MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Musikk”

Gangster-Rap har visst skylden for all den forferdelige volden i Oslo – Når ble vi så naive?

Så mange klager på sjangeren og skylder på den. Gangster-rap. Det er helt utrolig, man vil ikke se på de reelle problemene, ikke på grunnen til dannelser av gjenger. Grunnen for hvorfor man får tak i våpen og narkotika. Likevel er det musikken man hører på som er problemet. Det er tragisk. Når ble vi så naive?

Det virker som vi skal helt glemme de sosio-økonomiske forhold eller de nære relasjonen som man har. Fordi da snakker en om virkeligheten, men å snakke om det er vanskelig. Men det er vel bare meg som ser for enkelt på det. Dette kan jo ikke handle om dette fordi da må debatten bli helt annerledes.

Fordi om man legger en beat og sier noe poetisk, så er man ett problem. Det er enkelt å plukke ut et kriterium, men ikke se skogen for trær. Er det slik det har blitt i Norge? Er det slik vi løser problemene?

Da kan man si i samme slengen at man påvirket til vold av å se på TV, spesielt FARGE TV, og ikke minst også hard-rock. Det er bare lettest å skylde på en direkte kunstform, en som er ærlig og direkte. Enn å se på hele sammenhengen. Det handler ikke om skoletrøtthet, om manglende muligheter i arbeidslivet eller fattigdom i nærområdet. Nei, det handler ikke om dette. Fordi, vi kan alltid skylde på gangster-rap.

Fordi, man blir ikke mer påvirket av andre ting i samme tidsrom og folket rundt seg. Likevel er problemet musikken. Lurer på om kunne sagt lignende om jazz eller blues? For å ikke glemme danseband? For er jazzen virkelig så uskyldig?

Dette er akkurat som etter skole-skytingen i Columbine, hvor Marilyn Manson sin musikk var problemet, men ikke våpene. Er vi blitt like smarte i Norge?

Så nå vet jeg hvor farlig det er, så vil jeg forsatt lytte på Young Jeezy, T.I., N.W.A og alle andre som har tilført sjangeren mye bra musikk. Fordi jeg er ikke så naiv.

Kan professoren også finne flere faktorer og skylde på mer ting, enn å velge et enkelt kritere eller er det hennes manglende forståelse for hovedproblemet? At man skylder på en enkelt faktor, enn å se hele sammenhengen. At man legger ned gode tilbud, ikke legger opp spesial-tilbud og ikke ser på hva ungdommen trenger der dette skjer. Fordi, da må man faktisk bruke midler og tid for å legge til rette.

Det er ikke så enkelt. Som å be om de samme ungdommene å lytte til Odd Norstoga istedenfor Drake. Lykke til og håper at folk begynner å snakke om reelle problemer, ikke hva folk lytter på øret.

Jeg er sikker på at for noen generasjoner siden Elvis var et problem eller Johnny Cash. Men det er en ikke sak. Er sikker på at samme forskeren glemmer debatten og problemet å få farge-tv til Norge. At det var kontroversielt når den kom i sin tid. Mitt spørsmål etter dette, har vi blitt mer voldelige av dette?

Kom med bevis. Ikke fortell meg at en musikkform er en grunn til vold, da er det flere faktorer som spiller inn. Det er hele samfunnet som ikke har klart å fange opp en gruppe og gjøre noe med problemet. Ikke at de hører på en viss musikk. Skjerp dere. Peace.

Bubba Sparxxx ft Rodney Atkins – Right (Fet musikkvideo)

Noen ganger må du fortelle om en artist mange ganger. Ikke forventer jeg at denne posten blir klikket mye på! Det som jeg håper på er at de som faktisk hører på låten. Vil høre på den herlige mixen av Hip hop og Country!!! Denne låten er med Bubba Sparxxx og Rodney Atkins! Å heter ‘Right”. Se musikkvideoen og kos deg!

 

Mack the more – Grammy’s 2014 (mine kommentar til tragedien)

Ikke ofte gidder jeg å kommentere eller skrive om Grammys eller Oscar utdelinger. De er så betente og politiske at det halve kunne ha vært nok! Idag gjør jeg en liten helomvending. Ikke fordi det er overraskende hvem som vant i de fleste delene av Hip Hop sjangeren på Grammy’s 2014. Det var forventet når du så på de utvalgte låtene og album.

Best Performance – “That’s right, O Kay Kay!”

Jeg er langt fra fan av disse som vant 3 av 4 Grammyer. At Macklemore & Ryan Lewis vant for Beste Performance foran Kendrick Lamar’s ‘Swimming Pool’ er uforståelig. Ikke minst også låtene Eminem’s ‘Bezerk’ som viser råheten til Em, produksjon av Rick Rubin og gjennomtenkthet med inspirasjon fra Beastie Boys! Uforståelig, at Macklemore & Ryan Lewis ‘Thrift Shop’ blir ansett som en bedre låt! Det er bare helt banalt. ‘Thrift Shop’ har sin greie og den slo sabla godt an, men alle vet at det var bedre ifjor? Til å med de som tildelte prisen vet dette innerst inne.

Beste Rap-låt: “Fuck You Pay Me”

At Macklemore & Ryan Lewis vant over disse sangene er også uforståelig. Coup d’etat er det blitt! Drake ble som også i forrige Beste Perfomance nominert med ‘Started from the Bottom’. Ikke at jeg er fan av Drake heller, selv denne låten synes jeg faktisk er god! Den viser talentet til Drake. En annen låt som laget til Asap Rocky – ‘Fucking Problems’ som også er med 2Chainz, Drake og Kendrick Lamar. Denne låten er også slagferdig og en god radiolåt. Den var også utslagsgivnde igjennom for Asap Rocky! Jay-Z ‘Holy Grail’ og Kanye West ‘ New Slaves’ var også nominert. Disse viser bare enda mer hvor feil det var å gi Grammyen til Macklemore & Ryan Lewis ‘Thrift Shop’.

Beste Rap-Album: “Lost Ones”

Her er den siste og mest tragiske som skjedde på Grammy’s 2014 at Macklemore & Ryan Lewis – ‘The Heist’vant for beste Rap-Album! Noe så tragisk. Tragikomisk. Urovekkende og helt feil! Drake var også nominert her med albumet: ‘Nothing Was The Same’. Som var bedre album enn debuten. Så fortjent kunne dette ha vært og det mer enn Macklemore & Ryan Lewis. Drake var bare ikke hvit nok, selv om han var tidligere en skuespiller fra Toronto. Jay-Z med ‘Magna Carta Holy Grail’ måtte også falle, dette er mer forståelig. Hadde ikke forventet dette albumet på listen. Derimot så forventet jeg at Kanye West og ‘Yeezus’ skulle være der! Ikke at jeg kjøpte albummet, men at det var spesielt for musikkåret 2013. Det var den definitivt. Det mest sjokkerende var at Kendrick Lamar og ‘Good Kid M.A.A.D City’ – GKMC er en klassiker. Er sikker på at sammenligne album om ti år vil Kendricks debut album på TDE/Aftermath/Interscope med Dr.Dre bak spakene. Det er helt utrolig at dette albumet ikke vant en Grammy!

Unnlatte album og låter: “Forgot about Dre”. 

At J.Cole både album ‘Born Sinner’ og låtene ‘Crooked Smile’ ft TLC og ‘Power Trip’ ft Miguel. Burde ha vært med på de tre listene. Pusha T en del av Clipse som gav ut sin første solo skulle lett ha overskygget flere av de nominerte album – dette med tanke på hvor bra albumet ‘My Name Is My Name’. Låtene ‘Sweet Serenade’ ft Chris Brown og ’30 Acres’ ft The Dream. Skulle let vært med på nominasjonslisten til Grammy! Bubba Sparxx kom ut med nytt album i året som var ‘Pain Management’. Der han gikk tilbake til røttene, men med independent realese istedenfor stort plateselskap ble utgivelsen forbi i stillhet. Selv om den selvskreven for min del. Også Cory Mo sitt album ‘Take it or Leave it’ burde ha vært med og låten ‘Hold up’. Chamillionaire med ‘Reignfall’ burde ha vært blant låtene som skulle ha vært nominert. Kanskje også sammen med DJ Khaled sin låt – ‘Never Surrender’. Talib Kweli’s album ‘Gravitas’ burde også heller gjemmes vekk. Man kan vel ikke forvente annet.

Takk for meg. Peace.

Kat Dahlia er tilbake!

Denne videoen er herlig og koselig. Kat Dahlia har allerede lagd gode låter. Den siste ble sluppet ut for sikkert ett år siden var ‘Gangsta’. Uansett, så viser denne videoen talentet hennes igjen. Kan ikke vente på et album fra henne, en langspiller vil vise over enda flere låter hennes særegne stil. Peace.

Throwback Classic #10 – Cassidy ft R.Kelly – ‘Hotel’

For ti år siden kom Cassidy in i hip-hop verden. Med ett smell, det var med denne Swiss Beatz produserte låten. Dette var første singel til albumet ‘Split Personality’ som be utgitt i 2004. Selve låte kom ut i 2003. Det er er tid å siden og låten er forsatt fet. Selv om albumet har bare få låter som er verdt å høre på! Denne er blant disse.. Selv om han nå nylig har hatt en diss fram og tilbake med Meek Millz. Men, det gidder vi ikke å tenke på. Her er låta med R.Kells. Kos deg!

Peace.

MadCon – One Life(feat Kelly Rowland)

MadCon på det beste er så himla kule. Her viser det sammen med Kelly Rowland som alltid var min favoritt i Destiny Child, anyway. Spill denne sangen på RE-PLAY!

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

Kat Dahlia – Gangsta

Vel, dette er første singelen fra Kat Dahlia. Denne er dødskul. Helt genial! Jeg har denne på repeat nå om dagen. Håper du også.. ja, får samme opplevelse. Stemmen hennes er fet og aksenten gjør den enda mer genial.

Ser fram til hennes album som jeg ikke vet navnet på. Dessuten neste singel som jeg heller ikke aner noe ting om. Noe som er himla avslappende.

Kos deg.

Hip Spellemannspris!

23 års moro med spellemannspris. Denne gangen blir det uten en pris for Hip-Hop. Ikke at dette kommer for meg som en overraskelse. Nordmenn driter som oftest i sjangeren eller tror at Tupac eller Eminem er de to eneste som eksisterer. Neida, men det er ikke langt unna.

Norsk Hip Hop har gitt oss Karpe Diem, Paperboys eller Pumba. Enten så er musikken holdbar eller svak. Det kan stemme at vi i Norge ikke har mange artister som blir store i sjangeren. Noe som er greit. Det stemmer at få artister når opp på VG Lista. Samtidig er det like mange i andre sjangere som får Spellemannspris som har låter på VG Lista. Jeg tviler på Blues, visesanger eller Country vekker like mye liv blant ungdom som ikke bare nedlaster musikk, men faktisk kjøper eller streamer musikken. Circus Elias blir vel store vinner i år eller Tønes fra Haua. Uansett. At Hip Spellemannspris er vekke. Forteller mer om Spellemannsprisen enn musikken som blir laget og hørt over hele landet. Kanskje er sjangeren litt klein og ikke like lett fordøyelig for alle. Det var heller i rocken i sin tid. Akkurat som Plumbo var i vinden for noen måneder siden. Så vis litt respekt og gi anerkjennelse til de som fortjener dette, uansett sjanger.

Post Navigation

%d bloggers like this: