For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

“Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Nye FrP linja: Angrep AP/Innvandrere for alt og ingenting!

Dette er ikke merkelig, selv om dette ikke et nytt fenomen. Noen partier trenger fiender og i denne sammenhengen gjelder dette FrP. Dette fordi disse partiene ikke har noen direkte positiv ideologi eller noe å vise til for all tiden de har hatt makt. Det er derfor partier som Fremskrittspartiet har bestemt seg for å angripe Arbeiderpartiet ved hver bidige anledning. Istedenfor å vise til resultater eller hva de har fått til. Så de har skjønt at det lettere å angripe AP eller innvandrere. Siden de klarer ikke komme med noe reelt eller alternativ som er verdt noe. Hvis hadde det da ville de ha snakket om dette. Likevel gjør de ikke det. Fordi det er umulig som en regjeringspartner. Dette vil jeg vise med et tiltenkt scenario, også hva som skjer i Oslo og ting som er blitt sagt de siste dagene. Som folk vil kjenne seg igjen i fra media. 

Tiltenkt scenario:

Hvis det blir en real vår-flom i Østerdalen i år, på grunn av enorme snømengder i områder som har vært Arbeiderparti og Senterparti bastioner. Så forventer jeg at FrP vil klage på ledelsen i AP, at kommunene ikke har brukt nok midler på flom-sikring og nå må private selskaper betale ut for mye i skader på hus og hjem. Selv om disse kommunene har hatt det meste øremerkede midler og ikke frie midler, selve fylkeskommunene i Hedmark og Trøndelag har manglet en regional plan fra samferdselsdepartementet. Som har vært under kontrol av FrP. Likvel, vil ikke FrP ta dette ansvar, men de vil gi dette til lokal-ordførere som har mindre makt og muligheter skylden. Fordi dette er metoden til FrP nå om dagen. Ansvarsfraskrivelse 101.

Det er akkurat dette som skjer i Oslo nå om dagen, der kommunen har brukt midler, satset i Groruddalen etter uår. Der en Rød-Grønn Byråd har satset på språkopplæring, skole og initiative i bydelene som dette gjelder. Dette har jeg sett. Siden jeg bor i Oslo og også jobber direkte i Groruddalen. Det er problemer der, men de er ikke så store som media blåser de opp. Det er heller en falitt-erklæring at direkte all innvandring blir sett på som et problem. Når en liten gruppe som er kriminell, og ikke hele dalen. Det er å ta en svær kam og beskylde alle som har flyktet, emmigrert og begynte å bli aktører i samfunnet.

Men så må FrP ha fiender, den enkleste fienden er innvandrere, de vil aldri klare kravene til FrP. De kan flykte og reise å bo i Spania som Carl I. Hagen. Men han er nordmann så han har lov, men andre har ikke den samme retten. Spesielt ikke her hjemme. Det er i alle fall dobbel-moralen til FrP. Som sier at familiegjenforening et er problem. Stolte sier at menneskerettigheter ikke betyr noe også videre. Denne dynamikken og fiendtliggjøringen av medmennesker er farlig. De begynner med et snø-fnugg, men blir en svær mamut. Det blir elefanten i rommet. Den som tråkker i leverpostein.

La meg være saklig. I samme dynamikk og destruksjon så blir det tragisk når man har problemer med første mai og kommunistiske faner. Når man har problemer med Arbeiderpartiet. Da vil man bare la sine såkalte «liberale» ideer få fritt spillerom. Men når alt forbys av FrP og alle andre meninger er feil. Så blir det tragiske motsetninger. Når FrP lager fiender, gjør mennekser til fiender, istedenfor å gå dialog. Vi ser at det er aldri poenget til FrP.

De er i mindretallsregjering i sammen med Venstre og Høyre. De lar FrP holde på med dette. Angripe mennesker, angripe på urimelig vis AP. Samtidig som de påstår at de har samme verdier og vil bygge samfunnet? Hva vil du bygge med å rive familier fra hverandre og ikke se medmennsker i samfunnet? Dere vil bare kjøpe alkohol på søndagen og legge ned bomstasjoner? Spise lunke pølse på jJker og spille poker på Rådhuset en lørdag? Er det som FrP er stolt av?

FrP mangler solidaritet, ettertanke og nestekjærlighet. De er egoistiske, selvsentrerte og unyansert. Som ikke skjønner hva de gjør med folk. Hvilke krav de setter til andre, men ingen krav til seg selv. De kan gjøre hva de vil og si hva de vil. Uten store konsekvenser.

Nå er to hovedfiender i Norge for FrP som alltid innvandrere og verste av de verste er Arbeiderpartiet, også arbeiderbevegelsen. De gjør mennesker til problemer, de gjør mennesker fil fiender og mål. Der målet helligere midlet. Uten at de forstår konsekvenser eller tar ansvar for at de FAKTISK har hatt makt i 5 år og enda ikke har kommet med konstruktive løsninger. De har istedenfor jobbet utrettelig med å lage fiender. Skape negative bilder og gjøre dialogen umulig. Alt blir skrudd til innvandring.

Om du diskutere alkohol: Muhammed.

Om du diskutere eiendomsmarkedet: Muhammed.

Om du diskutere dagligvarehandel: Muhammed.

Om du diskutere fylkessamslåing: Muhammed.

Om du diskutere solidaritet: Muhhammed.

Slik kan jeg forsette. Fordi det er slik de holder på. Det bør holde. Det bør være grenser. Støre har alltid skylden. Ivar er det ikke noe feil med, siden Jaunas fikk jobben på Kiwi. Så må vi kvitte oss med Jaunas. Ikke fordi Ivar virkelig ville jobbe på Kiwi. Det er hele tragedien.

Man er naiv om man ikke ser dette. Fordi man burde. Fiendtliggjøringen, direkte angrep og også deres konstante problematisering av innvandrere. Akkurat som de har begynt med Arbeiderpartiet. De tar det til nivåer som ikke gir mening.

Jeg forstår at de trenger fiender, fordi de klarer ikke å snakke klart om sin egen politikk og hva de har levert som regjeringsparti i 5 år. De er ikke et modent parti, men et protestparti, som oppfører seg som om de er opposisjon, men de er regjering. Så de burde te seg annerledes. De burde være representanter for oss alle, også for de som ikke stemmer på dem. Dette er helt glemt av partiet. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

I vår tid kan en FrP statsråd si og gjør akkurat hva de vil: Det har jo ingen konsekvens!

Vi lever i en tid hvor man har lov til å si hva som helst? Det er slik det virker! Ingen begrensinger, alle ytringer kan legges ut og ingen stiller spørsmål. Selv ikke til statsråder eller ministere. Stortingspresident kan beskylde andre for sine egne feil, men ingen betviler dette. Fordi han tilhører partiet som styrer regjeringen og en regjering som aldri unskylder seg.

Erna Solberg vil at andre skal beklage til henne og Høyre, men om noen tviler eller beskylder Fremskrittspartiet for å gå for langt. Det skal en ikke gjøre. Hvis man kikker tilbake, så skal Arbeiderpartiet, Kristlig Folkeparti og andre beklage til Høyre. Fremskrittspartiet og deres statsråder kan gå for langt. De kan si akkurat hva de vil, uten konsekvens. De kan bestride og stikke folk i ryggen. Uten at det koster noe. Solberg vil ikke rette opp eller si at det er feil. Fordi det er hennes kollegaer. Det er akkurat som hun er redd for å sette de på plass.

Det er ingen grenser for hva en FrP statsråd kan si, de har lov til alt. De kan sette grenser for alle statsborgere, asylsøkere og alle andre mennesker innen riket. Men rikets mektigste skal ikke bestride disse menneskene. FrP har lov til å bryte lovene, har lov til å krenke medmenneske og komme med avskylige beskyldninger mot andre. Likevel, vil ikke FrP ta ansvar eller svare for sine angrep. Dette har skjedd igjen og igjen. Dette er fordi de har lov til det vi andre ikke har.

FrP statsråder har en fullmakt, en overhode mentalitet som vi andre bare må følge. De har retten til å ikke følge Stortingsflertallet. De har retten til å bryte med våre verdier. De har lov til å gjøre akkurat som de vil uten konsekvens. FrP Statsråder kan forglemme seg, kan vike bort fra og stille debattene. Men om noen andre hadde gjort samme feil, ville de ha angrepet dem med første mulighet.

Derfor, begynner jeg å bli av at FrP statsråder har lov til å si alt, gjør alt og ikke bli etterfulgt. Det samme hadde vært om Høyre statsråder hadde agert likt. De har også sine svin på skogen, men de mindre i målestokk, enn det FrP har samlet opp. Det er alltid alle som må beklage til disse to partiene, men de aldri trenger å gjøre det samme.

Hvorfor er dere så spesielle? Hva har dere gjort? Hvem har gjort deg så ekstra-ordinær? Du er statsråd, du representere meg og mine, likevel behandler du medmennesker med forkastelige utsagn og uholdbar angrep. Uten å ta selvkritikk eller bli rettet opp. Om man hadde behandlet barn slik, så ville de blitt verdens største nett-troll, blitt ufordragelige mennesker som ikke hadde vist folkeskikk eller vist respekt. Dere viser at respekt og folkeskikk ikke betyr noe i politikken. Dere viser at medmenneske og deres posisjon gjør dere til overmennesker. Til mennsker som har lov til alt.

Mens vi andre må være ydmyke å følge deres handlinger. Det er tragisk. Men sånn er det. Dere har lov til alt, si alt og ikke bli satt rette. Vi resterende borgere må passe oss. Fordi dere vil bare ydmyke oss om vi stiller spørsmål til dere. Fordi da trekker vi feil kort i kortstokken, eller bruker feil argument. Fordi dere er så perfekte. Peace.

Valg 2017: KrF er nå løsningen de Blå-Blå trenger og vil de selge sin sjel for litt makt?

Fra budsjett forhandlingene i 2016

Det er dagen derpå etter valget igår. Når jeg sto opp og så mandatene, så resultatet og etter å ha lagt meg til prognoser som gav solid flertall til de Blå-Blå. Så var ikke jeg så positiv. Er heller ikke positiv idag. Mer en tankevekker om hvilke verdier som får gjennomslag. Ettersom det blir mulig en regjering med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre planlegger å bli regjeringsparti, Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke tre av. Det nyeste er at Kristelig Folkeparti ikke vil være et støtteparti eller gå i regjering sammen med FrP. Det gjør at det blir mindretallsregjering. Dette om Hareide og partiet vil holde på løftet sitt og ikke selge ut sine verdier i 8 år.

Venstre vil selge ut sin idelogiske grunnlag og gi bort enormt mye av sin politikk for maktens skyld. For resultatet gir de forskjellige sidene 89 mandat til Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Mens de sosialistiske partiene fikk 80 mandater, disse var Arbeiderpartiet, Sosialistiske Venstreparti (SV), Rødt, Miljøparti De Grønne og Senterpartiet (SP).

Borgerlig side:

Høyre: 45.

Venstre: 8.

Fremskrittspartiet: 28.

Kristelig Folkeparti: 8

Totalt: 89.

Sosialistisk side:

Arbeiderpartiet: 49.

Sosialistiske Venstre: 11.

Rødt: 1.

Miløpartiet De Grønne: 1.

Senterpartiet: 18.

Totalt: 80.

Sånn at det gir mange alternativer, ettersom man kan skape flertall på mange skillelinjer. Selv om noen ting henger lett sammen. Om man vil skape flertall. Så må H+FRP+V+KRF. Dette vil gi dem 4 mandater mer enn nødvendig. Men med Hareides løfte vil dette bli umulig, Med resultatet nå vil H+FRP+V totalt være 81. Da vil de mange 4 mandater og må gå til Stortinget for å få godkjent saker og lovendringer. Dette gjør arbeidet vanskeligere. Da må de be om nåde.

Derfor har sperregrensa og utjevningsmandat gitt mye makt til Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse kan felle eller gjøre livet vanskelig for Høyre og Fremskrittspartiet. Dette om det er ønskelig. Siden KrF har lovet å gå i opposisjon om H+FrP fortsetter. Da vil Venstre være alene av tidligere støttepartiet i forrige periodes avtale. Noe som vil skape mulig borgerlig kaos. Noe som er ironisk siden i valgkampen man snakket om mulig Rød-Grønt kaos. Slik de Rød-Grønne sa det ville være med de Blå-Blå. Det var kaos innimellom, bare Solberg og Jensen ikke tok tak i det og tok skittentøysvasken i offentligheten. Siden KrF og Venstre fikk gjennomgå i media. Der de ble kalt for alt mulig av FrP ministere spesielt under forhandlinger. Noe som sikkert kan skje nå også. Siden det er en standard for resten og en standard for FrP. FrP ministere kan gjøre som de vil, men resten må følge regeler og folkeskikk. Det kan vi skrinlegge for 4 år, fordi Solberg har ikke karakter nok til å stille uryddige og skitne kommentarer fra FrP ministre. Siden hun er avhenig av de og vil være vennlig. Selv om de er uredelig med henne i offentligheten.

Så vi får se om dette skjer. Men blir ikke sjokkert eller satt ut om en av Siv Jensens displer kommer med krasse kommentarer til KrF om de står ut løpet, eller noen av de er vanskelig i forhandlinger. Da vil de kalle dem ut og skjelle dem ut i media. De vil ikke spare på ordene. Dette vil ikke komme fra rolige Høyrefolk, dette er FrP som vil bruke alle midler for å vise sin størrelse ovenfor KrF og Venstre. Venstre vil kanskje gå inn direkte for å nå være en del av regjeringen. Likevel, FrP vil ikke behandle de som likemenn, det har de ikke gjort i sist fire års perioden.

Stortingsperioden fra nå av vil bli spennende siden regjeringen og deres støtte vil ente være sterk eller svekket. De får enten lurt KrF inn i regjeringen eller bli samarbeidspartner. Fordi, til slutt vil man være sulten på makt. Selv om det er å svelge alle mulige kameler. FrP er det såre partiet som skaper ubehag. Det burde gjøre det samme for Venstre, men Trine Skei-Grande bryr seg ikke om sine verdier eller partiets sjel. Så lenge hun får makt. Det er derfor hun går inn i møte med de Blå-Blå for å lage Blå-miniatyr grønt. Noe hun ønsker med støtte fra KrF. Noe som ikke kan bli mulig. Untatt, om Hareide og KrF bestemmer seg for å ha makt. Ikke være i opposisjon for å holde sine løfter.

Likevel, er det sannsynlig at Krf kan støtte denne regjeringen, siden de har gjort det før. Da for å ikke felle Solberg. Det skjer mest sannsynlig om de får konkrete løfter å opprettholde. Noe som gir regjeringen fortsatt mulig til å stenge grensene, stoppe bom-utbygging, sammenslå kommuner av ideologiske grunner, sende mindreårige asylsøkere til krigssoner og gi skattelette til de rike. Fordi dette trenger Norge. Peace.

Valg 2017: Håper på Sperregrensa idag, mer enn noen gang!

Jeg vet vi er bare timer inne telling av stemmer. Valget 2017, er enda ikke opptelt. Men denne gangen ønsker jeg forandring og stoppe Fremskrittspartiet. Dette fordi FrP og Høyre har vært opptatt ikke av medmennesker og felleskapet. De har vært opptatt av gjøre ting vanskelig for folk flest. Derfor var det på tide med skifte og felleskaps idealet. Likevel ser dette tungt ut.

Jeg har håpet at Venstre og Kristelig Folkeparti mister sine sperregrense mandater. Det hadde gjort at de Borgerlige hadde mistet sitt flertall. Slik at man hadde skapt ubalanse for FrP og Høyre. Dette hadde skapt noe positivt. Idag den 11. September, ser det ut som at de Borgerlige klarer å få ca. like mange mandater.

Fordi Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti, Rødt og Miljøparti De Grønne kan fortsatt stjele nok stemmer fra Venstre og KrF. Slik at den sosialistiske siden får nok mandat til å knekke den borgelige regjeringen. Det kan likevel skje om Hareide mener at han ikke vil støtte FrP i regjeringen. Da må det mistillitsforslag til nåværende regjering. Som skal innsettes etter valget og møte Kongen i Statsråd.

Likevel, ingenting er sikkert. Selv om Sosialistiske partier vinner i valget, så vinner de ikke nok mandat til å forandre. Det handler om utjevningsmandat og sperregrensen som skaper problematikken. Disse mandatene er de som ubalanse mellom de politiske omdreininger. Vi kan vente i de neste timene på fin-telling og sikring. Prognosene nå beveger seg time for time. Intet er sikkert. Det liker jeg dårlig. Håper nå at jeg står opp at noen har fått en smekk.

Det endelige resultat vil forhåpentligvis vise at noen fikk en smell for å støtte FrP og Høyre. At KrF og Venstre har fått en bismak i munnen. Det er fortjent etter det de har gjort som regjeringsparti og deres ministre. Håper virkelig at Sperregrensen blir min venn. Den er ikke min venn, fordi utjevningsmandatene vil også spille inn. Noe vi som slike som ikke ønsker.

Så la oss håpe at utjevningsmadater og sperregrensa til mindre borgerlige partiene, også at de sosialistiske partier får nok mandat til å vippe de borgerlige av pinnen. Det som er positivt at SV og SP har fått øket mandat. At MPG og Rødt har fått representanter i år. Slik at det vil være andre stemmer på tinget. Noe vi trenger og definitivt viktig for de neste 4 årene. Peace.

Valg 2017: Jeg håper på en forandring, mer felleskap og medmenneskelighet!

Som tidligere Venstre-Medlem og aktiv i politikk der. En som følger med og bryr seg. Så håper jeg på forandring! Jeg kan ikke se støtte-partier som gir makt til Fremskrittspartiet. Derfor for første gang i min tid, at jeg ikke har stemt borgerlig eller Venstre. Det samme har min mor (hun også alltid stemt borgerlig) og det var et sjokk, men hyggelig overraskelse. Fordi det gir meg håp for fremtiden.

Vanligvis jeg gått automatisk inn i stemme-lokalet, krysset ut de mest liberale og anti-kongedømme representantene i Venstre. For så å levere stemmen i urnen. Det skjedde ikke i år. Jeg gjorde noe annerledes. Stemte sosialistisk. Noe som ville vært helt fjernt for ti år siden og enda mer bakstrevers for 15 år siden.

Men, slik har det gått og blitt, at det eneste jeg kunne gjøre var å stemme sosialistisk og ikke borgerlig. Det var underlig, men føltes rett. Jeg kunne ikke satse på Venstre, ei heller Kristelig Folkeparti. Begge partiene vil om mulighet støtte FrP i regjeringen. Det er for meg forkastelig og jeg har sett hva dette gjort. De har gjort det vanskeligere med vilje for familiegjenforening, selv om stortingsvedtak i Juni 2016, sa dette skulle oppmykes. Så må alle som søker følge deres krav fra Mai 2016. Noe som er urimelig. Siden dette er mot flertallet som VAR i stortinget. Når man spiller slikt politisk spill med menneskeliv og deres hverdag. Da er det ikke for «folk flest», da er det «urimeligheten først, deretter skattelette».

Derfor kunne jeg ikke og vil ikke. Selv om det er mye som er feil med sosialistene, noe av grunnene til jeg ikke har stemt de før. Også grunner til jeg ikke har vært medlem eller aktiv der. Så har de så mye godt for felleskapet og felles rettigheter. At man kan gi slipp på noen av de frynsegodene det borgerlige vil gi. Man må oftest ofre noe, for å få noe annet. Hvis man drikker kaffe, klarer men ikke kose seg med kopp te. Du må enten drikke det ene eller det andre.

Dagen i dag, vil jeg følge i spenning. Se hva slags reaksjoner som er der ute etter 4 år med de blå-blå. Om Erna Solberg og hennes «tro på Norge» vil vekke interesse, om skattelette og anti-innvandringspartiet FrP med Siv Jensen og Listhaug vil klamre seg til makten, en gang til. Eller om det nok protest stemmer til at dette sakker akterut. Vi kan håpe. Vi kan håpe og jeg håper Venstre faller under sperregrensen. Dette fordi de har solgt seg selv for å være støtteparti til denne regjeringen. Som sendte mindreårige asylsøkere til Somalia og Afghanistan. De boret kanskje ikke etter olje i Vesterålen, Lofoten og Senja. Men sannelig, de borte hål i medmenneskeligheten og anstendigheten i forhold til sine medborgere. Noe som aldri skulle vært akseptabelt.

Jeg håper KrF får kjenne pisken, ikke fordi jeg ønsker dem vondt, men fordi de støttet og solgte sin familiepolitikk på alter av mismodighet. De gav bort sin tillit og sin troverdighet for å støtte FrP. Derfor har Hareide vinglet og vært ustødig om han vil støtte AP eller Høyre. Helt til siste liten. Da kom han med en avklaring, men den var syltynn. Selv om jeg positiv til mye av politikken til KrF, men med deres mulige støtte til Solberg og FrP. Så er det uspiselig.

Jeg håper på medmenneskelighet og felleskapstanken. Jeg håper på at når vi har resultatene på tirsdag. At det vil være i en litt annen retning. Enn der vi har vært i fire år. Der noen andre verdier vil bety mer, enn å støtte Tyrkia og Italia, slik at flyktninger ikke får et trygt sted å bo. Vi kanskje vise litt nestekjærlighet og solidaritet, ikke bygger mur og mer konflikt. Vi trenger ikke polarisering, vi trenger felles løsninger, på felles problemer og jobbe i sammen mot en bedre fremtid. Peace.

Politisk Reklame: SMSer er som Uadressert Reklame, kontroversielt javel, men lovlig!

Idag har Arbeiderpartiet sendt ut 500,000 SMS med beskjed at om man ønsker deres stemmer i valget. Dette har andre partier gjort før. Det er lovlig, men ikke like populært. Like populært som at man legger valgkamp materiell og brosjyrer i postkassene, når de er merket mot all reklame. «Nei takk, til uadressert reklame». Likvel, i følge våre lover og regler så har partiene lov til dette.

For å sette dette i historisk perspektiv så har Fremskrittspartiet gjort det samme:

«Vi har gjort en avtale med katalogselskapet Eniro, og det er de som har solgt oss denne tjenesten, sier Hanssen. De mange førstegangsvelgerne som i dag har mottatt SMS, har gjort dette fordi FrP har kjøpt lister fra Eniro, rettere sagt fra Inform, som er et datterselskap av Eniro. Inform som lever av å selge adresser og kontaktinformasjon, har solgt dette til FrP, og så har de brukt dette videre. Så vidt meg bekjent er det ikke vi som har sendt ut SMS, og vi er nøye med å følge de lover og regler som gjelder her, sier Bård Hammervold i Eniro til DinSide» (Pickard, 2009).

Sånn at når Arbeiderpartiet gjør dette i dag:

«En SMS ble sendt direkte til velgere søndag formiddag med følgende budskap “Hei. Stortingsvalget blir jevnt. Du avgjør om Frp og Høyre fortsetter i regjering. Vil du ha et skifte? Skole og eldre fremfor skattekutt? Stem Arbeiderpartiet!”. Arbeiderpartiet ønsker å nå bredt ut med vår politikk og mobilisere flest mulig til å stemme. I tillegg til markedsføring gjennom annonser og materiell har vi sendt ut brev og SMS direkte til velgergrupper. Kontaktopplysningene er fra Iper Konsumet, som er et register over norske konsumenter. Kontaktinformasjonen er leid for en gangs bruk. Politiske organisasjoner er ikke pliktige til å følge reservasjon mot direkte reklame» (Arbeiderpartiet, 2017)

Slik at både FrP og AP har brukt samme trikset i samme tidsperiode av valgkampen. De har sendt ut SMS med budskap om at man bør stemme på deres parti. Dette kommer rett i lommen på de lister og selskaps telefonlister som de har tilgang på. FrP brukte Eniro og AP bruke Iper Konsument. Begge er like irriterende. Like irriterende som at man kommer på dører, at det legges i postkasser og at det gis på trikken, bussholdeplassen og torv. Hvis du først ikke liker politisk agenda eller parti, så blir det provoserende. Det skjønner jeg, samtidig, ville du følt likt om det var ditt eget parti som sendte SMSer til deg?

Det er slik nå at partiene har lov til å delegere og etablere seg mer i den offentlige sfæren enn før. Dette fordi politisk reklame er helt greit, mens alkohol og tobakk er forbudt. Selv om vi vet hva vi får om vi kjøper Jack Daniels, Hansa Pils, Petterøs Blå eller General Snus. Vi vet hva vi får om vi kjøper dette eller reklameres får, men når vi ser smilene til Siv Jensen , Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre på perrongen. Så kan de både selg fulg eller fisk. De kan selge fred eller krig. Ikke lett å vite av å kikke på plakater som er stylet og har et slagord. «Vi kommer i Fred», «Vi bygger verden», «Vi er imot skatter og avgifter» osv.

Derfor, skjønner jeg problematikken rundt SMSene, ikke at den er ny eller veldig kontrovesiell. Skjønner at folk ikke liker dette, like lite som uadressert reklame. Akkurat som en liker like dårlig at man får reklame midt under et ski-renn. Skjønner greia, men verden er full av reklame og politikerne vi har gitt seg selv rettigheter til å gjøre dette. Så lenge det ikke er lovstridig å stå på torv å gi ut valgkamp brosjyrer, sleppe disse i postkassene, fylle reklameplakatene på busser, rutebilstasjoner og ellers. Så vil også partier sende SMSer for å vinne noen flere velgere.

Akkurat som Høyre gjorde den ene dagen, gav en pose Solbær-toddy til forbipasserende når det regnet. I sammen klistred med valgkamp brosjyre. Samme som om man får en rose av AP. Dette er slik partiene driver og holder på. Akkurat som vi var små å raidet standene for å få drops fra de forskjellige partiene, der vi diskutere i flokk om KrF sine hadde bedre smak enn de som Venstre hadde. Slik er det bare og hører med valgkampen.

Selvfølgelig skulle registreringen i Brønnøysund gjeldt denne form for reklame. Slik at når du er registert skulle du være slettet fra lister. Men om man slår på TV så er det reklamer støtt og stadig. Samme form for budskap legges i postkassen. Den er i gatene og ved veiene. Dette fordi partiene har lov. Hvis vi vil ha slutt på dette, så må man få representantene til å stoppe dette. Slik de gjorde for Petterøs og Hansa. Som ikke lenger har reklame for tobakk eller øl. Bare alkoholfri øl er lovlig. Derfor er det mest Cola og Pepsi Max reklamer.

Hvis vi ikke vil ha det slik, så må det regelendring til, da vil dette bli ulovlig akkurat som andre former for reklame. Det er ikke lenge siden det var forbudt med politisk reklame. Dette ble åpnet for noen år siden og nå ser vi hva dører dette åpner. FrP har brukt denne i 2009, med blandede reaksjoner, det samme har nå AP. Med misnøye. Derfor, om vi ønsker andre former for kampanjer og annen form for politisk dialog og kampanjer. Så må vi ønske å forandre regelverket slik at Partiene ikke har lov. Enten så har alle lov, eller så har ingen.

Har også sett at Partiet De Kristne har sendt ut SMSer. Dette har ikke blitt tatt tak i, disse sendte til de «verdikonservative» i Norge. Jeg fikk selv en SMS fra Valg.no med dette budskapet den 6. September:

«Hei! Dette er en vennlig påminnelse om stortingsvalget 11. september. Demokratiet har bruk for din stemme, så husk å delta i valget! Hilsen valg.no» (Valg.no, 06.09.2017).

Slik at det er mange former og mange som bruker denne formen for å spre informasjon. Da må vi bare ta valg, vi må få representantene til å bestemme for oss og gjøre reelle beslutninger slik at slikt blir det slutt på. Det har vi gjort med andre ting, så hvorfor ikke dette også. Peace.

BTW: Jeg er ikke mot budskapet til AP idag, mer imot metoden, akkurat som jeg imot alle former for politisk reklame. Ser frem til busser og bussholdeplasser uten forfengelige politikere med slagord klistera over hele bybilde. Men det er bare meg.

Referanse:

Arbeiderpartiet – ’Fakta om SMS-utsendelse 10. september’ (10.09.2017) link: https://www.arbeiderpartiet.no/om/presse/fakta-om-sms-utsendelse-10-september/

Pickard, Kristina – ’Slik skal de kapre deg’ (07.09.2009) link: https://www.dinside.no/okonomi/slik-skal-de-kapre-deg/61949629