous, as the perils of death and destruction at home isn’t better. But to leave can also cost your life, either by crook or by the book. Secondly, there will be nobody to even care to look.

This should be disgusting. Knowing that people are dying fleeing civil-wars and dictatorship, than when they are entering our safe havens; there is no one caring for their ills and troubles. They will just shrug it off like dirt on their shoulders and move on. There is lack of solidarity and heart. I hope in my time, that the Republic’s and Nation’s that close their borders never start warfare with themselves. As the ones who saw what we did. Might also give us no helping hand. They might say, we saw what your parents did to us. Why should we save the kids to such despicable people? Why do you deserve safe haven, when you couldn’t help our kind in need?

That is what I worry about, because we never know when the tide change, when society start to deteriorate or self-destruct. That is within us and we never know. We could be next, right now it is our brothers from afar, next time it could our closest neighbor or even ourselves. Than, they will remember our cold hearts and lack of compassion in the times of need. Peace.

Advertisements

ASEAN Leaders’ Declaration on the 50th Anniversary of ASEAN (8 August 2017)

UN-OCHA Press release – UN and partners launch $16,4 Billion Humanitarian Appeal to bring aid to 57 Million People in 2015.

OCHAPS

OCHAPS2

Grådighetens mange ansikt

I disse dager, i nedgangstider viser det seg veldig. Ikke at det er spektakulært. Det er slik at vi lever i et kapitalistisk system. For at et slikt system skal fungere må noen tjene penger. Andre tjene mindre. Noe selge billig, andre dyrere. Dette er en realitet alle ser og tenker som realistisk. Det som er problemet at noen ting bør enten være statstyrt eller ordnet igjennom andre organer som forsikrer samfunnet tilgang til nødvendige produkter og tjenester.

Det er derfor vi har SAS, derfor har vi latt SAS bli det som vi idag kjenner som SAS.  Del-eide av staten og som har reiser til de mest gudsforlatte plasser i Norge, hvor ingen lavprisselskap ville ha dratt. Fordi det ikke hadde vært penger i dette. Slik er det også i Sverige og Danmark. Skandinaviske samarbeidsprosjekt som nesten har havarert i jevne mellomrom.  Ikke nok med at de har over nyttår eller rundt juletider sparket to tusen ansatte. Sjefene gav seg selv store bonuser. De pålagt samtidig å kutte lønnen til de ansatte med mellom 10 – 20 %. Noe som er mye. Veldig mye. Lønninger som er blitt forhandlet etter en årrekke. Jeg håper for all del at de som er piloter er godt betalt. Fordi jeg vil ikke ha en pilot som tenker på om han har nok penger til nisten eller husleia. Den personen skal være trygt økonomisk. Det burde også vare banepersonell og ansatte som sjekker at lufta er trygg til å ta av i. Derfor er jeg redd, når ansatte må og mer streve. Å lederne forsatt har skyhøye lønninger.

SAS viser sin grådighet. Ikke minst også vise litt nøysomhet og ære. Fordi deres image er ødelagt for alltid. De har ved flere anledninger vist lite nytenking for den nye konkurransen. Ikke minst også deres uansvarlige betaling av deres ledelse.

Det er flere eksempler,  Findus. En internasjonal matvareprodusent av rang. Har i all beskjedenhet hatt det moro med sin produksjon av lasagne. Lasagne pleier å inneholde en form for kjøttdeig, gjerne av storfe eller svin. I dette tilfelle har de blandet i hestekjøtt. Noe som blir sett på som urimelig, selv om det var for produsenten sett som direkte besparelse.  Noe som begynte i Irland og har senere spredd seg. Akkurat som de gifte bolig boblene og økte gjelds-tyngde banker uten råd om hvordan de skulle dekke tapene. Akkurat likt er det med Findus. Meste av det viser kynisme og kapitalistiske synet. Gir rom for å ta sjanser for kjappe sedler.

Det har skjedd i Norge også. Solvinge kyllingkjøttdeig som måtte trekkes tilbake og hvis du har kjøpt må kastes. Man kan da ha naturlig skepsis til hvorfor dette hender og hva som egentlig er grunnen. Har de tuklet noe nevne verdi for å presse prisen? Ingen rapporter viser til noe spesielt. Jeg har bare grunn til å tvile inntil noe er bevist.

Elkjøp vil holde oppe på alle søndager. Ikke nok med at vi har Brustad-buer. Som gjør at dagligvarer kan være åpne. Vi kan handle alle de seks andre dagene.  Så grådighet viser ingen grenser. Vi har bensin-stasjoner, restauranter   Brustad-buer og kiosker. Dette burde holde i massevis. Det burde ikke være nødvendig med mer.  Vi har tross alt mandag til lørdag. Trenger vi å kjøpe ny TV på søndagen? Når vi kan like lett gjøre det etter jobb på mandagen!

Som disse sakene viser, viser de ankerpunkt på grådighet. At kapitalismen er kynisk og gjør mennesker grisk. Vi blir egoet. Selskapene blir ego, i et evig kretsløp etter markedsandeler og flere målgrupper å nå. Gjør at selskaper som bare produserer en vare til plutselig alt fra sokker til sjampo. Derfor ser jeg mange ansikter og tenker. Hvilket ansikt vil jeg se idag eller i morgen. Kanskje det vil gå utover Telenor i Burma/Myanmar, de betaler vel noen korrupte høytstående junta ledere for å komme inn i markedet(dette er bare noe jeg kan gjette vil være på agendaen om ett par måneder). Slik som Statoil betalte korrupte sjefer i Iran og Aserbajdsjan  Derfor, tiden vil vise og narren vil alt gjøre gjøn. Ønsker deg en god dag vider i kapitalistiske verden videre.

Siste min lille bønn:

Å måtte Gud skjenke nåde over oss og tilgi oss for vår grådighet. Amen.  

Post Navigation

%d bloggers like this: